Rettslig kjerne
Avgjørelsen klargjør først og fremst rekkevidden av begrunnelsesplikten ved beslutninger i EU-institusjonenes anskaffelser. Vurderingen av om begrunnelsen er tilstrekkelig skjer i lys av de opplysninger tilbyder faktisk hadde tilgang til da søksmål ble reist, ikke bare ordlyden i det opprinnelige avslagsbrevet isolert sett. Retten fremhever også at likebehandlingsprinsippet gjelder ved tildeling av offentlige kontrakter, men at det kreves konkrete holdepunkter for at oppdragsgiver har behandlet tilbyderne ulikt i strid med regelverket. Videre illustrerer dommen at anførsler om avvisningsgrunn etter finansforordningen artikkel 93 nr. 1 bokstav f) og om tilbudets gyldighetstid må være tilstrekkelig underbygget i sakens faktiske og rettslige ramme. For erstatning understrekes den etablerte læren om kumulative vilkår: ulovlighet, skade og årsakssammenheng må alle foreligge. Dersom ett vilkår ikke er oppfylt, skal erstatningskravet forkastes i sin helhet.
Faktum
Kommisjonen gjennomførte en åpen anbudskonkurranse, EAC/01/2008, om levering av eksterne tjenester for utdanningsprogrammer. Konkurransen omfattet blant annet delkontrakt nr. 1 om utvikling og vedlikehold av informasjonssystemer og delkontrakt nr. 2 om studier, testing, opplæring og støtte. Evropaïki Dynamiki deltok og leverte tilbud for begge delkontraktene. I to brev av 12. mai 2009 meddelte Kommisjonen at selskapets tilbud var rangert som nummer to for begge delkontrakter, og at kontraktene var tildelt andre tilbydere. Selskapet reiste deretter søksmål for EU-retten med påstand om annullasjon av disse beslutningene og krav om erstatning. Anførslene gjaldt blant annet utilstrekkelig begrunnelse, spørsmål om anvendelsen av en avvisningsgrunn etter finansforordningen artikkel 93 nr. 1 bokstav f), forhold knyttet til tilbudenes gyldighetstid og brudd på grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper.
Domstolens vurdering
EU-retten tok utgangspunkt i reglene om begrunnelse for beslutninger i EU-institusjonenes anskaffelser, særlig artikkel 100 nr. 2 i finansforordningen 1605/2002, artikkel 149 nr. 2 og 3 i gjennomføringsforordningen 2342/2002 og den generelle begrunnelsesplikten etter artikkel 296 TEUV. Retten presiserte at spørsmålet om begrunnelsen er tilstrekkelig må vurderes konkret og i lys av de opplysningene den berørte tilbyderen hadde fått tilgang til på tidspunktet for søksmålet. På den bakgrunn fant retten at begrunnelsesplikten ikke var krenket.
Retten viste videre til at prinsippet om likebehandling av tilbydere gjelder ved tildeling av offentlige kontrakter. Dette prinsippet innebærer at sammenlignbare situasjoner ikke skal behandles forskjellig uten saklig grunn, og at vurderingen må skje innenfor de rammene konkurransegrunnlaget og tildelingsreglene trekker opp. I den foreliggende saken fant retten ikke at saksøkeren hadde påvist et slikt brudd som kunne lede til annullasjon.
Når det gjaldt anførslene om avvisningsgrunn etter artikkel 93 nr. 1 bokstav f) i finansforordningen og om tilbudets gyldighetstid, fremgår det av sammendraget at disse heller ikke førte frem. Dommen gir dermed uttrykk for at slike innsigelser må knyttes til konkrete, dokumenterte forhold og vurderes innenfor den aktuelle anskaffelsens prosessuelle og materielle rammer.
For erstatningskravet anvendte retten den faste testen for utenomkontraktuelt ansvar etter artikkel 340 annet ledd TEUV. Det kreves at tre vilkår er oppfylt: en tilstrekkelig kvalifisert ulovlighet, faktisk skade og årsakssammenheng mellom den påståtte ulovligheten og skaden. Retten understreket at disse vilkårene er kumulative. Siden minst ett av vilkårene ikke var oppfylt, ble erstatningskravet avvist i sin helhet. Resultatet ble derfor at hele søksmålet ble forkastet.
Konklusjon
EU-retten forkastet søksmålet i sin helhet. Kommisjonens beslutninger om å rangere Evropaïki Dynamiki som nummer to for de to delkontraktene ble ikke annullert. Retten fant ikke at begrunnelsesplikten var krenket, og de øvrige anførslene om avvisningsgrunn, tilbudets gyldighetstid og likebehandling førte heller ikke frem. Kravet om erstatning ble avslått fordi vilkårene for utenomkontraktuelt ansvar etter artikkel 340 annet ledd TEUV ikke var oppfylt. Saksøkeren ble pålagt å bære egne sakskostnader og Kommisjonens sakskostnader.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for forståelsen av begrunnelsesplikten i EU-institusjonenes anskaffelser. Den viser at vurderingen av om en beslutning er tilstrekkelig begrunnet skjer i lys av hele informasjonsgrunnlaget leverandøren har mottatt før søksmål, ikke bare det første meddelelsesbrevet isolert sett. Videre illustrerer den at generelle anførsler om forskjellsbehandling, avvisningsgrunner eller formelle mangler ikke er nok; leverandøren må påvise konkrete feil med betydning for resultatet. For erstatningskrav bekrefter dommen den strenge terskelen i EU-retten: uten påvist ulovlighet og årsakssammenheng faller kravet bort. Dommen har derfor særlig verdi for spørsmål om begrunnelse, prosess og prøvingsintensitet i anskaffelsessaker.