Rettslig kjerne
Avgjørelsen klargjør at en oppdragsgiver ikke kan gi enkelte underkriterier større betydning enn det som følger av konkurransegrunnlaget, dersom denne vektingen ikke på forhånd er gjort klart for tilbyderne. Når et tildelingskriterium lister flere elementer på samme nivå uten angitt intern prioritering, kan oppdragsgiveren ikke under evalueringen behandle to av disse som de «viktigste» uten å komme i konflikt med likebehandlings- og transparensprinsippet. Dommen tydeliggjør også at evalueringen må ha forankring i konkurransegrunnlaget: det kan ikke trekkes ned for manglende forhold som ikke var etterspurt, som konkrete eksempler på leveranser, når grunnlaget ikke krevde dette. Samtidig bekrefter avgjørelsen at oppdragsgiver har et vidt skjønn ved kvalitativ evaluering, og at EU-rettens prøving er begrenset til kontroll av prosedyre, begrunnelse, faktiske feil, åpenbare vurderingsfeil og myndighetsmisbruk. En ren faktisk beregningsfeil fører ikke i seg selv til annullasjon dersom den ikke kunne påvirke resultatet.
Faktum
KHIM kunngjorde i 2010 en åpen anbudskonkurranse om ekstern tjenesteyting for program- og prosjektledelse samt teknisk rådgivning innen IT. Det skulle inngås rammeavtaler med inntil tre leverandører etter en kaskademekanisme. European Dynamics Luxembourg innga tilbud, og KHIM meddelte 28. mars 2011 at tilbudet var rangert som nummer tre. Etter innsynsbegjæringer og korrespondanse ga KHIM nærmere opplysninger om poengsettingen og enkelte vurderinger av de tekniske kriteriene, men avslo blant annet å utlevere evalueringsrapporten. Saksøkerne anfektet vurderingen og gjorde gjeldende utilstrekkelig begrunnelse, bruk av nye kriterier og flere åpenbare vurderingsfeil. For EU-retten krevde de annullasjon av rangerings- og tildelingsbeslutningene samt erstatning. Under rettsmøtet ble enkelte anførsler og deler av erstatningskravet trukket.
Domstolens vurdering
EU-retten tok utgangspunkt i at likebehandlingsprinsippet krever at tilbydere har like muligheter både ved utarbeidelsen av tilbud og ved evalueringen, og at transparensprinsippet krever at alle vilkår og regler for tildelingsprosedyren er klare, presise og entydige. Tildelingskriterier må derfor være utformet slik at alle rimelig opplyste og normalt aktsomme tilbydere kan forstå dem på samme måte, og de må anvendes objektivt og enhetlig.
Når det gjaldt anførselen om at KHIM hadde brukt Prince2 som et nytt kriterium, forkastet Retten dette. Prince2 var ikke uttrykkelig nevnt som tildelingskriterium, men saksøkernes eget tilbud bygget på denne metodologien, og de øvrige vellykkede tilbudene gjorde det samme. Oppdragsgiveren kunne derfor sammenligne tilbudene ut fra hvordan denne metodologien var brukt, uten at dette i seg selv innebar innføring av et nytt kriterium.
Retten kom derimot til at KHIM ulovlig hadde gitt underkriteriene endringshåndtering og kommunikasjon en særskilt vekt innenfor det første tildelingskriteriet. Disse elementene var bare to blant syv oppregnede underkriterier på samme nivå, og anbudsgrunnlaget sa ikke at de var viktigere enn de øvrige. Når KHIM i begrunnelsen fremhevet at de beste tilbudene identifiserte disse som de to viktigste oppgavene for prosjektets suksess, viste dette at oppdragsgiveren hadde anvendt en intern vekting som ikke var kunngjort. Dette var i strid med likebehandlings- og transparensprinsippet.
Videre fant Retten at KHIM hadde begått åpenbare vurderingsfeil under det andre tildelingskriteriet ved å kritisere saksøkernes tilbud for ikke å inneholde eksempler på leveranser til casestudien. Anbudsgrunnlaget krevde ikke slike eksempler, og et punkt i grunnlaget opplyste uttrykkelig at tilbud ikke var betinget av innsending av prøver. En negativ vurdering basert på fravær av et ikke-etterspurt element manglet derfor grunnlag i konkurransegrunnlaget.
Når det gjaldt enkelte andre kommentarer under det første kriteriet, blant annet kritikken av foreslåtte roller og den avsluttende kommentaren om at tilbudet var for operasjonelt og rettet mot en annen type prosjektleder, mente Retten at KHIMs begrunnelse var for vag til å kunne prøves. Dette utgjorde begrunnelsessvikt etter TEUV artikkel 296, lest i sammenheng med finansforordningen. Retten understreket samtidig at domstolskontrollen av evalueringen er begrenset, og at ikke enhver feil fører til ugyldighet. En erkjent beregningsfeil knyttet til det tredje tildelingskriteriet kunne ikke føre til annullasjon fordi den ikke var egnet til å påvirke rangeringen.
Konklusjon
EU-retten ga saksøkerne delvis medhold. KHIM hadde ved evalueringen av det første tildelingskriteriet anvendt en ikke-forhåndsopplyst vekting av underkriterier, i strid med likebehandlings- og transparensprinsippet. Retten fant også åpenbare vurderingsfeil ved evalueringen av det andre tildelingskriteriet og påpekte flere mangler ved begrunnelsen. Samtidig forkastet Retten andre anførsler, blant annet påstanden om at bruk av Prince2 i seg selv innebar et nytt tildelingskriterium, og la til grunn at en ren beregningsfeil uten mulig betydning for resultatet ikke er nok til å annullere beslutningen.
Praktisk betydning
Dommen er særlig viktig for utforming og anvendelse av tildelingskriterier. Dersom oppdragsgiver lister opp flere forhold under ett kriterium uten å angi intern prioritering, kan det ikke senere legges avgjørende større vekt på enkelte av dem. Dommen viser også at evalueringen må være forankret i det som faktisk er etterspurt i konkurransegrunnlaget; leverandører kan ikke trekkes for å ha utelatt elementer som ikke var stilt som krav eller tydelig angitt som merverdi. For oppdragsgivere illustrerer avgjørelsen dessuten betydningen av en presis og etterprøvbar begrunnelse, særlig der evalueringen er skjønnsmessig. For leverandører viser saken hvilke typer feil som kan angripes: skjult vekting, kriterieskifte og utilstrekkelig begrunnelse.