Rettslig kjerne
Dommen bekrefter at EU-institusjonene har et vidt skjønn ved vurderingen av tilbud i offentlige anskaffelser, særlig når vurderingen bygger på faglige og tekniske skjønn. Domstolskontrollen er derfor begrenset til å prøve om saksbehandlingsregler og begrunnelsesplikt er overholdt, om faktum er materielt riktig, og om det foreligger åpenbart uriktig skjønn eller myndighetsmisbruk. Videre presiserer dommen innholdet i begrunnelsesplikten ved avvisning og tildeling etter finansforordningen og gjennomføringsforordningen: den tapende tilbyderen må få tilstrekkelige opplysninger til å forstå grunnene for beslutningen og kunne vurdere om den bør angripes, men oppdragsgiver er ikke forpliktet til å gi en fullstendig, detaljert redegjørelse for alle evalueringsmomenter. Dommen viser også at anførsler om ulovlige underkriterier, brudd på likebehandling og gjennomsiktighet eller usaklig evaluering ikke fører frem uten konkret påvisning av feil som har betydning for tildelingsbeslutningen.
Faktum
Publikasjonskontoret for Den europeiske union gjennomførte anbudskonkurransen AO 10185 om datatjenester, nærmere bestemt vedlikehold av SEI-BUD/AMD/CR-systemene og tilknyttede tjenester. Evropaïki Dynamiki inngav tilbud, men tilbudet ble avvist ved beslutning 20. juni 2008. Kontrakten ble i stedet tildelt en annen tilbyder. Selskapet anla deretter søksmål for Retten med krav om annullasjon av både avvisningsbeslutningen og tildelingsbeslutningen. Det ble også fremsatt erstatningskrav. Ifølge sammendraget i den norske domsteksten anførte saksøkeren blant annet feil knyttet til tildelingskriterier og underkriterier, mangelfull begrunnelse, brudd på likebehandling og gjennomsiktighet, åpenbart uriktig skjønnsutøvelse og myndighetsmisbruk. Retten behandlet disse anførslene innenfor rammen av et annullasjonssøksmål mot en EU-institusjons anskaffelsesbeslutning.
Domstolens vurdering
Retten tok utgangspunkt i at EU-institusjonene har en omfattende skjønnsmyndighet ved sammenligning og evaluering av tilbud i anskaffelsessaker. Dette gjelder særlig når beslutningen beror på tekniske eller faglige vurderinger. Domstolens kontroll er derfor avgrenset: den prøver om de relevante prosessuelle og materielle reglene er fulgt, om begrunnelsen er tilstrekkelig, om faktum er korrekt, og om det foreligger åpenbart uriktig skjønn eller myndighetsmisbruk. Retten erstatter ikke oppdragsgivers evaluering med sin egen.
Når det gjaldt begrunnelsesplikten, viste Retten til artikkel 253 EF samt finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 nr. 3. Begrunnelsen må sette den berørte tilbyderen i stand til å forstå hovedgrunnene til at tilbudet ikke ble valgt, og gjøre det mulig for domstolen å føre kontroll. Kravet til begrunnelse må vurderes i lys av sakens omstendigheter, herunder hvilke opplysninger som er gitt til tilbyderen. Det kreves ikke at oppdragsgiver redegjør uttømmende for alle forhold som inngår i evalueringen eller besvarer enhver innsigelse punkt for punkt.
Retten vurderte videre saksøkerens anførsler om tildelingskriterier og underkriterier, likebehandling og gjennomsiktighet. Ut fra domsreferatet fremgår det at disse anførslene ikke førte frem. Retten fant ikke grunnlag for å konstatere at oppdragsgiver hadde overskredet rammene for lovlig bruk av kriterier eller anvendt skjulte kriterier i strid med de grunnleggende prinsippene. Heller ikke anførslene om åpenbart uriktig skjønn eller myndighetsmisbruk ble tatt til følge. Det ble dermed ikke påvist en rettsstrid som kunne begrunne annullasjon.
Erstatningskravet ble heller ikke tatt til følge. Når annullasjonsanførslene ikke førte frem, og det ikke var påvist en tilstrekkelig kvalifisert overtredelse av en rettsregel som ga saksøkeren rettigheter, var vilkårene for erstatning ikke oppfylt. På denne bakgrunn forkastet Retten søksmålet.
Konklusjon
Retten forkastet søksmålet i sin helhet. Den fant ikke at Kommisjonen, gjennom Publikasjonskontoret, hadde begått slike feil ved avvisningen av tilbudet eller ved tildelingen at beslutningene kunne annulleres. Retten la særlig vekt på institusjonenes vide skjønn i evalueringen, at begrunnelsesplikten ikke krever full detaljering av alle evalueringsmomenter, og at saksøkeren ikke hadde godtgjort åpenbart uriktig skjønn, brudd på likebehandling eller myndighetsmisbruk. Erstatningskravet ble følgelig heller ikke tatt til følge.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig fordi den illustrerer hvor begrenset domstolskontrollen er overfor oppdragsgivers faglige evaluering i EU-institusjonenes anskaffelser. For anskaffelsesretten mer generelt understreker den at innsigelser mot evalueringen må være konkrete og knyttet til påviselige rettsfeil, ikke bare uenighet i vurderingsresultatet. Dommen tydeliggjør også at begrunnelsesplikten skal gjøre beslutningen forståelig og etterprøvbar, men ikke nødvendigvis gi en full evaluasjonsrapport til den tapende tilbyderen. For oppdragsgivere viser avgjørelsen betydningen av å dokumentere evalueringsprosessen og gi en tilstrekkelig, men ikke overdetaljert, begrunnelse.