Rettslig kjerne
Dommen presiserer to grunnleggende sider ved EU-institusjonenes anskaffelser. For det første må oppdragsgiver holde vurderingen av leverandørenes egnethet klart adskilt fra evalueringen av tilbudene. Kriterier som gjelder tilbyderens evne, erfaring eller organisasjon som sådan, hører til kvalifikasjonsfasen og kan ikke brukes som tildelingskriterier ved den komparative vurderingen av tilbudenes økonomisk mest fordelaktige karakter. For det andre må avslags- og tildelingsbeslutninger begrunnes tilstrekkelig. Oppdragsgiver må, etter anmodning, opplyse om det vinnende tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på valgt tilbyder. Samtidig går begrunnelsesplikten ikke så langt at oppdragsgiver må utlevere en fullstendig sammenlignende analyse eller detaljert evaluering av hvert tilbud. I denne saken fant Retten at begrunnelsen var utilstrekkelig, og annullerte derfor avgjørelsen. Derimot førte ikke de øvrige anførslene til ytterligere rettsvirkninger, og erstatningskravet kunne ikke føre frem.
Faktum
EU-domstolen kunngjorde anbudskonkurransen CJ 7/09 om levering av tjenester for vedlikehold, utvikling og støtte av dataapplikasjoner. Evropaïki Dynamiki inngav tilbud for delkontrakt 1 og 2. Ved avgjørelse 12. juli 2010 ble selskapets tilbud avvist, og kontraktene ble tildelt andre leverandører. Selskapet anla deretter søksmål for Retten med krav om annullasjon av avslaget og de tilknyttede tildelingsbeslutningene, samt erstatning. Det gjorde blant annet gjeldende at oppdragsgiver hadde anvendt ulovlige kriterier ved evalueringen, at skillet mellom kvalifikasjon og tildeling ikke var respektert, og at begrunnelsen for beslutningen var mangelfull. Saken gjaldt dermed både prosessuelle og materielle sider ved EU-institusjonenes anskaffelser.
Domstolens vurdering
Retten tok utgangspunkt i de særlige reglene for EU-institusjonenes offentlige kontrakter etter finansforordningen og gjennomføringsforordningen. Den fremhevet at kvalifikasjonskrav gjelder vurderingen av om tilbyderne har den nødvendige evnen til å oppfylle kontrakten, mens tildelingskriterier skal brukes til å identifisere hvilket tilbud som er økonomisk mest fordelaktig gjennom en komparativ vurdering av tilbudenes iboende egenskaper og fordeler. Et kriterium som i realiteten bedømmer en kandidats kapasitet til å utføre kontrakten, kan derfor ikke anvendes i tildelingsfasen.
Retten minnet samtidig om at oppdragsgivende institusjoner har en vid skjønnsmargin ved evalueringen av tilbud, og at domstolskontrollen er begrenset til å prøve om det foreligger åpenbare feil, rettsanvendelsesfeil eller maktmisbruk, samt om prosessuelle krav er overholdt. Domstolen erstatter ikke oppdragsgiverens faglige vurdering med sin egen.
Når det gjaldt begrunnelsesplikten, la Retten til grunn at en tilbyder som får avslag, etter skriftlig anmodning har krav på opplysninger om det vinnende tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på valgt tilbyder. Dette er nødvendig for å kunne forstå avgjørelsen og vurdere om den skal angripes rettslig. Derimot krever ikke artikkel 296 TEUV og anskaffelsesreglene at oppdragsgiver oversender en detaljert analyse av både det avviste og det valgte tilbudet eller en fullstendig poengmessig sammenligning.
I den konkrete saken fant Retten at begrunnelsen som var gitt, ikke var tilstrekkelig til å gjøre det mulig å forstå de avgjørende grunnene til at saksøkerens tilbud ikke ble valgt, og hvilke relative fordeler de vinnende tilbudene hadde. Denne mangelen var tilstrekkelig til annullasjon av avgjørelsen om avvisning og tildeling.
For de øvrige annullasjonsanførslene, herunder anførsler om diskriminering, la Retten til grunn at disse i realiteten måtte vurderes opp mot den avgjørelsen som eventuelt erstattet den annullerte beslutningen. På samme måte fant Retten at vilkårene for utenomkontraktuelt erstatningsansvar ikke var oppfylt. Særlig var spørsmålene om tilstrekkelig kvalifisert ulovlighet og årsakssammenheng ikke godtgjort, og deler av erstatningskravet ble ansett for tidlig fremsatt.
Konklusjon
Retten annullerte EU-domstolens beslutning av 12. juli 2010 om å avvise Evropaïki Dynamikis tilbud og tildele de aktuelle delkontraktene til andre tilbydere. Grunnlaget var utilstrekkelig begrunnelse, ikke en full materiell tilsidesettelse av evalueringen. De øvrige annullasjonsgrunnene førte ikke frem, blant annet fordi enkelte anførsler ble ansett for tidlig fremsatt i lys av at en ny beslutning måtte treffes etter annullasjonen. Erstatningskravet ble forkastet. EU-domstolen ble pålagt å betale sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig fordi den tydeliggjør skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier også i EU-institusjonenes egne anskaffelser, et skille som har generell betydning i anskaffelsesretten. Videre viser dommen at mangelfull begrunnelse alene kan føre til annullasjon, selv der domstolen ikke fullt ut overprøver den faglige evalueringen. For oppdragsgivere understreker avgjørelsen behovet for klare og lovlige evalueringskriterier og for en begrunnelse som reelt forklarer det vinnende tilbudets relative fordeler. For leverandører illustrerer dommen hvilke opplysninger de kan kreve for å kunne etterprøve en tildeling.