EU-dom

T-50/18 BO mot EU-Domstolen om avvisning av tilbud

EU-retten tok stilling til om EU-Domstolen lovlig kunne avvise et tilbud i en konkurranse om rammeavtale for juridisk oversettelse fordi oversettelsestesten fikk under minstegrensen i konkurransegrunnlaget. Retten kom til at begrunnelsesplikten var oppfylt ved å opplyse at testen hadde fått en eliminerende poengsum, og at saksøkeren ikke hadde påvist noen åpenbar skjønnsmessig feil i evalueringen. Søksmålet ble forkastet.

Hovedspørsmål

Saken gjaldt om en beslutning om å avvise et tilbud var tilstrekkelig begrunnet når oppdragsgiver bare opplyste at en oversettelsestest hadde fått under minimumsscoren i konkurransegrunnlaget. Den gjaldt også om evalueringen av testen var beheftet med åpenbar skjønnsmessig feil.

Saksdata: T-50/18, 2019-09-10, EU-retten, BO mot EU-Domstolen, finansforordningen 966/2012 og gjennomføringsforordning 1268/2012 om EU-institusjonenes anskaffelser, annullasjonssøksmål.

Rettslig kjerne

Avgjørelsen klargjør begrunnelsesnivået ved avvisning av tilbud i anskaffelser gjennomført av EU-institusjoner etter finansforordningen. Når konkurransegrunnlaget fastsetter en klar eliminasjonsgrense, kan oppdragsgiver oppfylle begrunnelsesplikten ved å angi at tilbudet er avvist fordi det ikke oppnådde minimumskravet. Retten understreket at vurderingen av om begrunnelsen er tilstrekkelig, må ses i lys av regelverket og den konkrete konteksten, og at det ikke kreves en uttømmende redegjørelse for alle faktiske og rettslige forhold. Samtidig bekreftet Retten at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved evalueringen av tilbud, og at domstolskontrollen er begrenset til blant annet prosessuelle feil, uriktige faktiske forutsetninger, åpenbar skjønnsmessig feil og myndighetsmisbruk. Søkeren kunne ikke bygge ugyldighet på utdanning og erfaring når avvisningen utelukkende var knyttet til den eliminerende poengsummen på testen. Retten godtok også at evalueringen kunne være kvalitativ uten en på forhånd fastsatt matematisk poengtrekkmetode.

Faktum

EU-Domstolen kunngjorde i januar 2017 en konkurranse om rammeavtaler for oversettelse av juridiske tekster til gresk, fordelt på flere delkontrakter etter språkkombinasjon. BO søkte om deltakelse i delkontrakt nr. 2, som gjaldt oversettelse fra tysk til gresk, og ble invitert til å levere tilbud. Konkurransegrunnlaget krevde blant annet en oversettelsestest og fastsatte at tester med kvalitetskarakter under 50 av 100 ville bli ansett som uakseptable og medføre avvisning. BO leverte tilbud med oversettelsestest 12. mai 2017. Ved brev 23. november 2017 opplyste EU-Domstolen at tilbudet ble avvist fordi testen ikke nådde minimumsnivået. BO anla deretter annullasjonssøksmål etter artikkel 263 TEUV og gjorde gjeldende mangelfull begrunnelse og at avvisningen materielt sett var ubegrunnet.

Domstolens vurdering

EU-retten behandlet først en påstand om at Retten skulle pålegge EU-Domstolen å etterleve en eventuell annulleringsdom og gi innsyn i nærmere dokumenter. Denne delen ble avvist som utillatelig. Retten viste til fast praksis om at EU-domstolene ikke gir direktiver til institusjonene i en legalitetskontroll etter artikkel 263 TEUV, og til at det etter artikkel 266 TEUV er den berørte institusjon som selv må treffe nødvendige tiltak for å etterkomme en annulleringsdom.

Når det gjaldt begrunnelsesplikten, tok Retten utgangspunkt i artikkel 113 nr. 2 og 3 i forordning 966/2012 og artikkel 161 nr. 1 i forordning 1268/2012. Etter disse reglene skal avviste tilbydere underrettes om grunnene for avvisningen, mens nærmere opplysninger om det valgte tilbudet bare tilkommer tilbydere som oppfyller bestemte vilkår. Retten understreket at begrunnelsens tilstrekkelighet må vurderes konkret, i lys av innholdet i beslutningen, dens kontekst og gjeldende regler. Her var konkurransegrunnlaget uttrykkelig: test under 50 av 100 medførte avvisning. Når EU-Domstolen i avslagsbrevet opplyste at BOs test lå under denne grensen, hadde oppdragsgiver dermed klart angitt den avgjørende grunnen for avvisningen. Det var ikke nødvendig å redegjøre for alle detaljfeil i testen for at begrunnelsesplikten skulle være oppfylt.

Retten avviste også anførselen om at oppdragsgiver skulle ha opplyst særskilt om muligheten for ytterligere informasjon. EU-Domstolen hadde oppfylt sine plikter ved å opplyse om avvisningsgrunnen og tilgjengelige rettsmidler. At oppdragsgiver senere under rettssaken fremla en detaljert oversikt over de viktigste feilene, endret ikke vurderingen av om den opprinnelige begrunnelsen var tilstrekkelig.

Om den materielle prøvingen fremhevet Retten at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved vurderingen av hvilke forhold som skal tillegges vekt ved tildeling, og at rettslig kontroll derfor er begrenset. Den omtvistede beslutningen bygget utelukkende på poengsummen på oversettelsestesten. BOs henvisninger til egen utdanning, erfaring og språktilknytning kunne derfor ikke rokke ved grunnlaget for avvisningen. Retten bemerket videre at BO ikke hadde fremlagt konkrete holdepunkter for faktiske feil eller åpenbar skjønnsmessig feil i evalueringen. Når det gjaldt ønsket om en matematisk beregningsmetode for poengtrekk, godtok Retten oppdragsgivers syn om at evalueringen ikke behøvde å bygge på en slik metode, men kunne foretas kvalitativt etter kriteriene i konkurransegrunnlaget, blant annet korrekt bruk av målspråk og juridisk terminologi samt en kvalitet som gjorde oversettelsen umiddelbart brukbar.

Konklusjon

EU-retten forkastet søksmålet i sin helhet. Beslutningen om å avvise tilbudet var tilstrekkelig begrunnet fordi oppdragsgiver opplyste at oversettelsestesten hadde fått under den klart oppgitte minimumsgrensen i konkurransegrunnlaget. Saksøkeren påviste heller ikke at evalueringen var beheftet med faktiske feil, åpenbar skjønnsmessig feil eller andre ugyldighetsgrunner. Påstanden om at Retten skulle gi instrukser til EU-Domstolen, ble avvist som utillatelig. Saksøkeren ble dømt til å bære sakskostnadene.

Praktisk betydning

Dommen er særlig relevant for anskaffelser der konkurransegrunnlaget inneholder en eksplisitt eliminasjonsgrense for kvalitet eller testresultat. Den viser at begrunnelsesplikten ved avvisning kan oppfylles relativt kortfattet dersom avvisningsgrunnen er klar, objektivt angitt i konkurransegrunnlaget og direkte knyttet til et minimumskrav. Samtidig illustrerer avgjørelsen at domstolskontrollen med faglige evalueringer er tilbakeholden: leverandøren må peke på konkrete feil for å nå frem. For oppdragsgivere understreker dommen betydningen av tydelige avvisningsregler og kvalitative evalueringskrav. For leverandører viser den at generelle henvisninger til kompetanse og erfaring ikke erstatter konkrete innsigelser mot selve evalueringen.

Rettssetninger

Når konkurransegrunnlaget fastsetter at en test under en bestemt minimumsscore medfører avvisning, kan begrunnelsesplikten oppfylles ved å opplyse at tilbudet ble avvist fordi testen ikke nådde denne grensen. — Angir terskelen for tilstrekkelig begrunnelse ved avvisning på grunn av eliminerende kvalitetskrav.
Begrunnelsens tilstrekkelighet vurderes ut fra beslutningens ordlyd, kontekst og de regler som gjelder for den aktuelle anskaffelsen, og krever ikke en uttømmende redegjørelse for alle faktiske og rettslige forhold. — Presiserer den generelle normen for begrunnelsesplikt i anskaffelsessaker.
Oppdragsgiver har et vidt skjønn ved evalueringen av tilbud, og domstolskontrollen er begrenset til blant annet prosessfeil, uriktige faktiske forutsetninger, åpenbar skjønnsmessig feil og myndighetsmisbruk. — Viktig for forståelsen av prøvingsintensiteten i evalueringssaker.
En leverandør kan ikke få medhold i innsigelser mot avvisning ved bare å vise til egne kvalifikasjoner når avvisningen bygger på at tilbudet ikke oppfylte et konkret og eliminerende krav i konkurransegrunnlaget. — Skiller mellom leverandørens generelle egenskaper og vurderingen av det konkrete tilbudet.
En kvalitativ evaluering av tilbud behøver ikke bygge på en matematisk metode for poengtrekk dersom konkurransegrunnlaget fastsetter relevante kvalitative vurderingskriterier. — Bekrefter handlingsrommet for skjønnsmessig kvalitetsvurdering.

Refererte rettskilder

TEUV artikkel 263 — Hjemmel for annullasjonssøksmålet.
TEUV artikkel 266 — Institusjonens plikt til å treffe nødvendige tiltak for å etterkomme en annulleringsdom.
Forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 artikkel 113 nr. 2 og 3 — Regler om underretning og opplysninger til avviste tilbydere i EU-institusjonenes anskaffelser.
Delegert forordning (EU) nr. 1268/2012 artikkel 161 nr. 1 — Krav om å angi grunner til at søknad eller tilbud ikke ble akseptert og om rettsmidler.
T-392/15 European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Det europeiske jernbanebyrå, EU:T:2017:462 — Sitert for den generelle normen for vurdering av begrunnelsesplikt.
T-582/08 Carpent Languages mot Kommisjonen, EU:T:2010:379 — Sitert både om begrunnelse ved eliminerende testscore og om oppdragsgivers vide skjønn.
T-29/03 Comunidad Autónoma de Andalucía mot Kommisjonen, EU:T:2004:235 — Sitert for at EU-domstolene ikke gir direktiver til institusjonene i artikkel 263-søksmål.

Dommen i sin helhet

RETTENS DOM (Tredje avdeling)

10. september 2019 (*)

(Tjenestekontrakter – Anbudskonkurranse – EU-Domstolens anbudsinnbydelse – Frilansoversettere – Utvelgelsesprosedyre – Avvisning av en tilbyders tilbud – Begrunnelsesplikt – Åpenbar skjønnsmessig feil)

I sak T-50/18,

BO, representert ved E. Kleani, advokat, saksøker, mot

EU-Domstolen, representert ved J. Inghelram, Á. Almendros Manzano og V. Hanley-Emilsson, som partsrepresentanter, saksøkt,

SØKSMÅL med hjemmel i artikkel 263 TEUV med påstand om annullering av EU-Domstolens beslutning av 23. november 2017 om avvisning av saksøkerens tilbud i forbindelse med inngåelse av en rammeavtale om oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk,

RETTEN (Tredje avdeling), sammensatt av: S. Frimodt Nielsen (president), I.S. Forrester og E. Perillo (refererende dommer), justitssekretær: E. Coulon, avsier følgende

Dom

Sakens bakgrunn

1Ved kunngjøring av 4. januar 2017, publisert i Supplement til Den europeiske unions tidende (EUT 2017 S 002) under referansen 2017/S 002-001564, utlyste EU-Domstolen en anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om oversettelse av juridiske tekster fra visse offisielle EU-språk til gresk («anbudskonkurransen»). Anbudskonkurransen omfattet syv delkontrakter, der hver delkontrakt svarte til en bestemt språkkombinasjon.

2Ved brev av 10. februar 2017 innga saksøkeren, BO, en søknad om deltakelse i delkontrakt nr. 2 av anbudskonkurransen, som gjaldt oversettelse av juridiske tekster fra tysk til gresk.

3Ved brev av 20. april 2017 meddelte EU-Domstolen saksøkeren at hun, etter gjennomgangen av hennes søknad om deltakelse, var valgt ut til å delta i anbudskonkurransen, og at hun dermed ble invitert til å inngi tilbud i samsvar med vilkårene fastsatt i anbudsgrunnlaget vedlagt dette brevet.

4Brevet av 20. april 2017 presiserte særlig at tilbudet blant annet måtte inneholde en oversettelsestest – der teksten som skulle oversettes var vedlagt brevet – samt en tilbudspris. Punkt 4.3.1 i anbudsgrunnlaget tilføyde at «oversettelsestester som gis en kvalitetskarakter lavere enn 50 av 100, anses å ha uakseptabelt lav kvalitet, og disse tilbudene avvises».

5Den 12. mai 2017 innga saksøkeren et tilbud, vedlagt den ovennevnte oversettelsestesten.

6Ved brev av 23. november 2017 meddelte EU-Domstolen saksøkeren at hennes tilbud var blitt avvist med den begrunnelse at oversettelsestesten innlevert som del av tilbudet ikke oppnådde det minimumsnivå for kvalitet som kreves i punkt 4.3.1 i anbudsgrunnlaget («den omtvistede beslutningen»).

Saksbehandlingen og partenes påstander

7Ved stevning inngitt til Rettens justissekretariat den 30. januar 2018 anla saksøkeren dette søksmålet. Den skriftlige delen av saksbehandlingen ble avsluttet den 18. september 2018.

8Ettersom ingen av partene innen fristen innga begjæring om muntlig forhandling, og Retten fant at sakens dokumenter ga tilstrekkelig grunnlag til å treffe avgjørelse, besluttet Retten å avgjøre saken uten muntlig forhandling i henhold til artikkel 106 nr. 3 i Rettens prosessreglement.

9Saksøkeren har nedlagt følgende påstander:

• Den omtvistede beslutningen annulleres.

• EU-Domstolen pålegges å etterkomme Rettens avgjørelse.

• Saksøkeren gis innsyn i dokumenter vedrørende den administrative prosedyren knyttet til den omtvistede beslutningen.

10EU-Domstolen har nedlagt følgende påstander:

• Søksmålet avvises som utillatelig for så vidt som det krever at Retten pålegger EU-Domstolen å etterkomme sin avgjørelse og å fremlegge visse dokumenter.

• Den øvrige del av søksmålet avvises som ugrunnet.

• Søksmålet under enhver omstendighet avvises i sin helhet som ugrunnet.

• Saksøkeren idømmes sakskostnader.

Rettslig vurdering

Påstanden om at Retten skal gi direktiver

11Saksøkeren har nedlagt påstand om at EU-Domstolen pålegges å «etterleve dommen som annullerer den omtvistede handlingen», noe EU-Domstolen på sin side anser som utillatelig.

12I denne forbindelsen skal det for det første minnes om at det i henhold til fast rettspraksis ikke tilkommer EU-Domstolene å gi direktiver til EU-institusjonene under utøvelsen av legalitetskontroll etter artikkel 263 TEUV (se kjennelse av 13. juli 2004, Comunidad Autónoma de Andalucía mot Kommisjonen, T-29/03, EU:T:2004:235, avsnitt 26 og der anført rettspraksis).

13For det andre tilkommer det den berørte institusjon, ved annullering av den omtvistede handlingen, i samsvar med artikkel 266 TEUV, å «treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme dommen» avsagt av Retten.

14Under disse omstendigheter må saksøkerens påstand om at Retten skal gi direktiver avvises som utillatelig.

Annullasjonssøksmålet

15Saksøkeren gjør i det vesentlige gjeldende at EU-Domstolen ikke i tilstrekkelig grad har oppfylt sin begrunnelsesplikt for den omtvistede beslutningen, og at denne beslutningen uansett ikke er tilstrekkelig begrunnet.

Det første søksmålsgrunnlaget om brudd på begrunnelsesplikten

16Saksøkeren hevder at den omtvistede beslutningen ikke oppfyller kravene til begrunnelse.

17EU-Domstolen gjør på sin side gjeldende at den overholdt kravene i artikkel 113 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansielle regler for Unionens alminnelige budsjett og om oppheving av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 (EUT 2012 L 298 s. 1), i den versjon som gjaldt på tidspunktet for de omtvistede faktiske forhold («budsjettforordningen»), og at det dermed var opp til saksøkeren, etter å ha blitt informert om avvisningen av hennes tilbud fordi oversettelsestesten hadde fått en eliminerende karakter, å anmode om mer detaljerte opplysninger for derved å få tilgang til dokumenter med en detaljert oversikt over de viktigste feilene hun hadde begått (se avsnitt 26 nedenfor).

18Som en innledende bemerkning skal det for det første minnes om at, med hensyn til rettighetene til personer som har inngitt et tilbud eller en søknad i forbindelse med en anskaffelsesprosedyre for offentlige tjenester igangsatt av en EU-institusjon, bestemmer artikkel 113 nr. 2 i budsjettforordningen, som anbudsgrunnlaget også uttrykkelig viser til (punkt 2.4 i anbudsgrunnlaget), at «den ordregivende myndigheten skal underrette alle kandidater eller tilbydere hvis søknader om deltakelse eller tilbud er avvist, om grunnene for avgjørelsen». Videre fastsetter artikkel 113 nr. 3 i budsjettforordningen at «den ordregivende myndigheten skal informere enhver tilbyder som ikke befinner seg i en utelukkelsesbetinget situasjon, hvis tilbud er i samsvar med anskaffelsesdokumentene, og som fremsetter en skriftlig anmodning» om navn på den tilbyderen, eller tilbyderne i tilfelle rammeavtale, som kontrakten tildeles, kjennetegnene ved og de relative fordelene ved det valgte tilbudet, den betalte pris eller kontraktsverdi, samt fremdriften i forhandlinger og dialog med tilbyderne.

19Det følger dermed klart av sistnevnte bestemmelse at kun tilbydere som oppfyller de tre vilkårene nevnt i avsnitt 18 ovenfor, kan få den aktuelle informasjonen.

20For det andre bestemmer artikkel 161 nr. 1 annet ledd i Kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1268/2012 av 29. oktober 2012 om gjennomføringsbestemmelser til budsjettforordningen (EUT 2012 L 362 s. 1), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2462 av 30. oktober 2015 (EUT 2015 L 342 s. 7) («gjennomføringsbestemmelsene»), som det også vises til i anbudsgrunnlaget, at «den ordregivende myndigheten i hvert tilfelle skal angi grunnene til at søknaden om deltakelse eller tilbudet ikke ble akseptert, og tilgjengelige rettsmidler».

21I den forbindelsen skal det også bemerkes at den følgende setningen i den aktuelle versjonen av artikkel 161 nr. 3 tredje ledd i gjennomføringsbestemmelsene ble slettet og derfor ikke er anvendelig i foreliggende sak:

«Avviste tilbydere eller kandidater kan anmode om ytterligere opplysninger om grunnene for avvisningen [av sitt tilbud]».

22For det tredje, hva angår begrunnelsesplikten for en beslutning om avvisning av et tilbud fattet av den berørte oppdragsgiveren, skal det på et generelt plan minnes om at begrunnelsen må vurderes ut fra omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, særlig innholdet i den aktuelle handlingen, karakteren av de angitte grunnene og den interesse som adressatene for handlingen, eller andre berørte parter, kan ha i å motta forklaringer.

23Det er derfor ikke nødvendig at begrunnelsen går inn på alle relevante faktiske og rettslige forhold, ettersom spørsmålet om en handlings begrunnelse oppfyller kravene i artikkel 296 annet ledd TEUV, må vurderes ikke bare ut fra dens ordlyd, men også ut fra dens sammenheng og de rettsregler som gjelder for det aktuelle saksfeltet (dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Det europeiske jernbanebyrå, T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 75).

24I denne forbindelsen skal det minnes om at punkt 4.3.1 i anbudsgrunnlaget bestemmer at «oversettelsestester som gis en kvalitetskarakter lavere enn 50 av 100, anses å ha uakseptabelt lav kvalitet, og disse tilbudene avvises» (se avsnitt 4 ovenfor).

25For det første skal det bemerkes at EU-Domstolen, i samsvar med artikkel 113 nr. 2 i budsjettforordningen (se avsnitt 18 ovenfor), i den omtvistede beslutningen klart angav grunnen til at saksøkerens tilbud ikke nådde frem, nemlig at saksøkerens oversettelsestest i det foreliggende tilfellet fikk en karakter som lå under det minimumsnivå for kvalitet som kreves for at saksøkerens tilbud skulle gå videre til den komparative gjennomgangsfasen, noe som var et eliminasjonsgrunnlag som var klart angitt i punkt 4.3.1 i anbudsgrunnlaget (se i denne retning dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 42).

26For det andre kan oppdragsgiveren, i motsetning til det saksøkeren hevder – og som uansett ikke, før dette søksmålet ble anlagt, fremmet noen anmodning om ytterligere opplysninger om den eliminerende karakteren som ble gitt hennes oversettelsestest –, ikke kritiseres for ikke å ha nevnt i den omtvistede beslutningen muligheten til å anmode om slike ytterligere opplysninger. I den forbindelsen gjør EU-Domstolen med rette gjeldende at den oppfylte sine forpliktelser etter budsjettforordningen og gjennomføringsbestemmelsene ved å meddele saksøkeren grunnen til at hennes tilbud ikke ble akseptert (se avsnitt 25 ovenfor) og, i samsvar med artikkel 161 nr. 1 annet ledd i gjennomføringsbestemmelsene, informasjon om tilgjengelige rettsmidler.

27For det tredje er det faktum at saksøkeren i sine prosesskrinn inngitt for Retten fremsatte en anmodning om ytterligere opplysninger, og at EU-Domstolen ved et vedlegg til tilsvaret delvis imøtekom denne anmodningen, uansett uten betydning for vurderingen av om begrunnelsen i den omtvistede beslutningen som sådan er tilstrekkelig eller utilstrekkelig.

28Følgelig fremgår det av det foregående at det første søksmålsgrunnlaget må forkastes som ugrunnet.

Det andre søksmålsgrunnlaget om at den omtvistede beslutningen mangler grunnlag

29I replikken bestrider saksøkeren den omtvistede beslutningen ved å anføre at den eliminerende karakteren som ble gitt oversettelsestesten hun innleverte med sitt tilbud, var ugrunnet.

30EU-Domstolen anser dette som et «nytt søksmålsgrunnlag» som som følge herav må avvises som utillatelig i henhold til artikkel 84 i prosessreglementet.

31I den forbindelsen må det fastslås at saksøkeren på stevningsstadiet ikke bare uttrykkelig påberopte seg brudd på begrunnelsesplikten, men også bestred gyldigheten av den omtvistede beslutningen ved i det vesentlige å gjøre gjeldende at hennes kvalifikasjoner og hennes yrkeserfaring burde ha blitt tatt i betraktning av de berørte tjenestene hos oppdragsgiveren, og at den omtvistede beslutningen dermed ikke var tilstrekkelig begrunnet.

32Uten at det er nødvendig å ta stilling til den inadmissibilitetsanførselen EU-Domstolen har reist, må det imidlertid bemerkes at det andre søksmålsgrunnlaget uansett ikke kan føre frem.

33For det første har oppdragsgiveren ifølge fast rettspraksis et vidt skjønn med hensyn til de faktorer som skal tas i betraktning ved avgjørelsen av å tildele en kontrakt etter en anbudsinnbydelse. Rettens prøving av utøvelsen av dette skjønnet er derfor begrenset til å kontrollere at prosessreglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forholdene er korrekte, og at det ikke foreligger noen åpenbar skjønnsmessig feil eller myndighetsmisbruk (se dom av 9. september 2010, Carpent Languages mot Kommisjonen, T-582/08, ikke publisert, EU:T:2010:379, avsnitt 28 og der anført rettspraksis).

34Videre fremgår det av sakens dokumenter at den omtvistede beslutningen i foreliggende sak utelukkende er basert på karakteren under 50 av 100 gitt saksøkerens oversettelsestest, noe som følgelig medførte avvisning av saksøkerens tilbud.

35De argumentene som er fremført i stevningen, og som gjelder saksøkerens utdanning og yrkeserfaring samt de særlige båndene hun har til de to aktuelle språkene, både av yrkesmessige og familiære grunner, er derfor uten virkning, ettersom de ikke er egnet til å kaste tvil over grunnene for den omtvistede beslutningen, nemlig det faktum at oversettelsestesten fikk en kvalitetskarakter under 50 av 100 og dermed i samsvar med punkt 4.3.1 i anbudsgrunnlaget (se avsnitt 4 ovenfor) ble ansett som uakseptabel av oppdragsgiveren, noe som resulterte i avvisning av saksøkerens tilbud.

36Dessuten, til tross for de detaljerte forklaringene gitt av EU-Domstolen i dokumentet som inneholdt en detaljert oversikt over de viktigste feilene saksøkeren hadde begått i sin oversettelsestest, og som EU-Domstolen vedla tilsvaret (se avsnitt 26 ovenfor), nøyer saksøkeren seg i replikken med å anføre på en generell måte at de feilene som var identifisert på denne måten, ikke var tilstrekkelige til å begrunne en eliminerende karakter. Saksøkeren fremlegger imidlertid ingen spesifikke opplysninger i den forbindelsen som gjør det mulig å fastslå at evalueringen av denne testen var beheftet med faktiske feil eller åpenbare skjønnsmessige feil.

37Hva videre angår saksøkerens anmodning om å få innsyn i en matematisk beregningsmetode for antall poeng som tildeles eller trekkes fra basert på de begåtte feilene, er det tilstrekkelig å bemerke at EU-Domstolen med rette gjør gjeldende at de tjenestene som hadde ansvar for å evaluere oversettelsestestene innlevert med tilbudene, ikke var forpliktet til å ty til en slik matematisk metode, men i stedet kunne evaluere disse testene på grunnlag av kvalitative kriterier, som nevnt i punkt 2.10 i anbudsgrunnlaget, som oversettelsene inngitt av tilbyderne som skulle tildeles kontrakter i den aktuelle prosedyren, måtte oppfylle. Denne bestemmelsen viser særlig til kravet om korrekt og presis bruk av målspråket og av dette språkets tilhørende juridiske terminologi, og den fastslår at kvaliteten på oversettelsen må være slik at den umiddelbart kan brukes til publisering eller til ethvert annet formål.

38Følgelig, i lys av det foregående, må det andre søksmålsgrunnlaget også anses ugrunnet, og dette søksmål må forkastes i sin helhet uten at det er nødvendig å pålegge EU-Domstolen å meddele noen slik metode.

Sakskostnader

39I henhold til artikkel 134 nr. 1 i prosessreglementet skal den tapende part idømmes sakskostnader dersom det er nedlagt påstand om det.

40Ettersom saksøkeren har tapt saken, skal hun i samsvar med EU-Domstolens påstander idømmes, i tillegg til egne sakskostnader, de sakskostnader EU-Domstolen har pådratt seg.

På dette grunnlag bestemmer

RETTEN (Tredje avdeling):

1. Søksmålet forkastes.

2. BO idømmes sakskostnader.

Frimodt Nielsen

Forrester

Perillo

Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 10. september 2019.

E. Coulon

Justitssekretær

S. Papasavvas

President

* Sakens prosessspråk: engelsk.

Emner: EU-institusjoners anskaffelser, rammeavtale, avvisning av tilbud, begrunnelsesplikt, kvalitativ evaluering, oversettelsestest, åpenbar skjønnsmessig feil, finansforordningen, rettsmidler, anbudsgrunnlag