Dommen i sin helhet
Samling av avgjørelser
DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling)
20. september 2018 * «Prejudisiell forelæggelse – artikkel 267 TEUF – Domstolens kompetanse – det foreleggende organets egenskaper som rettsinstans – direktiv 2014/24/EU – offentlige anskaffelsesprosedyrer – åpen anbudskonkurranse – tildelingskriterier – teknisk vurdering – minste antall poeng – vurdering på grunnlag av pris»
I sak C-546/16, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Órgano Administrativo de Recursos Contractuales de la Comunidad Autónoma de Euskadi (klagenemnda for offentlige anskaffelser i den autonome regionen Baskerland, Spania) ved avgjørelse av 21. oktober 2016, innkommet til Domstolen den 28. oktober 2016, i saken
Montte SL mot Musikene, har
DOMSTOLEN (Fjerde avdeling), sammensatt av avdelingsleder T. von Danwitz og dommerne C. Vajda (refererende dommer), E. Juhász, K. Jürimäe og C. Lycourgos, generaladvokat: M. Szpunar, justissekretær: fullmektig L. Carrasco Marco, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, på grunnlag av kjennelsen om innledning av den muntlige behandlingen av 6. mars 2018 og etter rettsmøtet den 16. april 2018, etter at det er avgitt innlegg av:
- den spanske regjeringen ved A. Gavela Llopis, som befullmektiget,
- den greske regjeringen ved A. Dimitrakopoulou og K. Georgiadis, som befullmektigede,
- Europakommisjonen ved E. Sanfrutos Cano og A. Tokár, som befullmektigede,
* Prosessspråk: spansk.
og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til avgjørelse i rettsmøtet den 26. juni 2018, avsagt følgende
Dom
Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder fortolkningen av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65).
Denne anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Montte SL og Musikene vedrørende en offentlig anskaffelsesprosedyre.
Rettslige bestemmelser
EU-retten
90. betraktning til direktiv 2014/24 har følgende ordlyd: «Kontrakter bør tildeles på grunnlag av objektive kriterier, som sikrer overholdelse av prinsippene om gjennomsiktighet, ikke-forskjellsbehandling og likebehandling, med sikte på å sikre en objektiv sammenligning av tilbudenes relative verdi for under forhold med effektiv konkurranse å fastslå, hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Det bør uttrykkelig fastsettes at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet bør vurderes på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet, hvilket alltid bør inneholde et pris- eller kostnadselement. Det bør likeledes presiseres at en slik vurdering av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet også kan skje utelukkende på grunnlag av enten pris eller kostnadseffektivitet. Det er videre hensiktsmessig å minne om at det står de oppdragsgiverne fritt å fastsette tilstrekkelige kvalitetsstandarder ved hjelp av tekniske spesifikasjoner eller vilkår for gjennomføring av kontrakten.
[…]»
92. betraktning til dette direktivet er utformet slik: «Oppdragsgiverne bør i forbindelse med vurderingen av det beste forholdet mellom pris og kvalitet fastlegge de økonomiske og kvalitative kriteriene, som knytter seg til kontraktens gjenstand, som de vil anvende i den forbindelsen. Disse kriteriene bør dermed gjøre det mulig å foreta en sammenlignende vurdering av de enkelte tilbudene i forhold til kontraktens gjenstand som definert i de tekniske spesifikasjonene. For så vidt angår det beste forholdet mellom pris og kvalitet, inneholder dette direktivet en ikke-uttømmende liste over mulige tildelingskriterier, som omfatter miljømessige og sosiale aspekter. Oppdragsgiverne bør oppmuntres til å velge tildelingskriterier som gir dem mulighet for å oppnå bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester av høy kvalitet, og som best svarer til deres behov.
De valgte tildelingskriteriene bør ikke gi oppdragsgiveren ubegrenset valgfrihet, og de bør sikre muligheten for effektiv og rettferdig konkurranse og skal være ledsaget av ordninger som muliggjør effektiv kontroll av tilbudsgivernes opplysninger.
Med sikte på å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet bør beslutningen om tildeling av kontrakten ikke utelukkende baseres på ikke-kostnadsmessige kriterier. De kvalitative kriteriene bør derfor ledsages av et kostnadskriterium, som etter oppdragsgiverens valg kan være
2ECLI:EU:C:2018:752 enten prisen eller en tilnærming basert på kostnadseffektivitet, f.eks. beregning av livssykluskostnader. Tildelingskriteriene bør imidlertid ikke berøre anvendelsen av nasjonale bestemmelser om vederlag for visse tjenester eller om angivelse av en fast pris for visse varer.»
Direktivets artikkel 18, som har overskriften «Anskaffelsesprinsipper», fastsetter i nr. 1: «Oppdragsgiverne behandler leverandører likt og uten forskjellsbehandling og opptrer på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte.
Konkurransen utformes ikke med det formål å utelukke den fra direktivets anvendelsesområde eller kunstig begrense konkurransen. Konkurransen anses som kunstig begrenset dersom konkurransen er utformet med den hensikt uberettiget å favorisere visse leverandører eller stille dem dårligere.»
Samme direktivs artikkel 27 med overskriften «Åpen anbudskonkurranse» har følgende ordlyd: «1. Ved åpen anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører gi inn tilbud som svar på en innbydelse til å gi inn tilbud.
Minimumsfristen for mottak av tilbud er 35 dager regnet fra datoen for avsending av konkurransekunngjøringen.
Tilbudet ledsages av de opplysningene for kvalitativ utvelgelse som oppdragsgiveren anmoder om.
2. Dersom oppdragsgiverne har offentliggjort en forhåndskunngjøring som ikke i seg selv ble brukt til innbydelse til å gi inn tilbud, kan minimumsfristen for mottak av tilbud som fastsatt i nr. 1 annet ledd, reduseres til 15 dager, dersom alle de følgende betingelsene er oppfylt:
a) Forhåndskunngjøringen inneholdt alle de opplysningene som kreves for konkurransekunngjøringen i vedlegg V, del B, avsnitt I, i den utstrekning disse opplysningene forelå ved forhåndskunngjøringens offentliggjøring.
b) Forhåndskunngjøringen ble sendt til offentliggjøring minst 35 dager og høyst 12 måneder før avsendingen av konkurransekunngjøringen.
3. Dersom et av oppdragsgiveren behørig godtgjort akutt behov gjør det umulig å overholde den fristen som er fastsatt i nr. 1 annet ledd, kan den fastsette en frist som ikke må være kortere enn
15dager regnet fra datoen for avsendingen av konkurransekunngjøringen.
4. Oppdragsgiveren kan redusere fristen i nr. 1 annet ledd for mottak av tilbud med fem dager, dersom den godtar at tilbud kan gis inn via elektroniske midler i samsvar med artikkel 22 nr. 1 første ledd og nr. 5 og 6.»
Artikkel 29 i direktiv 2014/24 med overskriften «Konkurranse med forhandling prosedyre» bestemmer i nr. 6: «Konkurranse med forhandling kan forløpe i flere faser for å begrense antallet tilbud som skal forhandles, på grunnlag av de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransekunngjøringen, i oppfordringen til å bekrefte interessetilkjennegivelsen eller i et annet konkurransedokument. I konkurransekunngjøringen, oppfordringen til å bekrefte interessetilkjennegivelsen eller i et annet konkurransedokument skal oppdragsgiverne angi om de vil benytte denne muligheten.»
Dette direktivets artikkel 30 med overskriften «Konkurransepreget dialog» bestemmer i nr. 4: «En konkurransepreget dialog kan finne sted i flere successive faser for å begrense antallet løsninger som skal diskuteres under dialogen på grunnlag av de tildelingskriteriene som er fastlagt i konkurransekunngjøringen eller i det beskrivende dokumentet. I konkurransekunngjøringen eller det beskrivende dokumentet skal oppdragsgiveren angi om den vil anvende denne muligheten.»
Direktivets artikkel 31, som har overskriften «Innovasjonspartnerskap», bestemmer i nr. 5: «Forhandlinger under innovasjonspartnerskapsprosedyrer kan forløpe i flere faser for å begrense antallet tilbud som skal forhandles, på grunnlag av tildelingskriteriene i konkurransekunngjøringen, i oppfordringen til å bekrefte interessetilkjennegivelsen eller i konkurransedokumentene. Oppdragsgiveren angir i konkurransekunngjøringen, i oppfordringen til å bekrefte interessetilkjennegivelsen eller i konkurransedokumentene om den vil benytte denne muligheten.»
Direktivets artikkel 66 med overskriften «Begrensning av antallet tilbud og løsninger» har følgende ordlyd: «Dersom oppdragsgiverne anvender muligheten til å begrense antallet tilbud som skal forhandles, jf. artikkel 29 nr. 6, eller løsninger som skal diskuteres, som omhandlet i artikkel 30 nr. 4, gjennomfører de denne begrensningen på grunnlag av de tildelingskriteriene som er angitt i konkurransedokumentene. I den avsluttende fasen skal det være et antall som kan sikre en reell konkurranse, forutsatt at det er et tilstrekkelig antall tilbud, løsninger eller kvalifiserte søkere.»
Artikkel 67 nr. 1, 2 og 4 i direktiv 2014/24 med overskriften «Kriterier for tildeling av kontrakter» bestemmer: «1. Med forbehold for nasjonale lover eller administrative bestemmelser om prisen på visse varer eller vederlaget for visse tjenester legger oppdragsgiverne det økonomisk mest fordelaktige tilbudet til grunn for tildelingen av offentlige kontrakter.
2. Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet sett fra oppdragsgiverens synspunkt velges ut på grunnlag av pris eller kostnader etter en tilnærming basert på kostnadseffektivitet, slik som en beregning av livssykluskostnader i samsvar med artikkel 68, og kan omfatte det beste forholdet mellom pris og kvalitet, som skal vurderes på grunnlag av kriterier, herunder kvalitative, miljømessige og/eller sosiale aspekter i forbindelse med gjenstanden for den aktuelle offentlige kontrakten. Disse kriteriene kan f.eks. omfatte:
a) kvalitet, herunder teknisk verdi, estetiske og funksjonsmessige karakteristika, tilgjengelighet, utforming for alle brukere, sosiale, miljømessige og innovative karakteristika og handel og betingelsene herfor;
b) organiseringen av det personalet som skal utføre kontrakten, og dets kvalifikasjoner og erfaring, der kvaliteten av det personalet som skal utføre kontrakten, kan påvirke nivået av kontraktens oppfyllelse vesentlig; eller c) kundeservice og teknisk bistand, leveringsbetingelser slik som leveringsdato, leveringsprosedyre og leveringstid eller ferdigstillelsestid.
Kostnadselementet kan også ta form av en fast pris eller faste kostnader, der leverandørene utelukkende konkurrerer på kvalitetskriterier.
Medlemsstatene kan fastsette at oppdragsgiverne ikke må anvende pris alene eller kostnader alene som det eneste tildelingskriteriet, eller begrense bruken av dette til bestemte kategorier av oppdragsgivere eller visse typer kontrakter.
[…]
4. Tildelingskriterier medfører ikke at oppdragsgiveren gis ubegrenset valgfrihet. De skal sikre muligheten for effektiv konkurranse og skal være ledsaget av spesifikasjoner som gir mulighet for en effektiv kontroll av tilbudsgivernes opplysninger, med sikte på å vurdere i hvilken utstrekning tilbudene oppfyller tildelingskriteriene. I tvilstilfeller skal oppdragsgiverne foreta en effektiv kontroll av nøyaktigheten av de opplysningene og den dokumentasjonen som er fremlagt av tilbudsgiverne.»
Spansk rett
I henhold til artikkel 40 nr. 6 i Texto Refundido de la Ley de Contratos del Sector Público (konsolidert lov om offentlige kontrakter), som følger av Real Decreto Legislativo 3/2011 por el que se aprueba el Texto Refundido de la Ley de Contratos del Sector Público (kongelig lovgivningsdekret nr. 3/2011 om godkjenning av den konsoliderte loven om offentlige kontrakter) av 14. november 2011 (BOE nr. 276 av 16.11.2011, s. 117729), er den særlige klagen vedrørende offentlige kontrakter valgfri forut for anleggelse av søksmål ved en forvaltningsdomstol.
Artikkel 150 nr. 4 første ledd i den konsoliderte versjonen av loven om offentlige kontrakter bestemmer: «I en situasjon der minst to kriterier tas i betraktning, skal det angis hvordan kriteriene vektes innbyrdes, noe som kan angis ved fastsettelse av en ramme med et passende avvik. Dersom tildelingsprosedyren deles inn i flere faser, skal det likeledes angis i hvilke faser de ulike kriteriene finner anvendelse, samt det antallet poeng som tilbudsgiveren minst skal oppnå for å kunne fortsette i utvelgelsesprosedyren.»
Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene
Musikene er en stiftelse som tilhører den offentlige sektoren i Comunidad Autónoma de Euskadi (den autonome regionen Baskerland, Spania). I juli 2016 organiserte den en anskaffelsesprosedyre i form av en åpen anbudskonkurranse med sikte på å tildele en kontrakt om «levering av mobilt utstyr og grafiske skilter, særlig musikkinventar, musikkinstrumenter, elektroakustisk og audiovisuelt utstyr, opptaksutstyr, IT-utstyr og reprografi», hvis verdi ble anslått til 1 157 430,59 EUR. Konkurransegrunnlaget vedrørende kontrakten ble godkjent av Musikenes styre den 14. juli 2016, og konkurransekunngjøringen ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende (2016/S 142-257363) den 26. juli 2016.
Tildelingskriteriene for kontrakten er angitt i vedlegg VII – A til de særlige administrative konkurransevilkårene vedrørende kontrakten:
«a) «Presentasjon og beskrivelse av prosjektet» med en vekting på 50 av 100 poeng, som deles opp i underkriterier som er særskilte for hver av de fem delkontraktene som kontrakten er inndelt i. Dessuten er følgende klausul fastsatt for hver av delkontraktene:
«Minimumsterskel for det antallet poeng som kreves for å kunne fortsette i utvelgelsesprosedyren: Tilbudsgivere som ikke oppnår 35 poeng for det tekniske tilbudet, går ikke videre til den økonomiske fasen.»
b) For alle delkontraktene vektes den nedsettelsen som tilbys med 50 av 100 poeng, i henhold til følgende tabell:
«Det gis høyst 50 poeng. Et tilbud svarende til det i konkurransen fastsatte beløpet gis 0 poeng. Det gis 5 poeng for hver 1 % nedsettelse av den i konkurransen angitte kontraktsverdien, slik at følgende gjelder:
ved 1 % nedsettelse i forhold til den i konkurransen angitte kontraktsverdien: 5 poeng ved 5 % nedsettelse i forhold til den i konkurransen angitte kontraktsverdien: 25 poeng ved 10 % nedsettelse i forhold til den i konkurransen angitte kontraktsverdien: 50 poeng.»»
Den 11. august 2016 ble Órgano Administrativo de Recursos Contractuales de la Comunidad Autónoma de Euskadi (klagenemnda for offentlige anskaffelser i den autonome regionen Baskerland, Spania) forelagt en særlig klage fra Montte til prøving av nevnte konkurransevilkår. Montte har gjort gjeldende at betingelsen om at et minste antall poeng etter den tekniske fasen var nødvendig for å kunne fortsette i utvelgelsesprosedyren, skulle annulleres, fordi den begrenset tilbudsgivernes adgang til anbudskonkurransens økonomiske fase og i praksis gjorde den samlede vektingen av de tekniske og økonomiske kriteriene som var fastsatt i nevnte konkurransevilkår, innholdsløs. Montte har anført at i motsetning til det priskriteriet som automatisk finner anvendelse ved bruk av en formel, er de tekniske kriteriene som er underlagt en mindre objektiv bedømmelse, i praksis vektet med 100 % av det samlede antallet poeng. Dette medfører ifølge Montte at tilbudsgiverne, idet det anvendes slike kriterier, ikke kan bedømmes likefullt på grunnlag av prisen på deres tilbud, og Musikene kan dermed ikke identifisere det mest fordelaktige tilbudet etter å ha vektet alle kriteriene.
Musikene er av den oppfatning at kriteriet er begrunnet. Stiftelsen har gjort gjeldende at ettersom den i hovedsaken omhandlede offentlige kontrakten gjelder installasjon av utstyr som utgjør en del av en bygning, er det begrunnet å kreve av tilbudsgiverne at deres tilbud oppfyller visse minimumsbetingelser vedrørende overholdelse av frister og ytelsenes tekniske kvalitet.
Det foreleggende organet er av den oppfatning at den i hovedsaken omhandlede nasjonale lovgivningen og praksis kan være i strid med direktiv 2014/24. Dette organet har først og fremst anført at dette direktivet synes bare å tillate fastsettelsen av tildelingskriterier som kan anvendes i flere faser, der tilbudene kan utelukkes, i forbindelse med de anskaffelsesprosedyrene som uttrykkelig foreskriver denne muligheten, men ikke i forbindelse med åpne anbudskonkurranser eller begrensede anbudskonkurranser som reguleres av regler som spesifikt presiserer deres avvikling. Deretter finner nevnte organ at den ordningen med tildelingskriterier som kan anvendes i flere faser, der tilbudene kan utelukkes, i forbindelse med åpne anbudskonkurranser, i strid med artikkel 66 i direktiv 2014/24 kan skade den reelle konkurransen, når anvendelsen av minimumstersklene fører til et svært begrenset antall tilbudsgivere i den avsluttende fasen. Det er det foreleggende organets oppfatning at utelukkelsestaket som er omhandlet i hovedsaken, og som krever minimum 35 poeng av 50 under den tekniske vurderingen, kan være til hinder for at tilbud som er mer konkurransedyktige hva angår prisen, blir analysert og vurdert.
Órgano Administrativo de Recursos Contractuales de la Comunidad Autónoma de Euskadi (klagenemnda for offentlige anskaffelser i den autonome regionen Baskerland) har under disse omstendighetene besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:
«1) Er [direktiv 2014/24] til hinder for en nasjonal bestemmelse som […] artikkel 150 nr. 4 [i den konsoliderte versjonen av loven om offentlige kontrakter] eller for en fortolknings- og anvendelsespraksis vedrørende denne bestemmelsen, der oppdragsgiverne i dokumentene som fastsetter reglene for en åpen anbudskonkurranse, kan bestemme at tildelingskriterier kan anvendes i flere faser, der de tilbudene som ikke oppnår en på forhånd fastsatt minimumsterskel med hensyn til antall poeng, utelukkes?
2) Dersom det første spørsmålet besvares benektende, er direktiv 2014/24 da til hinder for en nasjonal bestemmelse eller en fortolknings- og anvendelsespraksis vedrørende denne bestemmelsen, der det i forbindelse med åpne anbudskonkurranser gjøres bruk av den nevnte ordningen med tildelingskriterier i flere faser, der tilbudene kan utelukkes, slik at det i den siste fasen ikke er et tilstrekkelig antall tilbud til å sikre en reell konkurranse?
3) Dersom det andre spørsmålet besvares bekreftende, er direktiv 2014/24 da – ettersom en reell konkurranse ikke er sikret, eller kravet om at kontrakten skal tildeles tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, ikke er oppfylt – til hinder for et vilkår som det omhandlede, der prisfaktoren bare vurderes ved de tilbudene som har oppnådd 35 av 50 poeng i henhold til de tekniske kriteriene?»»
Formaliteten vedrørende anmodningen om prejudisiell avgjørelse
Det skal innledningsvis undersøkes om Órgano Administrativo de Recursos Contractuales de la Comunidad Autónoma de Euskadi (klagenemnda for offentlige anskaffelser i den autonome regionen Baskerland) oppfyller betingelsene for å kunne anses som en nasjonal domstol som omhandlet i artikkel 267 TEUF.
Det skal i denne forbindelsen bemerkes at det følger av fast rettspraksis at Domstolen ved vurderingen av det foreleggende organets karakter av «domstol», et spørsmål som utelukkende henhører under EU-retten, tar en rekke forhold i betraktning, nemlig om dette organet er opprettet ved lov, har permanent karakter, virker som obligatorisk rettsinstans, anvender en kontradiktorisk saksbehandling, treffer avgjørelse på grunnlag av rettsregler, og om det er uavhengig (dom av 24.5.2016, MT Højgaard og Züblin, C-396/14, EU:C:2016:347, avsnitt 23 og den der nevnte rettspraksis).
I den foreliggende saken fremgår det for det første av foreleggelsesavgjørelsen at det foreleggende organet er et permanent og selvstendig organ som er opprettet ved en lovbestemmelse, og som treffer sine avgjørelser på grunnlag av utelukkende juridiske kriterier etter en kontradiktorisk prosedyre. Hva nærmere angår selvstendigheten, er det i nevnte avgjørelse presisert at organet ikke er underlagt hierarkiske bånd eller mottar instrukser utenfra, og at det utøver sine oppgaver objektivt, upartisk og fullstendig uavhengig.
Hva for det andre angår det foreleggende organets karakter av obligatorisk rettsinstans som omhandlet i Domstolens praksis vedrørende artikkel 267 TEUF, er det korrekt at organets kompetanse i henhold til artikkel 40 nr. 6 i den konsoliderte versjonen av loven om offentlige kontrakter utelukkende er valgfri. En person som ønsker å anfekte lovligheten av en anskaffelsesprosedyre, kan således velge mellom den særlige klagen til det foreleggende organet og et søksmål ved en forvaltningsdomstol.
Det fremgår ikke desto mindre av foreleggelsesavgjørelsen at avgjørelsene fra det foreleggende organet, hvis kompetanse ikke avhenger av partenes samtykke, er bindende for disse partene. Under disse omstendighetene oppfyller dette organet likeledes kriteriet om dets karakter av obligatorisk rettsinstans (jf. i denne retning dom av 6.10.2015, Consorci Sanitari del Maresme, C-203/14, EU:C:2015:664, avsnitt 23–25).
Det følger av dette at Órgano Administrativo de Recursos Contractuales de la Comunidad Autónoma de Euskadi (klagenemnda for offentlige anskaffelser i den autonome regionen Baskerland) oppfyller kriteriene for å kunne anses som en nasjonal domstol som omhandlet i artikkel 267 TEUF, og at de spørsmålene som Domstolen er forelagt, kan realitetsbehandles.
Om de prejudisielle spørsmålene
Det første spørsmålet
Det foreleggende organet ønsker med det første spørsmålet nærmere bestemt opplyst om direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at det er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som tillater oppdragsgiverne å fastsette minimumskrav vedrørende den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at de inngitte tilbudene som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra den etterfølgende vurderingen som er basert på så vel de tekniske kriteriene som på prisen.
Selv om artikkel 27 nr. 1 første ledd i direktiv 2014/24 bestemmer at alle interesserte leverandører i forbindelse med en åpen anbudskonkurranse kan gi inn tilbud som svar på en anskaffelsesprosedyre, tillater dette direktivet at oppdragsgiverne i forbindelse med en slik prosedyre pålegger minimumskrav innenfor rammene av den tekniske vurderingen.
I denne henseende inneholder artikkel 27 i direktiv 2014/24, slik generaladvokaten har anført i punkt 37 i forslaget til avgjørelse, ingen bestemmelse om gjennomføringen av en anskaffelsesprosedyre med unntak av reglene vedrørende de fristene innenfor hvilke det skal gis inn tilbud, regnet fra tidspunktet for avsendingen av konkurransekunngjøringen.
Videre fremgår det av 90. betraktning til dette direktivet at det står oppdragsgiverne fritt å fastsette tilstrekkelige kvalitetsstandarder ved hjelp av tekniske spesifikasjoner eller vilkår for gjennomføring av kontrakten, mens det i 92. betraktning til samme direktiv presiseres at direktivet har til formål å oppmuntre oppdragsgiverne til å velge tildelingskriterier som gir dem mulighet for å oppnå byg særlig likebehandlingsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet.
På bakgrunn av det ovennevnte skal det første spørsmålet besvares med at direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som gir oppdragsgiverne adgang til å fastsette minstekrav til den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at innleverte tilbud som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra den etterfølgende vurderingen som er basert på både de tekniske kriteriene og prisen.
Det andre spørsmålet
Den foreleggende retten ønsker med det andre spørsmålet, dersom det første spørsmålet skulle besvares benektende, nærmere bestemt opplyst om artikkel 66 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som gir oppdragsgiverne adgang til å fastsette minstekrav til den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at innleverte tilbud som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra anbudskonkurransens successive tildelingsfaser, uavhengig av antall gjenværende tilbudsgivere.
I denne forbindelse gjelder at for så vidt som betingelsene som er fastsatt i direktiv 2014/24, blant annet i direktivets artikkel 18 og 67, er blitt anvendt korrekt i det foreliggende tilfellet, skal det anerkjennes at oppdragsgiveren har sikret en effektiv konkurranse. Det skal for øvrig umiddelbart presiseres at selv om det etter den tekniske vurderingen bare gjenstår ett tilbud som oppdragsgiveren skal ta i betraktning, er nevnte myndighet på ingen måte forpliktet til å akseptere dette tilbudet (jf. analogt dom av 16.9.1999, Fracasso og Leitschutz, C-27/98, EU:C:1999:420, avsnitt 32–34). Under slike omstendigheter kan oppdragsgiveren, dersom den er av den oppfatning at anskaffelsesprosedyren, henset til den aktuelle kontraktens egenskaper og formål, er preget av mangel på konkurranse, bringe denne prosedyren til avslutning og om nødvendig iverksette en ny prosedyre med andre tildelingskriterier.
Oppdragsgiverne skal riktignok i henhold til artikkel 66 i direktiv 2014/24, når de benytter muligheten til å begrense antallet tilbud som skal forhandles, som er fastsatt i dette direktivets artikkel 29 nr. 6, eller muligheten til å begrense antallet løsninger som skal diskuteres, som er fastsatt i nevnte direktivs artikkel 30 nr. 4, gjennomføre denne begrensningen på grunnlag av tildelingskriteriene som er angitt i konkurransedokumentene, slik at det i den avsluttende fasen er et antall tilbud som kan sikre en reell konkurranse, forutsatt at det er et tilstrekkelig antall tilbud som oppfyller de krevde betingelsene.
Av de grunner som er nevnt i nærværende doms avsnitt 37, gjelder imidlertid at hovedsaken angår en situasjon som er forskjellig fra de situasjonene som er omhandlet i artikkel 29 nr. 6 og artikkel 30 nr. 4 i direktiv 2014/24, slik at denne situasjonen ikke faller inn under direktivets artikkel 66. Den nødvendigheten av å sikre en reell konkurranse frem til prosedyrens avsluttende fase som er fastsatt i sistnevnte artikkel, gjelder dermed ikke for åpne anbudskonkurranser som den i hovedsaken omhandlede.
På bakgrunn av det ovennevnte skal det andre spørsmålet besvares med at artikkel 66 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som gir oppdragsgiverne adgang til å fastsette minstekrav til den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at innleverte tilbud som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra anbudskonkurransens successive tildelingsfaser uavhengig av antall gjenværende tilbudsgivere.
10ECLI:EU:C:2018:752
Det tredje spørsmålet
Ettersom det tredje spørsmålet kun er stilt for det tilfellet at Domstolen besvarer det andre spørsmålet bekreftende, er det unødvendig å besvare det tredje spørsmålet.
Sakskostnader
Ettersom behandlingen av saken overfor hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe avgjørelse om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes.
På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Fjerde avdeling):
1) Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF skal fortolkes slik at det ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som gir oppdragsgiverne adgang til å fastsette minstekrav til den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at innleverte tilbud som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra den etterfølgende vurderingen som er basert på både de tekniske kriteriene og prisen.
2) Artikkel 66 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som gir oppdragsgiverne adgang til å fastsette minstekrav til den tekniske vurderingen i konkurransegrunnlaget for en åpen anbudskonkurranse, slik at innleverte tilbud som ikke oppnår et på forhånd fastsatt minste antall poeng etter avslutningen av denne vurderingen, utelukkes fra anbudskonkurransens successive tildelingsfaser uavhengig av antall gjenværende tilbudsgivere.