Dommen i sin helhet
DOM AV RETTEN (Sjuende avdeling)
8. oktober 2025 (*)
(Offentlige varekontrakter – Anbudskonkurranse – IT-konsulenttjenester for EIB-spesifikke applikasjoner – Avvisning av et tilbud – Unormalt lavt tilbud – Begrunnelsesplikt – Åpenbar skjønnsfeil – Forholdsmessighet)
I sak T-161/24,
NTT Data Belgique, etablert i Brussel (Belgia),
Sopra Steria PSF Luxembourg SA, etablert i Leudelange (Luxembourg),
UniSystems Luxembourg Sàrl, etablert i Bertrange (Luxembourg),
Netcompany – Intrasoft, etablert i Ixelles (Belgia), representert ved advokatene M. Troncoso Ferrer, L. Lence de Frutos og N. Korogiannakis, saksøkere, mot
Den europeiske investeringsbanken (EIB), representert ved T. Gilliams, K. Carr, C. Solazzo og P. Alegria Torrellas, som partsrepresentanter, og ved advokatene H. Plancke og D. Degrande, saksøkt,
RETTEN (Sjuende avdeling), sammensatt av dommerne K. Kowalik-Bańczyk (president), I. Dimitrakopoulos (referent) og B. Ricziová, justitssekretær: P. Cullen, administrator, etter å ha tatt i betraktning kjennelsen av 6. juni 2024, NTT Data Belgique m.fl. mot EIB (T-161/24 R, ikke publisert, EU:T:2024:364), etter den skriftlige del av saksbehandlingen, etter høringen 15. mai 2025, avsagt følgende
Dom
1Ved dette søksmålet anlagt i henhold til artikkel 263 TEUV begjærer saksøkerne – NTT Data Belgique, Sopra Steria PSF Luxembourg SA, UniSystems Luxembourg Sàrl og Netcompany – Intrasoft – annullasjon av Den europeiske investeringsbankens (EIB) beslutning av 4. mars 2024, der EIB avviste det tilbudet som OMNIA-konsortiet («konsortiet»), bestående av saksøkerne, hadde inngitt i anbudskonkurransen med referansen CFT-1699, kalt «IT Consultancy for EIB-specific applications (TAILOR)» («anbudskonkurranse CFT-1699»), med den begrunnelse at tilbudet var unormalt lavt («den omtvistede beslutning»).
Sakens bakgrunn og begivenheter etter søksmålets anleggelse
2Den 28. desember 2022 kunngjorde Kommisjonen anbudskonkurranse CFT-1699 ved en kontraktsannonse publisert i Tillegget til Den europeiske unions tidende (EUT 2022/S, 250-729581).
3Formålet med anbudskonkurranse CFT-1699 var å inngå en rammeavtale med inntil fem vinnere for levering av IT-konsulenttjenester. Rammeavtalens varighet ble fastsatt til fire år, med stilltiende fornyelse inntil to ganger for ett år av gangen, og en samlet varighet på 72 måneder. Den estimerte verdien av kontrakten var 195 000 000 euro eksklusiv merverdiavgift (mva.).
4Den 3. april 2023 innga konsortiet et tilbud i forbindelse med anbudskonkurranse CFT-1699. Konsortiet var ett av 15 tilbydere som innga tilbud på rammeavtalen nevnt i avsnitt 3 ovenfor innen fristen.
5Den 1. september 2023 sendte EIB konsortiet en forespørsel om avklaringer vedrørende visse av de foreslåtte prisene («avklaringsforespørselen»), med den begrunnelse at disse syntes å være unormalt lave. EIB viste i forespørselen i det vesentlige til de dagssatsene for profilene som konsortiet hadde tilbudt, og anførte at det satte spørsmålstegn ved konsortiemsstrukturen evne til, for det første, å skaffe til veie og stille til rådighet for EIB de nødvendige ressursene med hensyn til seniornivå, språkkunnskaper og tekniske ferdigheter, og for det andre, å levere tjenestene på de ulike steder som var opplistet i anbudskonkurransen, tatt i betraktning at rammeavtalen ikke garanterte noe minimumsvolum av tjenester, og at de tilbudte satsene var maksimumssatser. EIB anmodet også konsortiet om å fremlegge nærmere angitte opplysninger.
6Den 8. september 2023 besvarte konsortiet avklaringsforespørselen.
7Den 4. mars 2024 traff EIB den omtvistede beslutning og meddelte den til konsortiet. I beslutningen ble det slått fast at forklaringene konsortiet hadde gitt 8. september 2023, var utilstrekkelige og ikke på tilfredsstillende måte redegjorde for det lave prisnivået for visse av de tilbudte prisene, noe som gjorde tilbudet upålitelig og egnet til å hindre en tilfredsstillende gjennomføring av avropskontraktene under rammeavtalen.
8Deretter sendte konsortiet den 13. og 20. mars 2024 to oppfølgingsbrev til EIB, der det særlig anmodet om at EIB revurderte sitt standpunkt og annullerte den omtvistede beslutning, og subsidiært om at det ble gitt en nærmere begrunnelse for beslutningen. EIB bekreftet mottak av begge brevene og opplyste at det ville besvare dem i sin tid.
Påstander
9Saksøkerne nedlegger påstand om at Retten skal:
• annullere den omtvistede beslutning;
• pålegge EIB å betale sakskostnadene.
10EIB nedlegger påstand om at Retten skal:
• forkaste søksmålet;
• pålegge saksøkerne å betale sakskostnadene.
Rettslig vurdering
Innledende bemerkninger
11Det bemerkes innledningsvis at når EIB inngår offentlige kontrakter for egen regning, er den underlagt de relevante bestemmelsene i TEUV, de alminnelige rettsprinsippene og bestemmelsene i EIBs Corporate & Technical Assistance Procurement Guide – Guide for the procurement of services, supplies, works and concessions managed by the EIB («EIBs anskaffelsesguide»), slik disse tolkes i lys av prinsippene som bestemmelsene er ment å gjennomføre, og der det er relevant, bestemmelsene i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65), som anskaffelsesguiden punkt 5.1.3 viser til, herunder særlig direktivets artikkel 69 nr. 1 til 3 om unormalt lave tilbud (se analogt dom av 20. september 2011, Evropaïki Dynamiki mot EIB, T-461/08, EU:T:2011:494, avsnitt 93).
12Artikkel 69 nr. 1 til 3 i direktiv 2014/24 lyder som følger:
«1. Oppdragsgivere skal kreve at leverandører forklarer den pris eller de kostnader tilbudet inneholder, dersom tilbudet synes å være unormalt lavt i forhold til bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester.
2. Forklaringene nevnt i nr. 1 kan særlig gjelde:
a) sparsommelighet i produksjonsprosessen, ved levering av tjenestene eller bygge- og anleggsmetoden, b) de tekniske løsninger som er valgt, eller eventuelle usedvanlig gunstige betingelser som leverandøren kan dra nytte av for å levere produkter eller tjenester eller gjennomføre bygge- og anleggsarbeidet, c) særpreget ved det tilbudte bygge- og anleggsarbeidet, de tilbudte varene eller tjenestene, d) overholdelse av forpliktelsene nevnt i artikkel 18 nr. 2, e) overholdelse av forpliktelsene nevnt i artikkel 71, f) muligheten for at leverandøren kan motta statsstøtte.
3. Oppdragsgiver skal vurdere de opplysninger som er mottatt ved å rådføre seg med leverandøren. Oppdragsgiver kan bare avvise tilbudet dersom de fremlagte opplysningene ikke på en tilfredsstillende måte forklarer det lave pris- eller kostnadsnivået, idet det tas hensyn til elementene nevnt i nr. 2.
Oppdragsgivere skal avvise tilbudet dersom de har fastslått at det er unormalt lavt fordi det ikke oppfyller gjeldende forpliktelser nevnt i artikkel 18 nr. 2.»
13Hva angår EIBs vurdering av om det foreligger unormalt lave tilbud, skjer dette i to trinn. I første trinn avgjør EIB om prisen eller kostnadene i et tilbud «synes» å være unormalt lave. I den forbindelse trenger EIB kun å fastslå om de innkomne tilbudene inneholder holdepunkter som er egnet til å vekke mistanke om at de kan være unormalt lave. Dette er særlig tilfellet der prisen i et inngitt tilbud er vesentlig lavere enn prisen i de øvrige tilbudene eller den alminnelige markedsprisen. I andre trinn, dersom det foreligger slike holdepunkter, må EIB undersøke sammensetningen av tilbudet for å sikre at det faktisk ikke er unormalt lavt. Når EIB gjennomfører en slik undersøkelse, må den gi den berørte tilbyderen anledning til å redegjøre for hvorfor den mener at tilbudet ikke er unormalt lavt. EIB må deretter vurdere de fremlagte forklaringene og avgjøre om tilbudet er unormalt lavt, i så fall skal det avvises (se i denne retning og analogt dom av 1. desember 2021, Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium mot Kommisjonen, T-546/20, EU:T:2021:846, avsnittene 47–49 og den siterte rettspraksis).
14Det er avgjørende at enhver tilbyder som mistenkes for å ha inngitt et unormalt lavt tilbud, får reell mulighet til å fremlegge sitt syn i den anledning, ved at tilbyderen gis anledning til å fremlegge alle forklaringer vedrørende de ulike elementene i tilbudet på et tidspunkt der den ikke bare er kjent med at tilbudet har fremstått som unormalt lavt, men også med de konkrete punktene som har gitt oppdragsgiver grunn til tvil (se i denne retning dom av 27. november 2001, Lombardini og Mantovani, C-285/99 og C-286/99, EU:C:2001:640, avsnitt 53). Vurderingen av disse opplysningene og forklaringene må gjennomføres i samsvar med prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av tilbydere, samt prinsippene om gjennomsiktighet og forholdsmessighet (dom av 10. september 2020, Tax-Fin-Lex, C-367/19, EU:C:2020:685, avsnitt 34).
Realitetsbehandling
15Saksøkerne anfører til støtte for søksmålet tre anførsler, som i det vesentlige gjelder henholdsvis: for det første åpenbar skjønnsfeil, for det andre brudd på forholdsmessighetsprinsippet og for det tredje brudd på begrunnelsesplikten og på artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter («charteret»).
16Det er hensiktsmessig å behandle den tredje anførselen om begrunnelsesplikten og artikkel 47 i charteret, før de øvrige anførslene.
Den tredje anførselen om brudd på begrunnelsesplikten og artikkel 47 i charteret
17Saksøkerne anfører at den omtvistede beslutning ikke gir en uttømmende forklaring på konklusjonen om påliteligheten av de stedbaserte dagssatsene som er oppgitt i konsortiets tilbud. I den forbindelse gjør saksøkerne gjeldende at fraværet av en presis begrunnelse i den omtvistede beslutning, og mer konkret fraværet av en forklaring på hvorfor de fremlagte opplysningene ikke på tilfredsstillende måte redegjorde for kostnadene i tilbudet, gjør at konsortiet er henvist til å gjette seg til hva EIB anklager det for, noe som er i strid med begrunnelsesplikten og med artikkel 47 i charteret. Saksøkerne anfører at for at en oppdragsgiver skal oppfylle begrunnelsesplikten, må den nødvendigvis informere tilbyderne om de konkrete beskyldningene mot dem. Følgelig burde EIB, før den traff den omtvistede beslutning, ha informert dem om (i) hvilke profiler den anså som problematiske, og (ii) begrunnelsen for denne vurderingen.
18I den forbindelse tilføyer saksøkerne at EIB i avklaringsforespørselen unnlot å forklare hvorfor den spesifikt anså de stedbaserte satsene de hadde foreslått, for å være unormalt lave. EIB krenket dermed rettighetene til kontradiksjon, som er nedfelt i artikkel 47 i charteret, ettersom saksøkerne ikke var i stand til fullt ut og effektivt å dokumentere at tilbudet var reelt etter avklaringsforespørselen, da denne manglet konkrete opplysninger.
19I sin replikk gjør saksøkerne gjeldende at de for første gang gjennom tilsvaret fikk kjennskap til at EIB hadde benyttet en bestemt – angivelig objektiv og ikke-diskriminerende – metode for å identifisere unormalt lave tilbud. De anfører at denne metoden ikke var gjort kjent for tilbyderne før inngivelse av tilbudene. De hevder at dersom konsortiet hadde mottatt slik argumentasjon eller metode før den omtvistede beslutning ble truffet, ville det ha vært i stand til å fremlegge sine innvendinger mot gyldigheten av metoden EIB benyttet, til å tilbakevise den og til å fremlegge ytterligere begrunnelse med sikte på å endre vurderingen av det aktuelle tilbudet. I denne sammenheng hevder saksøkerne at EIB også krenket prinsippene om forutberegnelighet og rettssikkerhet og så bort fra prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling, idet tilbyderne i henhold til rettspraksis må kunne forutse krav og tildelingskriterier for å tilpasse sine tilbud deretter. Saksøkerne anfører at EIB ikke gir en klar forklaring på denne metoden i tilsvaret, og at den presenterer de elementene den tok i betraktning for å konkludere med at konsortiets tilbud var unormalt lavt, på en forvirrende måte. I den forbindelse påpeker de at EIB i sine prosesskriv for Retten bare nevner i ettertid at den tok visse faktorer i betraktning, uten å forklare hvilke punkter eller hvilken vekting som ble tillagt disse faktorene for å konkludere med at et tilbud var unormalt lavt.
20EIB bestrider saksøkernes argumenter.
21Hva angår begrunnelsesplikten, bemerkes det for det første at artikkel 296 TEUV annet ledd fastsetter at rettsakter i Den europeiske union skal angi begrunnelsen de bygger på, og for det andre at charteret artikkel 41 fastsetter retten til god forvaltning og oppstiller i nr. 2 bokstav c en plikt for Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer til å begrunne sine beslutninger.
22Det følger av fast rettspraksis at denne begrunnelsesplikten innebærer at den myndigheten som treffer et vedtak, klart og utvetydig må fremstille resonnementet som ligger til grunn for vedtaket, slik at de berørte for det ene kan gjøre seg kjent med begrunnelsen for tiltaket og dermed hevde sine rettigheter, og for det andre slik at Retten kan utøve sin kontroll (dom av 25. februar 2003, Strabag Benelux mot Rådet, T-183/00, EU:T:2003:36, avsnitt 55; av 24. april 2013, Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen, T-32/08, ikke publisert, EU:T:2013:213, avsnitt 37; og av 16. mai 2019, Transtec mot Kommisjonen, T-228/18, EU:T:2019:336, avsnitt 91).
23Kravet til begrunnelse må vurderes ut fra omstendighetene i den konkrete sak, herunder særlig innholdet av den aktuelle rettsakten, arten av de begrunnelsene som er gitt, og hvilken interesse adressatene for tiltaket, eller andre parter som direkte og individuelt berøres av det, kan ha i å motta forklaringer. Begrunnelsen trenger ikke å gå inn på alle relevante faktiske og rettslige forhold, ettersom spørsmålet om begrunnelsen oppfyller kravene i de primærrettslige bestemmelsene nevnt i avsnitt 21 ovenfor, ikke bare må vurderes ut fra ordlyden, men også ut fra sammenhengen og alle de rettsreglene som regulerer det aktuelle saksfeltet (dom av 29. september 2011, Elf Aquitaine mot Kommisjonen, C-521/09 P, EU:C:2011:620, avsnitt 150, og av 11. juli 2013, Ziegler mot Kommisjonen, C-439/11 P, EU:C:2013:513, avsnitt 116).
24Mer spesifikt, hva angår oppdragsgivers begrunnelsesplikt når den beslutter at en tilbyders tilbud skal avvises som unormalt lavt, er oppdragsgiver forpliktet til for det første å foreta en grundig analyse av tilbudet for å fastslå at det faktisk er unormalt lavt, og for det andre å informere den ikke-valgte tilbyderen om hovedtrekkene i denne analysen (se analogt dom av 11. mai 2023, Kommisjonen mot Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium, C-101/22 P, EU:C:2023:396, avsnitt 82).
25En annen fortolkning ville frata den ikke-valgte tilbyderen retten til et effektivt rettsmiddel som er garantert i charteret artikkel 47, ettersom tilbyderen ville være ute av stand til å vurdere holdbarheten av oppdragsgiverens beslutning dersom sistnevnte bare kategorisk og uten begrunnelse kunne slå fast at prisen i det avviste tilbudet var unormalt lavt (se analogt dom av 11. mai 2023, Kommisjonen mot Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium, C-101/22 P, EU:C:2023:396, avsnitt 83).
26I den foreliggende sak bemerkes det at EIB først undersøkte om det hadde mottatt tilbud som syntes å være unormalt lave; deretter ba den saksøkerne om å dokumentere at tilbudet var reelt ved å sende dem avklaringsforespørselen nevnt i avsnitt 5 ovenfor, og til slutt, etter å ha mottatt konsortiets svar på denne forespørselen, vurderte den de fremlagte opplysningene og avklaringene og fant at konsortiet ikke på tilstrekkelig måte hadde begrunnet «normaliteten» av prisene for visse profiler.
27Nærmere bestemt uttalte EIB i avklaringsforespørselen av 1. september 2023 blant annet følgende:
«...
I henhold til reglene for offentlige anskaffelser er EIB forpliktet til å undersøke de prisene en leverandør foreslår, der disse synes å være unormalt lave. Dette er for å sikre at (i) leverandørene overholder gjeldende forpliktelser på det miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige området fastsatt i EU-retten, nasjonal rett, tariffavtaler eller i internasjonale bestemmelser til dette formål, og at (ii) de foreslåtte prisene inkluderer alle kostnader som følger av de tekniske aspektene ved tilbudet.
Ved gjennomgangen av det finansielle tilbudet fant evalueringskomiteen at dagssatsene for de profilene som er oppgitt i vedlegg C – prisoppgave, og følgelig det totale årlige prisscenariet, synes å være unormalt lave. Evalueringskomiteen setter derfor spørsmålstegn ved gjennomførbarheten av (i) å skaffe til veie og stille til rådighet for EIB ressurser med de seniornivåer, språkkunnskaper og tekniske ferdigheter som kreves i denne anbudskonkurransen, og (ii) å levere tjenestene på de ulike tjenestestedene som kreves i denne anbudskonkurransen, i samsvar med alle øvrige EIB-krav angitt i anskaffelsesdokumentene, mens alle kostnader generert av EIBs tekniske krav dekkes, gitt at rammeavtalen ikke garanterer noe minimumsvolum av tjenester, og at satsene oppgitt i vedlegg C – prisoppgave representerer maksimumssatser (i samsvar med artikkel 5 – Pris i mønsterrammeavtalen).
Vi ber dere derfor om å fremlegge følgende:
...
b) en detaljert redegjørelse for de økonomiske forholdene ved tjenesteytingen, eller en beskrivelse av andre eksepsjonelt gunstige betingelser som dere har til rådighet for levering av disse tjenestene;
...
f) en detaljert oppstilling av alle kostnadselementer for hver av de oppgitte satsene og de relevante beregningene som støtter forklaringene gitt under punktene (b)–(e) ovenfor, og som dokumenterer gjennomførbarheten av (i) å skaffe til veie og stille til rådighet for EIB ressurser med de seniornivåer, språkkunnskaper og tekniske ferdigheter som kreves i denne anbudskonkurransen, og (ii) å levere tjenestene på de ulike tjenestestedene som kreves i denne anbudskonkurransen, i samsvar med alle øvrige EIB-krav angitt i anskaffelsesdokumentene, mens alle kostnader generert av EIBs tekniske krav dekkes, gitt at rammeavtalen ikke garanterer noe minimumsvolum av tjenester, og at satsene oppgitt i vedlegg C – prisoppgave representerer maksimumssatser (i samsvar med artikkel 5 – Pris i mønsterrammeavtalen).
Merk at besvarelsene ikke skal føre til endringer i tilbudet.
...»
28Det fremgår av innholdet i avklaringsforespørselen at EIB fant at de dagssatsene konsortiet hadde oppgitt, og følgelig det totale årlige prisscenariet, syntes å være unormalt lave. EIB ga dessuten uttrykk for tvil om gjennomførbarheten av, for det første, å skaffe til veie og stille til rådighet ressurser med de nødvendige seniornivåer og språkkunnskaper og tekniske ferdigheter, og for det andre, å levere tjenestene på de ulike stedene som var angitt i anbudskonkurransen, mens alle kostnader generert av EIBs tekniske krav ble dekket.
29Ved å sende avklaringsforespørselen angav EIB de sentrale kriteriene for analysen av om de foreslåtte prisene var unormalt lave, informerte den saksøkerne om grunnene til at tilbudet syntes å være unormalt lavt, og presiserte hvilke aspekter ved tilbudet som ga opphav til spørsmål. Det fremgår nærmere bestemt av forespørselen at dagssatsene for profilene som var påkrevd i anbudskonkurransen, syntes å være uhensiktsmessige sett i lys av, for det første, de nødvendige kvalifikasjonene og, for det andre, de stedene der personene med disse profilene skulle arbeide. Det bemerkes i den sammenheng at EIB stilte tilstrekkelig konkrete og detaljerte spørsmål, inndelt i underkategorier, for å sette konsortiet i stand til å gi tilstrekkelig begrunnelse for de foreslåtte prisene og dokumentere at tilbudet var reelt. I denne sammenheng var EIB ikke forpliktet til å oppgi for saksøkerne den metoden den hadde lagt til grunn for analysen av tilbudet som tilsynelatende unormalt lavt, eller som den ville benytte ved vurderingen av svarene.
30Dermed må det fastslås, i motsetning til det saksøkerne anfører, at EIB ikke krenket deres rettigheter til kontradiksjon eller prinsippene om forutberegnelighet, rettssikkerhet, gjennomsiktighet og likebehandling under den administrative fasen.
31Videre er de ovennevnte omstendighetene knyttet til den sammenhengen den omtvistede beslutning ble truffet i, også relevante ved vurderingen av om begrunnelsen for beslutningen er tilstrekkelig, i samsvar med rettspraksisregelen det er vist til i avsnitt 23 ovenfor.
32I den forbindelse lyder begrunnelsen i den omtvistede beslutning som følger:
«...
Tilbudet ble avvist som unormalt lavt, ettersom evalueringskomiteen anså forklaringene gitt 8. september 2023 som svar på EIBs avklaringsforespørsel av 1. september 2023 som utilstrekkelige og ikke som tilfredsstillende redegjørelse for det lave prisnivået som ble tilbudt, noe som gjør tilbudet upålitelig og egnet til å hindre en tilfredsstillende gjennomføring av avropskontraktene under rammeavtalen.
Selv om evalueringskomiteen var tilfreds med forklaringene for de etterspurte elementene (a), (c), (d) og (e) i brevet av 1. september 2023, konkluderte den med at forklaringene for elementene (b) og (f) ikke på tilfredsstillende måte redegjorde for det lave nivået på den stedbaserte dagssatsen (mellom EUR [konfidensiell] (1) og EUR [konfidensiell]) for flere profiler (se note 1 nedenfor), som utgjør 62 % av det anslåtte volumet av stedbaserte dagssatstjenester og 43 % av det totale anslåtte volumet av alle dagssatstjenester som ble stilt til rådighet for tilbyderne i det finansielle scenariet i vedlegg C (prisoppgave).
...
Note 1: DevOps-ingeniør (junior, mellomnivå, senior og spesialist), testingeniør (mellomnivå, senior og spesialist), UX/UI-designer (mellomnivå, senior og spesialist), programvarearkitekt senior, programvareingeniør – JAVA (mellomnivå, senior og spesialist) og prosjektleder (junior og mellomnivå).»
33Det fremgår av innholdet i den omtvistede beslutning at EIB i det vesentlige fant at det prisnivået konsortiet hadde foreslått, ikke var tilfredsstillende begrunnet ut fra de forklaringene det hadde gitt. EIB anførte i den forbindelse, for det første, at den ikke hadde mottatt tilfredsstillende forklaringer på det lave nivået på den stedbaserte dagssatsen (mellom EUR [konfidensiell] og EUR [konfidensiell]) for 16 konkrete profiler (oppgitt i note 1 i beslutningen). For det andre bemerket EIB at disse beløpene gjaldt et betydelig volum av stedbaserte dagssatstjenester og av det totale anslåtte volumet av alle dagssatstjenester.
34EIB begrunnet dermed den omtvistede beslutning ved å vise, for det første, til de aspektene ved konsortiets tilbud som den hadde ansett for å være unormalt lave, sett hen til de forklaringene konsortiet hadde gitt som svar på avklaringsforespørselen, og for det andre, til disse aspektenes betydning innenfor tilbudet som helhet. Følgelig må det fastslås at begrunnelsen for beslutningen satte saksøkerne i stand til å gjøre seg kjent med de vesentlige elementene som lå til grunn for EIBs avvisning av konsortiets tilbud.
35I den forbindelse bemerkes det at EIB, for å oppfylle sin begrunnelsesplikt, ikke var forpliktet til verken å spesifisere alle relevante faktiske forhold eller å foreta en konkret og detaljert analyse av det svaret konsortiet hadde gitt på EIBs avklaringsforespørsel, ettersom det var tilstrekkelig å informere konsortiet om hovedtrekkene i analysen, som angitt i avsnitt 24 ovenfor.
36På bakgrunn av det ovenfor anførte, og med hensyn til omstendighetene i den foreliggende sak, og særlig innholdet av den omtvistede beslutning, arten av de begrunnelsene som er angitt i beslutningen, og sammenhengen den ble truffet i, må det fastslås at EIB ikke krenket begrunnelsesplikten som følger av artikkel 296 TEUV. EIB fratok heller ikke saksøkerne retten til et effektivt rettsmiddel som er garantert i charteret artikkel 47.
37Den tredje anførselen må følgelig avvises som ugrunnet.
Den første anførselen om åpenbar skjønnsfeil fra EIBs side og brudd på prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og estoppel
38Saksøkerne anfører i den første anførselen at EIB begikk en åpenbar skjønnsfeil ved å avvise konsortiets tilbud med den begrunnelse at det var unormalt lavt. Etter saksøkernes syn avvek EIB fra Rettens rettspraksis da den traff den omtvistede beslutning. De gjør dessuten gjeldende at den omtvistede beslutning er i strid med EIBs praksis i andre lignende anbudskonkurranser gjennomført nylig, der tilbud som var tilnærmet identiske, ble inngitt og akseptert.
39For det første mener saksøkerne at det fremgår av konsortiets tilbud at dette er i samsvar med all gjeldende lovgivning, og at de foreslåtte dagssatsene dekker alle kostnader som pådras ved gjennomføringen av den aktuelle kontrakten. Saksøkerne anfører særlig at de tilbudte minimumsdagssatsene er vesentlig høyere enn lovbestemt minstelønn i det landet der tjenestene skal leveres, og at de vil oppnå et betydelig overskudd. De gjør videre gjeldende at EIB ikke kan avvise et tilbud med grunnlag i de lave dagssatsnivåene eller fortjenestemarginene som en tilbyder anvender, ettersom det for det første fremgår av dokumentene at kontrakten skal tildeles til de tilbyderne som har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, og for det andre ville det innebære en innblanding i tilbydernes forretningsmodell. Saksøkerne gjør gjeldende at siden tilbudet og brevene av 13. og 20. mars 2024 dokumenterte, for det første, at konsortiet overholdt all gjeldende lovgivning, og for det andre, at tilbudet dekket alle kostnader ved gjennomføringen av rammeavtalen, kunne tilbudet ikke anses som «unormalt lavt» i den betydning artikkel 69 i direktiv 2014/24 anvender dette begrepet. Følgelig begikk EIB en åpenbar skjønnsfeil.
40For det andre påpeker saksøkerne at EIB i 2023 tildelte dem en kontrakt i en annen anbudskonkurranse («INTEGER»), som gjaldt tjenester som ligner dem i den foreliggende sak, og der det ble foreslått tilsvarende maksimale stedbaserte dagssatser for tjenester i Luxembourg. I den forbindelse presiserer de, for det første, at de stedbaserte dagssatsene for INTEGER lignet dem som ble foreslått for anbudet CFT-1699, med unntak av to profiler (som utgjorde bare en liten andel av de stedbaserte tjenestene), og for det andre, at konsortiet tilbød høyere satser for visse profiler i anbudskonkurransen CFT-1699 enn for INTEGER. Saksøkerne mener at EIB dermed krenket prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og estoppel (prinsippet om non venire contra factum proprium).
41I sin replikk gjør saksøkerne gjeldende at EIB ikke gir en klar forklaring i tilsvaret på sin metode for å beregne terskelen under hvilken et tilbud syntes å være unormalt lavt. Saksøkerne anfører at et tilbud ikke bør anses som unormalt lavt utelukkende på grunnlag av EIBs estimater eller gjennomsnittet av de øvrige tilbudene, men må vurderes i lys av tilbyderens metode og evne til å gjennomføre kontrakten på en effektiv måte. De gjør i den forbindelse gjeldende at EIB ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til konsortiets særlige situasjon da den konkluderte med at det totale årlige prisscenariet var lavere enn EIBs estimat og gjennomsnittet av de øvrige tilbudene. Hva videre angår sammenligningen av de dagssatsene konsortiet tilbød med dem som gjelder på det luxembourgske markedet, anfører saksøkerne at EIBs bruk av Europakommisjonens referanseverdier og den årlige luxembourgske lønnsoversikten utgitt av rekrutteringskonsulentselskapet Hays representerer en ytterligere åpenbar skjønnsfeil, og at EIB ikke informerte dem om at disse dokumentene ville være et relevant hensyn ved utarbeidelse og vurdering av tilbud. De gjør i den forbindelse gjeldende at identifisering av et unormalt lavt tilbud forutsetter en flerdimensjonal analyse som strekker seg lengre enn en sammenligning av tilbudsprisen med markedsgjennomsnittet, og hevder at EIB ikke har bevist at konsortiet ikke vil være i stand til å tiltrekke seg tilstrekkelig mange fagfolk som er villige til å arbeide på EIBs hovedkontor i Luxembourg mot lønn nær minstelønnen.
42EIB bestrider saksøkernes argumenter.
43Det fremgår av artikkel 69 nr. 1 og 3 i direktiv 2014/24, som EIBs anskaffelsesguide punkt 5.1.3 viser til, at oppdragsgiver skal kreve at en tilbyder forklarer prisen eller kostnadene i tilbudet dersom disse synes å være unormalt lave, og at den bare kan avvise tilbudet dersom de fremlagte opplysningene ikke på tilfredsstillende måte forklarer det lave pris- eller kostnadsnivået.
44I den forbindelse, selv om det ikke finnes noen definisjon av et unormalt lavt tilbud (se dom av 10. oktober 2017, Solelec m.fl. mot Parlamentet, T-281/16, ikke publisert, EU:T:2017:711, avsnitt 113 og den siterte rettspraksis), fremgår det av rettspraksis at det unormalt lave ved et tilbud må vurderes i forhold til den aktuelle tjenesten. Dermed kan oppdragsgiver under behandlingen av spørsmålet om et tilbud er unormalt lavt, av hensyn til sunn konkurranse, ta i betraktning alle de faktorene som er relevante sett i lys av den aktuelle tjenesten (se dom av 15. september 2022, Veridos, C-669/20, EU:C:2022:684, avsnitt 35 og den siterte rettspraksis).
45Ifølge rettspraksis er det i mangel av en definisjon av begrepet «unormalt lavt tilbud» opp til oppdragsgiver å fastlegge den metoden som benyttes for å identifisere unormalt lave tilbud, forutsatt at denne metoden er objektiv og ikke-diskriminerende (se i denne retning dom av 19. oktober 2017, Agriconsulting Europe mot Kommisjonen, C-198/16 P, EU:C:2017:784, avsnitt 55 og den siterte rettspraksis).
46Det bemerkes videre at det ifølge fast rettspraksis tilkommer oppdragsgiveren et vidt skjønn med hensyn til de faktorene som skal tas i betraktning for å avgjøre om et tilbud er unormalt lavt, og at Rettens prøving må begrenses til å kontrollere at de prosessuelle reglene og begrunnelsesplikten er overholdt, at de faktiske forholdene er materielt korrekte, og at det ikke foreligger åpenbar skjønnsfeil eller myndighetsmisbruk (se i denne retning dom av 20. mars 2024, Westpole Belgium mot Parlamentet, T-640/22, ikke publisert, EU:T:2024:188, avsnitt 110 og den siterte rettspraksis).
47For at det i forbindelse med faktavurderingen skal kunne fastslås at oppdragsgiver har begått en feil som er så åpenbar at den berettiger annullasjon av beslutningen om å avvise et kontraktstilbud som unormalt lavt, må de bevisene som saksøkeren har ført, være tilstrekkelige til å gjøre de vurderingene som er foretatt i den aktuelle beslutning, urimelige. Det innebærer at en anførsel om åpenbar skjønnsfeil må avvises dersom, til tross for de bevisene saksøkeren har fremlagt, den angrepne vurderingen kan anses som rimelig eller gyldig (se dom av 20. mars 2024, Westpole Belgium mot Parlamentet, T-640/22, ikke publisert, EU:T:2024:188, avsnitt 111 og den siterte rettspraksis).
48I den foreliggende sak bemerkes det innledningsvis at det fremgår av vedlegg 7c til EIBs evaluasjonskomités rapport om vurdering av tilbudet, med tittelen «Analyse av unormalt lave tilbud – OMNIA-konsortiet» («evalueringsrapporten»), at komiteen, med hjemmel i anskaffelsesguiden punktene 4.3.11.5 og 5.1.3, foretok en grundig gjennomgang av de forklaringene den hadde mottatt fra konsortiet som svar på avklaringsforespørselen.
49Evalueringsrapporten redegjør, for det første, for den metoden EIB anvendte ved vurderingen av tilbudene og, for det andre, for en detaljert analyse av konsortiets tilbud og de forklaringene det hadde gitt.
50Hva angår den metoden EIB benyttet for å avgjøre om et tilbud syntes å være unormalt lavt, bestod den i å identifisere finansielle tilbud som var vesentlig lavere enn EIBs budsjettestimat (med mer enn 50 %) og/eller de øvrige tilbudene som var inngitt av de andre tilbyderne.
51Hva angår analysen av konsortiets tilbud, inneholder evalueringsrapporten et avsnitt med tittelen «Vurdering av holdbarheten av de forklaringene tilbyderen har gitt», der evalueringskomiteen detaljert redegjorde for de grunnene som hadde ledet den til å fastslå at konsortiets svar på to av spørsmålene reist i avklaringsforespørselen ikke ga tilstrekkelig forsikring om at konsortiet ville være i stand til å finne høyt kvalifiserte IT-spesialister på det konkurranseutsatte luxembourgske markedet.
52Det fremgår av evalueringsrapporten at den totale årsprisen konsortiet hadde inngitt, var nesten 65 % lavere enn EIBs estimat og 47 % under gjennomsnittet av de øvrige tilbudene. Nærmere bestemt fant evalueringskomiteen, for det første, at konsortiet i sitt finansielle tilbud hadde oppgitt svært lave stedbaserte dagssatser for 20 av de 36 stedbaserte profilene, nærmere bestemt mellom EUR [konfidensiell] og EUR [konfidensiell]. For det andre mente den at de fremlagte opplysningene vedrørende i det minste 16 av de 20 stedbaserte dagssatsene ikke var pålitelige. For det tredje anførte komiteen at konsortiet utelukkende hadde benyttet minstelønnen i Luxembourg som referanse for å beregne den minste dagsprisen. I den forbindelse baserte evalueringskomiteen sine forutsetninger om lønningene for IT-spesialister som arbeider i Luxembourg på offentlig tilgjengelig informasjon, nærmere bestemt indikatorer fra Eurostat; en referansestudie om godtgjørelse offentliggjort av Kommisjonen på eTendering-plattformen; Hays 2023 Luxembourg Salary Guide; og data tilgjengelig på nettsteder som «talent.com» eller «glassdoor.com». På dette grunnlag inneholder rapporten en detaljert sammenligning i tabellform av de stedbaserte dagssatsene konsortiet oppga og de faktiske direkte daglige kostnadene per profil basert på markedsforholdene i Luxembourg.
53Ifølge evalueringskomiteen viste en sammenligning av konsortiets foreslåtte satser for stedbaserte tjenester med gjennomsnittssatsene i normalt prissatte tilbud at konsortiets satser for 16 av de 36 profilene i gjennomsnitt var 70,1 % lavere. Disse satsene utgjorde en vesentlig del av rammeavtalen, nærmere bestemt 62 % av det anslåtte volumet av stedbaserte dagssatstjenester og 43 % av det totale anslåtte volumet av alle dagssatstjenester som var overlatt til tilbyderne i det finansielle scenariet i vedlegg C (prisoppgave). I tillegg tok evalueringskomiteen hensyn til EIBs tidligere erfaring med IT-tjenestekontrakter og rammeavtaler, der lignende profiler (nødvendig nivå av engelskkunnskaper og tilgjengelighet for stedbasert arbeid i Luxembourg) også var påkrevd. I lys av denne erfaringen fant komiteen at slike profiler var i knapp tilgang, og at de stedbaserte dagssatsene for dem i gjennomsnitt var 1,5 til 2,5 ganger høyere enn det konsortiet hadde foreslått.
54I lys av alle disse betraktningene konkluderte evalueringskomiteen med at konsortiet hadde basert seg på urealistiske forutsetninger ved beregningen av de aktuelle maksimale stedbaserte dagssatsene, noe som gjorde tilbudet økonomisk uholdbart.
55I den forbindelse bemerkes det, for det første, hva angår saksøkernes argument om at EIB ikke anvendte en hensiktsmessig metode for å vurdere hvilke tilbud som var unormalt lave, at den metoden oppdragsgiver anvender for å vurdere holdbarheten av prisbegrunnelsen – der alle faktorer som er relevante sett i lys av den aktuelle tjenesten, kan tas i betraktning – i samsvar med den faste rettspraksisen det er vist til i avsnittene 44 og 45 ovenfor, må være objektiv og ikke-diskriminerende. Den metoden EIB benyttet i den foreliggende sak, slik den er beskrevet i avsnitt 50 ovenfor, oppfyller dette vilkåret, ettersom den i det vesentlige er basert på en sammenligning med de øvrige tilbudene inngitt i forbindelse med den aktuelle kontrakten (se i denne retning dom av 27. november 2001, Lombardini og Mantovani, C-285/99 og C-286/99, EU:C:2001:640, avsnittene 68 og 69) og med det budsjettet EIB hadde estimert i anbudsgrunnlaget (se i denne retning dom av 19. oktober 2017, Agriconsulting Europe mot Kommisjonen, C-198/16 P, EU:C:2017:784, avsnitt 57).
56For det andre, hva angår EIBs funn i den omtvistede beslutning vedrørende det lave nivået på de foreslåtte prisene og den stedbaserte dagssatsen (mellom EUR [konfidensiell] og EUR [konfidensiell]) for de 16 profilene beskrevet i note 1 i beslutningen, må saksøkernes argument om at de dagssatsene som er foreslått i konsortiets tilbud, dekker alle kostnader som pådras, ettersom disse satsene er høyere enn lovbestemt minstelønn i det landet der tjenestene skal leveres, avvises. Selv om de foreslåtte dagssatsene for det personalet som er ansvarlig for å levere de aktuelle tjenestene, er høyere enn lovbestemt minstelønn, må nivået på disse satsene vurderes i forhold til inntektsnivåene fastsatt for profesjonelle tjenester som er sammenlignbare med dem som anbudskonkurransen gjelder, og ikke i forhold til lovbestemt minstelønn. De tjenestene som kreves i den foreliggende sak, gjelder spesialiserte IT-tjenester. Ved å tilby godtgjørelse som kan vise seg å være vesentlig lavere enn det gjeldende markedsnivået for denne typen tjenester, vil konsortiet risikere ikke å være i stand til å rekruttere det personalet som er nødvendig for å utføre de påkrevde oppgavene under de foreslåtte vilkårene.
57I den forbindelse må det fastslås at saksøkernes øvrige argumenter, vedrørende kvaliteten og relevansen av de statistiske dataene om forholdene på det luxembourgske markedet som EIB benyttet i vurderingen det er vist til i avsnitt 56 ovenfor, ikke er egnet til å rokke ved EIBs konklusjon om at konsortiets tilbud var upålitelig og egnet til å hindre en tilfredsstillende gjennomføring av kontrakten. Som påpekt i avsnitt 52 ovenfor, fremgår det klart av evalueringsrapporten at EIB baserte sin vurdering på referanseindekser offentliggjort av Eurostat, Kommisjonen og jobbannonse- og rekrutteringsselskaper. Ettersom disse informasjonskildene, slik det fremgår av rapporten, alle er offentlig tilgjengelige og EIB bare benyttet dem som referansepunkt i forbindelse med en kortfattet og helhetlig vurdering av informasjonen de inneholdt, var EIB ikke forpliktet til å varsle om på forhånd at den ville benytte disse konkrete kildene. I den sammenheng bemerkes det at det ifølge den faste rettspraksisen omtalt i avsnitt 44 ovenfor, tilkommer oppdragsgiveren, av hensyn til sunn konkurranse, å ta i betraktning alle faktorer som er relevante sett i lys av den aktuelle tjenesten, når den vurderer om et tilbud er unormalt lavt.
58Det bemerkes videre at saksøkerne ikke på en tilstrekkelig konkret og underbygget måte bestrider EIBs funn i den omtvistede beslutning om at de 16 profilene angitt i beslutningen, med hensyn til det anslåtte volumet av dagssatstjenester, utgjorde en vesentlig del av gjennomføringen av de aktuelle kontraktene, nærmere bestemt 62 % av de stedbaserte dagssatstjenestene og 43 % av alle dagssatstjenestene.
59For det tredje må saksøkernes argument avvises om at EIB, for det første, ikke overholdt betingelsen angitt i dokumentene om at kontrakten skulle tildeles de tilbyderne som innga de mest fordelaktige tilbudene, og for det andre, grep inn i forretningsmodellen deres. Et slikt argument er ikke relevant i en situasjon som den foreliggende, der et tilbud er ansett å være unormalt lavt, ettersom det sentrale spørsmålet er om konsortiets tilbud muliggjorde oppfyllelse av de oppgavene som anbudskonkurransen krevde. En oppdragsgiver må ha rett til å avvise et tilbud dersom den, til tross for de forklaringene tilbyderen har gitt, mener at sistnevnte ikke vil være i stand til å gjennomføre kontrakten i samsvar med de foreslåtte betingelsene.
60Det fastslås videre at de avvikene evalueringskomiteen identifiserte, som er beskrevet i avsnittene 51 til 54 ovenfor, er objektive og særlig betydelige. Følgelig, og sett hen til betraktningene ovenfor, kan EIBs konklusjon om at konsortiet ikke ville være i stand til å skaffe til veie og stille til rådighet for EIB de ressursene som er nødvendige for å levere tjenestene på de ulike stedene i samsvar med de tekniske kravene, anses som gyldig, ettersom de argumentene som er behandlet i den foreliggende anførselen, og de bevisene saksøkerne har ført, ikke er tilstrekkelige til å gjøre de vurderingene som er foretatt i den omtvistede beslutning, urimelige.
61Hva videre angår argumentene saksøkerne har fremført vedrørende anbudskonkurransen INTEGER, bemerkes følgende.
62For det første bemerkes det at det ifølge rettspraksis det er vist til i avsnitt 44 ovenfor, må vurderingen av om et tilbud er unormalt lavt, gjennomføres i forhold til den aktuelle tjenesten. Innholdet av et tilbud må derfor undersøkes i lys av den anbudskonkurransen det besvarer, og ikke i lys av en tidligere anbudskonkurranse. I tillegg kan andelen av kostnader som synes å være unormalt lave sett i lys av den samlede prisen i et tilbud, variere fra én anskaffelsesprosedyre til en annen. For det andre bemerkes det, slik EIB gjør, at profilene som var påkrevd i de to nevnte anbudskonkurransene, ikke var identiske. I INTEGER-anbudskonkurransen søkte EIB blant annet profilene Business Analyst, Data Scientist, Data Engineer og Software Engineer – JAVASCRIPT, som ikke var påkrevd i anbud CFT-1699. For det tredje bemerkes det, slik EIB også har gjort, at den estimerte verdien av de to anbudskonkurransene skiller seg betydelig fra hverandre. Nærmere bestemt er den estimerte totalverdien for anbudskonkurransen CFT-1699 i den foreliggende sak 195 000 000 euro eksklusiv mva., mens totalverdien av INTEGER-rammeavtalen var 60 000 000 euro eksklusiv mva. Det er dermed en vesentlig forskjell mellom de to anbudskonkurransene. For det fjerde bemerkes det at konsortiet for visse seniornivåprofiler tilbød svært ulike maksimale dagssatser. Maksimumsdagssatsen for stedbaserte tjenester for profilen testingeniør (senior) var EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen, mens den var EUR [konfidensiell] for anbudskonkurransen CFT-1699. For profilen testingeniør (spesialist) var satsen EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen og EUR [konfidensiell] i den aktuelle anbudskonkurransen.
63Det bemerkes at de maksimale dagssatsene for stedbaserte tjenester også skiller seg fra hverandre for de øvrige profilnivåene. For eksempel var satsen for profilen testingeniør (junior) EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen og EUR [konfidensiell] for anbudskonkurransen CFT-1699. For profilen testingeniør (mellomnivå) var satsen EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen og EUR [konfidensiell] for anbudskonkurransen CFT-1699. Profilen prosjektleder (junior) hadde en sats på EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen og EUR [konfidensiell] i anbudskonkurransen CFT-1699. Til slutt, for profilen prosjektleder (mellomnivå), utgjorde satsen EUR [konfidensiell] i INTEGER-anbudskonkurransen og EUR [konfidensiell] for den aktuelle anbudskonkurransen.
64Det følger av dette at for visse profiler presentert i de to ovennevnte anbudskonkurransene var kostnadene inngitt i INTEGER-anbudskonkurransen relativt høyere enn dem inngitt i den aktuelle anbudskonkurransen (nærmere bestemt profilene testingeniør (senior), testingeniør (spesialist), testingeniør (junior), testingeniør (mellomnivå), prosjektleder (junior) og prosjektleder (mellomnivå)). Selv om forskjellen i fire tilfeller bare utgjorde EUR [konfidensiell], var kostnadene inngitt i INTEGER-anbudskonkurransen i de to øvrige tilfellene, som gjaldt seniornivåprofiler, vesentlig høyere, nærmere bestemt EUR [konfidensiell] og EUR [konfidensiell] høyere.
65Det kan dermed ikke konkluderes, på grunnlag av denne sammenligningen alene, at EIB begikk en åpenbar skjønnsfeil ved å fastslå at de dagssatsene saksøkerne tilbød for visse profiler i den aktuelle anbudskonkurransen, var for lave, ettersom denne anbudskonkurransen i det vesentlige ikke var sammenlignbar med INTEGER-anbudskonkurransen. Det er heller ikke grunnlag for å anse at EIB krenket prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og estoppel.
66I lys av det ovennevnte, og med hensyn til det vide skjønnet oppdragsgivere har med hensyn til de faktorene som skal tas i betraktning ved vurderingen av om et tilbud er unormalt lavt, samt analysen som fremgår av evalueringsrapporten, må det konkluderes med at EIB ikke begikk en åpenbar skjønnsfeil ved å avvise konsortiets tilbud med den begrunnelse at det var unormalt lavt.
67Den første anførselen må følgelig avvises som ugrunnet.
Den andre anførselen om brudd på forholdsmessighetsprinsippet
68Den andre anførselen gjelder brudd på forholdsmessighetsprinsippet med den begrunnelse at det er uforholdsmessig å utelukke tilbudet utelukkende på grunnlag av de prisene konsortiet tilbød. Den andre anførselen gjør også gjeldende at EIB ikke synes å ha tatt i betraktning andre faktorer som er relevante sett i lys av de tjenestene som skal leveres i henhold til kontrakten som skal inngås etter anskaffelsesprosedyren. Ifølge saksøkerne traff EIB en uforholdsmessig og vilkårlig foranstaltning ved å avvise tilbudet utelukkende med den begrunnelse at det angivelig ikke oppfylte to av de seks kriteriene fastsatt i artikkel 69 i direktiv 2014/24.
69I den forbindelse gjør saksøkerne gjeldende, for det første, at en oppdragsgiver kun i unntakstilfeller kan avvise et tilbud som unormalt lavt, og for det andre, at selv om de fremlagte opplysningene ikke forklarer de lave prisene som er foreslått, er den ikke forpliktet til å avvise tilbudet. Saksøkerne hevder at siden EIB var fornøyd med de fleste av de opplysningene og forklaringene konsortiet fremla om sin overholdelse av de rettslige forpliktelsene, var EIB ikke forpliktet til å avvise tilbudet i henhold til artikkel 69 i direktiv 2014/24, og kunne ha valgt en mindre inngripende løsning og latt være å avvise tilbudet, hensynet til de øvrige fordelene det tilbød tatt i betraktning.
70I den sammenheng gjør saksøkerne gjeldende at EIB tok feil da den hevdet at kriteriene i listen i artikkel 69 i direktiv 2014/24 var kumulative, og at konsortiet måtte bevise at tilbudet oppfylte alle disse.
71EIB bestrider saksøkernes argumenter.
72Innledningsvis bemerkes det at det ifølge fast rettspraksis kreves at rettsakter fra EUs institusjoner, i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som er et av de alminnelige prinsippene i EU-retten, er egnet til å oppnå de lovlige målene som forfølges med den aktuelle lovgivningen og ikke går lenger enn nødvendig for å nå disse målene; der det er mulig å velge mellom flere egnede tiltak, må det minst tyngende velges, og ulempene som forvoldes, må ikke være uforholdsmessige i forhold til de mål som forfølges (se dom av 4. mai 2016, Philip Morris Brands m.fl., C-547/14, EU:C:2016:325, avsnitt 165 og den siterte rettspraksis).
73I den foreliggende sak bemerkes det i første omgang at, som angitt i avsnitt 13 ovenfor, og i motsetning til det saksøkerne hevder, er EIB etter å ha undersøkt de relevante opplysningene og forklaringene gitt av den berørte tilbyderen, forpliktet til å avvise et tilbud som den anser for å være unormalt lavt. I den forbindelse bemerkes det, slik EIB har gjort, at avvisning av et tilbud som unormalt lavt beror på dets iboende aspekter, sammenhengen og de relevante forklaringene den berørte tilbyderen har fremlagt, og ikke på forekomsten av rent eksepsjonelle omstendigheter.
74I andre omgang er det uten betydning at saksøkerne etter eget syn ga tilfredsstillende svar