FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

C-439/00 Kommisjonen mot Frankrike om manglende direktivgjennomføring

Saken gjaldt om Frankrike hadde oppfylt plikten til å gjennomføre direktiv 98/4/EF innen fristen 16. februar 1999. Direktivet endret regelverket for fremgangsmåtene ved tilbudsgivning i forsyningssektorene etter direktiv 93/38/EØF. EU-domstolen fastslo traktatbrudd fordi Frankrike ikke hadde vedtatt nødvendige gjennomføringstiltak innen fristen, og staten bestred heller ikke at gjennomføringen var forsinket.
Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om Frankrike hadde gjennomført direktiv 98/4/EF innen den fastsatte fristen. Saken gjaldt også om manglende underretning til Kommisjonen kunne inngå i konstateringen av traktatbrudd.

Saksdata: C-439/00, 2001-06-14, EU-domstolen, Kommisjonen mot Den franske republikk, Direktiv 98/4/EF om endring av direktiv 93/38/EØF (forsyningssektorene), traktatbruddssak.

Rettslig kjerne

Dommen gjelder den grunnleggende plikten medlemsstatene har til å gjennomføre EU-direktiver innen fastsatt frist og å underrette Kommisjonen om nasjonale gjennomføringstiltak. I en traktatbruddssak etter artikkel 226 EF er det avgjørende om de nødvendige tiltakene var vedtatt innen fristens utløp. Når det er ubestridt at gjennomføring ikke har skjedd i tide, kan Domstolen uten videre fastslå traktatbrudd. At medlemsstaten opplyser at gjennomføring er «i gang», er ikke tilstrekkelig til å oppfylle direktivforpliktelsen. Dommen har et prosessuelt og prinsipielt poeng: vurderingen knyttes til den rettslige og faktiske situasjonen ved utløpet av fristen som Kommisjonen satte i den begrunnede uttalelsen, og senere tiltak opphever ikke det allerede inntrådte traktatbruddet. For anskaffelsesretten bekrefter dommen betydningen av rettidig nasjonal gjennomføring av endringsdirektiver i forsyningssektorene.

Faktum

Kommisjonen anla sak mot Frankrike etter artikkel 226 EF med påstand om traktatbrudd. Bakgrunnen var direktiv 98/4/EF av 16. februar 1998, som endret direktiv 93/38/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innenfor vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon. Etter artikkel 2 nr. 1 i direktiv 98/4 skulle medlemsstatene sette i kraft nødvendige lover og administrative bestemmelser senest 16. februar 1999 og straks underrette Kommisjonen. Kommisjonen mente at direktivet ikke var gjennomført i fransk rett innen fristen, innledet traktatbruddsprosedyre og avga begrunnet uttalelse 18. februar 2000 med to måneders frist. Da Kommisjonen fortsatt ikke hadde mottatt opplysninger om gjennomføring, ble saken reist for Domstolen. Frankrike bestred ikke traktatbruddet, men opplyste at gjennomføringen var under arbeid.

Domstolens vurdering

Domstolen tok utgangspunkt i at direktiv 98/4 påla medlemsstatene å vedta nødvendige lover og administrative bestemmelser innen 16. februar 1999 og straks underrette Kommisjonen. Kommisjonen hadde fulgt traktatbruddsprosedyren ved å gi Frankrike anledning til å uttale seg og deretter avgi begrunnet uttalelse med frist for etterlevelse.

I vurderingen la Domstolen vekt på at Kommisjonen hadde gjort gjeldende at Frankrike ikke hadde truffet nødvendige tiltak innen fristen, og at Frankrike ikke bestridte dette. Tvert imot anførte Frankrike bare at gjennomføringen var i gang. Denne opplysningen kunne ikke rokke ved at direktivet ikke var gjennomført innen den fastsatte fristen. Domstolen konstaterte derfor at vilkårene for å fastslå traktatbrudd var oppfylt.

Dommen er kortfattet og bygger ikke opp noen nyanserte tolkningsspørsmål om innholdet i direktiv 98/4. Kjernen er den formelle gjennomføringsplikten som følger av direktivet og av medlemsstatenes plikter etter EF-traktaten. Når en medlemsstat ikke innen fristen har vedtatt nødvendige nasjonale regler, foreligger traktatbrudd. Det samme gjelder der staten i det minste ikke har gitt Kommisjonen melding om slike tiltak, når denne meldingen er påkrevd.

Domstolen formulerte konklusjonen slik at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 98/4 ved ikke innen den fastsatte fristen å ha vedtatt nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet. Sakskostnader ble pålagt Frankrike som tapende part. Vurderingen illustrerer at manglende eller forsinket implementering av anskaffelsesdirektiver i seg selv er tilstrekkelig grunnlag for dom i en traktatbruddssak, særlig når forholdet er ubestridt.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 98/4/EF fordi staten ikke innen fristen hadde vedtatt nødvendige gjennomføringstiltak, eller i alle fall ikke meldt disse til Kommisjonen. At gjennomføringen var under arbeid, endret ikke vurderingen. Kommisjonen fikk dermed medhold i traktatbruddssøksmålet, og Frankrike ble pålagt å betale sakskostnadene.

Praktisk betydning

Dommen har begrenset materiell betydning for tolkningen av anskaffelsesregler, men den er klar som rettskilde om medlemsstatenes plikt til rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver og endringsdirektiver. For offentlige anskaffelser viser avgjørelsen at forsyningssektorenes regelverk er underlagt samme strenge krav til nasjonal implementering og underretning som øvrige EU-rettsakter. Den er særlig relevant som støtte for den generelle læren om at pågående lovarbeid ikke avhjelper et allerede inntrådt traktatbrudd, og at manglende gjennomføringsmelding kan inngå i Kommisjonens sak.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

Parter

Domspremisser

Avgjørelse om sakskostnader

Avgjørelse

Nøkkelord

Medlemsstater – forpliktelser – implementering av direktiver – manglende implementering ubestridt

(Art. 226 EF)

Parter

I sak C-439/00, Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Nolin, som befullmektiget, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøker, mot Den franske republikk ved G. de Bergues og S. Pailler, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøkt, angående en påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 98/4/EF av 16. februar 1998 om endring av direktiv 93/38/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innenfor vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT L 101, s. 1), idet den ikke har vedtatt alle de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet, eller i hvert fall ikke har gitt Kommisjonen melding om dette, har

DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)

sammensatt av avdelingsleder A. La Pergola og dommerne S. von Bahr (refererende dommer) og C.W.A. Timmermans, generaladvokat: J. Mischo justitssekretær: R. Grass, på grunnlag av den refererende dommerens rapport, og etter at generaladvokaten fremla forslag til avgjørelse den 2. mai 2001, avsagt følgende

Dom

Domspremisser

1Ved stevning innlevert til Domstolens justitskontor den 28. november 2000 har Kommisjonen for De europeiske fellesskap i medhold av artikkel 226 EF anlagt sak med påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 98/4/EF av 16. februar 1998 om endring av direktiv 93/38/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innenfor vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT L 101, s. 1), idet den ikke har vedtatt alle de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet, eller i hvert fall ikke har gitt Kommisjonen melding om dette.

2Ifølge artikkel 2 nr. 1 i direktiv 98/4 skulle medlemsstatene sette i kraft de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet senest den 16. februar 1999 og straks underrette Kommisjonen om dette.

3Ettersom Kommisjonen mente at direktiv 98/4 ikke var blitt gjennomført i fransk rett innenfor den fastsatte fristen, innledet den en traktatbruddsprosedyre. Etter å ha gitt Den franske republikk anledning til å fremlegge sine merknader, fremsatte Kommisjonen den 18. februar 2000 en begrunnet uttalelse, der den oppfordret Frankrike til å treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme uttalelsen innenfor en frist på to måneder fra meddelelsen av denne. Da Kommisjonen ikke har mottatt opplysninger om at direktivet er blitt gjennomført, har den anlagt foreliggende sak.

4Kommisjonen har, under henvisning til de forpliktelser som i medhold av artikkel 249 nr. 3 EF påhviler medlemsstatene, gjort gjeldende at Den franske republikk skulle treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme direktiv 98/4 innenfor den fastsatte fristen.

5Den franske republikk, som ikke bestrider traktatbruddet, har anført at gjennomføringen av direktiv 98/4 er i gang.

6Heretter må Kommisjonen gis medhold i sine påstander, ettersom direktivet ikke er gjennomført innenfor den fastsatte fristen.

7Det skal derfor fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til direktiv 98/4, idet den ikke innenfor den fastsatte fristen har vedtatt de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme dette.

Avgjørelse om sakskostnader

Sakskostnader

8I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 pålegges den tapende part å betale sakskostnadene, dersom det er nedlagt påstand om dette. Ettersom Kommisjonen har nedlagt påstand om at Den franske republikk tilpliktes å betale sakskostnadene, og Den franske republikk har tapt saken, bør den pålegges å betale sakskostnadene.

Avgjørelse

På grunnlag av disse premisser uttaler og bestemmer

DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)

1) Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 98/4/EF av 16. februar 1998 om endring av direktiv 93/38/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innenfor vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon, idet den ikke har vedtatt alle de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet, eller i hvert fall ikke har gitt Kommisjonen melding om dette.

2) Den franske republikk betaler sakskostnadene.

Emner: traktatbrudd, direktivgjennomføring, forsyningssektorene, direktiv 93/38/EØF, direktiv 98/4/EF, manglende implementering, underretning til Kommisjonen, EU-domstolen, offentlige anskaffelser