Rettslig kjerne
EU-domstolen slo fast at miljøhensyn i prinsippet kan inngå som tildelingskriterier ved vurderingen av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, også når kriteriet ikke uttrykker en direkte økonomisk fordel for oppdragsgiver. Dette forutsetter imidlertid at kriteriet er knyttet til kontraktens gjenstand, er uttrykkelig angitt på forhånd, overholder de grunnleggende prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, og kan anvendes objektivt. Et kriterium er ikke lovlig dersom oppdragsgiver verken har til hensikt eller evne til å kontrollere riktigheten av opplysningene tilbyderne gir. Videre kan oppdragsgiver ikke premiere forhold som gjelder tilbydernes generelle produksjons- eller leveringskapasitet utover den aktuelle kontrakten, når dette ikke har tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand. Dommen tydeliggjør dermed skillet mellom lovlige miljørelaterte tildelingskriterier og ulovlige kriterier som i realiteten favoriserer større leverandører eller bygger på ikke-verifiserbare opplysninger.
Faktum
Republik Österreich utlyste en offentlig varekontrakt om levering av elektrisitet til føderale kontorer i Kärnten for perioden 2002–2003. Anskaffelsen gjaldt en rammeavtale med etterfølgende individuelle leveranser. Tildeling skulle skje til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, med pris vektet 55 % og «elektrisitet produsert fra fornybare energikilder» vektet 45 %. Tilbudene skulle blant annet dokumentere tilgang til minst 22,5 GWh per år fra fornybare energikilder, og ved poenggivningen skulle bare mengder utover 22,5 GWh telle positivt. EVN AG og Wienstrom GmbH angrep flere deler av konkurransegrunnlaget og tildelingsbeslutningen, særlig den miljørelaterte utformingen av kriteriet. Bundesvergabeamt forela spørsmål for EU-domstolen om tolkningen av anskaffelsesdirektivet og klagedirektivet.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at artikkel 26 i direktiv 93/36 åpner for bruk av ulike kriterier ved valg av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Med henvisning til tidligere praksis la Domstolen til grunn at også økologiske eller miljørelaterte kriterier i prinsippet kan brukes. Det avgjørende er ikke om kriteriet gir en direkte økonomisk fordel, men om det er knyttet til kontraktens gjenstand, er opplyst på forhånd og respekterer de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesretten.
Domstolen understreket deretter likebehandlingsprinsippet og den tilhørende plikten til gjennomsiktighet. Tildelingskriterier må anvendes objektivt og ensartet, og oppdragsgiver må kunne kontrollere de opplysningene tilbyderne bygger sine tilbud på. Dersom oppdragsgiver fastsetter et kriterium uten å kunne eller ville kontrollere riktigheten av opplysningene, er kriteriet i strid med fellesskapsrettens prinsipper. På dette punktet var den konkrete ordningen problematisk, fordi den ikke var ledsaget av krav som muliggjorde effektiv kontroll av oppgitt produksjon eller leveranse av fornybar energi.
Når det gjaldt manglende angivelse av leveringsperiode, uttalte Domstolen at dette kunne være i strid med likebehandling og gjennomsiktighet dersom unnlatelsen gjorde det vanskelig eller umulig for rimelig velinformerte og normalt aktsomme tilbydere å forstå kriteriet på samme måte. Selve vurderingen av om dette var tilfelle, overlot Domstolen til den nasjonale instansen.
Domstolen fant videre at den delen av kriteriet som ga uttelling for energimengder utover oppdragsgivers forventede forbruk, ikke var knyttet til kontraktens gjenstand. Kriteriet gjaldt da ikke leveransen til den aktuelle oppdragsgiveren, men tilbydernes generelle evne til å levere store mengder til andre kunder. Dette kunne favorisere større aktører og innebære uberettiget forskjellsbehandling. Selv om leveringssikkerhet i prinsippet kan være relevant som tildelingskriterium, kunne oppdragsgiver ikke lovlig bruke tilbydernes kapasitet til å levere størst mulig volum utover det kontrakten krevde, som konkurranseparameter.
Når det gjaldt spørsmålene om klageorganets annullasjonsadgang etter direktiv 89/665, avviste Domstolen spørsmål 2 og 3 som hypotetiske. For spørsmål 4 fremgår det av dommen at dersom et ulovlig tildelingskriterium annulleres, kan kriteriene ikke endres underveis; dette peker mot at konkurransen i så fall må avlyses og eventuelt kunngjøres på nytt.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at et tildelingskriterium om levering av elektrisitet produsert fra fornybare energikilder i prinsippet er tillatt. Den konkrete modellen i saken var likevel uforenlig med anskaffelsesretten i den utstrekning den ikke kunne kontrolleres effektivt og premierte mengder utover den aktuelle kontraktens behov. Dommen bekrefter dermed at miljøkriterier er tillatt, men bare innenfor rammene av tilknytning til kontraktens gjenstand, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for bruk av miljø- og bærekraftshensyn i offentlige anskaffelser. Den viser at oppdragsgivere kan bruke grønne tildelingskriterier, men at kriteriene må være presist formulert, knyttet til den konkrete kontrakten og kunne dokumenteres og kontrolleres. Oppdragsgiver kan ikke premiere leverandørens generelle markedsstyrke eller produksjonskapasitet dersom dette går utover kontraktens ytelse. For praksis betyr dette at miljøkriterier må utformes som kontraktsnære og verifiserbare kriterier, og at uklare eller ikke-kontrollerbare modeller skaper betydelig rettslig risiko.