Rettslig kjerne
Dommen avklarer at opplistingen av tildelingskriterier i tjenestedirektivet 92/50 og forsyningsdirektivet 93/38 ikke er uttømmende, og at kriterier ikke må være av rent økonomisk karakter for å kunne brukes ved tildeling til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Miljøkriterier kan derfor være lovlige tildelingskriterier. Bruken av slike kriterier er likevel underlagt klare vilkår: De må ha tilknytning til kontraktens gjenstand, være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ikke gi oppdragsgiver ubegrenset valgfrihet, være uttrykkelig angitt i konkurransegrunnlaget eller kunngjøringen, og være forenlige med grunnleggende EU-rettslige prinsipper, særlig likebehandling og ikke-diskriminering. Dommen presiserer også at det ikke i seg selv er diskriminerende at bare et begrenset antall leverandører, herunder oppdragsgiverens eget foretak, er i stand til å oppfylle kriteriet, så lenge kriteriene er objektive og anvendes uten forskjellsbehandling.
Faktum
Helsingfors by besluttet å konkurranseutsette deler av byens bussrutenett. I en konkurranse om drift av en bestemt rute skulle kontrakten tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ut fra samlet driftspris, kvaliteten på bussflåten og operatørens kvalitets- og miljøledelse. Det ble gitt tilleggspoeng blant annet for busser med lave nitrogenoksidutslipp og lavt eksternt støynivå. Concordia, tidligere Stagecoach/Swebus, anførte at disse poengreglene favoriserte HKL, et kommunalt transportforetak, fordi HKL i praksis var den eneste tilbyderen som kunne tilby busser som oppnådde maksimal miljøpoengsum. Concordia mente også at slike forhold ikke kunne vektlegges som tildelingskriterier. Den finske høyeste forvaltningsdomstolen forela derfor spørsmål om direktivvalg og om adgangen til å bruke slike miljøkriterier.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok først stilling til om miljøkriterier i det hele tatt kan brukes som tildelingskriterier. Domstolen viste til at ordlyden i artikkel 36 nr. 1 bokstav a i direktiv 92/50, særlig uttrykket "for eksempel", viser at opplistingen av mulige kriterier ikke er uttømmende. Den avviste også at hvert kriterium må være av rent økonomisk art. Også andre forhold kan påvirke et tilbuds verdi for oppdragsgiver, noe som blant annet støttes av at bestemmelsen uttrykkelig nevner estetiske egenskaper.
Domstolen knyttet deretter vurderingen til formålet med anskaffelsesdirektivene og til traktatens krav om integrering av miljøvern i Unionens politikk. På dette grunnlaget konkluderte den med at artikkel 36 nr. 1 bokstav a ikke utelukker miljøkriterier. Samtidig satte den grenser for bruken: Kriteriene må være knyttet til kontraktens gjenstand og rette seg mot å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Oppdragsgiver kan ikke gis ubegrenset valgfrihet. Kriteriene må derfor være egnet til objektiv vurdering. Videre må de være uttrykkelig angitt i konkurransegrunnlaget eller kunngjøringen, slik at leverandørene kjenner deres eksistens og rekkevidde. Til slutt må de være forenlige med grunnleggende EU-rettslige prinsipper, særlig ikke-diskriminering og likebehandling.
Anvendt på saken uttalte Domstolen at kriterier om nitrogenoksidutslipp og støynivå fra busser har tilknytning til gjenstanden for en kontrakt om bytransport med buss. Kriterier som gir tilleggspoeng når bestemte, objektivt målbare miljøkrav er oppfylt, gir heller ikke oppdragsgiver ubegrenset frihet. Det var dessuten ubestridt at kriteriene var kunngjort på forhånd.
Når det gjaldt likebehandling, fremhevet Domstolen at dette er et sentralt element i anskaffelsesdirektivene. Men den fant ikke at prinsippet i seg selv er krenket bare fordi ett av kriteriene bare kan oppfylles av et fåtall foretak, hvorav ett tilhører oppdragsgiver. Etter foreleggelsen la Domstolen til grunn at kriteriene var objektive, anvendt uten forskjellsbehandling og direkte knyttet til bussflåten. Under slike omstendigheter var kriteriene ikke ulovlige utelukkende av den grunn at få kunne oppfylle dem. Domstolen la også til at svaret ville være det samme dersom kontrakten falt inn under direktiv 93/38, fordi de relevante bestemmelsene i de to direktivene i det vesentlige hadde samme innhold.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at oppdragsgiver kan benytte miljøkriterier som utslippsnivå og støy som tildelingskriterier ved valg av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Dette forutsetter at kriteriene er knyttet til kontraktsgjenstanden, er forhåndskunngjort, ikke gir ubegrenset skjønnsfrihet og overholder grunnleggende EU-rettslige prinsipper, særlig likebehandling og ikke-diskriminering. Det er ikke i seg selv ulovlig at bare et begrenset antall leverandører, herunder oppdragsgiverens eget foretak, kan oppfylle slike kriterier. Samme tolkning gjelder etter direktiv 93/38.
Praktisk betydning
Dommen er en grunnavgjørelse for adgangen til å bruke miljøhensyn i tildeling, ikke bare i kravspesifikasjon eller kontraktsvilkår. For offentlige anskaffelser innebærer den at miljøkriterier kan inngå i evalueringen når de er kontraktsnære, objektivt anvendbare og tydelig opplyst på forhånd. Samtidig viser dommen at miljøkriterier ikke er fristilt fra de grunnleggende prinsippene: De kan ikke utformes vilkårlig eller skjult favorisere bestemte leverandører. Avgjørelsen har derfor betydning både for utforming av tildelingskriterier, poengmodeller og vurderingen av om et kriterium faktisk knytter seg til kontraktsgjenstanden.