Rettslig kjerne
Dommen fastslår at direktiv 90/531/EØF må overholdes uavhengig av tilbudsgivernes nasjonalitet eller hjemsted, og at en oppdragsgiver som har valgt en bestemt anskaffelsesprosedyre, er bundet av reglene for denne prosedyren frem til endelig tildeling. Den sentrale rettslige kjernen er at likebehandling og gjennomsiktighet gjelder gjennom hele tilbudsevalueringen. Oppdragsgiver kan derfor ikke gi én tilbyder en fordel ved å ta hensyn til endrede opplysninger etter tilbudsåpning, når dette påvirker sammenligningen av tilbudene. Videre må tilbudene vurderes opp mot de krav og beregningsmodeller som følger av konkurransegrunnlaget; tildeling kan ikke bygge på opplysninger som avviker fra disse. Endelig presiserer dommen at dersom kontrakten tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, må alle tildelingskriterier være opplyst på forhånd i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Alternative tilbud kan bare tas i betraktning innenfor rammene som er gjort kjent på forhånd.
Faktum
Société régionale wallonne du transport (SRWT), en belgisk offentlig virksomhet innen busstransport, kunngjorde i 1993 en åpen anbudskonkurranse om levering av 307 standardbusser fordelt på åtte leveranser. Kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet etter pris og en rekke tekniske kriterier fastsatt i konkurransegrunnlaget. Fem belgiske virksomheter leverte tilbud, blant dem EMI og Van Hool. Etter tilbudsåpning sendte EMI flere supplerende meddelelser med nye opplysninger om blant annet drivstofforbruk, intervaller for utskifting av motor og girkasse samt ulike besparelseselementer knyttet til bussene. Oppdragsgivers tekniske tjeneste mente først at disse opplysningene ikke kunne tas i betraktning fordi de innebar endringer i tilbudet, men etter juridisk vurdering ble de likevel hensyntatt. Dette førte til en ny evaluering og endret rangering, slik at EMI fikk tildelt flere leveranser. Kommisjonen reiste deretter traktatbruddssak mot Belgia.
Domstolens vurdering
Domstolen avviste først Belgias anførsel om at saken var rent intern fordi alle tilbyderne var belgiske. Etter artikkel 4 nr. 1 i direktiv 90/531 er plikten til å bruke direktivtilpassede prosedyrer ikke avhengig av tilbudsgivernes nasjonalitet eller hjemsted. Det er alltid mulig at foretak i andre medlemsstater direkte eller indirekte kan bli berørt av en kunngjort kontrakt. Direktivet fikk derfor anvendelse fullt ut.
Domstolen avviste også argumentet om at oppdragsgiver kunne ha valgt en forhandlet prosedyre. Selv om direktivet gir et visst valg av prosedyre, må oppdragsgiver, når konkurransen først er kunngjort som åpen anbudskonkurranse, følge reglene for denne prosedyren frem til tildeling.
Når det gjaldt drivstofforbruk, la Domstolen til grunn at EMI etter tilbudsåpning hadde fremlagt et nytt forbrukstall som gikk lenger enn det som kunne utledes av det opprinnelige tilbudet. Ved å ta hensyn til dette ga SRWT EMI en fordel som de øvrige tilbyderne ikke fikk. Dette stred mot likebehandling og undergravde gjennomsiktigheten, fordi endringen påvirket de fiktive tilleggene og dermed rangeringen av tilbudene.
For vedlikeholdskostnader ved utskifting av motor og girkasse konstaterte Domstolen at konkurransegrunnlaget, gjennom vedlegg 23, fastsatte hvilke tall som skulle brukes ved beregningen. EMI kunne derfor ikke etterpå få sitt tilbud vurdert på grunnlag av andre tall. Når oppdragsgiver lot EMI fravike de fastsatte beregningsforutsetningene, mens de øvrige tilbudene ble vurdert etter modellen i konkurransegrunnlaget, var dette både et brudd på tildelingskriteriene og på likebehandling.
Om de såkalte besparelseselementene uttalte Domstolen at disse ikke var angitt som tildelingskriterier i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Artikkel 27 nr. 2 krever at alle kriterier som skal brukes ved tildelingen, opplyses på forhånd. Selv om artikkel 27 nr. 3 åpner for alternative tilbud, kan slike bare tas i betraktning innenfor på forhånd opplyste rammer. SRWT hadde brukt EMIs besparelseselementer til å oppveie prisforskjeller og endre utfallet for enkelte leveranser, uten at disse elementene var gjort kjent for alle tilbyderne. Dette var i strid med direktivet. For leveranse nr. 2 og 3 fant Domstolen derimot ikke tilstrekkelig grunnlag for at disse elementene hadde vært avgjørende.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Belgia hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 90/531/EØF. Bruddene besto i at oppdragsgiver tok hensyn til endrede opplysninger om drivstofforbruk etter tilbudsåpning, beregnet EMIs vedlikeholdsfradrag på grunnlag av opplysninger som ikke samsvarte med konkurransegrunnlaget, og anvendte ikke-opplyste besparelseselementer ved sammenligningen av tilbudene for enkelte leveranser. Dommen understreker at likebehandling, gjennomsiktighet og binding til kunngjorte kriterier gjelder gjennom hele anskaffelsesprosessen.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for forståelsen av at oppdragsgiver i forsyningssektorene ikke fritt kan «forbedre» et tilbud etter tilbudsfrist og tilbudsåpning, selv om opplysningene fremstår som tekniske eller objektivt kontrollerbare. Den viser også at konkurransegrunnlagets beregningsmodeller og evalueringsforutsetninger binder oppdragsgiver ved tildelingen. Videre bekrefter den at alle tildelingskriterier og eventuelle rammer for alternative tilbud må være angitt på forhånd. For offentlige anskaffelser generelt illustrerer dommen den grunnleggende koblingen mellom likebehandling, gjennomsiktighet og forutberegnelig evaluering.