Dommen i sin helhet
ARRÊT DU TRIBUNAL (septième chambre)
26. mars 2025 ( * )
«Offentlig tjenestekontrakt – Konkurranse med forhandling prosedyre – Renovering av Paul-Henri Spaak-bygningen – Avlysning av konkurransen med forhandling – Begrunnelsesplikt – Åpenbart urimelig skjønnsutøvelse – Berettigede forventninger»
I sak T-560/23,
JDS Architects ApS, etablert i København (Danmark),
Coldefy & associés architectes urbanistes, etablert i Lille (Frankrike),
NL Architects BV, etablert i Van Hallstraat (Nederland),
Carlorattiassociati Srl, etablert i Torino (Italia),
Ensamble studio SL, etablert i Las Rozas (Spania), representert ved advokat M. Vastmans, saksøkere, mot
Europaparlamentet, representert ved A. Caiola, L. Chrétien og F. Poilvache, som befullmektigede, saksøkt,
RETTEN (syvende avdeling), sammensatt av president K. Kowalik-Bańczyk, dommerne E. Buttigieg og G. Hesse (referent), justissekretær: L. Ramette, administrator, etter den skriftlige forhandling, etter forhandlingen den 7. november 2024, avsier
Dom
1Ved sitt søksmål basert på artikkel 263 TEUV krever saksøkerne, JDS Architects ApS, Coldefy & associés architectes urbanistes, NL Architects BV, Carlorattiassociati Srl og Ensamble studio SL, for det første at Europaparlamentets presidentskaps (heretter «presidentskapet») beslutning av 12. juni 2023 (heretter «presidentskapets beslutning av 12. juni 2023») vedrørende renovering av Paul-Henri Spaak-bygningen (heretter «Spaak-bygningen») annulleres, og for det annet at Parlamentets beslutning av 20. juli 2023 om avvisning av tilbudet de innga innenfor rammen av konkurransen med forhandling med referanse 06D40/2023/M028 (heretter «beslutningen av 20. juli 2023») annulleres.
Tvistens bakgrunn
2Ved en kunngjøring publisert i tillegget til Den europeiske unions tidende (EUT 2020/S 101-243409) den 26. mai 2020 utlyste generaldirektoratet (GD) «Infrastruktur og logistikk» (heretter «GD «Infrastruktur»») en arkitektkonkurranse med referanse 06D40/2020/M015 [internasjonal, tverrfaglig prosjektkonkurranse med én vinner (begrenset prosedyre)] (heretter «konkurransen»), som gjaldt prosjekter som kunne strekke seg fra en omfattende renovering til en full ombygging av Spaak-bygningen.
3Den 8. juli 2020 leverte saksøkerne, i form av et konsortium, en forespørsel om deltakelse.
4Ved brev av 6. juli 2022 informerte GD «Infrastruktur» saksøkerne om at de hadde vunnet førstepremien i konkurransen, blant fem prisbelønte prosjekter.
5Ved e-post av 28. juli 2022 informerte GD «Infrastruktur» saksøkerne om at gjennomføringen av deres arkitektoniske prosjekt ennå ikke kunne vurderes, ettersom Parlamentets myndigheter ennå ikke hadde besluttet om et arkitektonisk prosjekt fra konkurransen skulle gjennomføres eller ikke.
6Den 19. oktober 2022 vedtok Parlamentet en resolusjon om utkastet til Den europeiske unions alminnelige budsjett, hvor det «anmodet presidentskapet om å undersøke mulige besparelser og fullstendig revurdere prosjektet vedrørende Spaak-bygningens fremtid i Brussel».
7Ved e-post av 23. februar 2023 rettet til saksøkerne bekreftet GD «Infrastruktur» at Parlamentet ennå ikke hadde besluttet å videreføre prosjektet.
8Den 5. mai 2023 inviterte GD «Infrastruktur» konsortiet til å inngi et tilbud som gjaldt et oppdrag om justering av deres arkitektoniske prosjekt og gjennomførbarheten av de foreslåtte løsningene, innenfor rammen av konkurransen med forhandling med referanse 06D40/2023/M028 (heretter «konkurransen med forhandling»).
9Den 7. juni 2023 oversendte konsortiet, innenfor rammen av konkurransen med forhandling, sitt tilbud innen den fastsatte fristen.
10Den 12. juni 2023 fant et møte i presidentskapet sted, blant annet vedrørende Spaak-bygningens fremtid. I den forbindelse ble tre alternativer undersøkt, nemlig:
• alternativ nr. 1: forhandling med vinneren av konkurransen;
• alternativ nr. 2: renovering av bygningen for å oppfylle fremtidige miljøstandarder, samtidig som bygningens funksjonalitet opprettholdes og dens arkitektoniske utforming bevares;
• alternativ nr. 3: igangsettelse av en forhandlingsprosedyre som involverer alle de fem vinnerne av konkurransen.
11Under dette møtet uttrykte et flertall av medlemmene sin preferanse for alternativ nr. 2, noe presidentskapets president tok til etterretning, og hun avsluttet møtet med å pålegge generalsekretæren «å utarbeide en gjennomføringsplan som beskriver de tekniske og finansielle vurderingene av alternativ nr. 2, med sikte på å legge frem et forslag for presidentskapet til endelig beslutning i rett tid».
12Ved en presseartikkel av 13. juni 2023 ble saksøkerne informert om presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 om å gå videre med alternativ nr. 2. Dagen etter anmodet de, ved e-post til generaldirektøren for GD «Infrastruktur», om å få opplysninger.
13Ved e-post av 16. juni 2023 rettet til saksøkerne bekreftet generaldirektøren for GD «Infrastruktur» presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 til fordel for alternativ nr. 2. Referatet fra presidentskapets møte den 12. juni 2023 ble offentliggjort på Parlamentets nettsted den 13. juli 2023.
14Ved beslutningen av 20. juli 2023 informerte direktøren for GD «Infrastruktur» med ansvar for eiendomsprosjekter saksøkerne om avvisningen av konsortiets tilbud på grunn av avlysningen av konkurransen med forhandling, i lys av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 til fordel for vedlikehold og oppgradering av Spaak-bygningen uten grunnleggende endring av dens form og funksjonalitet.
Partenes påstander
15Saksøkerne har i det vesentlige nedlagt påstand om at Retten skal:
• annullere presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 og beslutningen av 20. juli 2023;
• tilkjenne konsortiet erstatning for den lidte skaden;
• pålegge Parlamentet å bære sakskostnadene.
16Parlamentet har nedlagt påstand om at Retten skal:
• avvise søksmålet for så vidt gjelder påstanden om annullering av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 samt erstatningskravet;
• forkaste søksmålet som ubegrunnet for øvrig;
• pålegge saksøkerne å bære sakskostnadene.
Rettslig vurdering
Om formalitetsspørsmålet
17Uten formelt å reise en avvisningsinnsigelse i medhold av artikkel 130 i Rettens rettergangsordning, gjør Parlamentet gjeldende at påstanden om annullering av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023, samt erstatningskravet, må avvises.
Om avvisning av påstanden om annullering av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023
18Saksøkerne hevder at presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 utgjør en anfektelig rettsakt, ettersom presidentskapet favoriserte alternativ nr. 2, som tar sikte på en renovering av Spaak-bygningen, uten å videreføre forhandlingene med konsortiet. De gjør videre i det vesentlige gjeldende at de har en «interesse» i søksmålet, ettersom nevnte konsortium er vinneren av konkurransen og dermed mottaker av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023.
19Parlamentet gjør i det vesentlige gjeldende i sitt svarskrift at søksmålet må avvises for så vidt det gjelder presidentskapets beslutning av 12. juni 2023, som ikke utgjør en anfektelig rettsakt i henhold til artikkel 263 TEUV. For det første er saksøkerne ikke adressater for denne beslutningen, og for det annet har denne beslutningen ikke direkte virkninger for deres rettsstilling.
20I henhold til artikkel 263, første ledd, TEUV kontrollerer unionsdomstolen lovligheten av Parlamentets rettsakter som er ment å ha rettsvirkninger overfor tredjeparter.
21Ifølge fast rettspraksis er det bare tiltak som frembringer bindende rettsvirkninger som er egnet til å berøre tredjeparters interesser, ved på en vesentlig måte å endre deres rettsstilling, som utgjør rettsakter det kan reises søksmål om annullering mot (kjennelse av 12. februar 2010, Kommisjonen mot CdT, T-456/07, EU:T:2010:39, premiss 52; se også, i denne retning, dom av 31. mars 1971, Kommisjonen mot Rådet, 22/70, EU:C:1971:32, premiss 42, og dom av 6. april 2000, Spania mot Kommisjonen, C-443/97, EU:C:2000:190, premiss 27).
22For å avgjøre om en rettsakt hvis annullering er begjært, frembringer slike virkninger, må man se hen til dens innhold (dom av 11. november 1981, IBM mot Kommisjonen, 60/81, EU:C:1981:264, premiss 9), til den sammenheng den ble utarbeidet i (se, i denne retning, dom av 17. februar 2000, Stork Amsterdam mot Kommisjonen, T-241/97, EU:T:2000:41, premiss 62), samt til utstederens hensikt for å kunne kvalifisere denne rettsakten (se, i denne retning, dom av 17. juli 2008, Athinaïki Techniki mot Kommisjonen, C-521/06 P, EU:C:2008:422, premiss 42, 46 og 52, og dom av 26. januar 2010, Internationaler Hilfsfonds mot Kommisjonen, C-362/08 P, EU:C:2010:40, premiss 52). Derimot er den formen som en rettsakt er utformet i, i prinsippet uten betydning for vurderingen av om et annullelsessøksmål kan fremmes (dom av 11. november 1981, IBM mot Kommisjonen, 60/81, EU:C:1981:264, premiss 9, og dom av 7. juli 2005, Le Pen mot Parlamentet, C-208/03 P, EU:C:2005:429, premiss 46). Det kan likevel ikke utelukkes at Retten tar i betraktning den formen rettsaktene det begjæres annullert er vedtatt i, i den grad dette kan bidra til å identifisere deres art (kjennelse av 12. februar 2010, Kommisjonen mot CdT, T-456/07, EU:T:2010:39, premiss 58; se også, i denne retning, dom av 26. mai 1982, Tyskland og Bundesanstalt für Arbeit mot Kommisjonen, 44/81, EU:C:1982:197, premiss 12).
23Videre skiller rettspraksis mellom to kategorier av Parlamentets rettsakter.
24Den første kategorien omfatter Parlamentets rettsakter som ikke kan gjøres til gjenstand for et annullelsessøksmål, i den utstrekning de utelukkende gjelder den interne organiseringen av denne institusjonens arbeid (se, i denne retning, kjennelse av 4. juni 1986, Groupe des droites européennes mot Parlamentet, 78/85, EU:C:1986:227, premiss 11; kjennelse av 22. mai 1990, Blot og Front national mot Parlamentet, C-68/90, EU:C:1990:222, premiss 11 og 12, og dom av 23. mars 1993, Weber mot Parlamentet, C-314/91, EU:C:1993:109, premiss 9). Denne kategorien omfatter Parlamentets rettsakter som enten ikke frembringer rettsvirkninger, eller som bare frembringer rettsvirkninger internt i Parlamentet med hensyn til organiseringen av dets arbeid, og som er underlagt kontrollprosedyrer fastsatt i dets forretningsorden (dom av 23. mars 1993, Weber mot Parlamentet, C-314/91, EU:C:1993:109, premiss 10, og dom av 2. oktober 2001, Martinez m.fl. mot Parlamentet, T-222/99, T-327/99 og T-329/99, EU:T:2001:242, premiss 52).
25Den andre kategorien omfatter Parlamentets rettsakter som kan gjøres til gjenstand for et annullelsessøksmål, idet de frembringer eller er ment å frembringe rettsvirkninger overfor tredjeparter som går utover rammen for den interne organiseringen av denne institusjonens arbeid (dom av 2. oktober 2001, Martinez m.fl. mot Parlamentet, T-222/99, T-327/99 og T-329/99, EU:T:2001:242, premiss 53; se også, i denne retning, dom av 23. mars 1993, Weber mot Parlamentet, C-314/91, EU:C:1993:109, premiss 11).
26Videre bestemmer artikkel 25 i Parlamentets forretningsorden blant annet at presidentskapet avgjør finansielle, organisatoriske og administrative spørsmål vedrørende Parlamentets interne organisering, dets sekretariat og dets organer.
27I det foreliggende tilfellet utgjør presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 en rettsakt beregnet på intern bruk innenfor Parlamentet, i forbindelse med vedtakelsen av en posisjon i forhold til de alternativene som forelå angående Spaak-bygningens fremtid. Det dreier seg dermed om en ren intern orientering, slik det fremgår både av dens innhold og av måten den ble utformet på.
28Det fremgår nemlig av referatet fra møtet den 12. juni 2023 at presidentskapet begrenset seg til å innta et standpunkt til fordel for alternativ nr. 2, noe som førte til at presidentskapets president påla generalsekretæren å utarbeide en gjennomføringsplan for dette alternativet. Følgelig, i motsetning til hva saksøkerne hevder, frembringer denne beslutningen ingen rettsvirkning overfor dem, ettersom presidentskapet ikke har ansvaret for organiseringen av anskaffelsesprosedyren. Derimot er det beslutningen av 20. juli 2023 (se premiss 14 ovenfor) som frembringer rettsvirkninger overfor saksøkerne, idet den avlyser konkurransen med forhandling.
29En slik karakter av intern, for øvrig forberedende, orientering ved presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 bekreftes av den formen den ble vedtatt i, slik det fremgår av møtereferatet. For det første er det i presidentskapets presidents innledning nevnt at «[m]ålet med diskusjonen var å gi Parlamentets tjenestegrener den nødvendige veiledning om presidentskapets preferanser og prioriteringer, på grunnlag av hvilke tjenestegrenene ville foreta tekniske og finansielle vurderinger, med henblikk på deres presentasjon for presidentskapets arbeidsgruppe til behandling, før det legges frem et forslag til endelig beslutning av presidentskapet». For det annet fremgår det avslutningsvis i dette referatet at presidenten «[a]vslutter med å pålegge generalsekretæren å utarbeide en gjennomføringsplan som beskriver de tekniske og finansielle vurderingene av alternativ nr. 2, med sikte på å legge frem et forslag til endelig beslutning for presidentskapet i rett tid».
30Det følger av det foregående at presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 utgjør en rettsakt fra Parlamentet rettet til dets egne tjenestegrener, som høyst er ment å frembringe virkninger internt i denne institusjonen.
31Det følger av dette at presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 ikke frembringer bindende rettsvirkninger overfor saksøkerne. Følgelig kan denne rettsakten ikke gjøres til gjenstand for et annullelsessøksmål i medhold av artikkel 263 TEUV, og påstanden om annullering av nevnte beslutning må derfor avvises.
Om avvisning av den tredje påstanden
32Ved sin tredje påstand krever saksøkerne i det vesentlige at Retten tilkjenner dem erstatning for den skaden de har lidt som følge av Parlamentets angivelig ulovlige beslutninger.
33Parlamentet mener at denne påstanden må avvises. For det første har ikke Retten kompetanse til å avgi rettslige erklæringer innenfor rammen av den lovlighetskontroll den utøver. For det annet, dersom denne påstanden skulle tolkes som et erstatningskrav, er den ikke gjenstand for noe anførselsgrunnlag i stevningen, i strid med kravene i artikkel 76, bokstav d), i rettergangsordningen. For det tredje har saksøkerne ikke fremlagt bevis for ulovligheten av presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 og beslutningen av 20. juli 2023. Videre har de verken identifisert eksistensen av en skade de har lidt, og dens omfang, eller eksistensen av en årsakssammenheng mellom den påståtte skaden og den påståtte ulovligheten ved disse beslutningene.
34Det skal minnes om at i henhold til artikkel 21 i vedtektene for Den europeiske unions domstol og artikkel 76, bokstav d), i rettergangsordningen skal enhver stevning inneholde opplysninger om tvistens gjenstand og en kort fremstilling av søksmålsgrunnene. Denne angivelsen må være tilstrekkelig klar og presis til å gjøre det mulig for saksøkte å forberede sitt forsvar, og for Retten å avgjøre søksmålet, om nødvendig uten ytterligere opplysninger til støtte. For å sikre rettssikkerheten og en god rettspleie kreves det, for at et søksmål skal kunne fremmes, at de vesentlige faktiske og rettslige elementer det bygger på, i det minste kortfattet, men på en sammenhengende og forståelig måte, fremgår av selve stevningens tekst. Mer spesifikt, for å oppfylle disse kravene, må en stevning som gjelder erstatning for skader angivelig forårsaket av en av Unionens institusjoner, inneholde de opplysningene som gjør det mulig å identifisere den atferd saksøkeren bebreider institusjonen, grunnene til at saksøkeren mener at det foreligger en årsakssammenheng mellom atferden og den skaden vedkommende hevder å ha lidt, samt skadens art og omfang (se dom av 2. mars 2010, Arcelor mot Parlamentet og Rådet, T-16/04, EU:T:2010:54, premiss 132 og der angitt rettspraksis; se også, i denne retning, kjennelse av 24. juni 2016, Onix Asigurări mot AEAPP, T-590/15, EU:T:2016:374, premiss 81).
35I det foreliggende tilfellet har saksøkerne under forhandlingen opplyst at de ikke lenger fremsetter noe erstatningskrav, uten likevel å trekke tilbake den tredje påstanden eller presisere dens nøyaktige rekkevidde. De har for øvrig ikke angitt hvilke anførselsgrunner og argumenter de har til hensikt å påberope seg til støtte for denne påstanden. Endelig har de ikke fremlagt opplysninger som gjør det mulig for Retten å vurdere arten og omfanget av den skaden de angivelig har lidt, samt eksistensen av en årsakssammenheng mellom den atferden Parlamentet bebreides for, og nevnte skade.
36Det følger av dette at den tredje påstanden ikke oppfyller minstekravene fastsatt i artikkel 76, bokstav d), i rettergangsordningen. Nevnte påstand må derfor avvises.
Om realiteten
37Til støtte for sin påstand om annullering påberoper saksøkerne seg ett enkelt anførselsgrunnlag bestående av tre deler, henholdsvis for det første manglende begrunnelse, for det annet åpenbart urimelig skjønnsutøvelse, og for det tredje krenkelse av prinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger.
Om den første delen, om manglende begrunnelse
38Saksøkerne anfører i det vesentlige at verken beslutningen av 20. juli 2023 eller kontorets beslutning av 12. juni 2023, som den førstnevnte beslutningen viser til, klart og relevant viser de faktiske og rettslige forhold som førte til at Parlamentet avlyste den forhandlede prosedyren og forlot deres prosjekt. I tillegg anfører de at deres prosjekt fortsatt tilsvarer det prosjektet som kontoret ønsket, herunder fraværet av grunnleggende endring av Spaak-bygningens form og funksjon samt de miljømessige og energimessige målsettingene. Videre gjør saksøkerne gjeldende at den forhandlede prosedyren ble avlyst utelukkende på grunn av kontorets preferanse for alternativ nr. 2. De anfører også at kontorets beslutning av 12. juni 2023 inneholder motsigelser, sett i lys av kostnadene ved dette alternativet sammenlignet med kostnadene ved deres prosjekt. Med hensyn til den konteksten som omgir beslutningen om å avlyse den forhandlede prosedyren, hevder saksøkerne at deres korrespondanse med Parlamentet ikke gjør det mulig for dem å forstå grunnene til denne avlysningen, og at enkelte utvekslinger, særlig et brev av 24. juli 2023, inneholder en helt ny begrunnelse sammenlignet med beslutningen av 20. juli 2023.
39Parlamentet bestrider denne argumentasjonen.
40Det bemerkes at det følger av fast rettspraksis at den begrunnelsen som kreves etter artikkel 296 andre ledd TEUV, må være tilpasset arten av den aktuelle rettsakten og klart og utvetydig vise resonnementet til institusjonen som har utstedt rettsakten, slik at de berørte parter kan forstå begrunnelsen for det tiltak som er truffet, og slik at den kompetente domstol kan utøve sin kontroll. Kravet til begrunnelse må vurderes ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Det kreves ikke at begrunnelsen spesifiserer alle relevante faktiske og rettslige forhold, ettersom spørsmålet om hvorvidt begrunnelsen for en rettsakt oppfyller kravene i artikkel 296 andre ledd TEUV, må vurderes ikke bare ut fra ordlyden, men også ut fra dens kontekst samt alle rettsregler som gjelder på det aktuelle området (se dom av 30. april 2014, Hagenmeyer og Hahn mot Kommisjonen, T-17/12, EU:T:2014:234, premiss 173 og rettspraksis nevnt der).
41Videre, når en beslutning er truffet i en kontekst som er godt kjent for den berørte part, kan den begrunnes summarisk (se, i denne retning, dommer av 19. september 2000, Tyskland mot Kommisjonen, C-156/98, EU:C:2000:467, premiss 105, og av 30. september 2003, Tyskland mot Kommisjonen, C-301/96, EU:C:2003:509, premiss 89 og 92).
42Begrunnelsesplikten må dermed vurderes ut fra de opplysninger som saksøkeren hadde til rådighet på tidspunktet for søksmålets anlegg, med den forståelse at institusjonen imidlertid ikke har adgang til å erstatte den opprinnelige begrunnelsen med en helt ny begrunnelse (se, i denne retning, dom av 20. mai 2009, VIP Car Solutions mot Parlamentet, T-89/07, EU:T:2009:163, premiss 73 og rettspraksis nevnt der).
43I foreliggende sak, for det første, angir beslutningen av 20. juli 2023 i annet ledd at anbudsprosedyren er trukket tilbake uten tildeling. Deretter forklarer Parlamentet i tredje ledd kontorets rolle og hvordan dets beslutningsprosess foregår. Til slutt angis det i fjerde ledd at kontoret på sitt møte 12. juni 2023 traff en beslutning om Spaak-bygningens fremtid, og at denne beslutningen besto i å oppgradere og vedlikeholde denne bygningen uten grunnleggende endring av dens form og funksjon.
44I tillegg, når det gjelder den konteksten beslutningen av 20. juli 2023 ble truffet i, må det anses at konkurransegrunnlaget for prosjektkonkurransen, distribuert 23. september 2020, var kjent for saksøkerne og forklarte de ulike stadiene i prosedyren. Nærmere bestemt viser artikkel B.142 i dette dokumentet til at Parlamentet skulle beslutte om prosjektet skulle gjennomføres eller ikke. Videre viser skriftlig korrespondanse datert 28. juli 2022 og 23. februar 2023 at Parlamentet hadde nevnt at det ennå ikke hadde besluttet å gå videre med prosjektet, og at en veiledende beslutning fra kontoret ennå ikke var truffet.
45Videre, ifølge Parlamentets resolusjon av 19. oktober 2022 om utkastet til Unionens alminnelige budsjett, var kontoret pålagt å vurdere mulige innsparinger og fullstendig revurdere prosjektet om Spaak-bygningens fremtid i Brussel (Belgia). Med hensyn til nevnte resolusjon er dette et offentlig dokument som er tilgjengelig på internett. I stevningen viser saksøkerne selv til at det fremgår av protokollen fra kontorets møte 12. juni 2023 at «i nylige resolusjoner om den årlige budsjettprosedyren har plenumsforsamlingen bedt kontoret om å vurdere mulige innsparinger og fullstendig revurdere prosjektet om Spaak-bygningens fremtid».
46For det andre, med hensyn til brevet av 24. juli 2023, bemerkes det at dette angir at kontorets beslutning av 12. juni 2023, truffet på møtet den dagen, var å fortsette med et annet prosjektomfang enn det som var definert i konkurransegrunnlaget for prosjektkonkurransen, slik at administrasjonen og dens tjenester var forhindret fra å fortsette prosjektkonkurransens prosedyre, ettersom dette ville utgjøre en betydelig endring av anbudsprosedyrens karakter.
47I motsetning til det saksøkerne hevder, dreier det seg ikke om en ny begrunnelse sammenlignet med den som er inneholdt i beslutningen av 20. juli 2023, men om ytterligere forklaringer om faktiske forhold som allerede var kjent for dem.
48Det følger derfor klart av begrunnelsen i beslutningen av 20. juli 2023 og dens kontekst at oppdragsgiveren besluttet å velge et alternativ hvis hovedomfang var forskjellig fra det som var beskrevet for prosjektkonkurransen, som følge av beslutningen truffet av kontoret. Videre er den preferansen som kontoret uttrykte for ett av de tre tilgjengelige alternativene, en faktisk konstatering som kan uttrykkes summarisk. I denne konteksten var GD «Infrastruktur» ikke forpliktet til i detalj å analysere alle faktorene som hadde ført til at den avlyste den forhandlede prosedyren, ettersom disse grunnene kunne identifiseres av saksøkerne ved å lese begrunnelsen i beslutningen av 20. juli 2023 sammen med protokollen fra kontorets møte 12. juni 2023.
49Denne konklusjonen kan ikke undergraves av saksøkernes argument om at deres prosjekt også ville tilsvare det nye prosjektet som Parlamentet ønsket, herunder fraværet av grunnleggende endring av Spaak-bygningens form og funksjon og de miljømessige og energimessige målsettingene. Spørsmålet om hvorvidt deres prosjekt kunne tilsvare Parlamentets nye prosjekt eller ikke, hører nemlig under vurderingen av sistnevntes realitetsbedømmelse, slik at dette argumentet må forkastes som irrelevant.
50Saksøkernes argument om at kostnadene ved det valgte alternativet er høyere enn kostnadene ved deres prosjekt, er også irrelevant i vurderingen av en påstått manglende begrunnelse av beslutningen av 20. juli 2023.
51Det samme gjelder den påståtte ikke-endelige karakteren av kontorets beslutning av 12. juni 2023, som begrunnelsen for beslutningen om å avlyse den forhandlede prosedyren viser til.
52Følgelig, tatt i betraktning den konteksten som omga beslutningen av 20. juli 2023, gjorde denne det mulig for saksøkerne å forstå begrunnelsen for avlysningen av den forhandlede prosedyren og, som det fremgår av vurderingen av det eneste anførselsgrunnens andre del, for Retten å utøve sin kontroll. Det følger av dette at Parlamentet ikke har tilsidesatt sin begrunnelsesplikt.
53Følgelig skal den eneste anførselsgrunnens første del, om manglende begrunnelse, forkastes.
Om den andre delen, om åpenbar feilvurdering
54Saksøkerne gjør gjeldende at GD «Infrastruktur» avlyste den forhandlede prosedyren utelukkende på grunnlag av en preferanse fra kontoret for alternativ nr. 2, uten å ta hensyn til at dette alternativet skulle bli gjenstand for en endelig beslutning av det samme kontoret, og uten at det var sikkert at sistnevnte ville kunne gjennomføres. Ifølge saksøkerne bevarer deres prosjekt Spaak-bygningens eksisterende form med en tilnærming sentrert om miljømessige og energimessige mål, og kan følgelig inngå i rammen av de krav som er angitt i alternativet som til slutt ble valgt av kontoret. Saksøkerne tilføyer at alternativ nr. 2 er dyrere enn alternativ nr. 1, noe som bekreftes av pressartikler, og at alternativ nr. 1 var i samsvar med de finansielle målene slik disse ble forklart i resolusjonen av 19. oktober 2022.
55Parlamentet bestrider denne argumentasjonen.
56Innledningsvis må det understrekes at det i anskaffelsesdokumentene for den forhandlede prosedyren, i punkt 6 i de generelle vilkårene for deltakelse i anbudskonkurransen, angis følgende:
«Denne anbudskonkurransen medfører ingen forpliktelse fra Europaparlamentets side; dette vil kun oppstå ved kontraktssigneringen med den valgte tilbyderen. Likeledes gir innlevering av et tilbud ingen tilbyder rett til å bli tildelt kontrakten eller en del av den. Frem til kontraktssigneringen kan Europaparlamentet avlyse anskaffelsesprosedyren uten at tilbyderne kan kreve noen form for erstatning
[…]»
57Videre, i henhold til artikkel 171 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/1046 av 18. juli 2018 om finansielle regler for Unionens alminnelige budsjett, om endring av forordning (EU) nr. 1296/2013, (EU) nr. 1301/2013, (EU) nr. 1303/2013, (EU) nr. 1304/2013, (EU) nr. 1309/2013, (EU) nr. 1316/2013, (EU) nr. 223/2014, (EU) nr. 283/2014 og beslutning nr. 541/2014/EU, og om opphevelse av forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 (EUT 2018, L 193, s. 1, heretter «finansforordningen»), kan oppdragsgiveren, før kontrakten er signert, avlyse anskaffelsesprosedyren uten at kandidatene eller tilbyderne kan kreve noen form for erstatning.
58Ifølge fast rettspraksis har oppdragsgiveren et vidt skjønn med hensyn til de forhold som skal tas i betraktning ved beslutningen om å tildele en kontrakt etter en anbudskonkurranse, og Rettens kontroll må begrenses til å verifisere overholdelsen av saksbehandlingsreglene og begrunnelsesplikten, samt den materielle riktigheten av de faktiske forhold, fraværet av åpenbar feilvurdering og myndighetsmisbruk. Dette vide skjønnet er anerkjent for oppdragsgiveren gjennom hele anskaffelsesprosedyren, herunder med hensyn til valg og vurdering av utvelgelses- og tildelingskriterier (se dommer av 17. september 2015, Ricoh Belgium mot Rådet, T-691/13, ikke publisert, EU:T:2015:641, premiss 31 og rettspraksis nevnt der, og av 4. juli 2016, Orange Business Belgium mot Kommisjonen, T-349/13, ikke publisert, EU:T:2016:385, premiss 45 og rettspraksis nevnt der).
59For å fastslå at oppdragsgiveren ved vurderingen av de faktiske forhold har begått en så åpenbar feil at det er egnet til å begrunne en annullering av beslutningen om å avlyse den forhandlede prosedyren, må de bevis som saksøkeren har fremlagt, være tilstrekkelige til å frata de vurderinger som er lagt til grunn i den aktuelle beslutningen, deres plausibilitet (se, i denne retning, dom av 7. juni 2017, Blaž Jamnik og Blaž mot Parlamentet, T-726/15, EU:T:2017:376, premiss 38).
60Det er i lys av de foregående betraktninger at det skal undersøkes om Parlamentet har begått en åpenbar feilvurdering ved å avlyse den forhandlede prosedyren.
61For det første, med hensyn til gjenstanden for den aktuelle kontrakten, angis det i delen «Bakgrunn og [m]ål» i konkurransegrunnlaget for prosjektkonkurransen som ble distribuert til saksøkerne, at Parlamentet hadde besluttet å renovere Spaak-bygningen, ettersom denne ikke lenger oppfylte gjeldende krav til strukturell sikkerhet, funksjonell kapasitet og miljøprestasjon. Prosjektene kunne strekke seg fra dyptgripende renovering av bygningen til gjenoppbygging av den. Punkt A.16 i samme dokument fastsetter at «bygningens generelle tilstand krever i det minste en radikal renovering».
62For det andre, som nevnt i premiss 6 ovenfor, innebar resolusjonen om utkastet til Unionens alminnelige budsjett, vedtatt av Parlamentet 19. oktober 2022, at kontoret skulle vurdere mulige innsparinger og fullstendig revurdere prosjektet om Spaak-bygningen.
63For det tredje besluttet kontoret, på sitt møte 12. juni 2023, å forkaste forhandlingen med vinneren av prosjektkonkurransen (alternativ nr. 1) og valgte alternativ nr. 2, nemlig renoveringen av Spaak-bygningen for å oppfylle fremtidige miljøstandarder, samtidig som bygningens funksjonalitet ble bevart og dens arkitektoniske utforming beholdt. Som følge av denne beslutningen fra kontoret informerte direktøren for GD «Infrastruktur» med ansvar for eiendomsprosjekter saksøkerne om avlysningen av den forhandlede prosedyren.
64Følgelig kunne oppdragsgiveren, tatt i betraktning gjenstanden for kontrakten og saksøkernes prosjekt, basere sin beslutning om å avlyse den forhandlede prosedyren på kontorets preferanse, som utgjør Parlamentets beslutningsorgan med hensyn til denne institusjonens organisering og interne virkemåte, for alternativ nr. 2.
65Med hensyn til dets vide skjønn nevnt i premiss 58 ovenfor, kunne oppdragsgiveren nemlig beslutte å ikke fortsette den forhandlede prosedyren rettet mot justering av saksøkernes prosjekt, idet den anså denne beslutningen som hensiktsmessig som følge av kontorets preferanse for en renovering uten arkitektonisk endring av Spaak-bygningen.
66Dette ble bekreftet under den muntlige forhandlingen, der Parlamentet, som svar på et muntlig spørsmål fra Retten, etter å ha minnet om kontorets rolle i henhold til dets forretningsorden, presiserte at sistnevnte fastsatte de overordnede retningslinjene. GD «Infrastrukturs» beslutning ville imidlertid ikke være et automatisk resultat av kontorets beslutning av 12. juni 2023, idet nevnte generaldirektorat hadde en skjønnsmargin og kunne treffe en beslutning med et annet omfang.
67Videre er samtlige begrunnelser for kontorets medlemmers preferanse for alternativ nr. 2 oppregnet i kontorets beslutning av 12. juni 2023. Særlig, som Parlamentet gjør gjeldende, gjelder begrunnelsene for alternativ nr. 2 for det første «kravet om nøkternhet» pålagt av den nye generelle økonomiske og politiske konteksten, for det andre hastigheten i beslutningstakingen, for det tredje eksistensen av en juridisk risiko knyttet til forslagene om endring av prosjektets arkitektoniske egenskaper, for det fjerde det forhold at alternativ nr. 1 var mer kostbart, for det femte preferansen for en «målrettet» renovering av bygningen, og for det sjette det forhold at alternativ nr. 2 kunne omfatte «underalternativer», med en økt evne til å påvirke kostnadene, sammenlignet med et arkitektonisk prosjekt som følger av en konkurranse.
68Videre må det konstateres at beslutningen av 20. juli 2023 også var i samsvar med, som Parlamentet gjør gjeldende i sine skriftlige innlegg, prinsippet om forsvarlig økonomisk forvaltning fastsatt i artikkel 317 TEUV. I denne henseende lyktes det å spare menneskelige og finansielle ressurser, noe som ikke ville ha vært tilfellet dersom det hadde mobilisert sine tjenester for å studere et tilbud som ikke kunne ha blitt akseptert, eller dersom det hadde signert en kontrakt med saksøkerne i strid med kontorets beslutning av 12. juni 2023.
69I denne konteksten, og i motsetning til det saksøkerne gjør gjeldende, kan det forhold at kontorets beslutning av 12. juni 2023 ennå ikke var endelig på tidspunktet for vedtakelsen av beslutningen av 20. juli 2023, ikke undergrave den vurderingen Parlamentet foretok, ettersom innholdet i kontorets beslutning og tildelingen til generalsekretæren av utarbeidelsen av en gjennomføringsplan for alternativ nr. 2 ikke etterlater tvil om kontorets orientering.
70Videre skal saksøkernes argumenter om at deres prosjekt kunne inngå i rammen av kravene angitt i alternativ nr. 2, og at dette sistnevnte alternativet var dyrere enn alternativ nr. 1, forkastes.
71Nærmere bestemt, for det første, i motsetning til det saksøkerne hevder, og som Parlamentet påpeker, kunne deres arkitektoniske prosjekt ikke oppfylle kravene i alternativ nr. 2. Saksøkernes prosjekt inneholdt nemlig, til tross for at det opprettholdt en del av Spaak-bygningens eksisterende struktur, arkitektoniske endringer. Mer spesifikt forutsatte dette prosjektet tilføyelse av en ny konstruksjon på den sentrale seksjonen og taket, samt fjerning av den vertikale delen i form av en avlang halvsirkel som ruvet over ellipsen på den eksisterende bygningen, vanligvis kalt «kuppelen». En buet del som stakk ut fra ellipsen på de ulike nivåene på parksiden ble også fjernet. Fasaden ble presentert i form av et gitter hvis formål var å tjene som en kappe rundt strukturene og gi bygningen et nytt uttrykk. En «agora» på øverste nivå ble også skapt, noe som resulterte i opprettelsen av en ny plenumssal.
72Følgelig dreide det seg om grunnleggende endringer sammenlignet med Spaak-bygningens opprinnelige struktur, idet saksøkernes forslag til en slik dyptgripende renovering også var blant grunnene til at de hadde vunnet førstepremien i konkurransen.
73Det følger av saksøkernes prosjekt at konsortiets tilbud ikke kunne være forenlig med bevaringen av Spaak-bygningens arkitektoniske utforming som kreves i alternativ nr. 2. En slik øvelse krevde, som Parlamentet gjør gjeldende, vesentlige endringer i deres prosjekt, som ville ha vært forskjellige fra de endringene som var tillatt innenfor rammen av en forhandlet prosedyre, slik det fremgår av dens mål beskrevet i vedlegg III til kontraktsutkastet som er inkludert i anskaffelsesdokumentene for nevnte prosedyre. Til dette kom risikoen for å forfalske konkurransen, ettersom slike endringer gjaldt vesentlige elementer i prosjektet, som juryen hadde basert seg på for å rangere saksøkernes prosjekt på førsteplass.
74For det andre følger det av konsortiets tilbud, slik dette ble presentert under den forhandlede prosedyren, at kostnadene ved arbeidene beløp seg til 361 200 000 euro. Kostnaden ved gjennomføringen av alternativ nr. 2, slik denne er nevnt i pressartiklene påberopt av saksøkerne (vedlegg C.1 og C.2 til replikken), «inkludert blant annet generelle kostnader og utredningskostnader på om lag 30 %», beløp seg til 455 millioner euro.
75I denne forbindelse må det, i likhet med Parlamentet, bemerkes at for å sammenligne de to kostnadene for arbeidene, må man trekke fra generalomkostninger og prosjekteringskostnader som utgjør 30 %, noe som gir et beløp på 350 millioner euro for de totale kostnadene for arbeidene med opsjon nr. 2. Denne opsjonen er dermed mindre kostbar enn opsjon nr. 1.
76Under enhver omstendighet, og som Parlamentet med rette har anført i duplikken, utgjør kostnadsreduksjonen bare én av de seks begrunnelsene som er anført i presidentskapets beslutning av 12. juni 2023 for å begrunne medlemmenes preferanse for opsjon nr. 2, nevnt i punkt 67 ovenfor.
77Det følger av alt det ovenstående at saksøkerne ikke har godtgjort at Parlamentet har gjort en åpenbar feilvurdering.
78Det eneste anbringendets andre del skal derfor forkastes.
Om den tredje delen, om tilsidesettelse av prinsippet om vern av berettigede forventninger
79Saksøkerne bebreider Parlamentet for å ha tilsidesatt prinsippet om vern av berettigede forventninger, ved at det har fraveket sin praksis ved å avlyse forhandlingsprosedyren etter måneder med forhandlinger. For det første anfører de i det vesentlige at deres konsortium den 5. mai 2023, og etter et kontraktsforslag fra Parlamentet, mottok dokumentene knyttet til forhandlingsprosedyren, som også inneholdt et kontraktsutkast. Deretter, den 13. juni 2023, noen dager etter innlevering av sitt tilbud, fikk konsortiet vite at deres prosjekt var blitt avlyst av Parlamentet. Saksøkerne gjør gjeldende at Parlamentet har lagt seg på en praksis rettet mot inngåelse av kontrakt med dem uten å nevne muligheten for at deres prosjekt kunne bli avlyst. Videre følger det av en sammenholdt lesning av punktene B.26 og B.142 i konkurransegrunnlaget for konkurransen at presidentskapet allerede hadde truffet en positiv beslutning om å videreføre konkurransen, ettersom forhandlingsprosedyren bare kunne tenkes gjennomført dersom en slik beslutning forelå. På den annen side bebreider de Parlamentet for å ha undersøkt andre opsjoner, og anklager det for å ha vist mangel på god tro, ettersom Parlamentet kunne ha innledet forhandlinger med dem slik at deres designforslag kunne tilpasses opsjon nr. 2. Avlysningen av forhandlingsprosedyren utgjør etter deres syn en tilsidesettelse av punkt 11.1 bokstav d) i vedlegg I til finansforordningen. Videre gjør saksøkerne gjeldende at et kontraktsforslag fra Parlamentets side fant sted under et møte avholdt 6. mars 2023 og en telefonsamtale 14. april samme år, før dokumentene knyttet til forhandlingsprosedyren ble oversendt dem, og at dette ikke er i strid med finansforordningen. Til sist gjør de gjeldende at det følger av anskaffelsesdokumentene at deres prosjekt kunne tilpasses under hensyntagen til det eksisterende byggets potensial og Parlamentets budsjettmessige bekymringer, og at Parlamentets argumenter om at en renovering uten arkitektonisk endring utgjorde en vesentlig endring av konkurransens og det vinnende prosjektets formål, presenteres for første gang i tilsvaret.
80Parlamentet bestrider disse argumentene.
81Etter fast rettspraksis omfatter retten til å påberope seg prinsippet om vern av berettigede forventninger enhver privatperson som befinner seg i en situasjon hvor det fremgår at Unionens forvaltning, ved å gi ham presise forsikringer, har skapt begrunnede forhåpninger hos ham (dom av 15. juli 2004, Di Lenardo og Dilexport, C-37/02 og C-38/02, EU:C:2004:443, avsnitt 70, og dom av 17. desember 1998, Embassy Limousines & Services mot Parlamentet, T-203/96, EU:T:1998:302, avsnitt 74). Retten til å påberope seg dette prinsippet forutsetter at tre vilkår er oppfylt. For det første må vedkommende ha mottatt presise, ubetingede og samstemte forsikringer fra pålitelige og autoriserte kilder i forvaltningen. For det andre må disse forsikringene være egnet til å skape en berettiget forventning hos den de er rettet til. For det tredje må de gitte forsikringene være i samsvar med gjeldende regler (se dom av 15. juli 2015, Socitrel og Companhia Previdente mot Kommisjonen, T-413/10 og T-414/10, EU:T:2015:500, avsnitt 174 og der nevnte rettspraksis).
82Det skal minnes om at slike forsikringer, uansett i hvilken form de er meddelt, utgjøres av presise, ubetingede og samstemte opplysninger fra autoriserte og pålitelige kilder. Ingen kan derimot påberope seg en tilsidesettelse av dette prinsippet i fravær av presise forsikringer fra forvaltningen. På samme måte kan en forsiktig og opplyst økonomisk aktør, som er i stand til å forutse vedtakelsen av et EU-tiltak som er egnet til å påvirke hans interesser, ikke påberope seg fordelen av nevnte prinsipp når tiltaket vedtas (se dom av 17. mars 2011, AJD Tuna, C-221/09, EU:C:2011:153, avsnitt 72 og 73 og der nevnte rettspraksis, og dom av 3. desember 2019, Tsjekkia mot Parlamentet og Rådet, C-482/17, EU:C:2019:1035, avsnitt 153 og der nevnte rettspraksis).
83Det må konstateres at saksøkernes påstander ikke oppfyller kravene som er nevnt i punkt 81 ovenfor.
84For det første er muligheten for en oppdragsgiver til å avlyse en anskaffelsesprosedyre før kontraktsignering, uten at kandidatene eller tilbyderne kan kreve noen form for erstatning, uttrykkelig fastsatt i artikkel 171 i finansforordningen, slik det er påpekt i punkt 57 ovenfor.
85Videre, slik det er påpekt i punkt 56 ovenfor, angav anskaffelsesdokumentene for forhandlingsprosedyren muligheten for Parlamentet til å avlyse anskaffelsesprosedyren før kontraktsignering uten at det oppstod forpliktelser fra Parlamentets side. Følgelig, og som Parlamentet gjør gjeldende, forhindrer denne påminnelsen om avlysningsretten i anskaffelsesdokumentene at man kan konkludere med at den påberopte forsikringen var ubetinget.
86For det andre utgjorde presidentskapets beslutning om videreføring eller ikke av konkurransen en nødvendig forutsetning for inngåelse av en kontrakt, slik det følger av punktene B.26 og B.142 i konkurransegrunnlaget for konkurransen, lest i sammenheng med innledningen til vedlegg 12 til dette, med tittelen «Prosjektforfatteroppdrag», hvorav det fremgår at den vinnende prosjektmyndigheten valgt av Parlamentet, etter en beslutning truffet av presidentskapet, ville bli invitert til å delta i en forhandlingsprosedyre med sikte på inngåelse av en tjenestekontrakt. I denne forbindelse angav Parlamentet i e-postene av 28. juli 2022 og 23. februar 2023 at presidentskapet ennå ikke hadde truffet noen beslutning om videreføring eller ikke av konkurransen.
87I foreliggende sak utleder saksøkerne fra det faktum at forhandlingsprosedyren ble igangsatt 5. mai 2023, at en positiv beslutning fra presidentskapet om videreføring av konkurransen nødvendigvis må ha blitt truffet. For det første må det konstateres at formålet med den avlyste forhandlingsprosedyren er annerledes enn formålet med forhandlingsprosedyren omhandlet i punkt B.26 i konkurransegrunnlaget for konkurransen, som igangsettes etter en eventuell positiv beslutning fra presidentskapet om videreføring av konkurransen. Slik Parlamentet med rette har påpekt, hadde nemlig den førstnevnte til formål å justere saksøkernes prosjekt for å redusere kostnadene og avhjelpe de andre vanskelighetene det medførte, i tilfelle det ble gjennomført etter en eventuell positiv beslutning fra presidentskapet.
88På den annen side, slik Parlamentet bekreftet under rettsmøtet, gjelder den andre, nemlig forhandlingsprosedyren omhandlet i punkt B.26 i konkurransegrunnlaget for konkurransen, de generelle arkitektoniske designtjenestene som kreves på gjennomføringsstadiet av prosjektet, slik som utarbeidelse av detaljerte tegninger, bistand til forberedelse av byggetillatelsessøknader og utarbeidelse av andre dokumenter og tekniske spesifikasjoner for oppføring av bygget. Forhandlingsprosedyren igangsatt 5. mai 2023 og forhandlingsprosedyren omhandlet i punkt B.26 i konkurransegrunnlaget for konkurransen skiller seg altså fra hverandre med hensyn til sitt formål.
89På den annen side er den eneste beslutningen fra presidentskapet som har tatt stilling til videreføring av konkurransen, slik det fremgår av saksdokumentene, beslutningen av 12. juni 2023 som viser at valget falt på opsjon nr. 2, og som dermed utelukket saksøkernes prosjekt.
90Følgelig bygger saksøkernes premiss om at det forelå en positiv beslutning fra presidentskapet om videreføring av konkurransen, som følge av at en forhandlingsprosedyre var blitt igangsatt, på en uriktig tolkning av formålet med den avlyste forhandlingsprosedyren, og kan ikke oppfylle kravene i rettspraksisen nevnt i punkt 81 ovenfor, særlig med hensyn til presise forsikringer egnet til å skape en berettiget forventning.
91For det tredje har saksøkerne ikke fremlagt noe bevis som kan godtgjøre at Parlamentet foreslo dem å inngå kontrakt under møtet 6. mars 2023 og telefonsamtalen 14. april samme år. Det forhold at det i e-posten av 23. februar 2023 er angitt at de «også vil vurdere en konsulentkontrakt» og at «invitasjonen vil bli sendt ut for mandag 6. mars», utgjør åpenbart ikke en presis forsikring fra Parlamentet, og heller ikke bevis for at et slikt forslag fant sted under møtet 6. mars 2023 eller telefonsamtalen 14. april samme år.
92For det fjerde, hva angår saksøkernes argument om at finansforordningen ikke fastsetter noen spesifikk formalitet for igangsetting av en forhandlingsprosedyre uten forutgående kunngjøring, må det for det første konstateres at artikkel 164 nr. 4 i nevnte forordning fastsetter følgende:
«I alle prosedyrer som involverer en forhandling, skal oppdragsgiveren forhandle med tilbyderne om det innledende tilbudet og eventuelle senere tilbud, eller deler av disse, unntatt deres endelige tilbud, med sikte på å forbedre innholdet i disse. Minstekravene og kriteriene angitt i anskaffelsesdokumentene skal ikke gjøres til gjenstand for forhandlinger.»
93For det andre fastsetter punkt 16 i vedlegg I til finansforordningen de elementene som nødvendigvis skal inngå i anskaffelsesdokumentene. Det følger av en sammenholdt lesning av disse bestemmelsene at saksøkerne ikke har grunnlag for å hevde at ingen formalitet er fastsatt i finansforordningen. Følgelig utgjør et påstått kontraktsforslag i mars og april 2023, uten at Parlamentet forut for dette hadde igangsatt en formell anskaffelsesprosedyre, under enhver omstendighet en omstendighet som ikke oppfyller kravene i rettspraksisen nevnt i punkt 81 ovenfor, som krever at de gitte forsikringene er i samsvar med gjeldende regler.
94For det femte kan heller ikke saksøkernes argument om at Parlamentet, til tross for en motstrid med finansforordningen, forblir ansvarlig for den praksisen det har lagt seg på, ettersom dets handlinger viser at det ønsket å inngå en tjenestekontrakt med dem, føre frem. Denne påstanden motsies nemlig av den faste rettspraksisen som er sitert i punkt 81 ovenfor, som krever at de gitte forsikringene er i samsvar med gjeldende regler.
95For det sjette, selv om det antas at saksøkerne befant seg i en uklar situasjon med hensyn til hvorvidt presidentskapet hadde truffet en beslutning om å videreføre konkurransen, ville dette, slik Parlamentet gjør gjeldende, ikke oppfylle kravene i rettspraksisen om at det skal foreligge presise, ubetingede og samstemte forsikringer (se, i denne retning, dom av 20. mars 2013, Nexans France mot Fellesforetaket for fusjonsenergiutvikling, T-415/10, EU:T:2013:141, avsnitt 175).
96Hva angår saksøkernes argumenter om at deres prosjekt kunne tilpasses under hensyntagen til det eksisterende byggets potensial og Parlamentets budsjettmessige bekymringer, og at de ikke forstår hvorfor deres prosjekt ikke kunne innpasses i den avlyste forhandlingsprosedyren på grunn av påståtte vesentlige endringer, skal disse forkastes som irrelevante for denne delen, som gjelder tilsidesettelse av prinsippet om vern av berettigede forventninger.
97Det samme gjelder saksøkernes argumentasjon om at Parlamentet ikke handlet i god tro ettersom det undersøkte andre opsjoner enn gjennomføringen av deres arkitektoniske prosjekt, noe som skulle ha ført til at det tilsidesatte prinsippet om vern av berettigede forventninger. Saksøkerne gjør særlig gjeldende at muligheten for Parlamentet til å undersøke andre opsjoner skulle være i strid med punkt 11.1 bokstav d) i vedlegg I til finansforordningen.
98I denne forbindelse skal det minnes om at oppdragsgiveren i henhold til punkt 11.1 bokstav d) i vedlegg I til finansforordningen «kan benytte en forhandlingsprosedyre uten forutgående kunngjøring, uavhengig av kontraktens anslåtte verdi, [...] når en tjenestekontrakt følger av en konkurranse og skal tildeles vinneren eller en av vinnerne; i sistnevnte tilfelle skal alle vinnerne av konkurransen inviteres til å delta i forhandlingene». Det følger av dette at denne bestemmelsen ikke utgjør noen plikt for oppdragsgiveren til å benytte en forhandlingsprosedyre.
99I foreliggende sak stod Parlamentet fritt til å undersøke de ulike mulighetene det hadde til rådighet, herunder muligheten til å fortsette eller ikke fortsette med konkurransens vinner. Videre, og som Parlamentet med rette gjør gjeldende, har saksøkerne ikke godtgjort hvorfor en slik undersøkelse av ulike opsjoner automatisk skulle utgjøre en mangel på god tro og en tilsidesettelse av prinsippet om vern av berettigede forventninger.
100Det følger av betraktningene i punktene 84 til 99 ovenfor at de ulike elementene som saksøkerne har påberopt seg, tatt hver for seg eller samlet, ikke gjør det mulig å fastslå at Parlamentet skulle ha gitt dem presise, ubetingede og samstemte forsikringer, egnet til å skape en berettiget forventning hos dem om at en kontrakt ville bli inngått med dem ved utløpet av forhandlingsprosedyren.
101For øvrig, og i samsvar med artikkel 171 i finansforordningen, angav invitasjonen til å søke om deltakelse i anbudskonkurransen at oppdragsgiveren, inntil kontraktsignering, kunne avlyse anskaffelsesprosedyren. Det følger av dette at saksøkerne, i sin egenskap av forsiktig og opplyst økonomisk aktør og tilbyder i denne prosedyren, ikke kunne være uvitende om at Parlamentet kunne avlyse forhandlingsprosedyren før kontraktsignering (se, i denne retning, dom av 13. oktober 2021, Ciano Trading & Services CT & S m.fl. mot Kommisjonen, T-45/21, EU:T:2021:701, avsnitt 41). Følgelig var saksøkerne i stand til å vite at Parlamentet kunne avlyse forhandlingsprosedyren, og de befant seg ikke i en situasjon hvor nevnte institusjon kunne gi dem forsikringer egnet til å skape noen form for begrunnet forhåpning.
102På denne bakgrunn har saksøkerne ikke grunnlag for å hevde at Parlamentet har tilsidesatt prinsippet om vern av berettigede forventninger.
103Følgelig skal det eneste anbringendets tredje del, om tilsidesettelse av prinsippet om vern av berettigede forventninger, forkastes.
104Det følger av det ovenstående at søksmålet skal forkastes i sin helhet.
Saksomkostninger
105I henhold til artikkel 134 nr. 1 i rettergangsordningen skal den part som har tapt saken, pålegges å erstatte saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette. Ettersom saksøkerne har tapt saken, skal de pålegges å erstatte saksomkostningene i samsvar med Parlamentets påstand.
Av disse grunner
RETTEN (syvende avdeling)
kjenner for rett:
1) Søksmålet forkastes.
2) JDS Architects ApS, Coldefy & associés architectes urbanistes, NL Architects BV, Carlorattiassociati Srl og Ensamble studio SL pålegges å erstatte saksomkostningene.
Kowalik-Bańczyk
Buttigieg
Hesse
Avsagt ved offentlig rettsmøte i Luxembourg den 26. mars 2025.
Justissekretær
President
V. Di Bucci
S. Papasavvas
* Rettergangsspråk: fransk.