Rettslig kjerne
Dommen har særlig betydning på tre punkter. For det første fastslår EU-retten at når et konsortium som har inngitt tilbud ikke har egen rettslig handleevne, kan konsortiets medlemmer anses som adressater for tildelingsbeslutningen og dermed ha søksmålsadgang etter artikkel 230 EF. For det andre presiserer dommen innholdet i prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet i anskaffelser under finansreglementet: oppdragsgiver må gjøre relevant teknisk informasjon tilgjengelig på en klar og entydig måte, men en prosessuell mangel leder bare til annullasjon dersom den kan ha påvirket utfallet, og saksøkeren hadde en reell mulighet til å oppnå et annet resultat. For det tredje understreker dommen at tildelingskriterier ikke må være rent kvantitative. Også kvalitative og skjønnsmessige kriterier kan benyttes når de er knyttet til kontraktens gjenstand og kan anvendes objektivt og ensartet. Retten stadfester dessuten at begrunnelsesplikten i anskaffelser oppfylles gjennom den todelte ordningen i finansreglementet og gjennomføringsbestemmelsene.
Faktum
Kommisjonens generaldirektorat for skatt og tollunion kunngjorde i 2004 en åpen anbudskonkurranse om spesifikasjon, utvikling, vedlikehold og støtte av telematiske systemer for kontroll av bevegelse av særavgiftspliktige varer (EMCS-DEV). Evropaïki Dynamiki leverte tilbud i konsortium med Steria SA. Før tilbudsfristen gjorde saksøkeren gjeldende at konkurransen favoriserte eksisterende leverandører, blant annet fordi nærmere teknisk informasjon og NCTS-kildekode ikke var tilgjengelig. Kommisjonen avviste innvendingene og forlenget ikke fristen. Fem tilbud ble mottatt; tre gikk videre til pris-/kvalitetsvurdering. Intrasoft International SA ble rangert først, mens Evropaïki Dynamiki-Steria ble rangert som nummer tre. Ved brev 18. november 2004 ble konsortiet meddelt at tilbudet ikke var valgt. Etter innsynsbegjæringer mottok saksøkeren et utdrag av evalueringsrapporten med poeng og kommentarer, og anla deretter annullasjonssøksmål for EU-retten.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først søksmålsadgangen. Selv om tildelingsbeslutningen formelt var rettet til konsortiet, la Retten til grunn at konsortiet aldri hadde hatt egen rettslig handleevne. Begge deltakerforetakene måtte derfor anses som adressater for beslutningen, og Evropaïki Dynamiki kunne alene reise søksmål.
I realiteten tok Retten utgangspunkt i finansreglementets krav om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Retten fremhevet at oppdragsgiver på hvert trinn må sikre like muligheter, og at gjennomsiktighetsprinsippet krever at vilkår og regler for tildelingsprosedyren er klare, presise og entydige. Relevant teknisk informasjon må gjøres tilgjengelig for alle i tide. Samtidig presiserte Retten at selv om det foreligger en slik prosessuell mangel, fører det bare til annullasjon dersom det godtgjøres at prosedyren kunne fått et annet utfall, og at saksøkeren hadde en viss sjanse til å oppnå dette.
Ved vurderingen av den påståtte informasjonsasymmetrien om EMCS-spesifikasjonene og NCTS-kildekoden fant Retten ikke grunnlag for å slå fast et relevant brudd som kunne ha påvirket resultatet på den måten saksøkeren anførte. Retten godtok ikke at saksøkeren hadde påvist at den manglende informasjonen ga den vinnende tilbyderen en avgjørende og ulovlig fordel i konkurransen.
Når det gjaldt tildelingskriteriene, viste Retten til artikkel 97 i finansreglementet og artikkel 138 i gjennomføringsbestemmelsene. Oppdragsgiver måtte angi kriteriene og deres vekting, men hadde et vidt skjønn ved valg av kriterier. Retten uttalte at kriteriene ikke nødvendigvis må være kvantitative eller bare knyttet til pris; kvalitative kriterier kan brukes når de er relevante for å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og anvendes objektivt og ensartet.
Om begrunnelsesplikten viste Retten til artikkel 100 nr. 2 i finansreglementet og artikkel 149 i gjennomføringsbestemmelsene. Den slo fast at oppdragsgiver kan oppfylle plikten ved først å underrette om avvisningen og deretter, etter anmodning, opplyse om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på vinneren. Den informasjonen Kommisjonen hadde gitt, herunder utdraget av evalueringsrapporten med poeng og kommentarer, ble ansett tilstrekkelig.
Til slutt vurderte Retten de anførte evalueringsfeilene under terskelen om åpenbart uriktig skjønnsutøvelse. Saksøkeren hadde kritisert flere konkrete kommentarer i evalueringen, men Retten fant at dette i stor grad besto av generelle innsigelser uten tilstrekkelig dokumentasjon for at poengsettingen bygget på åpenbare feil. Kommisjonen fikk derfor medhold på alle anførsler.
Konklusjon
EU-retten forkastet annullasjonssøksmålet i sin helhet. Dommen fastslår at et medlem av et konsortium uten egen rettslig handleevne kan ha søksmålsadgang som adressat for en tildelingsbeslutning. I selve anskaffelsesspørsmålene kom Retten til at Kommisjonen ikke hadde handlet i strid med likebehandling, gjennomsiktighet, reglene om tildelingskriterier eller begrunnelsesplikten, og at saksøkeren ikke hadde godtgjort åpenbare feil i evalueringen. Saksøkeren ble pålagt sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for offentlige anskaffelser fordi den samler flere grunnleggende prinsipper for vurdering av tildelingsbeslutninger. Den viser at påstander om informasjonsasymmetri ikke er tilstrekkelige i seg selv; det må også sannsynliggjøres at feilen kunne påvirket utfallet. Dommen bekrefter også at kvalitative tildelingskriterier kan være lovlige selv om de ikke er rene tallkriterier, så lenge de er knyttet til kontraktens gjenstand og brukes ensartet. Videre illustrerer den at begrunnelsesplikten i anskaffelser er funksjonell: oppdragsgiver må gi nok informasjon til at tilbyder kan forstå avslaget og vurdere rettslige skritt, men trenger ikke gi en fullstendig ny evaluering. Endelig er dommen relevant for tilbud inngitt av konsortier.