Dommen i sin helhet
• Ark utferdiget av herr Zastawnik
51Søkeren hevder at herr Zastawnik deltok i møtet 10. juli 1997 og at han angivelig ikke besiktiget utstillingen i perioden 13.–27. oktober 1997. Søkeren bestrider følgelig at herr Zastawnik faktisk undersøkte møblene som var stilt ut av tilbyderne.
52Kommisjonen anfører at herr Zastawnik var til stede under besiktigelsen og at han faktisk undersøkte møblene.
53For å avgjøre om herr Zastawnik faktisk undersøkte møblene, anmodet Retten Kommisjonen om å fremlegge de relevante oppmøtelistene for besiktigelsen.
54I sitt svar opplyste Kommisjonen at herr Zastawnik hadde deltatt i besiktigelsen av møblene, og at det fremgikk av oppmøtelisten at fire tekniske vurderere inkludert herr Zastawnik hadde utøvd sin tekniske vurdererrrolle den 13. oktober 1997.
55Retten konstaterer at Kommisjonens svar vedrørende herr Zastawnik er tilstrekkelig til å fastslå at han faktisk deltok i besiktigelsen av møblene fra 13. til 27. oktober 1997. Anførselen om at herr Zastawnik ikke deltok i besiktigelsen av møblene kan følgelig ikke tas til følge.
• Ark utferdiget av herr Ackermans
56Søkeren hevder at herr Ackermans, tilsvarende herr Zastawnik, ikke var til stede under besiktigelsen. I søknaden anfører søkeren at den informasjon som fremgår av herr Ackermans' vurderingsark faktisk er identisk med den som fremgår av herr Zastawnik's vurderingsark. Søkeren peker særlig på at begge har tildelt nøyaktig de samme karakterene, med unntak av én enkelt karakter.
57Kommisjonen anfører at herr Ackermans var til stede under besiktigelsen og at han faktisk undersøkte møblene.
58Retten anmodet Kommisjonen om å fremlegge de relevante oppmøtelistene for besiktigelsen for å avgjøre om herr Ackermans faktisk undersøkte møblene.
59Kommisjonen fremla oppmøtelisten som viste at herr Ackermans ikke deltok i besiktigelsen av møblene 13. oktober 1997. Imidlertid opplyste Kommisjonen at herr Ackermans hadde besiktiget møblene mellom 14. og 27. oktober 1997, men at oppmøtelistene for denne perioden ikke lenger eksisterte.
60Det fremgår av Kommisjonens svar at herr Ackermans ikke var til stede under besiktigelsen 13. oktober 1997. Kommisjonen hevder imidlertid at herr Ackermans besiktiget møblene i perioden 14.–27. oktober 1997, men at oppmøtelistene for denne perioden ikke lenger finnes.
61I denne sammenheng er det verdt å merke seg at, slik søkeren med rette peker på, er vurderingene til herr Ackermans og herr Zastawnik for i det vesentlige sammenfallende, med unntak av én karakter. Retten minner imidlertid om at det på vurderingsarkene var angitt at karakterene 5 og 0 «skal begrunnes». Herr Ackermans har ikke gitt noen begrunnelse på sine ark, i motsetning til herr Zastawnik som i det minste delvis begrunnet sine karakterer.
62Under disse omstendigheter, tatt i betraktning den snarlike likheten mellom de to vurderingsarkene og fraværet av begrunnelse i herr Ackermans' ark, er Retten av den oppfatning at Kommisjonen ikke godtgjorde at herr Ackermans faktisk besiktiget møblene.
63Det følger av det ovenstående at Kommisjonen begikk en feil ved å ta hensyn til herr Ackermans' vurderingsark.
• Ark utferdiget av herr Gasparini
64Søkeren anfører at herr Gasparinis tekniske vurderingsark er det eneste arket som er korrekt utfylt i samsvar med instruksjonene for utfylling, ettersom begrunnelse er gitt for karakteren 0. Søkeren er imidlertid av den oppfatning at herr Gasparinis vurdering av overholdelse av spesifikasjonene er åpenbart uriktig for Frezzas vedkommende.
65Herr Gasparinis vurderingsark er for øvrig det eneste arket som gir Frezza en karakter på 5 for overholdelse av spesifikasjonene, mens de øvrige tekniske vurdererne har gitt karakteren 0 til alle tilbyderne som anses å oppfylle spesifikasjonene. Det er på det rene at herr Gasparini var til stede under besiktigelsen og faktisk undersøkte møblene. Klagen rettet mot herr Gasparinis ark er følgelig primært knyttet til vurderingen av Frezzas tilbud.
66Retten tar stilling til disse anførslene i forbindelse med vurderingen av spørsmålet om Frezzas tilbud var i samsvar med spesifikasjonene.
• Ark utferdiget av herr Reynen
67Søkeren anerkjenner at herr Reynens vurderingsark er fullstendig og korrekt utfylt i samsvar med instruksjonene. Søkeren peker imidlertid på at herr Reynen, i likhet med de tre øvrige tekniske vurdererne (herr Wood, herr Zastawnik og herr Ackermans), fant at kun søkeren og Frezza overholdt spesifikasjonene. Herr Reynen gav søkerens tilbud karakteren 5 og Frezzas B-tilbud karakteren 3.
68Kommisjonen har ikke bestritt disse opplysningene.
69Retten konstaterer at herr Reynens vurderingsark er fullstendig og korrekt utfylt i samsvar med instruksjonene.
Oppsummering av den tekniske vurderingen
70Det fremgår av det ovenstående at:
• herr Woods ark er beheftet med feil som gjør dem ugyldige, da de verken er signert eller datert, ikke inneholder noen begrunnelse for karakterene 5, og den spesifikke rubrikken «overholdelse av spesifikasjonene» ikke er utfylt;
• herr Ackermans' ark er beheftet med feil da det ikke er godtgjort at han faktisk undersøkte møblene; dessuten mangler ark fra ham begrunnelse;
• herr Zastawnik's og herr Reynens ark er korrekt utfylt, og begge gir Frezzas B-tilbud en positiv karakter;
• herr Gasparinis ark er korrekt utfylt.
71Når man ser bort fra de ugyldige vurderingsarkene fra herr Wood og herr Ackermans, og baserer vurderingen på de resterende tre arkene fra herr Zastawnik, herr Reynen og herr Gasparini, er resultatet det samme: Frezzas B-tilbud overholder spesifikasjonene. Selv uten herr Woods og herr Ackermans' ark ville konklusjonen ha vært den samme, nemlig at Frezzas B-tilbud ble funnet å overholde spesifikasjonene.
72Det følger av det ovenstående at selv om Kommisjonen begikk feil ved å ta hensyn til herr Woods og herr Ackermans' vurderingsark, endrer ikke disse feilene det endelige resultatet av vurderingen.
Overholdelse av spesifikasjonene i Frezzas tilbud
73Søkeren anfører at Kommisjonen begikk en feil ved å anse Frezzas B-tilbud for å overholde spesifikasjonene, og viser til en rekke mangler ved dette tilbudet.
74Kommisjonen fastholder at Frezzas B-tilbud var i samsvar med spesifikasjonene.
75Retten peker på at Kommisjonen, i medhold av artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i direktiv 93/36, iverksatte en forhandlet prosedyre for tildeling av kontrakt 2A.
76Selv om oppdragsgiver har en viss skjønnsmargin innenfor en forhandlet prosedyre, er oppdragsgiver alltid forpliktet til å sikre at de vilkår og betingelser i konkurransegrunnlaget som den fritt har valgt å gjøre obligatoriske, overholdes.
77I den foreliggende sak fremgår det av spesifikasjonene at setene skal ha fire- eller femstjerners understell med hjul og løftemekanisme (heretter «krav nr. 1»). Et spesifikt krav for stolene er at ryggstøtten kan justeres i høyden, enten ved hjelp av en mekanisme eller ved å løsne en bolt («krav nr. 2»). Videre er det et krav at armlenene er justerbare i høyde og vinkel («krav nr. 3»). Dessuten skal utstyret ha ett eller flere siderammer («krav nr. 4»). Videre fremgår det av spesifikasjonene at armlenene hos samtlige tilbydere skal ha innstillingsmuligheter slik at de ved vertikal og horisontal regulering kan heves fra 16 til 20 cm over sitteflaten («krav nr. 5»).
78Søkeren anfører at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte krav nr. 1, da armlenene ikke var løse komponenter. Videre anfører søkeren at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte krav nr. 2, siden ryggstøtten ikke var høydejusterbar. Søkeren hevder likeledes at krav nr. 5 ikke var oppfylt.
79Kommisjonen er imidlertid av den oppfatning at disse kravene er oppfylt av Frezzas B-tilbud.
80Retten konstaterer, for det første, at krav nr. 1, som innebærer at seter skal ha fire- eller femstjerners understell med hjul og løftemekanisme, ikke gir noen indikasjon på at armlenene er løse komponenter. Armlenene er ikke nevnt noe sted i dette kravet. Søkeren har ikke fremlagt bevis som godtgjør at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte krav nr. 1.
81Deretter, hva angår krav nr. 2, ifølge hvilket ryggstøtten kan justeres i høyden enten ved hjelp av en mekanisme eller ved å løsne en bolt, anfører søkeren at det på basis av de bilder som fremgår av søkernes tilbud, er umulig å beregne om Frezzas B-tilbud oppfyller dette kravet. Søkeren unnlot videre å identifisere et konkret bevis som godtgjør at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte dette kravet.
82Til slutt, hva angår krav nr. 5, ifølge hvilket armlenene hos samtlige tilbydere skal ha innstillingsmuligheter slik at de ved vertikal og horisontal regulering kan heves fra 16 til 20 cm over sitteflaten, anfører søkeren at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte dette kravet.
83Retten konstaterer at søkeren, for så vidt gjelder krav nr. 5, ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for at Frezzas B-tilbud ikke oppfylte dette kravet.
84Det fremgår av det ovenstående at søkeren ikke har godtgjort at Frezzas B-tilbud ikke overholdt spesifikasjonene.
Vurdering av de øvrige kriteriene og den finansielle vurderingen
85Søkeren hevder at det begikk en feil vedrørende vurderingen av priskriteriet. Søkeren anfører i denne forbindelse at prisene i Frezzas tilbud var høyere enn prisene i søkerens tilbud.
86Kommisjonen har imidlertid godtgjort at søkerens tilbud, i motsetning til Frezzas tilbud, ikke overholdt krav nr. 5, ettersom tildelingskriteriene ikke bare inkluderte prisen, men også de tekniske og estetiske kriteriene.
87Retten konstaterer at søkeren ikke har lagt frem bevis som godtgjør at Kommisjonen begikk feil i sin vurdering av priskriteriet.
88Etter å ha vurdert alle de anførsler søkeren har fremsatt, konstaterer Retten at søkeren ikke har godtgjort at det var i samsvar med spesifikasjonene i alle de påkrevde delene, og at kontrakten burde ha blitt tildelt søkeren.
89Det er følgelig ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige anførslene fremsatt av søkeren, med unntak av anførselen knyttet til den finansielle vurderingen.
Den finansielle vurderingen
90Søkeren anfører at den finansielle vurderingen av tilbudene begikk feil som tilgodeser Frezza. Søkeren fastholder at Frezzas B-tilbud var dyrere enn søkerens tilbud.
91Kommisjonen anfører at søkeren ikke har fremlagt bevis som godtgjør at Kommisjonen ikke foretok noen finansiell vurdering av tilbudene.
92Retten konstaterer at søkeren ikke har fremlagt noe bevis som godtgjør at den finansielle vurderingen var beheftet med feil.
93Tilsvarende som angitt i premiss 37 og 38, er det ikke nødvendig å ta stilling til om Kommisjonen begikk feil i vurderingen av de øvrige tilbudskriteriene, ettersom søkeren ikke har godtgjort at dens tilbud var i samsvar med spesifikasjonene i alle henseender.
Søkerens øvrige anførsler
94Søkeren anfører i sin replikk at spesifikasjonene for forhandlingsprosedyren var identiske med spesifikasjonene for den opprinnelige anbudskonkurransen, uten at disse var blitt endret. Søkeren hevder at dette er i strid med reglene om offentlig innkjøp, ettersom hensikten med å benytte en forhandlet prosedyre nettopp er å gi mulighet til å forhandle frem bedre priser og ny utforming av møblene.
95Kommisjonen anfører at denne anførselen er for sent fremsatt, og at den i alle tilfelle er urimelig da direktiv 93/36 ikke forbyr Kommisjonen å bruke de samme spesifikasjonene i den forhandlede prosedyren.
96Retten minnes om at det i henhold til artikkel 48 nr. 2 i Rettens prosessregler ikke kan fremsettes nye anførsler under saksforberedelsen, med mindre de er basert på rettslige eller faktiske omstendigheter som er kommet frem under saksforberedelsen. Argumenter som ikke kan anses å utfylle, direkte eller indirekte, anførsler som allerede er fremsatt i den opprinnelige stevningen og som er nært forbundet med disse, er ufremkommelige. Søkerens anførsel fremsatt i replikken er ikke nært forbundet med anførsler som allerede er fremsatt i den opprinnelige stevningen. Denne anførselen er følgelig avvist som ufremkommelig.
97Søkeren anfører videre at Kommisjonen la overdreven vekt på kommisjonens interne vurdering av møblene som var stilt ut, og for liten vekt på den tekniske vurderingen av overholdelsen av spesifikasjonene.
98Kommisjonen anfører at det er relevant å bemerke at tildelingskriteriene eksplisitt fremgikk av spesifikasjonene, og at disse kriteriene ikke ble bestridt av søkeren.
99Retten konstaterer at søkerens anførsel er fremsat for første gang i replikken og således er for sent fremsatt. Denne anførselen er følgelig avvist som ufremkommelig.
Oppsummering
100Det fremgår av det ovenstående at Kommisjonen begikk en rekke alvorlige feil i forbindelse med den forhandlede prosedyren for tildeling av kontrakt 2A, nemlig:
• den benektet gjentatte ganger eksistensen av dokumenter som faktisk eksisterte og nektet å kommunisere disse dokumentene, men oversendte dem på eget initiativ og uten noen forbehold da søksmål ble anlagt ved Retten;
• den aksepterte Frezzas tilbud for sent innlevert;
• den tok hensyn til vurderingsarkene fra herr Wood og herr Ackermans, til tross for at disse var beheftet med feil.
101Disse feilene, enkeltvis eller i det minste samlet sett, er tilstrekkelige til å anse det første av de tre vilkårene som er nødvendige for å pådra Fellesskapets utenomkontraktuelle ansvar, som oppfylt.
Årsakssammenheng mellom Kommisjonens feil og det angivelige tapet
102For at søksmålet skal tas til følge, er det imidlertid ikke tilstrekkelig at Retten slår fast at Kommisjonen begikk en feil. Det er i tillegg nødvendig å fastslå at det foreligger en årsakssammenheng mellom denne feilen og det angivelige tapet (jf. premiss 18).
103Søkeren hevder at Kommisjonen burde ha tildelt kontrakten til søkeren, ettersom søkerens tilbud var det eneste som oppfylte spesifikasjonene.
104Kommisjonen bestrider at søkeren har godtgjort at kontrakten burde ha blitt tildelt til søkeren.
105Retten konstaterer, for det første, at det følger av vurderingen ovenfor at søkeren ikke har godtgjort at Frezzas B-tilbud ikke overholdt spesifikasjonene. Tvert imot fant tre av de tekniske vurdererne – herr Zastawnik, herr Reynen og herr Gasparini – hvis vurderingsark er korrekt utfylt, at Frezzas B-tilbud overholdt spesifikasjonene.
106Deretter, selv om vurderingsarkene fra herr Wood og herr Ackermans er beheftet med feil og ble tatt hensyn til av Kommisjonen, endrer dette ikke det endelige resultatet av den tekniske vurderingen, som viser at Frezzas B-tilbud var i samsvar med spesifikasjonene (jf. premiss 71).
107Endelig har søkeren ikke godtgjort at Kommisjonen burde ha tildelt kontrakten til søkeren. Det følger av det ovenstående at søkeren ikke har oppfylt det tredje av de tre vilkårene som er nødvendige for at Fellesskapets utenomkontraktuelle ansvar skal kunne pålegges, nemlig årsakssammenhengen mellom Kommisjonens atferd og det angivelige tapet.
108Det følger av det ovenstående at søksmålet ikke kan tas til følge.
Erstatningskravet
109Ettersom søksmålet avvises på grunn av manglende årsakssammenheng mellom Kommisjonens feil og det angivelige tapet, er det ikke nødvendig å ta stilling til erstatningskravet.
Saksomkostninger
110I henhold til prosessreglenes artikkel 87 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt slik påstand. Ettersom søkeren har tapt saken, skal søkeren dømmes til å betale saksomkostningene i samsvar med Kommisjonens påstand.
Av disse grunner
RETTEN (Tredje avdeling)
uttaler og bestemmer:
1. Søksmålet avvises.
2. Søkeren dømmes til å betale saksomkostningene.
Jaeger Lenaerts Azizi
Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg 28. november 2002.
Rettens formann: J. Palacio González
Avdelingsformann: M. Jaeger
51Saksøker anfører at skjemaene utarbeidet av henholdsvis Scholtes og Zastawnik var fiktive, ikke inneholdt noen bemerkninger og verken var signert eller datert. Saksøker bemerker videre at Scholtes ikke tok seg bryet med å kommentere de poengsummene han hadde tildelt, og påpeker at poengsummene bare varierte mellom 3 og 4 for samtlige tilbud, mens andre bedømmere ga poengsummer ned til 0. Saksøker konkluderer med at Scholtes ikke fyller ut de tekniske vurderingsskjemaene med tilstrekkelig faglig grundighet.
52Kommisjonen anfører at det tekniske vurderingsskjemaet som bærer navnene til Scholtes og Zastawnik, i realiteten utgjør én enkelt vurdering, gjennomført av Zastawnik, som fungerte som vikar for Scholtes. I motsetning til det saksøker hevder, er Zastawniks skjemaer korrekt utfylt, datert og signert på første side. Kommisjonen understreker videre at saksøkers påstand om at skjemaene var «fiktive», er krenkende og fremfor alt grunnløs. Bedømmelsene som denne bedømmeren ga, sammenfaller i stor grad med de øvrige bedømmernes poengsummer og befinner seg innenfor det poengspennet de øvrige bedømmerne benyttet.
53Kommisjonen hevder at saksøkers kritikk av måten Zastawnik fylte ut det tekniske vurderingsskjemaet på, utelukkende bygger på det faktum at poengsummene han ga, ikke er sammenlignbare med de poengsummene andre bedømmere ga til saksøkers fordel. Etter den samme logikken, slik Kommisjonen ser det, kunne man trekke den motsatte konklusjon – nemlig at vurderingene fra de tre bedømmerne som favoriserte saksøker, må forkastes som følge av manglende objektivitet.
54Retten finner at det, i motsetning til saksøkers påstand om at Zastawniks skjemaer ikke er datert eller signert, fremgår at de faktisk er datert og signert på første side (idet det bemerkes at det tekniske vurderingsskjemaet for hvert tilbud består av tre stiftede sider). Det må bemerkes at denne noe uvanlige måten å signere et dokument på – ved å sette signaturen på første side – ikke påvirker gyldigheten av de tekniske skjemaene det er snakk om her. Signaturen gir, i fravær av bevis for det motsatte, godtgjørelse for at den som har signert, faktisk er den personen som har fylt ut de tekniske vurderingsskjemaene.
55Hva angår anførselen om at Zastawnik ikke tok seg bryet med å tilføye noen som helst bemerkninger til de poengsummene han ga, viser en gjennomgang av skjemaene at han ikke ga poengsummene 0 eller 5, slik at det ikke var nødvendig med noen begrunnende bemerkning. Denne anførselen er følgelig uten grunnlag.
56Når det gjelder anførselen om at de tekniske vurderingsskjemaene ikke ble fylt ut med tilstrekkelig faglig grundighet – idet Zastawniks poengsummer kun varierte mellom 3 og 4, mens andre bedømmere ga poengsummer ned til 0 med begrunnelse – er det faktisk overraskende å konstatere at noen bedømmere (Ackermans, Reynen og Gasparini) mente at samtlige tilbud (med unntak av saksøkers og Frezzas) ikke var i samsvar med spesifikasjonene, mens Zastawnik ga samtlige tilbud poengsummene 3 eller 4 (med ett unntak). Denne forskjellen i bedømmelsene er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig, selv tatt i betraktning det faktum at skjemaene kun er signert og datert på forsiden, til at det kan konkluderes med at skjemaene utarbeidet av Zastawnik er ugyldige.
57Formålet med de tekniske vurderingsskjemaene er nemlig å samle vurderingene gjennomført av ulike bedømmere, hvis synspunkter åpenbart kan avvike fra hverandre.
58Det følger av dette at Kommisjonen var berettiget til å legge Zastawniks tekniske vurderingsskjemaer til grunn, og at denne anførselen følgelig må forkastes.
• De tekniske vurderingsskjemaene til Reynen, Ackermans og Gasparini
59Saksøker bemerker at Reynen, Ackermans og Gasparini fylte ut identiske tekniske vurderingsskjemaer, og konkluderer av dette at de gjennomførte en felles vurdering av det utstilte møbelet. Det anføres videre at Reynen alene (eller i fellesskap med Ackermans og Gasparini) ser ut til å ha undersøkt møblene.
60Kommisjonen anfører at skjemaene utfylt av Ackermans og Gasparini inneholder visse detaljeringsfeil, men at disse ikke påvirker resultatet av vurderingen. Dermed er det kun første side som er signert, og Reynens signatur fremkommer på side 2 og 3 av skjemaene fylt ut av Ackermans; «funksjonalitet»-kriteriet er overhodet ikke vurdert i Gasparinis skjema for Frezzas C-møbel, noe som førte til at han ga poengsummen 0 for dette kriteriet i den kvalitative vurderingen.
61Det bemerkes for det første at det var legitimt av Kommisjonen å ta Reynens tekniske vurderingsskjemaer i betraktning i den aktuelle prosedyren. Saksøker anfører heller ikke at Kommisjonen begikk en uregelmessighet ved å ta dem i betraktning.
62For det andre, når det gjelder Ackermans' tekniske vurderingsskjemaer, kan det ikke annet enn konstateres at de rett og slett reproduserer de skjemaene som ble utarbeidet av Reynen. Slik Kommisjonen for øvrig erkjenner, er skjemaene utarbeidet av Ackermans fotokopier av Reynens skjemaer, der Ackermans kun slettet Reynens navn og tilføyde sin egen signatur (uten engang å slette Reynens). På noen sider slettet Ackermans Reynens navn uten å tilføye sitt eget og uten å signere. På skjemaet for tilbudet M fra selskapet Mercator foretok verken Reynen eller Ackermans noen samsvarsvurdering. På kun ett vurderingsskjema – det for Frezzas C-tilbud – slettet Ackermans to poengsummer gitt av Reynen og økte vurderingen for funksjonalitet og samsvar (fra 2 til 3), mens Reynens bemerkninger og signatur ble stående.
63Under disse omstendighetene fremgår det at Kommisjonen ikke var berettiget til å legge Ackermans' skjemaer til grunn.
64For det tredje, når det gjelder Gasparinis vurdering, viser en gjennomgang av de tekniske vurderingsskjemaene han har fylt ut, at poengsummene han har gitt, i samtlige tilfeller samsvarer med de poengsummene Reynen ga, og følgelig også med de poengsummene Ackermans ga. Selv om dette kan forklares i tilfeller der tilbud ikke er i samsvar med spesifikasjonene og poengsummen 0 tildeles, er det mer overraskende i de øvrige tilfellene, særlig hva angår saksøker og Frezza. Likheten – for ikke å si det identiske innholdet – i bemerkningene fra Gasparini og Reynen tyder på at skjemaene ble kopiert uten at det faktisk ble gjennomført noen individuell vurdering, eller at innholdet i det minste er resultatet av en felles vurdering.
65I den forbindelse bør det minnes om at de tekniske vurderingsskjemaene angir at en poengsummen 0 for kriteriene «soliditet» og «finish» vil medføre eliminering «dersom den tildeles av minst tre personer og er begrunnet». De tekniske vurderingsskjemaene utfylt av Reynen, Ackermans og Gasparini ga poengsummen 0 for disse to kriteriene for samtlige tilbud med unntak av saksøkers og Frezzas. Som svar på skriftlige spørsmål fra Retten på dette punktet opplyste Kommisjonen at de aktuelle tilbudene likevel ikke ble eliminert. Idet Kommisjonen minnet om at notatet i den administrative saksmappen vedrørende metoder for vurdering av tilbud angav at «avvisning av det vurderte produktet skal anses som gyldig dersom, uten forutgående samordning, minst tre bedømmere tildeler avvisningspoengsummen 0, med utfyllende begrunnelse», anførte Kommisjonen at siden disse tre vurderingene åpenbart var blitt gjennomført i samordnet form, kunne avvisning ikke skje på dette grunnlaget.
66Det følger av dette at Kommisjonen selv erkjenner at de tre bedømmerne åpenbart vurderte tilbudene i samordnet form. Det er riktignok slik at direktiv 93/36 ikke uttrykkelig pålegger et bestemt antall vurderinger eller fastsetter at bedømmerne må gjennomføre sin vurdering fullstendig uavhengig av hverandre og uten noen form for samordning. Likevel krever prinsippet om forsvarlig forvaltning, som regulerer gjennomføringen av forhandlede prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter, at bedømmere som er bedt om å vurdere tilbud fra tilbydere, gjør dette på en uavhengig måte – i det minste innledningsvis – ved å tildele poengsummer på grunnlag av sin egen personlige fagkunnskap.
67Det følger av dette at Kommisjonen i det foreliggende tilfellet ikke var berettiget til å legge Gasparinis vurderinger til grunn.
68Sammenfattende følger det av det ovennevnte at vurderingene fra Wood, Ackermans og Gasparini burde ha vært forkastet, og at Kommisjonen begikk en feil ved å legge dem til grunn.
Samsvar mellom Frezzas tilbud og tilbudsspesifikasjonene
69Før man undersøker de påståtte uregelmessighetene som Kommisjonen begikk ved vurderingen av samsvar mellom Frezzas tilbud og tilbudsspesifikasjonene, er det hensiktsmessig å fastslå hvilket skjønnsmessig handlingsrom Kommisjonen har i forbindelse med den forhandlede prosedyren for tildeling av kontrakten.
70I den forbindelse mener saksøker at den fleksibiliteten Kommisjonen har i forbindelse med den forhandlede prosedyren, må vurderes i lys av de kriteriene Kommisjonen selv har fastsatt for tildeling av kontrakten. Saksøker viser til «Vade-mecum on public procurement and contracts» utarbeidet av det rådgivende utvalget for innkjøp og kontrakter, og konkluderer med at visse av vilkårene for den aktuelle kontrakten anses å ha obligatorisk virkning og ikke etterlater noe skjønnsmessig handlingsrom for Kommisjonen.
71Saksøker hevder at Kommisjonens påstand om at den ikke er forpliktet til å holde seg strengt til de tekniske spesifikasjonene i tilbudsbetingelsene innenfor rammen av en forhandlet prosedyre, er i strid med artikkel 16 nr. 1 i direktiv 93/36, som fastsetter at den oppdragsgivende myndighet bare kan ta hensyn til tilbud som oppfyller de minstekravene som kreves. Uansett hvilket skjønnsmessig handlingsrom Kommisjonen måtte ha i forhandlinger, kan dette ikke innebære at den ikke er forpliktet til å anvende kriterier som den selv har fastsatt. Kommisjonen er dessuten forpliktet til å overholde prinsippet om likebehandling av samtlige tilbydere.
72Kommisjonen bemerker at streng overholdelse av tilbudsspesifikasjonene i det foreliggende tilfellet ville ha ført til eliminering av samtlige tilbud, herunder saksøkers. Den hevder at det følger av artikkel 6 nr. 3 bokstav a i direktiv 93/36 at den oppdragsgivende myndigheten i forbindelse med den forhandlede prosedyren har rett til å forhandle. Den kan godta tilbud som ikke fullt ut er i samsvar med de tekniske spesifikasjonene, men som tilbyr en for myndigheten akseptabel løsning, i samsvar med prinsippet om likebehandling av samtlige tilbydere.
73Kommisjonen understreker at den overholdt prinsippet om likebehandling av tilbydere, særlig overfor saksøker. Den anfører at den for det første, etter en mislykket anbudsinnbydelse, inviterte et stort antall leverandører til å stille ut møblene sine. Deretter tillot den en viss fleksibilitet i forhold til de tekniske spesifikasjonene, særlig overfor saksøker, for å velge møblene som var best egnet til disse spesifikasjonene og dens behov. Endelig traf den sitt valg på grunnlag av de samme kriteriene og de samme subsidiære tildelingskriteriene som ble benyttet under den mislykkede anbudsinnbydelsen som gikk forut for den forhandlede prosedyren, ved å velge «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet».
74Med hensyn til Kommisjonens argument basert på artikkel 6 nr. 3 bokstav a i direktiv 93/36 vedrørende dens påståtte rett til å forhandle, bemerker Retten at denne bestemmelsen angir de omstendighetene under hvilke en forhandlet prosedyre kan iverksettes, men ikke angir på hvilken måte den må innledes. Kommisjonens anførsel basert på denne bestemmelsen er følgelig uten grunnlag.
75Det er riktignok slik at artikkel 1 bokstav e i direktiv 93/36 fastsetter at «forhandlede prosedyrer» er de nasjonale prosedyrene der oppdragsgivende myndigheter rådfører seg med leverandører etter eget valg og forhandler om kontraktsvilkårene med én eller flere av dem.
76Men selv om den oppdragsgivende myndigheten har et visst skjønnsmessig handlingsrom innenfor rammen av en forhandlet prosedyre, er den alltid forpliktet til å sikre overholdelse av de vilkårene i tilbudsspesifikasjonene som den fritt har valgt å gjøre obligatoriske.
77Dette bekreftes av artikkel 16 nr. 1 i direktiv 93/36, som fastsetter at der tildelingskriteriet for kontrakten er det om det mest fordelaktige tilbudet, kan oppdragsgivende myndigheter ta hensyn til varianter som fremlegges av en tilbyder når disse oppfyller minstekravene fastsatt av de oppdragsgivende myndighetene.
78I det foreliggende tilfellet er det til tilbudsbetingelsene vedlagt ulike datablader som beskriver de tekniske egenskapene, hvorav noen anses som obligatoriske krav:
«Manglende oppfyllelse av disse kravene vil medføre avvisning av tilbudet» (del XII i databladene).
79Det bør også bemerkes at brevet av 1. juli 1997 adressert av Rosin (leder av enhet 3, «Innkjøp, forsyning» i direktorat C «Administrasjon» i DG IX) til tilbyderne i løpet av anbudskonkurransen, fremholdt:
«I den forbindelse ønsker jeg å understreke viktigheten av å overholde tilbudsspesifikasjonenes vilkår og betingelser, herunder de obligatoriske kravene som fremgår der. Manglende overholdelse av disse kravene vil dessverre medføre fullstendig eliminering av tilbudet ditt.» Dette brevet viser den vekt Kommisjonen la på overholdelse av tilbudsspesifikasjonenes vilkår og betingelser, uavhengig av det faktum at brevet, etter Kommisjonens syn, ikke utgjorde en del av spesifikasjonene som ble sendt til tilbyderne, men kunngjorde åpningen av den forhandlede prosedyren ved å invitere adressatene til å inngi tilbud.
80Det følger av det ovennevnte at selv om Kommisjonen hadde forhandlingsrett innenfor rammen av den forhandlede prosedyren, var den likevel forpliktet til å sikre overholdelse av de vilkårene i tilbudsspesifikasjonene som ble ansett som obligatoriske.
81Saksøkers anførsler om at Frezzas tilbud ikke er i samsvar med tilbudsspesifikasjonenes vilkår og betingelser, må nå undersøkes.
82I den forbindelse hevder saksøker at det fremgår tydelig av bemerkningene fra Reynen, Ackermans og Gasparini på de tekniske vurderingsskjemaene vedrørende Frezzas B- og C-tilbud, at disse tilbudene ikke oppfylte de kravene i tilbudsspesifikasjonene som ble ansett som obligatoriske. Saksøker påpeker at element VI-A ikke hadde justerbare støtteben; at skuffene til element VI-B ikke åpnet slik at skuffen ble forlenget med 105 % av sin lengde; at det ikke ble foreslått lyse farger; at det skrådde bordet for element V-F ikke tillot allsidig bruk til venstre og høyre for skrivebordet; og at møblenes dimensjoner ikke var i samsvar med kravene.
83Hva angår møblenes dimensjoner hevder saksøker, som svar på Kommisjonens argument om manglende samsvar i saksøkers tilbud på grunn av at dimensjonene på møte- og skrivebordsplatene ikke var i samsvar med spesifikasjonenes vilkår og betingelser, at dersom dimensjonene var obligatoriske krav slik Kommisjonen hevder, var dimensjonene på skrivebordsplatene og møtebordene nevnt i Frezzas tilbud heller ikke i samsvar med spesifikasjonenes vilkår og betingelser.
84Retten finner det derfor hensiktsmessig å undersøke om bordenes dimensjoner utgjorde en del av de obligatoriske kravene som tilbudene måtte oppfylle, ellers ville tilbudene bli eliminert for manglende samsvar med tilbudsspesifikasjonenes vilkår og betingelser. I den forbindelse kan det bemerkes at databladene vedlagt spesifikasjonene uttrykkelig fastsatte – for så vel skrivebordsbord som møtebord – følgende:
«XII. Obligatoriske betingelser. Manglende oppfyllelse av disse kravene vil medføre at tilbudet ikke er i samsvar. ... Art. III: det må foreslås minimum 2 dimensjoner».
85Kommisjonen hevder at de dimensjonene som er definert innenfor de parameterne som er fastsatt i spesifikasjonenes vilkår og betingelser, utgjorde en del av de obligatoriske betingelsene.
86Saksøker hevder at databladene for bordene ikke angav at dimensjonene var obligatoriske, i motsetning til databladet for elementet referert 2.04, der det var fastsatt en «obligatorisk høyde».
87I den forbindelse mener Retten at dimensjonene bør anses som en del av de obligatoriske betingelsene. Det faktum at det ble anmodet om at minimum to dimensjoner ble foreslått, innebærer at fire bord – det vil si to møtebord og to skrivebordsbord – med ulike dimensjoner men innenfor de parameterne som er omtalt i spesifikasjonene, måtte inngå i tilbudet. Å tillate tilbyderne å foreslå møbler med dimensjoner utenfor de parameterne som er fastlagt i spesifikasjonene, ville gjøre spesifiseringen av dimensjoner i anbudsinnbydelsen innholdsløs.
88Retten bemerker også at på andre datablader (for eksempel for kledninger eller skap) er dimensjonene ikke angitt i del XII om obligatoriske betingelser, og de er forutgått av symbolene «+-». Det vil dermed fremstå som om, dersom bordenes dimensjoner ikke hadde utgjort en del av de obligatoriske betingelsene, de også ville ha vært forutgått av symbolene «+-» og angivelsen «Art. III: det må foreslås minimum 2 dimensjoner» ikke ville ha vært tatt inn under overskriften for obligatoriske betingelser.
89Når det gjelder saksøkers sammenligning med databladet for elementet referert 2.04, der det angis en «obligatorisk høyde», bør det konstateres at det aktuelle bladet definerer de nødvendige dimensjonene på følgende måte:
«(+- L. 120 x B. 80) x H. 72/75 cm». I motsetning til databladene for bordene er lengde og bredde forutgått av symbolene «+-», og det er derfor angivelsen «obligatorisk høyde» ble tilføyd.
90Følgelig måtte tilbydernes tilbud, for å oppfylle de obligatoriske betingelsene for bord, foreslå minimum to dimensjoner innenfor de parameterne som er angitt i spesifikasjonenes vilkår og betingelser.
91Når det gjelder samsvar i Frezzas tilbud, bemerkes det for det første at spesifikasjonene for skrivebordsplater krevde dimensjoner på mellom 160 og 200 cm for lengde, mellom 80 og 100 cm for bredde og mellom 72 og 75 cm for høyde. For møtebordenes dimensjoner krevde spesifikasjonene dimensjoner på mellom 180 og 240 cm for lengde, mellom 90 og 120 cm for bredde og 75 cm for høyde.
92Retten konstaterer at Frezzas tilbud for skrivebordsplatene foreslo to bord som fullt ut var i samsvar med kravene i tilbudsspesifikasjonene, nemlig ZNS 160-bordet, som målte 166 cm langt, 80 cm bredt og 72 cm høyt, og ZNS 180-bordet, med dimensjonene 186 cm langt, 80 cm bredt og 74 cm høyt. Saksøkers argument om manglende samsvar for skrivebordsplatene i Frezzas tilbud må følgelig forkastes.
93Hva angår møtebordene påpeker saksøker at dimensjonene foreslått av Frezza var 186 cm lange, 80 cm brede og 72 cm høye, eller 210 cm lange, 110 cm brede og 72 cm høye. I sine svar på de skriftlige spørsmålene Retten reiste, erkjente Kommisjonen at dimensjonene for møtebordene ikke fullt ut var i samsvar med de dimensjonene som var fastsatt i spesifikasjonenes vilkår og betingelser.
94Uten at det er nødvendig å undersøke de øvrige anførslene saksøker har fremsatt vedrørende samsvar mellom Frezzas tilbud og tilbudsspesifikasjonene, fremgår det tydelig av det ovennevnte at anførselen om at Frezzas tilbud ikke var i samsvar med tilbudsspesifikasjonene, er velfundert hva angår møtebordenes dimensjoner. Kommisjonen begikk følgelig en feil ved å godta Frezzas tilbud.
Kommisjonens vurdering av andre kriterier
95Saksøker anfører i sin replikk at det ikke finnes noe i Kommisjonens saksdokumenter om den måten kriteriene vedrørende garanti og tjenester ble vurdert på av den tekniske gruppen. Det anføres videre at det ikke ble foretatt noen vurdering av samsvar mellom produktene og miljøkriteriene.
96Det bemerkes at i henhold til artikkel 48 nr. 2 i prosessreglementet for Retten i første instans kan ingen ny anførsel fremsettes under saksbehandlingen, med mindre den er basert på rettslige eller faktiske omstendigheter som er kommet frem under saksbehandlingen. I det foreliggende tilfellet, slik Kommisjonen med rette har påpekt, kan argumentene om for det første at det ikke finnes noe i Kommisjonens saksdokumenter om den måten kriteriene vedrørende garanti og tjenester ble vurdert på av den tekniske gruppen, og for det andre at det ikke ble foretatt noen vurdering av samsvar mellom produktene og miljøkriteriene, ikke anses som en utdyping, direkte eller indirekte, av anførsler som allerede er fremsatt i den opprinnelige stevningen og som er nært knyttet til disse. De må følgelig erklæres uantagelige til behandling (se sak C-104/97 P, Atlanta mot Det europeiske fellesskap, Sml. 1999 I-6983, avsnitt 27 og 29; sak T-252/97, Dürbeck mot Kommisjonen, Sml. 2000 II-3031, avsnitt 43; og sak T-62/99, Sodima mot Kommisjonen, Sml. 2001 II-655, avsnitt 67 og 68).
Den finansielle vurderingen av saksøkers og Frezzas tilbud
97Saksøker anfører at når det gjelder vurderingen av tilbudene, viser saksøkers egne beregninger at saksøkers tilbud oppnår flere poeng enn Frezzas. Saksøker bestrider følgelig Kommisjonens konklusjon om at Frezzas tilbud var det beste fra både et teknisk og et finansielt synspunkt, og anfører at Kommisjonen åpenbart begikk en feil ved å godta Frezzas tilbud.
98I sin replikk gjennomfører saksøker en ny poengberegning der skjemaene utarbeidet av Wood og Scholtes utelates, sammen med poengene tildelt for garanti og tjenester, og der prisene foreslått for skuffekledningene vurderes på nytt på likeverdig grunnlag.
99Kommisjonen bekrefter resultatet av sin finansielle og kvalitative vurdering av samtlige tilbud. Den mener at tabellen vedlagt stevningen mangler klarhet og, viktigere, ikke tar hensyn til vektingen av hvert kvalitativt vurderingskriterium.
100Hva angår saksøkers nye vurdering i replikken av tilbudenes finansielle verdi, bemerker Kommisjonen i det vesentlige at saksøker inntar en selektiv tilnærming til kriteriene for tildeling av kontrakten, ved å velge ut eller forkaste visse kriterier eller bedømmere avhengig av hva som er gunstig for saksøkers tilbud, og til og med oppfinner andre kriterier, idet saksøker mister av syne at den oppdragsgivende myndigheten er forpliktet til å anvende de utvalgskriteriene som er fastsatt i tilbudsspesifikasjonenes vilkår og betingelser.
101I den forbindelse finner Retten at tabellen vedlagt stevningen, der saksøker revurderer poengene gitt av de ulike gruppene av bedømmere, er fullstendig uklar.
102Likeledes kan saksøkers nye beregning i replikken ikke anses som tilstrekkelig pålitelig. Det kan således bemerkes at saksøker i sine nye beregninger inkluderte de tekniske vurderingsskjemaene utarbeidet av Reynen, Ackermans og Gasparini. Som det er påpekt ovenfor, var imidlertid kun skjemaene utfylt av Reynen og Zastawnik anvendelige. For det andre inkluderte ikke saksøker poengene tildelt for garanti og tjenester. Av den ovennevnte analysen følger det imidlertid at saksøkers anførsler på dette punktet er uantagelige til behandling. Endelig beregnet saksøker, uten underbyggende bevis, tilleggskostnader på 40 % for tekniske løsninger som ville tillate 105 % åpning av skrivebordsplateskuffer, mens Kommisjonen anfører at denne tilleggskostnaden ikke ville overstige 11 %. Saksøker anførte i sin stevning at levering av skrivebordsplateskuffer med 105 % åpning ville øke leveringsprisen med 10 til 15 %.
103Denne anførselen kan følgelig ikke aksepteres.
104Kommisjonen anfører videre i sin duplikk at selv om saksøkers påstander ble lagt til grunn hva angår utelukkelse av de tekniske vurderingene fra Wood og Zastawnik og 40 %-estimatet for tilleggskostnaden for skuffene, ville saksøkers tilbud fortsatt rangere lavere enn Frezzas. I den forbindelse bør det bemerkes at forskjellen mellom saksøkers analyse og Kommisjonens stammer fra det faktum at sistnevnte ikke utelukker poengene tildelt for garanti og tjenester. Ettersom anførslene om garanti og tjenester er erklært uantagelige til behandling, kan Kommisjonen ikke klandres for ikke å ha tatt disse to kriteriene i betraktning.
105Likeledes viser saksdokumentene at selv om vurderingene fra Ackermans, Gasparini og Wood – som det er fastslått ikke kunne legges til grunn av Kommisjonen – hadde blitt utelukket og en tilleggskostnad på 40 % for skuffene slik saksøker foreslår ble akseptert, ville saksøkers tilbud fortsatt rangere lavere enn Frezzas.
106Det følger av dette at saksøkers argument vedrørende den finansielle vurderingen av tilbudene ikke kan aksepteres.
107I lys av det ovennevnte må det konkluderes, hva angår den ulovlige atferden som tillegges Kommisjonen, at den begikk en rekke alvorlige feil som, individuelt eller i det minste samlet, må anses å oppfylle den første av de tre betingelsene som er nødvendige for at Fellesskapets utenomkontraktuelle ansvar skal inntre i henhold til den rettspraksis som er sitert i avsnitt 18 ovenfor.
Årsakssammenheng
108For å bevise årsakssammenheng mellom de feilene Kommisjonen begikk ved tildeling av kontrakten og det påståtte tapet, anfører saksøkeren i det vesentlige at dersom disse feilene ikke hadde funnet sted, ville kontrakten ha blitt tildelt saksøkeren, og saksøkeren ville ikke ha lidt noe tap. Saksøkeren anfører at det knapt kan bestrides at dersom Kommisjonen ikke hadde begått de konstaterte feilene, ville saksøkerens tilbud ha blitt funnet å være det eneste som oppfylte de obligatoriske vilkårene i konkurransegrunnlaget, og i alle tilfelle ville ha blitt ansett som det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, med det resultat at kontrakten ville ha blitt tildelt saksøkeren. Saksøkeren anfører at Kommisjonen ikke hadde noe skjønnsmessig handlingsrom.
109I denne forbindelse bemerkes at det etter rettspraksis kreves at saksøkeren, for å nå frem, godtgjør at tilbudet oppfylte samtlige krav i konkurransegrunnlaget (se analogt sak T-478/93 Wafer Zoo mot Kommisjonen [1995] ECR II-1479, avsnitt 49, og sak T-230/94 Farrugia mot Kommisjonen [1996] ECR II-195, avsnitt 46). Det er derfor hensiktsmessig å undersøke om saksøkerens tilbud var i samsvar med betingelsene i konkurransegrunnlaget.
110Kommisjonen gjør gjeldende at saksøkerens tilbuds manglende samsvar kan fastslås på tre punkter. For det første var møtebordenes dimensjoner ikke i samsvar med spesifikasjonene; for det andre gjaldt det samme for skrivebordene; og for det tredje var det ikke installert bordløftere. På dette punkt anfører Kommisjonen at dokumentasjonen som fulgte saksøkerens tilbud, ikke inneholdt noen alternative løsninger, og at selv om innsatsstykker var til stede, opphever ikke dette fraværet av bordløftere, som krevdes for at konkurransegrunnlagets betingelser skulle være oppfylt.
111Saksøkeren hevder at kun saksøkerens tilbud var fullt ut i samsvar med betingelsene i konkurransegrunnlaget, og påpeker at herr Reynen ga tilbudet karakteren 4/5 for samsvar med konkurransegrunnlaget, mens Frezzas tilbud kun fikk karakteren 2/5.
112Hva angår møtebordene og skrivebordene, gjør saksøkeren gjeldende at dataarket ikke angir at dimensjonene var obligatoriske, og at spesifikasjonene bare fastslo at to dimensjoner måtte foreslås. Hva gjelder bordløfterne, uttrykker saksøkeren overraskelse over at løfterne ikke var å finne på det utstilte møblementet, og tilføyer at møblementet var utstyrt med metalliske innsatsstykker beregnet for montering av løftere.
113I denne forbindelse bemerkes at retten, av de grunner som er angitt ovenfor, er av den oppfatning at borddimensjonene utgjorde en del av de obligatoriske betingelsene.
114For det første, hva angår møtebordenes dimensjoner, fastsatte spesifikasjonene dimensjoner på mellom 180 og 240 cm i lengde, 90 og 120 cm i bredde og 75 cm i høyde. Retten påpeker at det ikke er omstridt at bordet som saksøkeren stilte ut, var 180 cm langt, 80 cm bredt og 72 cm høyt, og at det alternative bordet foreslått i tilbudet var 210 cm langt, 120 cm bredt og 72 cm høyt. Retten finner derfor, i likhet med det Kommisjonen med rette påpeker, at de to foreslåtte bordene ikke oppfylte høydespesifikasjonene, og at det første bordet i tillegg ikke oppfylte breddespesifikasjonene.
115Retten finner likeledes, for det andre, at Kommisjonen med rette la til grunn at skrivebordets dimensjoner ikke var i samsvar med betingelsene i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget krevde dimensjoner på mellom 160 og 200 cm i lengde, 80 og 100 cm i bredde og 72 og 75 cm i høyde, med minimum to ulike dimensjoner. Skrivebordet som saksøkeren stilte ut, var 160 cm langt, 80 cm bredt og 72 cm høyt, mens det foreslåtte alternative bordet var 210 cm langt, 120 cm bredt og 72 cm høyt. Retten finner derfor, i likhet med det Kommisjonen med rette bemerket, at det alternative bordet som ble foreslått, ikke oppfylte verken lengde- eller breddespesifikasjonene, og at dokumentasjonen som ble inngitt med tilbudet, ikke tilbød noen alternativ løsning.
116Under disse omstendigheter kan det ikke konkluderes med at bordene som saksøkeren foreslo, ikke var i samsvar med de obligatoriske betingelsene i konkurransegrunnlaget.
117Videre, hva angår fraværet av bordløftere, uttrykker saksøkeren kun overraskelse over at løfterne ikke var å finne på det utstilte møblementet, og tilføyer at møblementet var utstyrt med metalliske innsatsstykker beregnet for montering av løftere. Som svar på et spørsmål fra retten tilføyde saksøkeren at tilstedeværelsen av det metalliske innsatsstykket, som bare løfteren kan festes til, bekrefter at løfterne faktisk utgjorde en del av tilbudet.
118Ikke desto mindre er det et faktum at saksøkerens møblement ikke inneholdt de bordløfterne som var nødvendige for å oppfylle spesifikasjonene. Det utstilte møblementet var derfor ikke i samsvar med betingelsene i konkurransegrunnlaget.
119Under disse omstendigheter finner retten at saksøkeren ikke har godtgjort på tilstrekkelig rettslig grunnlag at tilbudet oppfylte samtlige betingelser i konkurransegrunnlaget som ble ansett som obligatoriske.
120Videre, som avsnitt 105 ovenfor gjør klart, fremstår saksøkerens tilbud fortsatt som mindre fordelaktig enn Frezzas, selv når de arkene som ikke kunne tas i betraktning elimineres og Frezzas tilbudspris økes med de merkostnadene som er knyttet til skrivebordsskuffene.
121Det følger av dette at selv om Kommisjonen begikk alvorlige feil under anbudskonkurransen, har saksøkeren likevel ikke lyktes med å godtgjøre at Kommisjonen burde ha tildelt saksøkeren kontrakten, og har derfor ikke etablert årsakssammenheng mellom de konstaterte feilene og det påståtte tapet.
122Følgelig, og uten at det er nødvendig å undersøke om det tap saksøkeren hevder å ha lidt som følge av at kontrakten ble tildelt Frezza, faktisk ble pådratt, må søksmålet avvises.
Avgjørelse om sakskostnader
Sakskostnader
123I henhold til artikkel 87 nr. 2 i Underrettens prosessreglement skal den tapende part dømmes til å betale sakskostnadene dersom dette er påstått av den vinnende part.
124I henhold til artikkel 87 nr. 3 i det samme reglementet kan retten imidlertid bestemme at sakskostnadene skal deles eller at hver part skal bære sine egne kostnader, dersom hver av partene delvis vinner og delvis taper, eller dersom særlige omstendigheter foreligger. Retten kan pålegge en part, selv om denne vinner saken, å betale sakskostnader som retten finner at denne parten på en urimelig eller sjikanøs måte har forårsaket motparten.
125I den foreliggende sak bør Kommisjonen, sett hen til de tallrike feilene Kommisjonen begikk under anbudskonkurransen, pålegges å betale sakskostnadene.
Domsslutning
På dette grunnlag har
UNDERRETTEN (Tredje avdeling)
avsagt følgende
DOM:
1 1. Søksmålet avvises. 2. Kommisjonen pålegges å betale sakskostnadene.