Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at oppdragsgiver i EU-anskaffelser må gi en avvist tilbyder en begrunnelse som gjør det mulig å forstå de faktiske og rettslige elementene bak avvisningen og de relative fordelene ved det valgte tilbudet. Etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 er det ikke et generelt krav om å utlevere hele evalueringsrapporten eller å gi en fullstendig sammenlignende analyse. Likevel må de opplysningene som gis, være tilstrekkelig presise. Rene poengsummer, særlig når de ikke suppleres med tilsvarende opplysninger om det valgte tilbudet eller med konkrete forklaringer på vurderingen, er ikke nok. Vage standardkommentarer er heller ikke tilstrekkelige når tildelingskriteriene gir oppdragsgiver et ikke ubetydelig skjønn. Dommen skiller dermed mellom gjennomsiktighet i utformingen av konkurransegrunnlaget og begrunnelsesplikten etter tildelingsbeslutningen, og understreker at utilstrekkelig begrunnelse i seg selv kan lede til annullasjon.
Faktum
Saken gjaldt en begrenset anbudskonkurranse publisert av Kommisjonen for levering av støttetjenester til albanske myndigheter for utvikling av IT-infrastruktur og e-forvaltning, finansiert innenfor instrumentet for førtiltredelsesbistand. Saksøkerne deltok som del av et konsortium og ble forhåndskvalifisert. Etter tilbudsfasen underrettet Kommisjonen 8. februar 2012 om at tilbudet ikke var valgt, fordi det ikke var det økonomisk mest fordelaktige blant de teknisk akseptable tilbudene. Brevet oppga samlet poeng for saksøkernes og vinnerens tekniske og finansielle tilbud, samt poeng på overordnet kriterieplan. Saksøkerne ba deretter om evalueringsrapporten, mer detaljerte poeng og begrunnelser for vurderingen. Kommisjonen avslo i første omgang å utlevere evalueringsrapporten i anskaffelsesprosedyren, men ga senere enkelte underkriteriepoeng og korte kommentarer. Under rettergangen ble en redigert evalueringsrapport utlevert etter reglene om dokumentinnsyn.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først anførselen om manglende utlevering av evalueringsrapporten. Retten presiserte at innsyn etter forordning 1049/2001 og opplysningsplikten i anskaffelsesregelverket er to selvstendige spor. At Kommisjonen senere ga delvis innsyn etter dokumentinnsynsreglene, hadde derfor ingen avgjørende betydning for vurderingen av om anskaffelsesreglene var overholdt.
Når det gjaldt gjennomsiktighetsprinsippet, viste Retten til at dette prinsippet først og fremst krever at vilkår og detaljerte regler for konkurransen er klart, presist og utvetydig formulert i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, slik at alle tilbydere har like muligheter ved utforming av tilbudene. Evalueringsrapporten har derimot ikke som funksjon å fastsette konkurransevilkårene, men å presentere evalueringsresultatet. Manglende utlevering av rapporten under tildelingsfasen innebar derfor ikke i seg selv brudd på gjennomsiktighetsprinsippet.
Retten gikk deretter over til begrunnelsesplikten. Den la til grunn at Kommisjonen hadde et vidt skjønn ved kontraktstildelingen, og at dette skjerper betydningen av en tilstrekkelig begrunnelse. Etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 må en avvist tilbyder, når den ber om det, få opplysninger om kjennetegnene og de relative fordelene ved det valgte tilbudet samt navnet på den valgte tilbyderen.
Brevet av 8. februar 2012 oppfylte bare den første delen av denne plikten. Brevet av 21. februar 2012 ga riktignok ytterligere opplysninger, blant annet underkriteriepoeng og korte kommentarer til saksøkernes eget tilbud. Retten fant likevel at dette ikke var tilstrekkelig. Poengsummene alene var ikke nok, særlig fordi de ikke gjorde det mulig å sammenligne med det valgte tilbudets underkriteriepoeng. Kommentarene var dessuten for vage og generelle. Formuleringer som "godt generelt profil", "god samlet aktivitetsplan" og utsagn om mangelfull risikoanalyse forklarte ikke på en klar og utvetydig måte hvorfor bestemte poeng var gitt. De gjorde det heller ikke mulig å identifisere de faktiske og rettslige elementene som lå til grunn for avvisningen eller de relative fordelene ved vinnerens tilbud.
Retten understreket at oppdragsgiver ikke nødvendigvis må utlevere evalueringsrapporten eller foreta en detaljert sammenlignende analyse. Korte kommentarer kan være tilstrekkelige, men bare dersom de er presise nok. Det kravet var ikke oppfylt her. Den senere oversendte evalueringsrapporten kunne ikke avhjelpe mangelen, fordi vurderingen av begrunnelsen skal skje ut fra opplysningene som forelå da søksmålet ble anlagt. På denne bakgrunn annullerte Retten tildelingsbeslutningen. Anførselen om ulovlig endring av underkriterievekting ble ikke realitetsavgjort.
Konklusjon
EU-retten kom til at Kommisjonen ikke hadde oppfylt begrunnelsesplikten ved avvisningen av saksøkernes tilbud. Selv om oppdragsgiver ikke hadde plikt til å utlevere hele evalueringsrapporten i anskaffelsesprosedyren, måtte den gi tilstrekkelig presise opplysninger om hvorfor tilbudet ble forkastet og hvilke relative fordeler det valgte tilbudet hadde. De poengsummer og korte, generelle kommentarene som var gitt, oppfylte ikke dette kravet. Beslutningen om avvisning av tilbudet ble derfor annullert, og Kommisjonen ble pålagt sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig for begrunnelse av tildelingsbeslutninger i anskaffelser der EU-institusjoner opptrer som oppdragsgiver, og har også generell interesse for kravene til etterprøvbarhet. Den viser at det ikke er tilstrekkelig å oppgi totalscore eller korte standardformuleringer dersom evalueringen beror på skjønn. Oppdragsgiver må gi nok informasjon til at den avviste tilbyderen kan forstå vurderingen og eventuelt prøve den rettslig. Samtidig slår dommen fast at anskaffelsesregelverkets begrunnelsesplikt ikke uten videre innebærer rett til hele evalueringsrapporten. For oppdragsgivere peker dommen mot behovet for konkrete og individualiserte begrunnelser, særlig på underkriterienivå når disse har betydning for utfallet.