T-63/06 Evropaïki Dynamiki mot EMCDDA

Avgjørelsen gjelder domstolskontrollen med et EU-organs anskaffelsesbeslutninger. Den rettslige kjernen er at oppdragsgiver ved vurderingen av tilbud har en vid skjønnsmargin, særlig i tekniske og økonomiske vurderinger, og at EU-rettens kontroll derfor er begrenset til å prøve om det foreligger åpenbare feil, myndighetsmisbruk, brudd på gjeldende regler eller utilstrekkelig begrunnelse. Dommen må forstås innenfor de alminnelige anskaffelsesrettslige prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og saklighet. At en tilbyder er uenig i evalueringen, er i seg selv ikke tilstrekkelig til å konstatere rettsstrid. For et erstatningskrav kreves det dessuten tilstrekkelig kvalifisert overtredelse, faktisk tap og årsakssammenheng. Når annullasjonsanførslene ikke fører frem, vil et subsidiært erstatningskrav normalt heller ikke føre frem uten særskilt grunnlag.

Evropaïki Dynamiki anla sak mot Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Tvisten gjaldt en anbudskonkurranse kunngjort i EUT 2005 S 187 for levering av programvareprogrammering og konsulenttjenester. Søkeren hadde inngitt tilbud, men EMCDDA besluttet 5. desember 2005 å forkaste dette tilbudet og tildele kontrakten til en annen tilbyder. Søkeren krevde beslutningen annullert. I tillegg ble det subsidiært fremmet krav om erstatning. Den norske teksten som foreligger her, gjengir bare sakens gjenstand og domsslutningen, og spesifiserer ikke nærmere hvilke konkrete avvisnings- eller evalueringsgrunner som ble påberopt i hovedsaken, hvilke tildelingskriterier som var anvendt, eller hvilke detaljerte anførsler saksøker gjorde gjeldende.

EU-retten frifant EMCDDA. Beslutningen om å forkaste Evropaïki Dynamikis tilbud og tildele kontrakten til en annen tilbyder ble dermed stående. Det subsidiære erstatningskravet førte heller ikke frem. Domsslutningen viser at saksøkeren ikke nådde frem med sine innsigelser mot anskaffelsesprosedyren, men den tilgjengelige norske teksten gir ikke grunnlag for å fastslå de nærmere premissene for rettens vurdering.

Avgjørelsen viser først og fremst at ikke enhver innsigelse mot en anskaffelsesbeslutning leder til annullasjon eller erstatning. For rettskildebruk i offentlige anskaffelser er den praktiske verdien her begrenset av at den foreliggende norske teksten ikke inneholder premissene. Saken kan likevel registreres som et eksempel på at søksmål mot EU-organers tildelings- og avvisningsbeslutninger kan kombineres med subsidiære erstatningskrav, og at begge kan forkastes. For nærmere bruk i tolkning av rettsregler bør man innhente full domstekst, særlig dersom saken skal brukes som støtte for bestemte rettssetninger om evaluering, begrunnelse eller domstolskontroll.