Rettslig kjerne
Avgjørelsen klargjør for det første at et foretak som er medlem av et anbudskonsortium uten selvstendig rettslig handleevne, kan ha søksmålskompetanse etter TEUV artikkel 263 når beslutningen i realiteten berører konsortiets tilbud. For det andre presiserer den skillet mellom en ny angripbar rettsakt og en rent stadfestende beslutning: svar som bare bekrefter en tidligere avvisningsbeslutning uten ny og vesentlig faktisk prøving, åpner ikke ny søksmålsfrist. For det tredje tydeliggjør dommen anvendelsen av forordning nr. 1049/2001 i anskaffelsessaker. Unntak fra innsyn skal tolkes strengt, men evalueringsdokumenter kan omfattes av unntakene for beskyttelse av beslutningsprosessen og tredjeparters kommersielle interesser. Samtidig må institusjonen gi en tilstrekkelig og konkret begrunnelse for hvorfor innsyn i bestemte opplysninger nektes. Transparensprinsippet i anskaffelsesretten medfører ikke i seg selv en plikt til å gi fullt innsyn etter forordning nr. 1049/2001, og søkerens særlige interesse er ikke avgjørende under de obligatoriske unntakene.
Faktum
Kommisjonen gjennomførte en anbudskonkurranse om levering av støttetjenester til toll- og skattemyndighetene i Kosovo. Sviluppo Globale var medlem av et konsortium som leverte tilbud. Ved beslutning 10. november 2009 ble konsortiets tilbud avvist. Deretter ba konsortiet om innsyn i dokumenter knyttet til konkurransen, herunder evalueringsmateriale. Kommisjonen traff 26. november 2009 en beslutning om delvis avslag på innsyn i visse dokumenter. Sviluppo Globale anla søksmål med påstand om annullasjon av både avvisningsbeslutningen og innsynsavgjørelsen. Etter domsoverskriften og sammendraget gjaldt tvisten særlig om den senere kommunikasjonen fra Kommisjonen innebar en ny prøving av avvisningen, og om avslaget på innsyn i evalueringsrapport og tilknyttede opplysninger var tilstrekkelig begrunnet etter forordning nr. 1049/2001.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først spørsmålet om søksmålets adgang. Den la til grunn at et foretak som er medlem av et anbudskonsortium uten rettslig handleevne, i utgangspunktet kan reise annullasjonssøksmål mot en beslutning rettet til konsortiet når foretaket er direkte berørt. Dette åpnet for realitetsprøving av søksmålskompetansen. Retten kom likevel til at søksmålet mot beslutningen om å avvise tilbudet ikke kunne tas til behandling. Den vurderte den senere korrespondansen som en stadfestelse av den opprinnelige avvisningsbeslutningen, og ikke som en ny angripbar rettsakt, fordi det ikke fremgikk at Kommisjonen hadde foretatt en fornyet prøving på grunnlag av nye og vesentlige faktiske omstendigheter. Dermed kunne den opprinnelige søksmålsfristen ikke omgås.
Når det gjaldt dokumentinnsyn, tok Retten utgangspunkt i forordning nr. 1049/2001 og prinsippet om størst mulig åpenhet. Unntakene fra innsynsretten skal tolkes og anvendes strengt, og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. Samtidig understreket Retten at søkerens særlige interesse i dokumentene ikke er et selvstendig moment under de obligatoriske unntakene i artikkel 4 nr. 2 og 3. Spørsmålet er om offentliggjøring faktisk vil skade de vernede interessene, eventuelt om det foreligger tungtveiende allmenne hensyn som tilsier utlevering.
Retten godtok i hovedsak at dokumenter utarbeidet av evalueringskomiteen i en anbudsprosedyre kan omfattes av unntaket for beskyttelse av beslutningsprosessen. Den presiserte også at transparensprinsippet i anskaffelsesretten ikke i seg selv pålegger full offentliggjøring av evalueringsdokumenter etter forordning nr. 1049/2001. Videre kunne hensynet til tredjeparters kommersielle interesser begrunne avslag på innsyn i deler av materialet.
Likevel fant Retten at Kommisjonens begrunnelse var utilstrekkelig for den delen av den offentliggjorte evalueringsrapporten som gjaldt karakterene tildelt av evalueringskomiteen på rapportens side 3 til 5. For denne delen var det ikke tilstrekkelig konkret forklart hvorfor innsyn skulle nektes. Derfor annullerte Retten innsynsavgjørelsen delvis, begrenset til denne delen, mens resten av søksmålet ble forkastet.
Konklusjon
Søksmålet mot Kommisjonens beslutning om å avvise konsortiets tilbud ble avvist, fordi den senere beslutningen eller kommunikasjonen bare ble ansett som stadfestende og ikke startet noen ny søksmålsfrist. Derimot ble Kommisjonens beslutning om dokumentinnsyn delvis annullert. Retten fant at avslaget på innsyn i de karakterene som fremgikk av den offentliggjorte evalueringsrapportens side 3 til 5, ikke var tilstrekkelig begrunnet. For øvrig fikk Kommisjonen medhold i sin forståelse av rekkevidden av unntakene etter forordning nr. 1049/2001.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig i anskaffelsessaker som kombinerer spørsmål om tildelings- eller avvisningsbeslutninger og krav om dokumentinnsyn. Den viser at leverandører ikke kan skape en ny søksmålsfrist ved å be oppdragsgiveren om å revurdere en tidligere beslutning, med mindre det foreligger nye og vesentlige faktiske omstendigheter og en reell ny prøving. Videre bekrefter dommen at evalueringsdokumenter kan være beskyttet, men at et avslag på innsyn må begrunnes konkret og tilstrekkelig. For offentlige oppdragsgivere og klageinstanser illustrerer avgjørelsen betydningen av presise begrunnelser ved delvis avslag på innsyn i evalueringsmateriale.