Rettslig kjerne
Dommen klargjør forholdet mellom oppdragsgivers plikt til gjennomsiktighet og begrunnelse i EU-institusjoners egne anskaffelser, og hensynet til tilbudenes konfidensialitet og vern av kommersielle interesser. EU-retten legger til grunn at finansreglementets artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsreglenes artikkel 149 oppfyller rammen for hvilken informasjon en avvist tilbyder kan kreve: grunnene til avvisningen, det vinnende tilbudets egenskaper og relative fordeler, samt navnet på valgt tilbyder. Dette innebærer ikke rett til full tilgang til alle deler av konkurrerende tilbud. Retten fremhever også at gjennomsiktighetsprinsippet i finansreglementets artikkel 89 må avveies mot krav om konfidensiell evaluering og vern av rettferdig konkurranse. Ved prøvingen av den tekniske evalueringen understrekes oppdragsgivers vide skjønn, slik at domstolskontrollen er begrenset til kontroll av prosedyre, begrunnelse, faktum og fravær av åpenbar skjønnsfeil. Erstatningskrav kan ikke føre frem når det ikke er påvist ulovlig handlemåte.
Faktum
EFSA utlyste i 2010 en konkurranse om shuttletjenester i Italia og Europa. Tildeling skulle skje til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, med 50 poeng for pris og 50 poeng for teknisk kvalitet. Fire tilbud kom inn. Den valgte tilbyderen oppnådde 88,62 poeng, mens Cosepuri fikk 87 poeng og ble nummer to. EFSA orienterte Cosepuri om at tilbudet ikke var valgt, opplyste om poengfordeling, sammenligning med vinneren og navnet på valgt tilbyder. Cosepuri ba deretter om innsyn i konkurransedokumentene. EFSA utleverte evalueringsrapporten og den inngåtte kontrakten, men nektet innsyn i de øvrige tilbudene, særlig vinnerens tilbud, under henvisning til kommersielle interesser. Cosepuri anla deretter ett søksmål mot tildelingsbeslutningen og ett søksmål mot avslaget på innsyn, samt krevde erstatning.
Domstolens vurdering
EU-retten skilte tydelig mellom prøvingen av tildelingsbeslutningen og prøvingen av avslaget på dokumentinnsyn. I saken om tildelingen avviste retten krav rettet mot selve kontrakten og uspesifiserte etterfølgende rettsakter som uantakelige, men tok til behandling kravet om annullasjon av beslutningen om å avvise Cosepuris tilbud og tildele kontrakten til en annen tilbyder.
Når det gjaldt anførselen om at evalueringen av de finansielle tilbudene ikke kunne skje konfidensielt, viste retten til at gjennomsiktighetsprinsippet i finansreglementets artikkel 89 må avveies mot kravene om å bevare tilbudenes konfidensialitet og å unngå kontakt mellom oppdragsgiver og tilbydere under evalueringen. Det forelå derfor ikke ulovlighet ved at evalueringen av tilbudene skjedde konfidensielt.
Om begrunnelsesplikten uttalte retten at oppdragsgiver oppfyller denne når avviste tilbydere får opplysninger om grunnene til avvisningen, det vinnende tilbudets egenskaper og relative fordeler, og navnet på den valgte tilbyderen. Finansreglementet gir ikke krav på utlevering av alle detaljer i det vinnende tilbudet. Retten fant at EFSA hadde gitt tilstrekkelig informasjon gjennom brevet til Cosepuri, evalueringsrapporten og kopi av kontrakten. Selv om den valgte tilbyderens pris ikke uttrykkelig var opplyst, mente retten at den kunne utledes av de opplysningene som var gitt, og at et eventuelt avvik derfor ikke påvirket lovligheten av tildelingsbeslutningen.
Ved prøvingen av den tekniske evalueringen understreket retten at oppdragsgiver har et vidt skjønn. Domstolskontrollen begrenser seg til å undersøke om prosedyren er korrekt, om begrunnelsen er tilstrekkelig, om faktum er riktig, og om det foreligger åpenbar skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk. Retten fant ikke åpenbar feil ved evalueringen av blant annet kjøretøyflåte, overvåking av flyvninger, fleksibilitet og merverdi for passasjerene. Det ble også avvist at EFSA hadde sett bort fra dokumentasjon om nasjonal dekning eller at vinnerens løsning nødvendigvis var i strid med italiensk rett.
I innsynssaken fastslo retten at den kunne prøve lovligheten av EFSAs endelige avslag etter forordning nr. 1049/2001, men ikke pålegge EFSA å utlevere dokumentene direkte. Også her la retten til grunn at hensynet til kommersielle interesser og rettferdig konkurranse kan begrunne avslag på innsyn i tilbudene. Ettersom det ikke var påvist ulovlighet, ble også erstatningskravet forkastet.
Konklusjon
EU-retten forkastet Cosepuris søksmål mot EFSAs tildelingsbeslutning og erstatningskrav som ugrunnet. Søksmålet mot avslaget på dokumentinnsyn ble tatt til behandling, men annullasjonskravet ble også forkastet på realiteten. Krav om å annullere selve kontrakten og om å pålegge EFSA å fremlegge dokumenter ble avvist som uantakelige. Dommen bekrefter at avviste tilbydere ikke har krav på full tilgang til konkurrerende tilbud, og at domstolskontrollen av den tekniske evalueringen er tilbakeholden.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er særlig relevant for anskaffelser gjennomført av EU-institusjoner og EU-organer etter finansreglementet, men den illustrerer også mer generelle anskaffelsesrettslige hensyn. Dommen viser at begrunnelsesplikten ikke innebærer plikt til å utlevere hele vinnerens tilbud, og at gjennomsiktighet må balanseres mot konfidensialitet og vern av kommersielle interesser. For tapende tilbydere innebærer dette at retten til informasjon normalt er begrenset til avvisningsgrunnene, de relative fordelene ved vinnerens tilbud og identiteten til vinneren. Dommen viser også at uenighet om poengsetting ikke er tilstrekkelig; det må påvises åpenbar skjønnsfeil eller andre rettslige mangler. Ved krav om erstatning må det først påvises en rettsstridig handlemåte.