T-66/18 BQ mot EU-domstolen om avvisning av tilbud

Sak T-66/18

BQ mot Den europeiske unions domstol

Dato: 2019-09-10

DOM AVSAGT AV RETTEN (Tredje avdeling)

10. september 2019 (*)

(Tjenestekontrakter — Anbudskonkurranse — Kunngjøring av konkurranse fra Den europeiske unions domstol — Frilansoversetere — Utvelgelsesprosedyre — Avvisning av tilbudet til en tilbyder — Begrunnelsesplikt — Åpenbar skjønnsfeil)

I sak T-66/18,

BQ, representert ved advokat E. Kleani, saksøker, mot

Den europeiske unions domstol, representert ved J. Inghelram, Á. Almendros Manzano og V. Hanley-Emilsson, som prosessfullmektiger, saksøkt,

SØKSMÅL anlagt i henhold til artikkel 263 TEUV med påstand om annullasjon av Den europeiske unions domstols beslutning av 23. november 2017 om å avvise saksøkerens tilbud i forbindelse med inngåelse av en rammeavtale for oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk,

RETTEN (Tredje avdeling), sammensatt av S. Frimodt Nielsen, president, I.S. Forrester og E. Perillo (referent), dommere, justitssekretær: E. Coulon, avsier følgende

Dom

Sakens bakgrunn

1Ved kunngjøring av 4. januar 2017, publisert i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT 2017 S 002) under referanse 2017/S 002-001564, utlyste Den europeiske unions domstol en anbudskonkurranse om inngåelse av rammeavtaler for oversettelse av juridiske tekster fra visse offisielle EU-språk til gresk («anbudskonkurransen»). Anbudskonkurransen besto av sju delkontrakter, der hver delkontrakt svarte til en bestemt språkkombinasjon.

2Ved brev av 13. februar 2017 innga saksøkeren, BQ, en anmodning om deltakelse i delkontrakt nr. 2 i anbudskonkurransen, som gjaldt oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk.

3Ved brev av 20. april 2017 underrettet Den europeiske unions domstol saksøkeren om at hun, etter gjennomgang av hennes deltakelsesanmodning, var blitt utvalgt til å delta i anbudskonkurransen, og at hun herved ble invitert til å inngi tilbud i samsvar med vilkårene fastsatt i anbudsreglementet vedlagt samme brev.

4Brevet av 20. april 2017 fastslo særlig at tilbudet blant annet måtte inneholde en prøveoversettelse – med teksten som skulle oversettes vedlagt brevet – samt en tilbudspris. Punkt 4.3.1 i anbudsreglementet presiserte at «prøveoversettelser som gis en kvalitetskarakter på under 50 av 100 poeng, anses å ha en uakseptabelt lav kvalitet, og de aktuelle tilbudene avvises».

5Den 22. mai 2017 innga saksøkeren et tilbud vedlagt blant annet den nevnte prøveoversettelsen.

6Ved brev av 23. november 2017 underrettet Den europeiske unions domstol saksøkeren om at tilbudet hennes var blitt avvist på tildelingsstadiet, med den begrunnelse at prøveoversettelsen hun hadde inngitt med tilbudet sitt, ikke nådde opp til det minimumskvalitetsnivå som er påkrevd i punkt 4.3.1 i anbudsreglementet («den omtvistede beslutningen»).

Prosessen og påstandene

7Ved stevning inngitt til Rettens justitssekretariat den 29. januar 2018 anla saksøkeren det foreliggende søksmål. Den skriftlige delen av saksforberedelsen ble avsluttet 18. september 2018.

8Ettersom ingen av partene hadde fremmet begjæring om muntlig forhandling innen fristen, og Retten fant at den var tilstrekkelig opplyst ut fra dokumentene i saksmappen, besluttet den å avgjøre saken uten muntlig behandling, i henhold til artikkel 106 nr. 3 i Rettens prosessreglement.

9Saksøkeren har nedlagt påstand om at Retten skal:

• annullere den omtvistede beslutningen;

• gi henne tilgang til den skriftlige vurderingen av den innsendte oversettelsen, herunder karakteren som ble gitt, samt kopi av prøveoversettelsen som oppnådde høyest poengsum;

• pålegge Den europeiske unions domstol å betale alle saksomkostningene.

10Den europeiske unions domstol har nedlagt påstand om at Retten skal:

• avvise søksmålet som ikke tillatt i den utstrekning det søker å få Retten til å pålegge den å fremlegge bestemte dokumenter;

• forkaste den øvrige delen av søksmålet som ubegrunnet;

• uansett, forkaste søksmålet i sin helhet som ubegrunnet;

• pålegge saksøkeren å betale saksomkostningene.

Rettslig vurdering

11Saksøkeren gjør i det vesentlige gjeldende at Den europeiske unions domstol ikke i tilstrekkelig rettslig grad har begrunnet den omtvistede beslutningen, og at beslutningen uansett ikke er tilstrekkelig underbygget.

Første anførselsgrunn: Brudd på begrunnelsesplikten

12Saksøkeren anfører at den omtvistede beslutningen ikke oppfyller kravene som følger av begrunnelsesplikten.

13Den europeiske unions domstol hevder på sin side at den overholdt kravene i artikkel 113 nr. 2 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglementet som gjelder for Unionens alminnelige budsjett og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 (EUT 2012 L 298, s. 1), i den versjonen som gjaldt på tidspunktet for de faktiske omstendigheter i saken («finansreglementet»), og at det derfor var opp til saksøkeren – etter å ha fått opplyst at tilbudet hennes var avvist fordi prøveoversettelsen hadde fått en eliminerende karakter – å be om mer detaljert informasjon for derved å få tilgang til dokumenter som inneholdt en detaljert oversikt over de viktigste feilene hun hadde begått (se avsnitt 22 nedenfor).

14Som en innledende bemerkning må det for det første påpekes at med hensyn til rettighetene til personer som har inngitt tilbud eller søknad i forbindelse med en prosedyre for tildeling av en offentlig tjenestekontrakt iverksatt av en EU-institusjon, fastsetter artikkel 113 nr. 2 i finansreglementet – som anbudsreglementet også uttrykkelig viser til (se punkt 2.4 i anbudsreglementet) – at «den ordregivende myndigheten skal underrette alle kandidater eller tilbydere hvis deltakelsesanmodninger eller tilbud er avvist, om begrunnelsen for beslutningen». Videre fastsetter artikkel 113 nr. 3 i finansreglementet at «den ordregivende myndigheten skal på skriftlig anmodning informere enhver tilbyder som ikke befinner seg i en utelukkelsessituasjon, hvis tilbud er i samsvar med anskaffelsesdokumentene», om navn på den tilbyderen eller de tilbyderne som kontrakten tildeles, i tilfelle av en rammeavtale, de berørte tilbydernes egenskaper og relative fordeler ved det vinnende tilbudet, prisen som betales eller kontraktsverdi, samt fremdriften i forhandlinger og dialog med tilbydere.

15Det følger klart av sistnevnte bestemmelse at det kun er tilbydere som oppfyller de tre vilkårene nevnt i avsnitt 14 ovenfor, som kan få de aktuelle opplysningene.

16For det andre fastsetter artikkel 161 nr. 1, annet ledd, i Kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsbestemmelsene til finansreglementet (EUT 2012 L 362, s. 1), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2462 av 30. oktober 2015 (EUT 2015 L 342, s. 7) («gjennomføringsbestemmelsene»), som det også vises til i anbudsreglementet, at «den ordregivende myndigheten i hvert tilfelle skal angi grunnene til at deltakelsesanmodningen eller tilbudet ikke er blitt akseptert, og hvilke rettsmidler som er tilgjengelige».

17I den forbindelse må det også bemerkes at i denne versjonen av artikkel 161 nr. 3, tredje ledd, i gjennomføringsbestemmelsene er følgende setning slettet og gjelder derfor ikke for foreliggende sak:

«Ikke-valgte tilbydere eller kandidater kan be om ytterligere opplysninger om grunnene til avvisning [av tilbudet]».

18For det tredje, hva angår begrunnelsesplikten for en avvisningsbeslutning truffet av den berørte oppdragsgiveren, må det på et generelt plan påpekes at en slik begrunnelse må vurderes på grunnlag av omstendighetene i den enkelte sak, særlig innholdet i den aktuelle rettsakter, arten av begrunnelsen som er gitt, og den interessen som adressatene for rettsakten, eller andre parter som er direkte og individuelt berørt av den, kan ha i å motta forklaringer.

19Det er derfor ikke nødvendig at begrunnelsen går inn på alle relevante faktiske og rettslige momenter, ettersom spørsmålet om begrunnelsen for en rettsakt oppfyller kravene i artikkel 296 annet ledd TEUV ikke bare må vurderes ut fra ordlyden, men også ut fra sammenhengen og de rettsreglene som regulerer det aktuelle saksforholdet (dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå, T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 75).

20I den forbindelse må det minnes om at punkt 4.3.1 i anbudsreglementet fastsetter at «prøveoversettelser som gis en kvalitetskarakter på under 50 av 100 poeng, anses å ha en uakseptabelt lav kvalitet, og de aktuelle tilbudene avvises» (se avsnitt 4 ovenfor).

21For det første må det konstateres at Den europeiske unions domstol, i samsvar med artikkel 113 nr. 2 i finansreglementet (se avsnitt 18 ovenfor), klart angav i den omtvistede beslutningen grunnen til at saksøkerens tilbud ikke lyktes, nemlig at saksøkerens prøveoversettelse i dette tilfellet fikk en karakter som lå under det minimumskvalitetsnivå som kreves for at tilbudet skal gå videre til den komparative gjennomgangsfasen, noe som også utgjorde en eliminasjonsgrunn det uttrykkelig var vist til i punkt 4.3.1 i anbudsreglementet (jf. i denne retning dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 42).

22For det andre kan oppdragsgiveren, i motsetning til det saksøkeren hevder – som for øvrig ikke fremmet noen anmodning om tilleggsopplysninger vedrørende den eliminerende karakteren som ble gitt til prøveoversettelsen hennes, før hun anla det foreliggende søksmål – ikke kritiseres for ikke å ha nevnt i den omtvistede beslutningen muligheten til å be om slike tilleggsopplysninger. I den forbindelse gjør Den europeiske unions domstol med rette gjeldende at den oppfylte sine forpliktelser etter finansreglementet og gjennomføringsbestemmelsene ved å underrette henne om grunnen til at tilbudet hennes ikke ble akseptert (se avsnitt 21 ovenfor) og, i samsvar med artikkel 161 nr. 1, annet ledd, i gjennomføringsbestemmelsene, om tilgjengelige rettsmidler.

23For det tredje har det faktum at saksøkeren i sine prosessdokumenter for Retten fremmet en anmodning om tilleggsopplysninger, og at Den europeiske unions domstol som vedlegg til tilsvaret delvis etterkom denne anmodningen, uansett ingen betydning for vurderingen av om begrunnelsen i den omtvistede beslutningen som sådan er tilstrekkelig eller utilstrekkelig.

24Følgelig fremgår det av det ovenstående at den første anførselsgruppen må forkastes som ubegrunnet.

Den andre anførselsgruppen: Påstand om at den omtvistede beslutningen mangler grunnlag

25I replikken kritiserer saksøkeren den omtvistede beslutningen og anfører at den eliminerende karakteren som ble gitt prøveoversettelsen hun innga med tilbudet sitt, var ugrunnet.

26Den europeiske unions domstol anser dette for å være en «ny anførselsgruppe», som følgelig må avvises som ikke tillatt i henhold til artikkel 84 i prosessreglementet.

27I den forbindelse må det fastslås at saksøkeren på stevningsstadiet ikke bare uttrykkelig påberopte seg brudd på begrunnelsesplikten, men også bestred gyldigheten av den omtvistede beslutningen ved i det vesentlige å gjøre gjeldende at hennes kvalifikasjoner og yrkeserfaring burde ha vært tatt i betraktning av den berørte oppdragsgiverservicen, og at den omtvistede beslutningen derfor ikke var tilstrekkelig underbygget.

28Uten at det er nødvendig å ta stilling til påstanden om at anførselen er ikke tillatt, fremmet av Den europeiske unions domstol, må det imidlertid bemerkes at den andre anførselsgruppen uansett ikke kan føre frem.

29I den forbindelse må det fastslås at saksøkeren på stevningsstadiet ikke bare uttrykkelig påberopte seg brudd på begrunnelsesplikten, men også bestred gyldigheten av den omtvistede beslutningen ved i det vesentlige å gjøre gjeldende at hennes kvalifikasjoner og yrkeserfaring burde ha vært tatt i betraktning av den berørte oppdragsgiverservicen, og at den omtvistede beslutningen derfor ikke var tilstrekkelig underbygget. Rettens kontroll av utøvelsen av dette skjønnet er derfor begrenset til å prøve at prosessreglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forholdene er korrekte, og at det ikke foreligger åpenbar skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk (jf. dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 28 og den rettspraksis det er vist til).

30Videre fremgår det av dokumentene i saksmappen at den omtvistede beslutningen i foreliggende sak utelukkende er basert på det faktum at prøveoversettelsen saksøkeren innga, fikk en karakter på under 50 av 100 poeng, noe som følgelig førte til avvisning av saksøkerens tilbud.

31Argumentene fremmet i stevningen, som vedrører saksøkerens doble språklige og juridiske bakgrunn og yrkeserfaring i Tyskland og Hellas, er derfor uten relevans, ettersom de ikke er egnet til å reise tvil om grunnlaget for den omtvistede beslutningen, nemlig det faktum at prøveoversettelsen fikk en kvalitetskarakter på under 50 av 100 poeng og derfor ble ansett som uakseptabel av oppdragsgiveren i henhold til punkt 4.3.1 i anbudsreglementet (se avsnitt 4 ovenfor), noe som resulterte i avvisning av saksøkerens tilbud.

32Til tross for de detaljerte forklaringene Den europeiske unions domstol ga i dokumentet som inneholdt en detaljert oversikt over de viktigste feilene saksøkeren hadde begått i prøveoversettelsen, og som den vedla tilsvaret (se avsnitt 26 ovenfor), nøyde saksøkeren seg med å anføre i replikken, på en generell måte, at de identifiserte feilene ikke var tilstrekkelige til å begrunne en eliminerende karakter. Hun gir imidlertid ingen konkrete opplysninger i den forbindelse som kan gi grunnlag for å fastslå at evalueringen av prøven var beheftet med faktiske feil eller åpenbare skjønnsfeil.

33Hva videre angår saksøkerens anmodning om å få oppgitt en matematisk beregningsmetode for antall poeng tildelt eller trukket basert på begåtte feil, er det tilstrekkelig å bemerke at Den europeiske unions domstol med rette gjør gjeldende at tjenestene som hadde ansvar for å evaluere prøveoversettelsene som ble inngitt med tilbudene, ikke var forpliktet til å anvende en slik matematisk metode, men i stedet kunne evaluere disse prøvene på grunnlag av kvalitative kriterier, slik det fremgår av punkt 2.10 i anbudsreglementet (se avsnitt 20 ovenfor).

34Hva endelig angår saksøkerens anmodning om at Retten skal pålegge Den europeiske unions domstol å gi henne kopi av den prøveoversettelsen som oppnådde høyest poengsum i løpet av konkurranseprosedyren, er det tilstrekkelig å bemerke at saksøkeren i sine prosessdokumenter ikke på noe tidspunkt angir grunnlaget som ville rettferdiggjøre en slik ordre.

35Følgelig, i lys av det ovenstående, må den andre anførselsgruppen også anses som ubegrunnet, og det foreliggende søksmål må forkastes i sin helhet uten at det er nødvendig å pålegge Den europeiske unions domstol å meddele en matematisk metode for evaluering av kvaliteten på prøveoversettelsene eller kopi av prøveoversettelsen som oppnådde høyest poengsum.

Saksomkostninger

36I henhold til artikkel 134 nr. 1 i prosessreglementet skal den tapende part pålegges å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette.

37Ettersom saksøkeren har tapt saken, skal hun i samsvar med Den europeiske unions domstols påstander pålegges å betale, i tillegg til sine egne kostnader, de kostnader sistnevnte har pådratt seg.

På dette grunnlag har

RETTEN (Tredje avdeling)

avsagt følgende

DOM:

1. Søksmålet forkastes.

2. BQ pålegges å betale saksomkostningene.

Frimodt Nielsen — Forrester — Perillo

Avsagt i åpen rett i Luxembourg 10. september 2019.

E. Coulon — S. Papasavvas

*Justitssekretær — President*

*\* Saksbehandlingsspråk: Engelsk.*