Rettslig kjerne
Dommen avklarer to sentrale spørsmål i EU-institusjonenes anskaffelser. For det første er oppdragsgiver bare unntaksvis berettiget til å kontakte en tilbyder etter tilbudsåpning for å avklare et tilbud eller korrigere åpenbare skrivefeil. En feil må være åpenbar; oppdragsgiver har ikke plikt til å rekonstruere tilbudet eller foreta nye beregninger for å avdekke skjulte feil. For det andre kan begrepet unormalt lavt tilbud ikke begrenses til pris alene. Dersom et tilbud fremstår unormalt lavt på grunn av en annen vesentlig bestanddel som inngår i evalueringen, som antall arbeidstimer i en tjenestekontrakt, må oppdragsgiver før avvisning skriftlig be om forklaringer og kontrollere forklaringene kontradiktorisk. En automatisk avvisning basert på et matematisk terskelkriterium uten slik kontroll er i strid med gjennomføringsbestemmelsene. Dommen skiller dermed tydelig mellom lovlig bruk av forhåndsfastsatte tildelingskriterier og ulovlig automatisk eliminering av tilbud som kan kreve nærmere etterprøving.
Faktum
Rådet kunngjorde i 2004 en begrenset anbudskonkurranse om rengjørings- og vedlikeholdstjenester i to bygninger i Brussel, delt i to delkontrakter. Tildeling skulle skje etter det beste forholdet mellom kvalitet og pris. Kvalitetsvurderingen omfattet blant annet et kriterium knyttet til antall arbeidede timer, hvor tilbud som lå mer enn 12,5 % under gjennomsnittet av timeantallet i de godkjente tilbudene, ville få så lav poengscore at de ble eliminert. Belfass leverte tilbud på begge delkontrakter. For delkontrakt 1 avviste Rådet tilbudet fordi beregnet gjennomsnittlig timelønn lå under minste sats fastsatt av UGBN. Belfass anførte at dette skyldtes en regnefeil i tilbudet. For delkontrakt 2 opplyste Rådet at tilbudet ble avvist fordi antall foreslåtte timer lå 20 % under gjennomsnittet, slik at minimumskravet til kvalitetspoeng ikke ble nådd.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først innsigelsen om at søksmålet for delkontrakt 2 i realiteten var et for sent angrep på konkurransegrunnlaget. Retten avviste dette. Konkurransegrunnlaget var ikke en akt som individuelt berørte Belfass etter traktatens regler om direkte annullasjonssøksmål, og Belfass kunne derfor anføre ulovlighet indirekte i søksmålet mot avvisningsbeslutningen. Dommen Grossmann Air Service kunne ikke overføres analogisk, blant annet fordi direktiv 89/665 retter seg mot medlemsstatene og fordi den aktuelle regelen ikke hindret Belfass i å delta i konkurransen.
For delkontrakt 1 tok retten utgangspunkt i at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved evalueringen, begrenset av kontroll for alvorlig og åpenbar feil. Etter gjennomføringsbestemmelsene kan oppdragsgiver bare unntaksvis kontakte tilbyder for avklaring eller korrigere åpenbare skrivefeil. Retten fant at Belfass' regnefeil i summen av flere kategorier ikke var åpenbar. Beregningen av timelønn bygget på den totale prisen slik denne var oppgitt i tilbudet, og Rådet hadde ikke plikt til å foreta en ny intern kontroll av addisjonen for å avdekke feilen. Det beløpet Belfass viste til i tilbudet gjaldt dessuten en annen kategori arbeid og gjorde ikke feilen synlig. Rådet hadde derfor ikke plikt til å korrigere feilen eller kontakte tilbyderen.
For delkontrakt 2 vurderte retten først at anførselen om brudd på reglene om unormalt lave tilbud var prosessuelt tillatt, fordi den bare utdypet allerede fremsatte anførsler om automatisk avvisning uten videre behandling. I realiteten la retten til grunn at begrepet unormalt lavt tilbud ikke bare gjelder pris, men også andre sentrale bestanddeler ved tilbudet når disse inngår i vurderingen av om tilbudet er realistisk. I en tjenestekontrakt som denne kunne et uvanlig lavt antall arbeidstimer være uttrykk for at tilbudet var unormalt lavt. Da utløses plikten etter gjennomføringsbestemmelsene artikkel 139 nr. 1 til å be om forklaringer og kontrollere disse før avvisning. Rådet kunne derfor ikke automatisk eliminere tilbudet utelukkende fordi timeantallet lå mer enn 12,5 % under gjennomsnittet i de øvrige tilbudene. En slik ren matematisk automatikk var uforenlig med regelverket. Avvisningen for delkontrakt 2 ble derfor annullert.
Konklusjon
EU-retten forkastet søksmålet for delkontrakt 1, fordi den aktuelle regnefeilen i tilbudet ikke var en åpenbar skrivefeil som Rådet måtte oppdage eller avklare. For delkontrakt 2 fikk Belfass medhold i annullasjonssøksmålet. Rådet hadde ikke adgang til å avvise tilbudet automatisk på grunnlag av et lavt antall foreslåtte arbeidstimer uten først å innhente forklaringer etter reglene om unormalt lave tilbud. Dommen fastslår dermed både en begrensning i oppdragsgivers plikt til å redde feilaktige tilbud og en prosessuell plikt til kontradiktorisk kontroll før avvisning av tilbud som fremstår unormalt lave.
Praktisk betydning
Dommen er særlig relevant der oppdragsgiver bruker bemanning, timeforbruk eller andre ressursparametere som del av tilbudsevalueringen. Dersom et tilbud fremstår uvanlig lavt på slike parametere, kan oppdragsgiver ikke uten videre avvise det automatisk bare fordi en forhåndsfastsatt formel slår ut negativt. Det må vurderes om tilbudet i realiteten er unormalt lavt, og leverandøren må gis anledning til å forklare seg. Samtidig viser dommen at oppdragsgiver ikke har en generell plikt til å lete etter skjulte regnefeil i tilbud. Bare åpenbare feil kan avklares eller korrigeres uten å krenke forbudet mot å endre tilbudet. Dette skjerper skillet mellom lovlig avklaring og ulovlig tilbudsrevisjon.