C-578/23: Enerettigheter og anskaffelse uten konkurranse

Samling av avgjørelser

DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling)

9. januar 2025*

«Prejudisiell forelæggelse – offentlige kontrakter – direktiv 2004/18/EF – artikkel 31 nr. 1 bokstav b) – anskaffelse uten konkurranse – vilkår – tekniske grunner – årsaker som gjelder beskyttelse av enerettigheter – tilskrivelse til oppdragsgiver – de faktiske og rettslige omstendigheter som skal tas i betraktning»

I sak C-578/23, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Nejvyšší správní soud (øverste forvaltningsdomstol, Den tsjekkiske republikk) ved avgjørelse av 12. september 2023, innkommet til Domstolen 19. september 2023, i saken

Česká republika – Generální finanční ředitelství mot

Úřad pro ochranu hospodářské soutěže har

DOMSTOLEN (Tredje avdeling), sammensatt av formanden for Andre avdeling, K. Jürimäe, som fungerende formann for Tredje avdeling, Domstolens president K. Lenaerts, som fungerende dommer for Tredje avdeling, og dommerne N. Jääskinen, M. Gavalec (refererende dommer) og N. Piçarra, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av:

• den tsjekkiske regjering ved L. Halajová, M. Smolek og J. Vláčil, som befullmektigede,
• den slovakiske regjering ved E. Larišová og S. Ondrášiková, som befullmektigede,

\* Prosessspråk: tsjekkisk.

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ

• Europa-Kommisjonen ved M. Monfort og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til avgjørelse i rettsmøtet 26. september 2024, avsagt følgende

Dom

1Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder fortolkningen av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114), som ble opphevet og erstattet ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65).

2Anmodningen om prejudisiell avgjørelse er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom Česká republika – Generální finanční ředitelství (generaldirektoratet for finansielle anliggender, Den tsjekkiske republikk) og Úřad pro ochranu hospodářské soutěže (kontoret for konkurransebeskyttelse, Den tsjekkiske republikk) (heretter «konkurransemyndigheten») vedrørende denne siste myndighetens konstatering av en overtredelse begått av generaldirektoratet for finansielle anliggender, som, uten at vilkårene for det var oppfylt, hadde anvendt anskaffelse uten konkurranse.

Rettsregler

EU-retten

3Artikkel 28 i direktiv 2004/18 med overskriften «Anvendelse av åpen anbudskonkurranse, begrenset anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling samt konkurransepreget dialog» fastsatte følgende:

«For å inngå offentlige kontrakter skal oppdragsgiverne anvende de nasjonale prosedyrene som er tilpasset til bruk i forbindelse med dette direktiv.

De inngår disse offentlige kontraktene ved anvendelse av åpen anbudskonkurranse eller begrenset anbudskonkurranse. På de særlige vilkår som er uttrykkelig nevnt i artikkel 29, kan oppdragsgiverne inngå offentlige kontrakter ved hjelp av konkurransepreget dialog. I de tilfeller og under de omstendigheter som uttrykkelig er nevnt i artikkel 30 og 31, kan de anvende konkurranse med forhandling, med eller uten offentliggjøring av en kunngjøring.»

4Direktivets artikkel 31 med overskriften «Tilfeller som kan begrunne anvendelsen av anskaffelse uten konkurranse» bestemte i nr. 1):

«Oppdragsgiverne kan inngå offentlige kontrakter ved anskaffelse uten konkurranse i følgende tilfeller:

1) For så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter, varekontrakter og tjenestekontrakter: 2 ECLI:EU:C:2025:4

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ

[...]

b) når kontrakten av tekniske eller kunstneriske grunner eller av årsaker som gjelder beskyttelsen av enerettigheter, bare kan overdras til en bestemt økonomisk aktør c) dersom det er strengt nødvendig, når tvingende grunner som følge av hendelser som oppdragsgiverne ikke har kunnet forutse, ikke gjør det mulig å overholde tidsfristene som gjelder ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring i henhold til artikkel 30. De omstendigheter som påberopes som begrunnelse for den tvingende nødvendigheten, må under ingen omstendigheter kunne tilskrives oppdragsgiverne.»

Tsjekkisk rett

5Zákon č. 137/2006 Sb., o veřejných zakázkách (lov nr. 137/2006 om offentlige kontrakter, heretter «lov om offentlige kontrakter»), gjennomførte direktiv 2004/18 i tsjekkisk rett.

6Lovens § 21 annet ledd bestemte:

«Oppdragsgiver kan ved tildeling av en offentlig kontrakt anvende åpen anbudskonkurranse eller begrenset anbudskonkurranse, og på de vilkår som er angitt i §§ 22 og 23, likeledes konkurranse med forhandling med kunngjøring eller anskaffelse uten konkurranse; åpen anbudskonkurranse kan ikke anvendes i forbindelse med offentlige kontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet.»

7Nevnte lovs artikkel 23 fjerde ledd bokstav a) bestemte:

«Oppdragsgiver kan likeledes tildele en offentlig kontrakt ved anskaffelse uten konkurranse, når den offentlige kontrakten av tekniske eller kunstneriske grunner, av årsaker som gjelder beskyttelsen av enerettigheter, eller av grunner som følger av særlige regler, bare kan gjennomføres av en bestemt leverandør.»

Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmål

8Ministerstvo financí (finansdepartementet, Den tsjekkiske republikk) inngikk den 29. juni 1992 en kontrakt med selskapet IBM World Trade Europe/Middle East/Africa Corporation (heretter «den opprinnelige kontrakten»), som ga anledning til opprettelsen av et informasjonssystem for de tsjekkiske skattemyndighetene.

9Generaldirektoratet for finansielle anliggender, som ble opprettet i 2013, og som ivaretar skatteforvaltningen i Den tsjekkiske republikk, har på dette området erstattet dette departementet.

10Etter den 1. mars 2016 å ha iverksatt anskaffelse uten konkurranse i henhold til § 23 fjerde ledd bokstav a) i lov om offentlige kontrakter, tildelte generaldirektoratet for finansielle anliggender den 20. mai 2016 innenfor rammene av denne prosedyren den offentlige kontrakten om vedlikehold av dette informasjonssystemet til en verdi av 33 294 389 tsjekkiske kroner (CZK) (ca. 1 300 000 EUR) eksklusive merverdiavgift (mva.) til selskapet IBM Česká republika spol. s r. o., hvis eneste selskapsdeltaker i 1992 var selskapet IBM World Trade Europe/Middle East/Africa Corporation.

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ

11Anvendelsen av en slik prosedyre var begrunnet i hensynet til den tekniske kontinuiteten mellom det omhandlede informasjonssystemet og dets etterfølgende vedlikehold, samt i hensynet til beskyttelsen av IBM Česká republikas enerett til dette systemets kildekode (heretter «enerettighetssituasjonen»). I overensstemmelse med bestemmelsene i den opprinnelige kontrakten er dette selskapet nemlig innehaver av lisensrettighetene til det aktuelle systemet.

12Ved avgjørelse av 9. oktober 2017 fastslo konkurransemyndigheten at generaldirektoratet for finansielle anliggender hadde begått en overtredelse ved å tildele den omhandlede offentlige kontrakten til IBM Česká republika. Dette generaldirektoratet tildelte nemlig nevnte kontrakt uten at vilkårene for å anvende anskaffelse uten konkurranse var oppfylt. For det første hadde det ikke godtgjort at den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten av tekniske grunner bare kunne gjennomføres av IBM Česká republika. For det andre var nødvendigheten av å beskytte dette selskapets enerettigheter til nevnte kildekode en følge av den tidligere atferden til den rettslige forgjengeren til generaldirektoratet for finansielle anliggender.

13Etter at generaldirektoratet for finansielle anliggenders klage over denne avgjørelsen ble avslått ved avgjørelse truffet av konkurransemyndighetens leder, anla dette generaldirektoratet sak ved Krajský soud v Brně (den regionale domstolen i Brno, Den tsjekkiske republikk) til prøving av denne siste avgjørelsen.

14Denne domstolen frifinnet konkurransemyndigheten blant annet med den begrunnelse at tildelingen av kontrakten til IBM Česká republika på grunn av nødvendigheten av å respektere dette selskapets opphavsrettslige enerettigheter skyldtes atferden til den rettslige forgjengeren til generaldirektoratet for finansielle anliggender.

15Generaldirektoratet for finansielle anliggender har derfor iverksatt kassasjonsanke ved Nejvyšší správní soud (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Den tsjekkiske republikk), som er den forelæggende domstolen.

16Generaldirektoratet for finansielle anliggender har for denne domstolen gjort gjeldende at verken dette eller dets rettslige forgjenger har skapt enerettighetssituasjonen hos IBM Česká republika. På tidspunktet for inngåelsen av den opprinnelige kontrakten den 29. juni 1992 var den eneste selskapsdeltakeren i dette selskapet den eneste næringsdrivende som var i stand til å levere de krevde ytelsene. Generaldirektoratet for finansielle anliggender har likeledes anført at de vilkårene i den opprinnelige kontrakten som gjaldt opphavsretten til kildekoden til det i hovedsaken omhandlede informasjonssystemet, var i samsvar med den nasjonale lovgivningen som gjaldt på det tidspunktet. Generaldirektoratet for finansielle anliggender har fremhevet at det forsøkte å frigjøre seg fra sin «avhengighet» av IBM Česká republika, men at dette selskapet hadde opplyst det om at det ikke ville overføre de økonomiske opphavsrettighetene til denne kildekoden. Dersom det ikke hadde blitt valgt anskaffelse uten konkurranse, ville nevnte informasjonssystem ha vært uanvendelig, og skattemyndigheten ville ikke ha kunnet utføre sin oppgave. Dessuten ville det ikke være økonomisk fornuftig å iverksette en anskaffelsesprosedyre for levering av et nytt informasjonssystem for de tsjekkiske skattemyndighetene.

17Konkurransemyndigheten har på sin side anført at det på tidspunktet for undertegningen av den opprinnelige kontrakten var åpenbart at vedlikehold og assistanse var nødvendig for at det i hovedsaken omhandlede informasjonssystemet skulle fungere korrekt. Ifølge denne myndigheten støttet den rettslige forgjengeren til generaldirektoratet for finansielle anliggender og dette

4ECLI:EU:C:2025:4

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ siste seg, i stedet for å følge utviklingen i den relevante lovgivningen, på en fortolkning av den opprinnelige kontrakten og lov om offentlige kontrakter, som gjorde det mulig å sikre en administrasjon av dette informasjonssystemet uten avholdelse av en anbudskonkurranse, utelukkende ved hjelp av anskaffelse uten konkurranse.

18Den forelæggende domstolen har anført at Domstolen hittil ikke har fått forelagt en anmodning om prejudisiell avgjørelse vedrørende fortolkningen av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18. Den forelæggende domstolen er av den oppfatning at en offentlig kontrakt ikke kan tildeles en bestemt økonomisk aktør innenfor rammene av anskaffelse uten konkurranse, når årsaken til tildelingen av denne kontrakten, som gjelder beskyttelsen av enerettighetene, kan tilskrives oppdragsgiver. Denne domstolen har likevel fremhevet at fortolkningen av denne bestemmelsen er nødvendig for å fastlegge de faktiske og rettslige omstendigheter som er relevante for å vurdere om det foreligger en slik tilskrivelse. Den forelæggende domstolen har videre presisert at dens egen rettspraksis ikke er entydig i denne henseende.

19På denne bakgrunn har Nejvyšší správní soud (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker) forelagt Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:

«Skal det tas hensyn til de rettslige og faktiske omstendigheter under hvilke den opprinnelige tjenestekontrakten ble inngått, og som har gitt anledning til ytterligere offentlige kontrakter, i forbindelse med vurderingen av om det materielle vilkåret for anvendelse av anskaffelse uten konkurranse er oppfylt, dvs. om oppdragsgiver har skapt en [enerettighetssituasjon] ved sin egen atferd, som omhandlet i artikkel 31 [nr. 1] bokstav b) i [direktiv 2004/18]?»

Om det prejudisielle spørsmål

20Med sitt spørsmål ønsker den forelæggende domstolen nærmere bestemt opplyst om artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at det ved vurderingen av om oppdragsgiver har skapt en enerettighetssituasjon ved sin egen atferd, skal tas hensyn til de faktiske og rettslige omstendigheter i forbindelse med inngåelsen av en kontrakt vedrørende den opprinnelige ytelsen, som har gitt anledning til ytterligere offentlige kontrakter.

21Direktiv 2004/18 ble opphevet og erstattet av direktiv 2014/24 med virkning fra 18. april 2016.

22Det følger av fast rettspraksis at det direktivet som gjelder ratione temporis for inngåelsen av en offentlig kontrakt, i prinsippet er det direktivet som gjelder på det tidspunktet da oppdragsgiver velger hvilken prosedyre som skal følges, og endelig avgjør hvorvidt det foreligger en forpliktelse til å gjennomføre en forutgående anbudskonkurranse i forbindelse med tildeling av denne offentlige kontrakten (jf. i denne retning dom av 17.10.2024, NFŠ, C-28/23, EU:C:2024:893, avsnitt 34 og den rettspraksisen som er nevnt der).

23I det foreliggende tilfellet fremgår det av anmodningen om prejudisiell avgjørelse at generaldirektoratet for finansielle anliggender iverksatte anskaffelse uten konkurranse den 1. mars 2016. Det er således

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ faktisk direktiv 2004/18 som gjelder for tvisten i hovedsaken, uavhengig av den omstendigheten at den offentlige kontrakten ble tildelt IBM Česká republika den 20. mai 2016, dvs. etter den datoen da dette direktivet ble opphevet.

24På bakgrunn av disse innledende bemerkningene skal det bemerkes at anskaffelse uten konkurranse bare kan benyttes under de uttømmende oppregnede omstendigheter som er nevnt i artikkel 31 i direktiv 2004/18, og at prosedyren er et unntak i forhold til åpen og begrenset anbudskonkurranse som omhandlet i dette direktivets artikkel 28 (jf. i denne retning dom av 23.4.2009, Kommisjonen mot Belgia, C-292/07, EU:C:2009:246, avsnitt 106, og av 11.9.2014, Fastweb, C-19/13, EU:C:2014:2194, avsnitt 49).

25Artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 bestemmer særlig at for så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter, varekontrakter og tjenestekontrakter, kan oppdragsgiverne inngå offentlige kontrakter ved anskaffelse uten konkurranse, når kontrakten av tekniske eller kunstneriske grunner eller av årsaker som gjelder beskyttelsen av enerettigheter, bare kan overdras til en bestemt økonomisk aktør.

26Denne bestemmelsen gjør det mulig å anvende en slik prosedyre dersom to kumulative vilkår er oppfylt, nemlig for det første at det foreligger tekniske eller kunstneriske grunner eller årsaker som gjelder beskyttelsen av de enerettighetene som er knyttet til kontraktens gjenstand, og for det andre at disse grunnene gjør det strengt nødvendig å tildele kontrakten til en bestemt økonomisk aktør (jf. analogt dom av 18.5.1995, Kommisjonen mot Italia, C-57/94, EU:C:1995:150, avsnitt 24, og av 2.6.2005, Kommisjonen mot Hellas, C-394/02, EU:C:2005:336, avsnitt 34).

27Som et unntak fra de reglene som skal sikre den effektive virkningen av de rettighetene som er anerkjent i EU-retten på området for offentlige anskaffelser, skal nevnte bestemmelse fortolkes innskrenkende, og det påhviler den som ønsker å påberope seg den, å bevise at disse kumulative vilkårene er oppfylt (jf. analogt dom av 10.3.1987, Kommisjonen mot Italia, 199/85, EU:C:1987:115, avsnitt 14, og av 15.10.2009, Kommisjonen mot Tyskland, C-275/08, EU:C:2009:632, avsnitt 55 og 56).

28Under disse omstendighetene skal det for det første undersøkes om oppdragsgiver, slik den forelæggende domstolen har anført, likeledes skal godtgjøre at enerettighetssituasjonen ikke kan tilskrives den. Ordlyden av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 fastsetter nemlig ikke et slikt krav. Derimot krever dette direktivets artikkel 31 nr. 1 bokstav c) uttrykkelig at de omstendigheter som påberopes som begrunnelse for den tvingende nødvendigheten, som gjør det mulig å anvende anskaffelse uten konkurranse, under ingen omstendigheter må kunne tilskrives oppdragsgiverne.

29Dersom det imidlertid utelukkende tas hensyn til forskjellen i ordlyden av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) og artikkel 31 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2004/18, kan det føre til en tilsidesettelse av dels behovet for en innskrenkende fortolkning av dette direktivets artikkel 31 og dels av hovedformålet med EU-bestemmelsene om offentlige anskaffelser, nemlig fri bevegelighet for varer og tjenester og adgang for offentlige kontrakter til en ufordreiet konkurranse i samtlige medlemsstater (jf. i denne retning dom av 8.12.2016, Undis Servizi, C-553/15, EU:C:2016:935, avsnitt 28, og av 4.6.2020, Asmel, C-3/19, EU:C:2020:423, avsnitt 58). 6 ECLI:EU:C:2025:4

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ

30Domstolen har dessuten allerede fastslått at anvendelsen av anskaffelse uten konkurranse ikke kan begrunnes under henvisning til de tekniske særegenhetene ved programvare som anvendes i den nasjonale forvaltningen, og som utgjør gjenstanden for leveringskontrakten, når det ikke foreligger opplysninger som godtgjør at det er foretatt grundige undersøkelser med sikte på å identifisere andre aktører enn den leverandøren som har fått tildelt kontrakten, som kan presentere egnet programvare (dom av 15.10.2009, Kommisjonen mot Tyskland, C-275/08, EU:C:2009:632, avsnitt 57–64).

31En oppdragsgiver er derfor forpliktet til å gjøre alt som med rimelighet kan forventes av den, for å unngå anvendelsen av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 og for å kunne anvende en anbudskonkurranse som er mer åpen for konkurranse. Det ville imidlertid være uforenlig med dette kravet å gjøre det mulig for en slik oppdragsgiver å anvende denne bestemmelsen, når opprettelsen eller opprettholdelsen av den enerettighetssituasjonen som den har påberopt seg i denne henseende, kan tilskrives myndigheten, blant annet på grunn av den omstendigheten at denne oppdragsgiveren med sikte på å nå det med den aktuelle kontrakten tilsiktede resultatet ikke hadde behov for å skape en slik enerettighetssituasjon, eller at den rådde over reelle og økonomisk rimelige midler til å bringe en slik situasjon til opphør.

32Det følger av dette at en oppdragsgiver med sikte på anvendelsen av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 skal godtgjøre dels at de to kumulative vilkårene som er nevnt i denne dommens avsnitt 26, er oppfylt, dels at eksistensen av tekniske eller kunstneriske grunner eller årsaker som gjelder beskyttelsen av enerettigheter, som er knyttet til kontraktens gjenstand, ikke kan tilskrives myndigheten.

33Hva angår det andre spørsmålet – om en kompetent nasjonal domstols vurdering av om en slik situasjon kan tilskrives en oppdragsgiver – påhviler det denne domstolen å avgjøre om den aktuelle oppdragsgiverens atferd, herunder i forbindelse med inngåelsen av en tidligere avtale som har gitt opphav til den omhandlede offentlige kontrakten, er årsak til at det oppstår en enerettighetssituasjon som i teorien kan begrunne anvendelsen av artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 ved tildelingen av den aktuelle offentlige kontrakten. Den nasjonale domstolen skal likeledes undersøke om opprettholdelsen av en slik enerettighetssituasjon inntil nevnte oppdragsgivers beslutning om å følge prosedyren med forhandling uten forutgående kunngjøring kan tilskrives denne oppdragsgiverens handlinger eller passivitet.

34Ved denne prøvingen skal det, slik generaladvokaten har anført i punkt 51 og 59 i forslaget til avgjørelse, bemerkes at det ikke kan fastslås at oppdragsgiver kan tilskrives enerettighetssituasjonen alene på grunnlag av den omstendigheten at den har forårsaket en slik situasjon ved inngåelsen av en tidligere kontrakt, selv om EU-rettslige bestemmelser om offentlige anskaffelser ikke fant anvendelse på oppdragsgiver på tidspunktet for denne inngåelsen. Derimot er det ikke nødvendig at oppdragsgiver forsettlig har skapt eller opprettholdt en slik situasjon med sikte på å begrense konkurransen i forbindelse med fremtidige offentlige anbudskonkurranser.

35Hva angår hovedsaken bemerkes at Den tsjekkiske republikk i samsvar med prinsippet om at EU-rettslige bestemmelser straks og fullt ut gjelder for nye medlemsstater, fra tidspunktet for sin tiltredelse til Den europeiske union skulle overholde Rådets direktiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige innkjøp (EFT 1993, L 199, s. 1), som er blitt opphevet og erstattet av direktiv 2004/18, og hvis ordlyd i artikkel 6 tredje ledd bokstav b) er

ČESKÁ REPUBLIKA – GENERÁLNÍ FINANČNÍ ŘEDITELSTVÍ gjentatt i artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 (jf. i denne retning dom av 6.12.2017, Compania Naţională de Administrare a Infrastructurii Rutiere, C-408/16, EU:C:2017:940, avsnitt 37 og den rettspraksisen som er nevnt der).

36Siden Den tsjekkiske republikkens tiltredelse til Den europeiske union har en oppdragsgiver i denne medlemsstaten derfor i henhold til artikkel 31 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2004/18 bare kunnet anvende anskaffelse uten konkurranse med sikte på vedlikehold av et informasjonssystem som anvendes i den nasjonale forvaltningen, på betingelse av at den kan godtgjøre dels at kontrakten av tekniske grunner eller av hensyn til beskyttelsen av eneretten til dette informasjonssystemet bare kunne tildeles en bestemt økonomisk aktør, dels at disse grunnene ikke kunne tilskrives denne oppdragsgiveren.

37I det foreliggende tilfellet har den forelæggende domstolen for det første anført at mellom den 1. mai 2004, datoen for Den tsjekkiske republikkens tiltredelse til Den europeiske union, og den 1. mars 2016, da prosedyren i hovedsaken ble innledet, hadde generaldirektoratet for finansielle anliggender eller dettes rettslige forgjenger mulighet til å innlede en anbudskonkurranse med sikte på levering av et nytt informasjonssystem. For det andre har generaldirektoratet for finansielle anliggender for denne domstolen gjort gjeldende at det har forsøkt å bringe IBM Česká republikas enerettighetssituasjon til opphør, men at dette siste har nektet å overføre de opphavsrettslige formuerettighetene til det omhandlede informasjonssystemets kildekode, slik at dette informasjonssystemet er uanvendelig dersom det ikke velges anskaffelse uten konkurranse, slik at skattemyndigheten forhindres i å utføre sin oppgave.

38