Rettslig kjerne
Kjernen i dommen er at direktiv 2014/24 ikke oppstiller et generelt forbud mot å bruke en minste poengterskel i den tekniske evalueringen i en åpen anbudskonkurranse. Oppdragsgiver kan kreve at tilbudene oppnår et forhåndsfastsatt minimumsnivå på kvalitetskriterier før pris vurderes, så lenge tildelingskriteriene er knyttet til kontraktens gjenstand og anvendes i samsvar med grunnprinsippene i artikkel 18 og kravene i artikkel 67. Domstolen la særlig vekt på at direktivet gir oppdragsgiver et handlingsrom til å sikre et tilstrekkelig kvalitetsnivå. Samtidig presiserte den at artikkel 66 bare regulerer særskilte prosedyrer der antallet tilbud eller løsninger uttrykkelig kan begrenses underveis, som konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog. Bestemmelsen gjelder derfor ikke åpne anbudskonkurranser. At bare ett tilbud eventuelt gjenstår etter teknisk vurdering, medfører ikke i seg selv at direktivet er krenket.
Faktum
Musikene, en offentlig sektor-tilknyttet stiftelse i Baskerland, kunngjorde i 2016 en åpen anbudskonkurranse om levering av blant annet musikkinstrumenter, elektroakustisk og audiovisuelt utstyr, opptaksutstyr og IT-utstyr. Anskaffelsens anslåtte verdi var 1 157 430,59 euro. Konkurransegrunnlaget fastsatte tildelingskriterier med 50 poeng for «presentasjon og beskrivelse av prosjektet» og 50 poeng for prisreduksjon. For hver delkontrakt gjaldt en klausul om at tilbudsgivere som ikke oppnådde minst 35 av 50 poeng på det tekniske tilbudet, ikke ville gå videre til den økonomiske fasen. Montte angrep denne ordningen ved den baskiske klagenemnda for offentlige anskaffelser og anførte at terskelen i praksis gjorde den annonserte vektingen mellom kvalitet og pris illusorisk, fordi tilbud med lav teknisk score aldri fikk pris vurdert.
Domstolens vurdering
EU-domstolen vurderte først om det foreleggende organet kunne anses som en «domstol» etter artikkel 267 TEUF. Den la til grunn at klagenemnda var opprettet ved lov, hadde permanent karakter, traff avgjørelser på grunnlag av rettsregler etter kontradiktorisk prosess og var uavhengig. Selv om bruk av klageordningen var valgfri før søksmål ved ordinær domstol, var nemndas avgjørelser bindende for partene når saken først var brakt inn. Den kunne derfor forelegge spørsmål prejudisielt.
I realiteten tok Domstolen utgangspunkt i at artikkel 27 om åpen anbudskonkurranse ikke inneholder detaljerte regler om hvordan selve evalueringen må struktureres, utover bestemmelser om frister og adgang til å gi tilbud. Dette åpnet etter Domstolens syn for at oppdragsgiver kan organisere evalueringen slik at tilbud først må oppfylle et bestemt kvalitativt minimum. Domstolen viste til fortalen, særlig betraktning 90 og 92, hvor det fremgår at oppdragsgiver kan fastsette tilstrekkelige kvalitetsstandarder og velge kriterier som gjør det mulig å oppnå ytelser av høy kvalitet.
Domstolen presiserte samtidig at et slikt handlingsrom er betinget av at tildelingskriteriene oppfyller kravene i direktiv 2014/24, særlig artikkel 18 og 67. Det innebærer at kriteriene må respektere prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet, være knyttet til kontraktens gjenstand, ikke gi oppdragsgiver ubegrenset valgfrihet og sikre effektiv konkurranse.
Når det gjaldt artikkel 66, avviste Domstolen at denne bestemmelsen regulerer situasjonen i saken. Artikkel 66 gjelder bare der direktivet uttrykkelig åpner for å begrense antallet tilbud eller løsninger i flerfasede prosedyrer, som konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog. En åpen anbudskonkurranse med en teknisk minste poengterskel er ikke en slik prosedyre i artikkel 66s forstand. Kravet i artikkel 66 om at det i sluttfasen skal være et antall tilbud som kan sikre reell konkurranse, fikk derfor ikke anvendelse. Domstolen la også til at dersom bare ett tilbud gjenstår etter den tekniske vurderingen, er oppdragsgiver ikke forpliktet til å tildele kontrakt og kan avslutte prosedyren dersom konkurransen anses utilstrekkelig.
Konklusjon
Domstolen fastslo at direktiv 2014/24 ikke er til hinder for at oppdragsgiver i en åpen anbudskonkurranse fastsetter en minste poengterskel i den tekniske evalueringen, slik at tilbud under terskelen ikke går videre til prisvurdering. En slik ordning må imidlertid være forenlig med direktivets alminnelige krav til tildelingskriterier og anskaffelsesprinsipper. Videre fastslo Domstolen at artikkel 66 ikke gjelder for denne situasjonen, siden bestemmelsen bare omhandler særskilte flerfasede prosedyrer hvor antallet tilbud eller løsninger kan begrenses etter direktivet.
Praktisk betydning
Dommen bekrefter at oppdragsgivere etter direktiv 2014/24 kan utforme tildelingsmodeller i åpne anbudskonkurranser med en kvalitative minste terskel før pris evalueres. For offentlige anskaffelser betyr dette at det er adgang til å sikre et minimum av teknisk kvalitet gjennom tildelingskriteriene, ikke bare gjennom kravspesifikasjonen. Samtidig følger det av dommen at slike terskler må være klart angitt og anvendes i samsvar med likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet. Dommen kan ikke leses som en generell godkjenning av enhver terskelverdi; den avgjør bare at direktivet som sådant ikke forbyr ordningen. Artikkel 66 kan ikke brukes som grunnlag for å kreve et bestemt antall gjenværende tilbud i åpne anbudskonkurranser.