EU-dom

T-51/18 BP mot EU-domstolen om avvisning av tilbud

EU-retten avsa dom i et annullasjonssøksmål om avvisning av et tilbud i en konkurranse om rammeavtale for juridiske oversettelser. Tilbudet ble avvist fordi prøveoversettelsen fikk under minstegrensen på 50 av 100 poeng fastsatt i konkurransegrunnlaget. Retten kom til at begrunnelsesplikten var oppfylt, og at saksøkeren ikke hadde påvist faktiske feil eller åpenbar skjønnsfeil ved kvalitetsvurderingen.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om den oppdragsgivende myndigheten hadde gitt tilstrekkelig begrunnelse for å avvise tilbudet, og om evalueringen av prøveoversettelsen var beheftet med feil. Saken gjaldt også rekkevidden av Rettens kontroll med faglige kvalitetsvurderinger i en anskaffelsesprosedyre.

Saksdata: T-51/18, 2019-09-10, EU-retten, BP mot Den europeiske unions domstol, Finansforordningen 966/2012 og gjennomføringsforordning 1268/2012 om EU-institusjonenes anskaffelser, annullasjonssøksmål.

Rettslig kjerne

Dommen klargjør at når en EU-institusjon avviser et tilbud fordi det ikke oppfyller et på forhånd angitt minstekrav i konkurransegrunnlaget, er begrunnelsesplikten etter finansforordningen i utgangspunktet oppfylt dersom tilbudsgiveren underrettes om den konkrete avvisningsgrunnen og om tilgjengelige rettsmidler. Det kreves ikke at beslutningen samtidig inneholder en uttømmende redegjørelse for alle feil i evalueringen. EU-retten understreker videre at prøving av oppdragsgiverens vurdering av den faglige kvaliteten på en prøveoversettelse er begrenset. Retten kontrollerer om prosessuelle regler og begrunnelsesplikt er overholdt, om faktum er korrekt, og om det foreligger åpenbar skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk. Dommen viser også at en kvalitativ evaluering ikke må bygge på en matematisk poengtrekkmetode dersom konkurransegrunnlaget åpner for en samlet kvalitetsvurdering etter angitte kriterier.

Faktum

Den europeiske unions domstol kunngjorde i januar 2017 en anbudskonkurranse for rammeavtaler om oversettelse av juridiske tekster til gresk, fordelt på sju delkontrakter etter språkkombinasjon. BP søkte om å delta i delkontrakt nr. 2, som gjaldt oversettelse fra tysk til gresk, og ble invitert til å levere tilbud. Konkurransegrunnlaget krevde blant annet en prøveoversettelse og fastsatte at tilbud med kvalitetskarakter under 50 av 100 skulle anses å holde uakseptabelt lav kvalitet og avvises. BP leverte tilbud 19. mai 2017. Ved brev 23. november 2017 avviste oppdragsgiveren tilbudet med den begrunnelse at prøveoversettelsen ikke oppnådde minimumsnivået. BP anla deretter søksmål for EU-retten med påstand om annullasjon, om pålegg til oppdragsgiveren om å etterkomme dommen, og om innsyn i dokumenter knyttet til den administrative behandlingen.

Domstolens vurdering

EU-retten behandlet først påstanden om at Retten skulle gi pålegg til Den europeiske unions domstol. Denne delen ble avvist som inadmissibel, fordi EU-domstolene ved legalitetskontroll etter artikkel 263 TEUV ikke kan utstede slike pålegg til institusjonene. Dersom en akt annulleres, følger plikten til å treffe nødvendige tiltak av artikkel 266 TEUV.

Når det gjaldt annullasjonssøksmålet, tok Retten utgangspunkt i artikkel 113 nr. 2 i finansforordningen 966/2012, som krever at avviste kandidater eller tilbudsgivere skal underrettes om grunnene til beslutningen, samt artikkel 161 nr. 1 annet ledd i gjennomføringsreglene 1268/2012, som også krever opplysning om tilgjengelige rettsmidler. Retten presiserte at vurderingen av om begrunnelsen er tilstrekkelig, må skje konkret i lys av sakens omstendigheter, aktens innhold, de anførte grunnene og den rettslige konteksten. Begrunnelsen behøver ikke være uttømmende.

I denne saken fant Retten at begrunnelsesplikten var oppfylt. Oppdragsgiveren hadde klart opplyst at tilbudet ble avvist fordi prøveoversettelsen fikk en karakter under minstekravet på 50 av 100, og at dette var et uttrykkelig avvisningsgrunnlag i konkurransegrunnlaget. Retten la også vekt på at saksøkeren ikke hadde anmodet om ytterligere opplysninger før søksmål ble reist, og at oppdragsgiveren ikke kunne kritiseres for ikke å ha gitt mer enn det regelverket krevde i selve avvisningsbeslutningen.

For den materielle prøvingen fremhevet Retten at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved evaluering av tilbud, særlig der vurderingen er faglig og kvalitativ. Domstolskontrollen er derfor begrenset til å undersøke om prosessregler og begrunnelsesplikt er overholdt, om faktum er korrekt, og om det foreligger åpenbar skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk. Avvisningen bygget utelukkende på poengsummen for prøveoversettelsen. Saksøkerens henvisninger til egen utdanning og yrkeserfaring var derfor uten betydning for lovligheten av akkurat denne beslutningen. Retten viste også til at saksøkeren ikke hadde gitt konkrete holdepunkter for at de påpekte feilene i prøveoversettelsen var uriktig vurdert. Videre avviste Retten at oppdragsgiveren måtte anvende eller utlevere en matematisk metode for poengtrekk. Evalueringen kunne skje kvalitativt etter kriteriene i konkurransegrunnlaget, blant annet korrekt og presis bruk av målspråk og juridisk terminologi samt krav om at oversettelsene skulle kunne brukes umiddelbart.

Konklusjon

EU-retten forkastet søksmålet. Retten kom til at avvisningsbeslutningen var tilstrekkelig begrunnet etter finansforordningen og gjennomføringsreglene, fordi tilbudsgiveren ble informert om at prøveoversettelsen ikke nådde den fastsatte minstegrensen. Retten fant videre at saksøkeren ikke hadde påvist faktiske feil eller åpenbar skjønnsfeil i evalueringen av prøveoversettelsen. Påstanden om at Retten skulle gi pålegg til oppdragsgiveren, ble avvist som inadmissibel. Saksøkeren ble pålagt sakskostnadene.

Praktisk betydning

Dommen er særlig relevant for anskaffelser der oppdragsgiver bruker praktiske tester, prøveleveranser eller andre faglige kvalitetsprøver som eliminerende vilkår. Den viser at et klart angitt minstekrav i konkurransegrunnlaget kan håndheves strengt, og at avvisningsbegrunnelsen kan være relativt kort dersom den identifiserer den konkrete avvisningsgrunnen. Samtidig understrekes at domstolskontrollen med kvalitative evalueringer er tilbakeholden. For oppdragsgivere illustrerer dommen betydningen av presise konkurransebestemmelser om terskler og evalueringskriterier. For leverandører viser den at innsigelser mot evalueringen må underbygges konkret, og at generelle henvisninger til erfaring eller kompetanse ikke erstatter dokumentasjon for feil i den faktiske tilbudsevalueringen.

Rettssetninger

En avvisningsbeslutning er tilstrekkelig begrunnet når den klart angir at tilbudet er avvist fordi det ikke oppfylte et uttrykkelig minstekrav i konkurransegrunnlaget. — Viktig for rekkevidden av begrunnelsesplikten ved avvisning av tilbud i EU-institusjoners anskaffelser.
Begrunnelsesplikten krever ikke en uttømmende redegjørelse for alle faktiske og rettslige forhold, men vurderes i lys av sakens kontekst og gjeldende regelverk. — Presiserer nivået på begrunnelse som kreves i anskaffelsesbeslutninger.
Domstolskontrollen av oppdragsgiverens faglige og kvalitative evaluering er begrenset til kontroll av prosessregler, faktum, begrunnelse, åpenbar skjønnsfeil og myndighetsmisbruk. — Sentral standard for prøving av evalueringer i anskaffelsessaker.
Oppdragsgiver er ikke nødvendigvis forpliktet til å benytte en matematisk metode for poengtrekk ved kvalitativ evaluering dersom konkurransegrunnlaget åpner for kvalitativ bedømmelse. — Viktig for forståelsen av handlingsrommet ved evaluering av kvalitet.
Opplysninger om leverandørens utdanning og erfaring kan ikke oppheve en avvisning som utelukkende bygger på at tilbudet ikke oppfylte et eliminerende kvalitetskrav. — Klart skille mellom kvalifikasjonsvurdering og vurdering av selve tilbudet.

Refererte rettskilder

TEUV artikkel 263 — Hjemmel for annullasjonssøksmålet og grunnlaget for at Retten ikke kan utstede pålegg.
TEUV artikkel 266 — Fastslår institusjonens plikt til å treffe nødvendige tiltak ved eventuell annullasjon.
Forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 artikkel 113 nr. 2 og 3 — Regler om underretning til avviste kandidater og tilbudsgivere i EU-institusjoners anskaffelser.
Delegert forordning (EU) nr. 1268/2012 artikkel 161 nr. 1 — Krav om å oppgi grunnene til at tilbudet ikke er akseptert og om tilgjengelige rettsmidler.
T-392/15 European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå — Referert for generelle prinsipper om begrunnelsespliktens innhold.
T-582/08 Carpent Languages mot Kommisjonen — Referert både om begrunnelse ved avvisning og om begrenset domstolskontroll av skjønnsutøvelse.
T-29/03 Comunidad Autónoma de Andalucía mot Kommisjonen — Referert om at EU-domstolene ikke kan utstede pålegg ved legalitetskontroll.

Dommen i sin helhet

RETTENS DOM (Tredje avdeling)

10. september 2019 (*)

(Tjenestekontrakter – anbudskonkurranse – anbudsinnbydelse fra Den europeiske unions domstol – frilansoversetere – utvelgelsesprosedyre – avvisning av en tilbudsgivers tilbud – begrunnelsesplikt – åpenbar skjønnsfeil)

I sak T-51/18,

BP, representert ved advokat S. Tassi, saksøker, mot

Den europeiske unions domstol, representert ved J. Inghelram, Á. Almendros Manzano og V. Hanley-Emilsson, som partsrepresentanter, saksøkt,

SØKSMÅL anlagt etter artikkel 263 TEUV med påstand om annullasjon av Den europeiske unions domstols beslutning av 23. november 2017 om avvisning av saksøkerens tilbud i forbindelse med inngåelse av en rammeavtale for oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk,

RETTEN (Tredje avdeling), sammensatt av S. Frimodt Nielsen (president), I.S. Forrester og E. Perillo (refererende dommer), justitssekretær: E. Coulon, avsier følgende

Dom

Sakens bakgrunn

1Ved kunngjøring av 4. januar 2017, publisert i tillegget til Den europeiske unions tidende (EUT 2017 S 002) under referanse 2017/S 002-001564, utlyste Den europeiske unions domstol en anbudskonkurranse med sikte på å inngå rammeavtaler for oversettelse av juridiske tekster fra visse offisielle språk i Den europeiske union til gresk («anbudskonkurransen»). Anbudskonkurransen omfattet sju delkontrakter, som hver svarte til en annen språkkombinasjon.

2Ved brev av 8. februar 2017 fremsendte saksøkeren, BP, en anmodning om å delta i delkontrakt nr. 2 i anbudskonkurransen, som gjaldt oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk.

3Ved brev av 20. april 2017 underrettet Den europeiske unions domstol saksøkeren om at hun, etter behandlingen av hennes deltakeranmodning, var valgt ut til å delta i anbudskonkurransen, og at hun dermed ble invitert til å inngi tilbud i samsvar med vilkårene fastsatt i konkurransegrunnlaget vedlagt samme brev.

4Brevet av 20. april 2017 angav særlig at tilbudet blant annet måtte inneholde en prøveoversettelse – der teksten som skulle oversettes var vedlagt brevet – samt en tilbudspris. Punkt 4.3.1 i konkurransegrunnlaget presiserte at «prøveoversetteIser som tildeles en kvalitetskarakter på under 50 av 100 anses å holde en uakseptabelt lav kvalitet, og disse tilbudene vil bli avvist».

5Den 19. mai 2017 innga saksøkeren et tilbud, som blant annet inneholdt den ovennevnte prøveoversettelsen.

6Ved brev av 23. november 2017 underrettet Den europeiske unions domstol saksøkeren om at hennes tilbud var blitt avvist med den begrunnelse at prøveoversettelsen inngitt med tilbudet ikke nådde opp til det minimumsnivå for kvalitet som er fastsatt i punkt 4.3.1 i konkurransegrunnlaget («den omtvistede beslutningen»).

Saksbehandling og påstander

7Ved stevning inngitt til Rettens justitssekretariat den 30. januar 2018 anla saksøkeren foreliggende søksmål. Den skriftlige del av saksbehandlingen ble avsluttet den 18. september 2018.

8Ettersom ingen av partene innen fristen fremsatte anmodning om muntlig forhandling, og idet Retten anså seg tilstrekkelig opplyst gjennom saksdokumentene, besluttet den å avgjøre saken uten muntlig behandling, i henhold til artikkel 106 nr. 3 i Rettens prosessreglement.

9Saksøkeren har nedlagt påstand om at Retten skal:

• annullere den omtvistede beslutningen;

• pålegge Den europeiske unions domstol å etterkomme Rettens avgjørelse;

• innvilge henne innsyn i dokumenter knyttet til den administrative saksbehandlingen vedrørende den omtvistede beslutningen.

10Den europeiske unions domstol har nedlagt påstand om at Retten skal:

• avvise søksmålet i den utstrekning det innebærer et krav om at Retten pålegger den å etterkomme sin avgjørelse og å fremlegge visse dokumenter;

• for øvrig forkaste søksmålet som ugrunnet;

• under enhver omstendighet forkaste søksmålet i sin helhet som ugrunnet;

• pålegge saksøkeren å betale sakskostnadene.

Rettslige bemerkninger

Påstanden om at Retten skal utstede pålegg

11Saksøkeren krever at Den europeiske unions domstol pålegges å «etterkomme dommen som annullerer den omtvistede akten», mens sistnevnte på sin side anfører at dette kravet er inadmissibelt.

12I denne forbindelse må det for det første minnes om at det etter fast rettspraksis ikke tilkommer EU-domstolene å utstede pålegg til EU-institusjonene ved utøvelsen av legalitetskontroll etter artikkel 263 TEUV (se kjennelse av 13. juli 2004, Comunidad Autónoma de Andalucía mot Kommisjonen, T-29/03, EU:T:2004:235, avsnitt 26 med videre henvisninger).

13For det andre er det, dersom den omtvistede akten annulleres, opp til den berørte institusjon å «treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme dommen» avsagt av Retten, i samsvar med artikkel 266 TEUV.

14Under disse omstendigheter må saksøkerens krav om at Retten skal utstede pålegg, avvises som inadmissibelt.

Annullasjonssøksmålet

15Saksøkeren gjør i det vesentlige gjeldende at Den europeiske unions domstol ikke har begrunnet den omtvistede beslutningen i tilstrekkelig rettslig grad, og at beslutningen uansett ikke er tilstrekkelig begrunnet.

Første anførselsgrunn: brudd på begrunnelsesplikten

16Saksøkeren anfører at den omtvistede beslutningen ikke oppfyller kravene til begrunnelsesplikt.

17Den europeiske unions domstol anfører på sin side at den oppfylte kravene i artikkel 113 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansreglene for Unionens alminnelige budsjett og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 (EUT 2012 L 298 s. 1), i den versjon som gjaldt på tidspunktet for de aktuelle faktiske omstendigheter («finansforordningen»), og at det derfor påhvilte saksøkeren, etter å ha blitt informert om avvisningen av tilbudet som følge av at prøveoversettelsen hadde fått en eliminerende karakter, å anmode om mer utfyllende opplysninger for derved å få tilgang til dokumenter som inneholdt en detaljert oversikt over de viktigste feilene hun hadde begått (se avsnitt 26 nedenfor).

18Som et foreløpig punkt må det for det første minnes om at, hva gjelder rettighetene til personer som har inngitt tilbud eller søknad i forbindelse med en prosedyre for tildeling av en tjenestekontrakt igangsatt av en EU-institusjon, bestemmer artikkel 113 nr. 2 i finansforordningen, som konkurransegrunnlaget også uttrykkelig viser til (punkt 2.4 i konkurransegrunnlaget), at «den oppdragsgivende myndighet skal underrette alle kandidater eller tilbudsgivere, hvis deltakeranmodninger eller tilbud er blitt avvist, om grunnene for beslutningen». Videre fastsetter artikkel 113 nr. 3 i finansforordningen at «den oppdragsgivende myndighet skal, på skriftlig anmodning, underrette enhver tilbudsgiver som ikke er i en utelukkelsesbetingelse, hvis tilbud er i samsvar med anskaffelsesdokumentene», om navn på den eller de tilbudsgiverne som fikk tildelt kontrakten ved rammeavtale, egenskaper og relative fordeler ved det vinnende tilbudet, betalt pris eller kontraktsverdi, og framdriften i forhandlinger og dialog med tilbudsgiverne.

19Det følger klart av sistnevnte bestemmelse at kun tilbudsgivere som oppfyller de tre vilkårene nevnt i avsnitt 18 ovenfor, kan få de aktuelle opplysningene.

20For det andre fastslår artikkel 161 nr. 1 annet ledd i Kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsregler for finansforordningen (EUT 2012 L 362 s. 1), endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2462 av 30. oktober 2015 (EUT 2015 L 342 s. 7) («gjennomføringsreglene»), som det også vises til i konkurransegrunnlaget, at «den oppdragsgivende myndighet i hvert enkelt tilfelle skal oppgi grunnene til at deltakeranmodningen eller tilbudet ikke er blitt akseptert, samt de tilgjengelige rettsmidler».

21I den forbindelse må det også bemerkes at følgende setning er slettet i denne versjonen av artikkel 161 nr. 3 tredje ledd i gjennomføringsreglene og dermed ikke kommer til anvendelse i foreliggende sak:

«Mislykkede tilbudsgivere eller kandidater kan anmode om ytterligere opplysninger om grunnene for avvisning [av tilbudet].»

22For det tredje, hva gjelder den oppdragsgivende myndighetens begrunnelsesplikt for en beslutning om avvisning av tilbud, må det på et generelt plan minnes om at en slik begrunnelse må vurderes ut fra omstendighetene i den enkelte sak, særlig innholdet i den aktuelle akten, arten av de anførte grunner og den interesse adressatene for akten, eller andre parter som berøres direkte og individuelt av den, kan ha i å motta forklaringer.

23Det er derfor ikke nødvendig at begrunnelsen gir en uttømmende fremstilling av alle relevante faktiske og rettslige omstendigheter, ettersom spørsmålet om et vedtaks begrunnelse oppfyller kravene i artikkel 296 annet ledd TEUV, må vurderes ikke bare i lys av ordlyden, men også i lys av konteksten og samtlige rettsregler som regulerer det aktuelle saksforholdet (dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå, T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 75).

24I denne forbindelse må det minnes om at punkt 4.3.1 i konkurransegrunnlaget fastsetter at «prøveoversettelser som tildeles en kvalitetskarakter på under 50 av 100 anses å holde en uakseptabelt lav kvalitet, og disse tilbudene vil bli avvist» (se avsnitt 4 ovenfor).

25For det første må det bemerkes at Den europeiske unions domstol, i samsvar med artikkel 113 nr. 2 i finansforordningen (se avsnitt 18 ovenfor), klart angav i den omtvistede beslutningen grunnen til at saksøkerens tilbud ikke lyktes, nemlig at saksøkerens prøveoversettelse i det foreliggende tilfelle ble tildelt en karakter som lå under det minimumsnivå for kvalitet som kreves for at tilbudet skulle gå videre til den sammenlignende vurderingsfasen, og at dette utgjorde et avvisningsgrunnlag som klart fremgikk av punkt 4.3.1 i konkurransegrunnlaget (se i denne retning dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 42).

26For det andre kan den oppdragsgivende myndigheten, i motsetning til hva saksøkeren hevder – og som i tilfellet heller ikke, før hun anla foreliggende søksmål, fremsatte noen anmodning om ytterligere opplysninger vedrørende den eliminerende karakteren gitt til prøveoversettelsen – ikke kritiseres for ikke å ha nevnt i den omtvistede beslutningen muligheten til å anmode om slike ytterligere opplysninger. I denne forbindelse gjør Den europeiske unions domstol med rette gjeldende at den oppfylte sine forpliktelser etter finansforordningen og gjennomføringsreglene ved å underrette henne om grunnen til at tilbudet ikke var blitt akseptert (se avsnitt 25 ovenfor) og, i samsvar med artikkel 161 nr. 1 annet ledd i gjennomføringsreglene, om de tilgjengelige rettsmidler.

27For det tredje har det faktum at saksøkeren i sine prosessdokumenter inngitt for Retten fremsatte en anmodning om ytterligere opplysninger, og at Den europeiske unions domstol ved et vedlegg til tilsvaret delvis etterkom denne anmodningen, under enhver omstendighet ingen betydning for vurderingen av om begrunnelsen i den omtvistede beslutningen som sådan er tilstrekkelig eller utilstrekkelig.

28Det følger følgelig av det ovenstående at den første anførselsgruppen må forkastes som ugrunnet.

Andre anførselsgrunn: påstand om at den omtvistede beslutningen mangler grunnlag

29I replikken kritiserer saksøkeren den omtvistede beslutningen ved å hevde at den eliminerende karakteren gitt til prøveoversettelsen hun innga med tilbudet, var ugrunnet.

30Den europeiske unions domstol anser dette som en «ny anførselsgrunn» som som følge derav må avvises som inadmissibel i henhold til artikkel 84 i prosessreglementet.

31I den forbindelse må det fastslås at saksøkeren på stevningsstadiet ikke bare uttrykkelig påberopte seg brudd på begrunnelsesplikten, men også bestred gyldigheten av den omtvistede beslutningen ved i det vesentlige å anføre at hennes kvalifikasjoner og yrkeserfaring burde ha blitt tatt i betraktning av den oppdragsgivende myndighetens berørte tjenester, og at den omtvistede beslutningen derfor ikke var tilstrekkelig begrunnet.

32Uten at det er nødvendig å ta stilling til inadmissibilitetsanførselen som Den europeiske unions domstol har fremsatt, må det imidlertid bemerkes at den andre anførselsgruppen under enhver omstendighet ikke kan føre frem.

33I den forbindelse må det fastslås at saksøkeren på stevningsstadiet ikke bare uttrykkelig påberopte seg brudd på begrunnelsesplikten, men også bestred gyldigheten av den omtvistede beslutningen ved i det vesentlige å anføre at hennes kvalifikasjoner og yrkeserfaring burde ha blitt tatt i betraktning av den oppdragsgivende myndighetens berørte tjenester, og at den omtvistede beslutningen derfor ikke var tilstrekkelig begrunnet. Rettens prøving av utøvelsen av dette skjønnet er dermed begrenset til å kontrollere at prosessuelle regler og begrunnelsesplikt er overholdt, at de faktiske omstendigheter er korrekte, og at det ikke foreligger åpenbare skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk (se dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 28 med videre henvisninger).

34Det fremgår videre av saksdokumentene at den omtvistede beslutningen i det foreliggende tilfelle utelukkende er basert på at saksøkerens prøveoversettelse fikk en karakter på under 50 av 100, noe som som konsekvens medførte avvisning av saksøkerens tilbud.

35Argumentene fremstilt i stevningen, som vedrører saksøkerens utdanning og yrkeserfaring i Hellas og Tyskland, er følgelig uten relevans, ettersom de ikke er egnet til å reise tvil om grunnlaget for den omtvistede beslutningen, nemlig at prøveoversettelsen ble gitt en kvalitetskarakter på under 50 av 100 og derfor ble ansett, i henhold til punkt 4.3.1 i konkurransegrunnlaget (se avsnitt 4 ovenfor), som uakseptabel av den oppdragsgivende myndigheten, med den følge at saksøkerens tilbud ble avvist.

36Til tross for de detaljerte forklaringene gitt av Den europeiske unions domstol i dokumentet som inneholdt en detaljert oversikt over de viktigste feilene saksøkeren hadde begått i prøveoversettelsen, og som sistnevnte vedla tilsvaret (se avsnitt 26 ovenfor), nøyer saksøkeren seg for øvrig med i replikken, på en generell måte, å anføre at de identifiserte feilene ikke var tilstrekkelige til å begrunne en eliminerende karakter. Hun gir imidlertid ingen spesifikke opplysninger i den forbindelse som kan godtgjøre at evalueringen av prøveoversettelsen var beheftet med faktiske feil eller åpenbare skjønnsfeil.

37Hva angår saksøkerens anmodning om å få en matematisk beregningsmetode for antall poeng tildelt eller trukket basert på begåtte feil, er det tilstrekkelig å bemerke at Den europeiske unions domstol med rette gjør gjeldende at de tjenestene som var ansvarlige for å evaluere prøveoversettelsene inngitt med tilbudene, ikke var forpliktet til å anvende en slik matematisk metode, men i stedet kunne evaluere disse prøvene på grunnlag av kvalitative kriterier som angitt i punkt 2.10 i konkurransegrunnlaget, og som oversettelsene inngitt av de tilbudsgiverne som skulle tildeles kontrakter i den aktuelle prosedyren, måtte oppfylle. Denne bestemmelsen viser særlig til kravet om korrekt og presis bruk av målspråket og dets relevante juridiske terminologi, og fastsetter at oversettelsenes kvalitet må være slik at de umiddelbart kan brukes til publisering eller til ethvert annet formål.

38Den andre anførselsgruppen må følgelig, i lys av det ovenstående, også anses som ugrunnet, og foreliggende søksmål må avvises i sin helhet uten at det er nødvendig å pålegge Den europeiske unions domstol å meddele noen slik metode.

Sakskostnader

39I henhold til artikkel 134 nr. 1 i prosessreglementet skal den tapende part pålegges å betale sakskostnadene dersom det er nedlagt påstand om dette.

40Ettersom saksøkeren har tapt saken, skal hun, i samsvar med Den europeiske unions domstols påstand, pålegges å betale, i tillegg til sine egne sakskostnader, de sakskostnader som sistnevnte har pådratt seg.

På dette grunnlag

RETTEN (Tredje avdeling)

fastsetter:

1. Søksmålet forkastes.

2. BP pålegges å betale sakskostnadene.

Frimodt Nielsen &emsp; Forrester &emsp; Perillo

Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 10. september 2019.

|||

|---|---|

|E. Coulon|S. Papasavvas|

|Justitssekretær|President|

\* Sakens prosessspråk: engelsk.

Emner: EU-institusjoners anskaffelser, finansforordningen, begrunnelsesplikt, avvisning av tilbud, prøveoversettelse, kvalitativ evaluering, åpenbar skjønnsfeil, rammeavtale, tjenestekontrakt