Rettslig kjerne
Dommen klargjør rekkevidden av begrunnelsesplikten i EU-institusjonenes anskaffelser. Etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 skal en tilbyder som ber om det, få opplysninger om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler samt navnet på vinneren. Hvilken begrunnelse som kreves, beror på situasjonen i den enkelte sak. Når et tilbud er avvist fordi det ikke oppnår de fastsatte minimumstersklene i den tekniske evalueringen, kan en begrunnelse som forklarer hvorfor det aktuelle tilbudet ikke nådde terskelen være tilstrekkelig. Når tilbudet derimot er vurdert opp mot andre tilbud og forkastet etter en sammenligning om beste forhold mellom pris og kvalitet, må oppdragsgiver gi mer enn rene poengsummer og en matematisk ratio. Begrunnelsen må gjøre det mulig å forstå hvilke kvalitetsmessige forhold som gjorde vinnerens tilbud relativt bedre. Dommen presiserer samtidig at begrunnelsesplikten ikke innebærer plikt til å utlevere evalueringsrapporten eller kopi av vinnerens tilbud.
Faktum
Kommisjonen utlyste i 2006 en anbudskonkurranse om forvaltning og vedlikehold av «Your Europe»-portalen, med tre delkontrakter og rammeavtale med én leverandør per delkontrakt. Evropaïki Dynamiki leverte tilbud på delkontrakt 1 om redaksjonsarbeid og oversettelse og delkontrakt 2 om infrastrukturforvaltning. For delkontrakt 1 ble selskapets tilbud avvist ved brev 21. mai 2007 fordi det ikke oppnådde minstekravene i den tekniske evalueringen. For delkontrakt 2 ble tilbudet avvist ved brev 13. juli 2007 fordi det ikke ga beste forhold mellom pris og kvalitet. Etter innsynsbegjæringer mottok selskapet navn på valgt tilbyder, utdrag fra evalueringsrapporten, poengsummer per kriterium og sluttforholdstall. Selskapet anla deretter søksmål med krav om annullasjon av begge beslutningene og erstatning.
Domstolens vurdering
EU-retten tok utgangspunkt i at Kommisjonen har et vidt skjønn ved evaluering av tilbud, og at domstolskontrollen derfor er begrenset til blant annet å kontrollere om prosedyreregler og begrunnelsesplikt er overholdt, om faktum er korrekt, og om det foreligger åpenbart uriktig skjønnsutøvelse. Nettopp fordi oppdragsgiver har et vidt skjønn, er en tilstrekkelig begrunnelse særlig viktig.
For delkontrakt 1 la Retten vekt på at tilbudet ikke var forkastet etter en sammenligning med vinneren, men fordi det ikke nådde minimumstersklene for de tekniske kriteriene. I en slik situasjon var det avgjørende å forklare hvorfor saksøkerens eget tilbud ikke bestod terskelvurderingen. Brevet med kommentarer til saksøkerens poeng og tabell med sammenlignende poeng ble derfor ansett tilstrekkelig i denne konkrete sammenhengen. Retten gikk deretter inn i anførslene om åpenbart uriktig skjønnsutøvelse for delkontrakt 1 og fant ikke grunnlag for å sette Kommisjonens vurdering til side.
For delkontrakt 2 var situasjonen en annen. Saksøkerens tilbud hadde bestått minimumstersklene og var forkastet først etter sammenligning med andre tilbud i vurderingen av beste forhold mellom pris og kvalitet. Kommisjonen hadde gitt navn på vinneren, poengsummer per kvalitativt kriterium og et sluttforholdstall, men ingen reell forklaring på hvilke egenskaper ved vinnerens tilbud som utgjorde de relative fordelene. Retten understreket at en ren tallmessig sammenligning ikke gjør det mulig for den avviste tilbyderen å forstå hvorfor vinneren ble foretrukket, og heller ikke for Retten å kontrollere lovligheten av sammenligningen.
Dette gjaldt særlig fordi saksøkerens pris var lavere enn vinnerens pris. Når oppdragsgiver likevel velger et dyrere tilbud som det økonomisk mest fordelaktige, blir de kvalitative begrunnelsene desto viktigere. Fraværet av selv korte kommentarer om vinnerens tilbud innebar derfor brudd på begrunnelsesplikten. Retten annullerte følgelig beslutningen om delkontrakt 2. Samtidig presiserte den at gjennomsiktighetsprinsippet ikke medfører plikt til å offentliggjøre evalueringsrapporten eller kopi av vinnerens tilbud.
Når det gjaldt erstatningskravet, fant Retten at en mangelfullt begrunnet beslutning ikke i seg selv viser at kontrakten skulle vært tildelt saksøkeren. Det var derfor ikke påvist årsakssammenheng mellom den konstaterte mangelen og det økonomiske tapet som ble krevd erstattet. Kravet ble derfor ikke tatt til følge.
Konklusjon
EU-retten opprettholdt Kommisjonens beslutning om delkontrakt 1, fordi tilbudet var avvist under minstekravene og den gitte begrunnelsen var tilstrekkelig i den situasjonen. Beslutningen om delkontrakt 2 ble derimot annullert som følge av mangelfull begrunnelse. Kommisjonen hadde ikke forklart det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler, men bare oppgitt poeng og sluttforholdstall. Erstatningskravet førte ikke frem, fordi annullasjonen ikke i seg selv etablerte at saksøkeren ville fått kontrakten eller at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for begrunnelsesnivået ved tildeling etter beste forhold mellom pris og kvalitet. Den viser at oppdragsgiver kan nøye seg med en mer begrenset begrunnelse når et tilbud er avvist fordi det ikke oppfyller oppstilte minstekrav i evalueringen. Men når et tilbud er reelt sammenlignet med andre og taper i den endelige tildelingen, må begrunnelsen si noe om hvorfor vinnerens tilbud var kvalitativt bedre. Rene poengtall er ikke alltid nok, særlig ikke når vinneren er dyrere enn den avviste tilbyderen. Samtidig bekrefter dommen at det ikke finnes en generell plikt til å utlevere evalueringsrapport eller vinnerens tilbud.