FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

C-410/04 ANAV: direkte tildeling til heleid kommunalt selskap

Domstolen tok stilling til om EF-retten var til hinder for nasjonale regler som lot en kommune velge mellom anbud og direkte tildeling av offentlig transport til et heleid kommunalt selskap. Domstolen slo fast at direkte tildeling kan være lovlig også for tjenestekonsesjoner utenfor anskaffelsesdirektivene, men bare dersom in-house-vilkårene er oppfylt: kontroll tilsvarende egenregi og at selskapet utfører hoveddelen av virksomheten for eiermyndigheten.
Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om EF-retten tillot en nasjonal ordning som ga offentlige myndigheter frihet til å velge mellom konkurranse og direkte tildeling av en offentlig tjenestekonsesjon til et heleid selskap. Saken gjaldt særlig rekkevidden av in-house-unntaket og betydningen av mulig privat kapitalinnslag.

Saksdata: C-410/04, 2006-04-06, EU-domstolen, ANAV mot Comune di Bari og AMTAB Servizio SpA, EF-traktaten artikkel 43, 49 og 86; prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet; in-house-unntaket for tjenestekonsesjoner, prejudisiell avgjørelse.

Rettslig kjerne

Dommen avklarer at offentlige tjenestekonsesjoner, selv om de ikke var omfattet av direktiv 92/50 og senere ble unntatt også i direktiv 2004/18 artikkel 17, fortsatt er underlagt traktatens grunnleggende regler. Det innebærer særlig krav om likebehandling, ikke-diskriminering og en tilstrekkelig grad av gjennomsiktighet som kan åpne markedet for konkurranse. Fullstendig fravær av konkurranse er derfor som utgangspunkt uforenlig med artikkel 43 EF og 49 EF. Samtidig bekrefter dommen at dette utgangspunktet ikke gjelder når kontrakten tildeles et organ som oppfyller de to kumulative in-house-vilkårene: oppdragsgiver må utøve kontroll tilsvarende den som utøves over egne tjenestegrener, og selskapet må utføre hoveddelen av sin virksomhet for eiermyndigheten. Domstolen understreker at dette er et unntak som skal tolkes strengt, og at selv et minoritetsinnslag av privat kapital utelukker at kontrollvilkåret er oppfylt.

Faktum

Bari kommune igangsatte i juli 2003 en åpen anbudskonkurranse om offentlig lokal transport i kommunen. Etter en lovendring i italiensk rett besluttet kommunen i oktober 2003 å avslutte konkurransen. I desember 2003 tildelte kommunen deretter kontrakten direkte til AMTAB Servizio SpA for perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2012. Ifølge foreleggelsesavgjørelsen var AMTAB et aksjeselskap 100 % eid av Bari kommune, selskapet drev bare lokal offentlig transport i kommunen og var fullt ut underlagt kommunens kontroll. ANAV, en sammenslutning som representerte transportvirksomheter, angrep beslutningen og anførte at direkte tildeling var i strid med EF-retten. Under saken opplyste partene også at kommunen på ulike tidspunkter hadde vurdert å selge 80 % av aksjene i AMTAB, men det var ikke avklart i foreleggelsen om privat kapital faktisk ville bli sluppet inn i selskapet i den aktuelle kontraktsperioden.

Domstolens vurdering

Domstolen tok først utgangspunkt i avtalens karakter. Fordi den lokale transporten i det minste delvis ble finansiert gjennom brukernes kjøp av billetter, anså Domstolen ordningen som en offentlig tjenestekonsesjon. Slike konsesjoner falt utenfor anvendelsesområdet for direktiv 92/50, og direktiv 2004/18 artikkel 17 bekreftet uttrykkelig at tjenestekonsesjoner ikke var omfattet av dette direktivet.

At direktivene ikke kom til anvendelse, innebar likevel ikke rettslig frihet. Offentlige myndigheter måtte fortsatt respektere traktatens grunnleggende regler, særlig artikkel 43 EF og 49 EF, samt prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Kravet til gjennomsiktighet innebar en passende grad av offentlighet slik at markedet kunne åpnes for konkurranse og at det kunne kontrolleres at fremgangsmåten var upartisk. Domstolen gjentok derfor at et totalt fravær av konkurranse ved tildeling av en tjenestekonsesjon som utgangspunkt er uforenlig med EF-retten. Den viste også til at medlemsstatene etter artikkel 86 nr. 1 EF ikke kan opprettholde nasjonale regler som tillater slike tildelinger i strid med traktatbestemmelsene.

Deretter behandlet Domstolen unntaket for egenregi, slik det var utviklet i tidligere praksis. Anvendelsen av traktatreglene er utelukket dersom den offentlige myndigheten utøver kontroll over den kontraherende enheten tilsvarende kontrollen over egne tjenestegrener, og enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for eiermyndigheten. Domstolen uttalte at den italienske lovbestemmelsen i prinsippet var forenlig med EF-retten fordi den ordrett gjenga disse vilkårene. Samtidig presiserte den at vilkårene må tolkes strengt, siden de utgjør et unntak fra de alminnelige reglene, og at bevisbyrden påhviler den som påberoper seg unntaket.

Domstolen ga også veiledning om betydningen av privat kapital. Dersom private aksjonærer fikk adgang til selskapets kapital i kontraktsperioden, ville det ikke lenger være tale om en intern organisering, men om tildeling til et blandet selskap uten konkurranse. Selv en minoritetsandel på private hender utelukker at oppdragsgiver kan sies å utøve kontroll tilsvarende den over egne tjenestegrener. Om Bari faktisk ville åpne for privat kapital, måtte den nasjonale domstolen avgjøre. På dette grunnlaget konkluderte Domstolen med at direkte tildeling bare er forenlig med EF-retten når begge in-house-vilkårene faktisk er oppfylt.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at EF-retten ikke er til hinder for nasjonale regler som åpner for direkte tildeling av en offentlig tjenestekontrakt eller tjenestekonsesjon til et 100 % offentlig eid selskap, men bare når in-house-vilkårene er oppfylt. Oppdragsgiver må utøve kontroll over selskapet tilsvarende kontrollen over egne tjenestegrener, og selskapet må utføre hoveddelen av sin virksomhet for eiermyndigheten. Dersom privat kapital slippes inn, faller grunnlaget for egenregi normalt bort.

Praktisk betydning

Dommen er sentral for skillet mellom konkurranseplikt og egenregi ved tildeling av tjenestekonsesjoner og andre oppdrag som ikke fullt ut var regulert av de daværende direktivene. For offentlige oppdragsgivere viser den at fravær av direktivregulering ikke opphever traktatbaserte krav til konkurranse og gjennomsiktighet. Samtidig bekrefter den at direkte tildeling til heleide offentlige selskaper kan være lovlig dersom kontroll- og aktivitetskriteriene er reelt oppfylt. Dommen har også praktisk betydning for selskapsorganisering: ethvert privat kapitalinnslag vil normalt avskjære egenregi. Den er derfor særlig relevant ved vurderinger av kommunale selskaper, kollektivtransport, tjenestekonsesjoner og omorganisering fra ren offentlig modell til blandede selskaper.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

DOMSTOLENS DOM (Første avdeling)

6. april 2006* I sak C-410/04, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per la Puglia (Italia) ved avgjørelse av 22. juli 2004, inngått til Domstolen den 27. september 2004, i saken

Associazione Nazionale Autotrasporto Viaggiatori (ANAV)

mot Comune di Bari, AMTAB Servizio SpA, har

DOMSTOLEN (Første avdeling)

sammensatt av avdelingsformann P. Jann og dommerne J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), K. Lenaerts, M. Ilešič og E. Levits,

* Prosessspråk: italiensk.

generaladvokat: L.A. Geelhoed justitssekretær: ekspedisjonssekretær M. Ferreira, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 27. oktober 2005, etter at det er avgitt innlegg av:

  • Associazione Nazionale Autotrasporto Viaggiatori (ANAV) ved avvocato C. Colapinto
  • Comune di Bari ved avvocati R. Verna, B. Capruzzi og R. Cioffi
  • AMTAB Servizio SpA ved avvocati G. Notarnicola og V. Caputi Jambrenghi
  • den italienske regjering ved I.M. Braguglia, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato G. Fiengo
  • den tyske regjering ved C. Schulze-Bahr, som befullmektiget
  • den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget
  • den polske regjering ved T. Nowakowski, som befullmektiget
  • Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved X. Lewis og D. Recchia, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til avgjørelse den 12. januar 2006, avsagt følgende

Dom

1Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder tolkningen av artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF.

2Spørsmålet er blitt reist under en sak mellom Associazione Nazionale Autotrasporto Viaggiatori (heretter «ANAV») på den ene siden og Comune di Bari og AMTAB Servizio SpA (heretter «AMTAB Servizio») på den andre siden vedrørende sistnevntes tildeling av kontrakt om offentlig transport innenfor kommunen.

Rettslige bestemmelser

De fellesskapsrettslige bestemmelsene

3Artikkel 43 EF har følgende ordlyd:

«Innenfor rammene av nedenstående bestemmelser er det forbudt med restriksjoner som hindrer statsborgere i en medlemsstat i fritt å etablere seg på en annen medlemsstats område [...]

Med forbehold for bestemmelsene i kapitlet om kapital innebærer etableringsfrihet adgang til å ta opp og utøve selvstendig næringsvirksomhet samt til å opprette og lede virksomheter, herunder navnlig selskaper i den i artikkel 48 angitte betydning, på de vilkår som er fastsatt i etableringslandet for landets egne statsborgere.»

4Det bestemmes i artikkel 46 EF:

«1. Bestemmelsene i dette kapittel og de tiltak som treffes i medhold av disse, utelukker ikke anvendelse av lover eller administrativt fastsatte bestemmelser som inneholder særlige regler for fremmede statsborgere, og som er begrunnet i hensynet til den offentlige orden, den offentlige sikkerhet eller den offentlige helse.

2. Rådet utsteder etter fremgangsmåten i artikkel 251 direktiver om samordning av ovennevnte lover og bestemmelser.»

5Artikkel 49 nr. 1 EF har følgende ordlyd:

«Innenfor rammene av nedenstående bestemmelser er det forbudt med restriksjoner som hindrer fri utveksling av tjenester innenfor Fellesskapet, for så vidt angår statsborgere i medlemsstatene som er bosatt i et annet av Fellesskapets land enn mottakeren av den aktuelle ytelsen.»

6Det bestemmes i artikkel 86 nr. 1 EF:

«Medlemsstatene skal for så vidt angår offentlige virksomheter og virksomheter som de innrømmer særlige eller eksklusive rettigheter, avholde seg fra å treffe eller opprettholde tiltak som er i strid med bestemmelsene i denne traktat, navnlig de som er nevnt i artiklene 12 og 81–89.»

De nasjonale bestemmelsene

7Hva angår den italienske lovgivningen, ble det ved artikkel 14 i decreto legge (heretter «ministeriell dekret») nr. 269 av 30. september 2003 om hastetiltak til fremme av utvikling og endring av offentlige konters anvendelse

(alminnelig tillegg til GURI nr. 229 av 2.10.2003, heretter «ministeriell dekret nr. 269/2003») gjennomført en endring av artikkel 113 i decreto legislativo (heretter «lovdekret») nr. 267 av 18. august 2000, som sammenskriver bestemmelsene om organiseringen av lokale enheter (alminnelig tillegg til GURI nr. 227 av 28.9.2000, heretter «lovdekret nr. 267/2000»). Den nye avfattelsen av lovdekretets artikkel 113 nr. 5 har følgende ordlyd:

«Tjenestekontrakten tildeles i samsvar med bestemmelsene innenfor sektoren og under overholdelse av Den europeiske unions rettsregler, idet kontrakten kan tildeles følgende selskaper:

a) aksjeselskaper som utpekes etter iverksetting av en offentlig anbudskonkurranse b) aksjeselskaper med blandet offentlig-privat kapital, der den private selskapsdeltageren velges ved bruk av åpne anbudskonkurranser som sikrer overholdelse av de nasjonale og fellesskapsrettslige konkurransereglene i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av de kompetente myndigheter i beslutninger eller særlige rundskriv c) aksjeselskaper som er 100 % offentlig eid, forutsatt at den eller de offentlige myndigheter som er innehaver av selskapskapitalen, utøver en kontroll med selskapet som svarer til den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, og forutsatt at selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de myndigheter det eies av.»

Hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet

8Ifølge forelggelsesavgjørelsen er konsesjonsselskapet AMTAB Servizio et aksjeselskap hvis kapital 100 % eies av Bari kommune, og hvis eneste virksomhet består i å utføre offentlig, lokal transport i kommunen. Selskapet er fullstendig underlagt Bari kommunes kontroll.

9Det fremgår videre av forelggelsesavgjørelsen at ANAV ifølge sine vedtekter representerer virksomheter som utfører nasjonale og internasjonale persontransporter og tjenester i forbindelse med transportvirksomhet, og i denne egenskap bl.a. sikrer at transporten utføres korrekt av hensyn til de selskaper som utfører offentlig transport innenfor og utenfor byområdet.

10Ved avgjørelse av 17. juli 2003 iverksatte kommunestyret i Bari en åpen anbudskonkurranse med sikte på tildeling av en kontrakt vedrørende offentlig lokal transport innenfor Bari kommunes område.

11Etter endringen av artikkel 113 nr. 5 i lovdekret nr. 267/2000 ved artikkel 14 i ministeriell dekret nr. 269/2003 besluttet Baris kommunestyre ved avgjørelse av 9. oktober 2003 å avslutte anbudskonkurransen.

12Ved avgjørelse av 18. desember 2003 tildelte kommunestyret den aktuelle kontrakten direkte til AMTAB Servizio for perioden fra 1. januar 2004 til 31. desember 2012.

13ANAV anla med stevning forkynt den 1. mars 2004 og inngitt den 9. mars 2004 sak ved Tribunale amministrativo regionale per la Puglia med påstand om at den aktuelle avgjørelsen samt alle akter som har forbindelse med eller følger av denne, annulleres, med den begrunnelse at de er i strid med fellesskapsretten og navnlig artikkel 3 EF, 16 EF, 43 EF, 49 EF – 51 EF, 70 EF – 72 EF, 81 EF, 82 EF, 86 EF og 87 EF.

14Tribunale amministrativo regionale per la Puglia har under hensyn til denne argumentasjonen besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:

«Er artikkel 113 nr. 5 i decreto legislativo nr. 267/2000, som endret ved artikkel 14 i decreto legge nr. 269/2003, forenelig med fellesskapsretten og navnlig med kravene om gjennomsiktighet og fri konkurranse i henhold til artikkel [43 EF], 49 EF og 86 EF, for så vidt som den ikke fastsetter noen begrensning i den offentlige forvaltnings frihet til å velge mellom ulike metoder for tildeling av en kontrakt vedrørende offentlige tjenester, navnlig mellom tildeling etter en åpen anbudskonkurranse og direkte tildeling til et selskap som fullt ut kontrolleres av forvaltningen?»

Om det prejudisielle spørsmålet

15Med spørsmålet ønsker den forelegggende rett nærmere bestemt opplyst hvorvidt fellesskapsretten, bl.a. kravene om gjennomsiktighet og fri konkurranse i henhold til artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF, er til hinder for en nasjonal ordning som den i hovedsaken omhandlede, som ikke fastsetter noen begrensning i den offentlige forvaltnings frihet til å velge mellom ulike metoder for tildeling av en kontrakt vedrørende offentlige tjenester, navnlig mellom tildeling etter en åpen anbudskonkurranse og direkte tildeling til et selskap som eies 100 % av forvaltningen.

16Det fremgår av sakens dokumenter i hovedsaken at den offentlige transporten i Bari kommune i hvert fall delvis betales gjennom brukernes kjøp av billetter. Denne formen for vederlag er kjennetegnende for en offentlig tjenestekonsesjon (dom av 13.10.2005, sak C-458/03, Parking Brixen, Sml. I, s. 8585, avsnitt 40).

17Det er ubestridt at offentlige tjenestekonsesjoner ikke er omfattet av anvendelsesområdet for Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1) (Parking Brixen-dommen, avsnitt 42). Dette direktivet er blitt erstattet av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), hvis artikkel 17 uttrykkelig bestemmer at direktivet ikke får anvendelse på konsesjonskontrakter om tjenester.

18Selv om konsesjonsavtaler er utelukket fra anvendelsesområdet for direktiv 92/50, som er erstattet av direktiv 2004/18, er de offentlige myndigheter som inngår avtalene, ikke desto mindre forpliktet til å overholde EF-traktatens grunnleggende regler generelt og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet i særdeleshet (jf. i denne retning dom av 7.12.2000, sak C-324/98, Telaustria og Telefonadress, Sml. I, s. 10745, avsnitt 60, og av 21.7.2005, sak C-231/03, Coname, Sml. I, s. 7287, avsnitt 16, samt Parking Brixen-dommen, avsnitt 46).

19De av traktatens bestemmelser som spesifikt får anvendelse på offentlige tjenestekonsesjoner, er navnlig artikkel 43 EF og 49 EF (Parking Brixen-dommen, avsnitt 47).

20Foruten prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, får likebehandlingsprinsippet også anvendelse på offentlige tjenestekonsesjoner, selv om det ikke foreligger forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet (Parking Brixen-dommen, avsnitt 48).

21Likebehandlingsprinsippet og prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet innebærer navnlig et krav om gjennomsiktighet, slik at den ordregivende myndigheten kan sikre seg at prinsippene overholdes. Dette kravet om gjennomsiktighet, som påhviler den ordregivende myndigheten, består i å sikre en passende grad av offentlighet til fordel for enhver potensiell tilbudsgiver, slik at det er mulig å åpne markedet for tjenestekonsesjoner for konkurranse og å kontrollere at anbudskonkurransene er upartiske (jf. i denne retning dommen i saken Telaustria og Telefonadress, avsnitt 61 og 62, og Parking Brixen-dommen, avsnitt 49).

22Det totale fraværet av avholdelse av offentlig anbudskonkurranse i forbindelse med tildeling av en offentlig tjenestekonsesjon som den i hovedsaken omhandlede, er ikke forenelig med de kravene som er fastsatt i artikkel 43 EF og 49 EF, og heller ikke med prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling og om gjennomsiktighet (Parking Brixen-dommen, avsnitt 50).

23Det fremgår videre av artikkel 86 nr. 1 EF at medlemsstatene ikke må opprettholde en nasjonal lovgivning som tillater tildeling av offentlige tjenestekonsesjoner uten å avholde offentlig anbudskonkurranse, da en slik tildeling er i strid med artikkel 43 EF og 49 EF samt prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling og om gjennomsiktighet (Parking Brixen-dommen, avsnitt 52).

24Anvendelsen av artikkel 12 EF, 43 EF og 49 EF samt de alminnelige prinsippene som disse bestemmelsene er et spesifikt uttrykk for, er imidlertid utelukket på området for offentlige tjenestekonsesjoner dersom den kontrollen den offentlige myndigheten fører med den kontraherende virksomheten, svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom virksomheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den myndigheten den eies av (Parking Brixen-dommen, avsnitt 62).

25En nasjonal lovgivning som ordrett gjengir betingelsene i foregående avsnitt, slik tilfellet er med artikkel 113 nr. 5 i lovdekret nr. 267/2000, som endret ved artikkel 14 i ministeriell dekret nr. 269/2003, er i prinsippet forenelig med fellesskapsretten, idet det presiseres at tolkningen av denne lovgivningen likeledes skal være forenelig med fellesskapsrettens krav.

26Det skal understrekes at for så vidt som det er tale om et unntak fra de alminnelige fellesskapsrettslige reglene, skal de to betingelsene som er angitt i avsnitt 24 i denne dommen, tolkes strengt, og bevisbyrden påhviler den parten som påberoper seg ekstraordinære omstendigheter som berettiger et unntak fra de allerede eksisterende reglene (jf. dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1, avsnitt 46, og Parking Brixen-dommen, avsnitt 63).

27Ifølge AMTAB Servizios innlegg for Domstolen besluttet kommunestyret i Bari den 27. desember 2002 å avhende en andel tilsvarende 80 % av de aksjene kommunen eide i selskapet, og besluttet derfor den 21. mai 2004 å innlede en anbudskonkurranse med sikte på utvelgelsen av den private majoritetsinnehaveren. Disse opplysningene er blitt bekreftet overfor Domstolen av ANAV under rettsmøtet.

28Under samme rettsmøte gjorde Bari kommune imidlertid gjeldende at den hadde tatt sin beslutning om å avhende en del av aksjene i AMTAB Servizio opp til fornyet overveielse. Kommunestyret besluttet den 13. januar 2005 å trekke sin tidligere beslutning tilbake og ikke lenger privatisere selskapet. Denne beslutningen er ikke blitt tilført den foreleggende rettens saksdokumenter, ettersom den ble truffet etter forelggelsesavgjørelsen.

29Det tilkommer den foreleggende retten og ikke Domstolen å avgjøre spørsmålet om hvorvidt Bari kommune har til hensikt å gi private aksjonærer adgang til AMTABs kapital. Følgende skal imidlertid presiseres for å gi den foreleggende retten relevante opplysninger med sikte på avgjørelsen av saken.

30Dersom private aksjonærer i den perioden som er omfattet av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, hadde adgang til AMTAB Servizios kapital, ville dette bety at en offentlig kontrakt ble tildelt til en halvoffenlig virksomhet uten avholdelse av en anbudskonkurranse, hvilket er i strid med de formålene som fellesskapsretten forfølger (jf. i denne retning dom av 10.11.2005, sak C-29/04, Kommisjonen mot Østerrike, Sml. I, s. 9705, avsnitt 48).

31Den omstendighet at en privat virksomhet eier en andel — om enn bare en minoritetsandel — av kapitalen i et selskap som den aktuelle offentlige myndigheten også eier en andel av, utelukker under alle omstendigheter at den offentlige myndigheten kan utøve en kontroll over dette selskapet som svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener (jf. i denne retning dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 49).

32For så vidt som konsesjonsselskapet er et selskap som i hvert fall delvis er åpent for privat kapital, er denne omstendigheten til hinder for å anse det som et organ for «intern» drift av en offentlig tjeneste for den kommunen som eier selskapet (jf. i denne retning Coname-dommen, avsnitt 26).

33Heretter skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF samt likebehandlingsprinsippet, prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet og gjennomsiktighetsprinsippet ikke er til hinder for en nasjonal ordning som gir en offentlig myndighet mulighet til å tildele en offentlig tjenestekontrakt direkte til et selskap som myndigheten eier 100 %, dersom den kontrollen myndigheten fører med dette selskapet svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den myndigheten det eies av.

Sakens omkostninger

34Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe avgjørelse om sakens omkostninger. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes.

På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Første avdeling) for rett:

Artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF samt likebehandlingsprinsippet, prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet og gjennomsiktighetsprinsippet er ikke til hinder for en nasjonal ordning som gir en offentlig myndighet mulighet til å tildele en offentlig tjenestekontrakt direkte til et selskap som myndigheten eier 100 %, dersom den kontrollen myndigheten fører med dette selskapet svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den myndigheten det eies av.

Underskrifter

Emner: tjenestekonsesjon, egenregi, in-house, direkte tildeling, offentlig transport, kommunalt selskap, privat kapital, gjennomsiktighet, likebehandling, traktatbasert konkurranseplikt