Rettslig kjerne
Dommen klargjør for det første at EU-institusjonenes egne anskaffelser reguleres av finansforordningen og gjennomføringsbestemmelsene, ikke av direktiv 2004/18 som sådan. For det andre presiserer EU-retten at nasjonal rett ikke blir en selvstendig målestokk for lovlighetskontrollen i et annullasjonssøksmål for EU-domstolene, men at institusjonene likevel må opptre slik at konkurransegrunnlaget ikke oppfordrer tilbydere til å overtre nasjonal rett som sannsynligvis får anvendelse på kontrakten. For det tredje understrekes at reglene om unormalt lave tilbud i artikkel 139 nr. 1 utløser en plikt til å innhente forklaringer før avvisning når oppdragsgiveren anser tilbudet som unormalt lavt eller det foreligger reell tvil om tilbudets pålitelighet. Endelig fastslår dommen at begrunnelsesplikten i anskaffelser normalt er oppfylt når oppdragsgiveren gir avvisningsgrunnene og, etter forespørsel, opplysninger om det valgte tilbudets relative fordeler og vinnerens identitet i samsvar med finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 nr. 2.
Faktum
Kommisjonen gjennomførte en konkurranse om en rammeavtale for anskaffelse av Microsoft-programvare og lisenser for Kommisjonen og andre EU-institusjoner. PC-Ware leverte tilbud og opplyste at rabatten på 17,7 % var den høyest mulige, blant annet med henvisning til et brev fra leverandøren Microsoft og til belgiske regler om forbud mot salg med tap. Etter evalueringen besluttet Kommisjonen 10. januar 2008 å tildele kontrakten til en annen tilbyder. PC-Ware ble 11. januar 2008 underrettet om at selskapets tilbud var avvist fordi det ikke ga det beste forholdet mellom pris og kvalitet etter tildelingsformelen. Etter anmodning holdt Kommisjonen et debriefing-møte og opplyste deretter at den valgte tilbyderen hadde tilbudt en pris tilsvarende 81,75 % av listeprisen, altså en rabatt på 18,25 %. PC-Ware anla deretter søksmål med krav om annullasjon og subsidiært erstatning.
Domstolens vurdering
EU-retten behandlet først prosessuelle spørsmål. Selv om rammeavtalen allerede var inngått og delvis gjennomført, hadde PC-Ware fortsatt søksmålsinteresse. Retten la vekt på at annullasjon fortsatt kunne ha rettsvirkninger ved å forhindre gjentakelse av den påståtte ulovligheten i lignende fremtidige anskaffelser, særlig fordi det gjaldt en rammeavtale som kunne tjene som modell.
I realiteten avviste retten først anførselen om brudd på direktiv 2004/18 som irrelevant. Direktivet retter seg mot medlemsstatene og gjaldt ikke direkte for en anskaffelse gjennomført av en EU-institusjon på egne vegne. Den relevante målestokken var i stedet finansforordningen og gjennomføringsforordningen.
Når det gjaldt belgisk rett, uttalte retten at den ikke kunne prøve en påstått overtredelse av belgisk lov som et selvstendig rettsspørsmål med full prøving. Slik prøving tilligger nasjonale myndigheter og domstoler. Retten presiserte likevel at Kommisjonen etter prinsippene om god forvaltning og lojalitet måtte sørge for at konkurransevilkårene ikke oppfordret tilbydere til å overtre nasjonal rett som sannsynligvis kom til anvendelse. Dette var imidlertid et spørsmål om faktisk vurdering.
Retten fant at Kommisjonen hadde utvist tilstrekkelig aktsomhet ved å be den valgte tilbyderen bekrefte at tilbudet var i samsvar med gjeldende lovgivning og ikke innebar salg med tap. PC-Ware hadde dessuten ikke dokumentert at vinnerens tilbud klart eller nødvendigvis var ulovlig etter belgisk rett. Brevet fra Microsoft viste etter rettens syn bare hvilken rabatt PC-Ware selv kunne oppnå, ikke at samme rabattgrense gjaldt alle forhandlere.
Om unormalt lave tilbud fastslo retten at artikkel 139 nr. 1 pålegger oppdragsgiveren å innhente forklaringer før avvisning dersom et tilbud fremstår som unormalt lavt. Bestemmelsen innebærer ikke at et tilbud skal avvises umiddelbart. På bakgrunn av bevisbildet fant retten at Kommisjonen ikke hadde begått noen åpenbar feil ved ikke å anse vinnerens tilbud som unormalt lavt.
Når det gjaldt begrunnelsesplikten, viste retten til at denne må vurderes i lys av anskaffelsesregelverkets særskilte informasjonsordning. Kommisjonen hadde opplyst at PC-Wares tilbud ikke ga det beste forholdet mellom pris og kvalitet og ga senere, etter anmodning, opplysninger om vinnerens identitet og de relative fordelene ved det vinnende tilbudet. Dette oppfylte kravene etter finansforordningen artikkel 100 nr. 2 og gjennomføringsforordningen artikkel 149 nr. 2, og dermed også den alminnelige begrunnelsesplikten.
Konklusjon
EU-retten kom til at annullasjonssøksmålet kunne realitetsbehandles, men at ingen av de materielle anførslene førte frem. Kommisjonen hadde ikke plikt til å anvende direktiv 2004/18 direkte i denne institusjonsanskaffelsen, hadde ikke begått en åpenbar feil ved vurderingen av om det vinnende tilbudet var unormalt lavt, og hadde oppfylt begrunnelsesplikten gjennom den informasjonen som ble gitt etter avvisningen og debriefingen. Siden det ikke forelå påvist ulovlighet, førte heller ikke det subsidiære erstatningskravet frem.
Praktisk betydning
Dommen er særlig relevant for anskaffelser gjennomført av EU-institusjoner og for forståelsen av unormalt lave tilbud. Den viser at reglene om unormalt lave tilbud primært handler om å sikre kontradiksjon før en eventuell avvisning, ikke om automatisk avvisning ved påstander om lav pris. Dommen illustrerer også at henvisninger til nasjonal rett i kontraktsdokumentene ikke uten videre gjør nasjonal rett til en selvstendig EU-rettslig prøvingsnorm i et annullasjonssøksmål. For oppdragsgivere understrekes betydningen av å undersøke relevante opplysninger på en forsvarlig måte og å gi de tapende tilbyderne den informasjonen anskaffelsesregelverket krever. For leverandører viser dommen at påstander om unormalt lavt tilbud må underbygges konkret.