Rettslig kjerne
Dommen klargjør flere grunnpunkter i EU-institusjonenes anskaffelsesrett. For det første understrekes at oppdragsgiver har bred skjønnsmyndighet ved vurderingen av tilbud og ved fastleggelsen av hvilke forhold som er relevante for tildelingen, mens domstolskontrollen er begrenset til prosessuelle feil, mangelfull begrunnelse, uriktig faktum, åpenbar feilbedømmelse og myndighetsmisbruk. For det andre presiseres at plikten til kontradiksjon etter artikkel 139 i gjennomføringsforordningen bare aktualiseres når et tilbud fremstår som unormalt lavt, eller det foreligger konkret tvil om tilbudets pålitelighet. For det tredje slås det fast at tildelingskriterier ved «beste forhold mellom pris og kvalitet» ikke må være rent økonomiske, så lenge de er knyttet til kontraktens gjenstand. Endelig presiserer dommen skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier: kvaliteten skal vurderes ut fra selve tilbudet, ikke ut fra leverandørens tidligere erfaring hos oppdragsgiver eller forhold som allerede er vurdert i kvalifikasjonsfasen.
Faktum
Kommisjonen gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse om reisebyråtjenester for flere tjenestesteder, herunder Brussel som delkontrakt 1. TQ3, som hadde overtatt den eksisterende kontrakten om slike tjenester i Brussel, leverte tilbud på flere delkontrakter. Ved brev 24. februar 2004 fikk selskapet beskjed om at tilbudet for delkontrakt 1 ikke var valgt fordi forholdet mellom pris og kvalitet var svakere enn hos den valgte tilbyderen, Wagon-Lits Travel SA. Kommisjonen opplyste senere at TQ3 hadde fått 51,55 poeng, mens den valgte tilbyderen fikk 87,62 poeng, og at det valgte tilbudet ikke ble ansett som unormalt lavt. TQ3 anla deretter sak med krav om annullasjon av avvisnings- og tildelingsbeslutningen samt erstatning. Selskapet anførte særlig at Kommisjonen burde ha undersøkt nærmere om vinnerens pris var unormalt lav, og at den kvalitative evalueringen var feil.
Domstolens vurdering
EU-retten tok utgangspunkt i at Kommisjonen har en bred skjønnsmargin ved tildeling av kontrakter etter anbudskonkurranse. Retten presiserte derfor at dens prøving er begrenset til om prosessreglene og begrunnelsesplikten er overholdt, om faktum er riktig lagt til grunn, og om det foreligger åpenbar feil i skjønnsutøvelsen eller myndighetsmisbruk.
Når det gjaldt anførselen om unormalt lavt tilbud, tolket Retten artikkel 139 i gjennomføringsforordningen slik at oppdragsgiver må gi tilbyderen anledning til å forklare tilbudet før avvisning bare dersom tilbudet fremstår som unormalt lavt. Bestemmelsen skal sikre at en tilbyder ikke utelukkes uten kontradiksjon, men den innebærer ikke en generell plikt til å innhente forklaringer i enhver situasjon der et tilbud er rimeligere enn konkurrentenes. Artikkel 146 ble ansett å være funksjonelt knyttet til artikkel 139, slik at plikten til å innhente nærmere opplysninger bare oppstår dersom oppdragsgiver faktisk anser tilbudet som unormalt lavt.
Retten vurderte deretter om Kommisjonens konklusjon om at tilbudet ikke var unormalt lavt, var beheftet med åpenbar feil. Den la vekt på at Kommisjonen hadde analysert flere komponenter i tilbudet, blant annet bemanning, kostnad per ansatt, driftskostnader, generelle kostnader og forholdet mellom ulike priselementer og volumer i delkontraktene. Retten aksepterte at effektiv organisering, teknologiske løsninger og lavere overhead kunne forklare en lavere pris. Den fant ikke at TQ3 hadde bevist at Kommisjonens vurdering var åpenbart feil.
Om tildelingskriteriene uttalte Retten at kriterier ved identifiseringen av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ikke nødvendigvis må være rent økonomiske. Også kvalitative forhold kan påvirke tilbudets verdi for oppdragsgiver. Samtidig understreket Retten at evalueringen må bygge på tilbudene selv. TQ3 kunne derfor ikke påberope seg at selskapet hadde utført den tidligere kontrakten godt, eller at vinneren ikke allerede ved tilbudsinnleveringen hadde alt personell på plass. Tidligere erfaring hos oppdragsgiver og forhold som er ledd i kvalifikasjonsvurderingen, kan ikke brukes på nytt i tilbudssammenligningen. Retten godtok også at senere oppstartsproblemer og spørsmål om IATA-lisens ikke viste at den opprinnelige evalueringen av tilbudskvaliteten var ulovlig. På denne bakgrunn ble annullasjonspåstandene forkastet.
Konklusjon
EU-retten forkastet søksmålet. Kommisjonen hadde ikke begått åpenbar feil ved å anse vinnerens tilbud som ikke unormalt lavt, og den var derfor ikke forpliktet til å gjennomføre prosedyren etter artikkel 139 i gjennomføringsforordningen. Retten godtok også den kvalitative evalueringen og presiserte at tilbud skal vurderes på grunnlag av innholdet i tilbudene, ikke leverandørens tidligere kontraktsutførelse eller kvalifikasjonsforhold som allerede er kontrollert. Erstatningskravet førte dermed heller ikke frem.
Praktisk betydning
Dommen er særlig relevant for anskaffelser der en leverandør angriper oppdragsgivers vurdering av et lavpristilbud eller mener at egen tidligere kontraktserfaring burde gitt uttelling i evalueringen. Den viser at oppdragsgiver ikke automatisk må behandle et billig tilbud som unormalt lavt; det avgjørende er om tilbudet faktisk fremstår som upålitelig eller mistenkelig etter en konkret vurdering. Videre tydeliggjør dommen skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier: erfaring og teknisk kapasitet som er vurdert i utvelgelsesfasen, kan ikke gjenbrukes som argument i den senere tilbudsevalueringen. For oppdragsgivere understreker saken betydningen av en dokumentert og sammenhengende evaluering.