Rettslig kjerne
Den sentrale rettslige kjernen er rekkevidden av klageadgangen etter håndhevelsesdirektivet i anskaffelsessaker. EU-domstolen bygger på at direktiv 89/665 skal sikre effektiv og rask prøving av oppdragsgiveres beslutninger i prosedyrer som omfattes av anskaffelsesregelverket. Begrepet "oppdragsgivernes beslutninger" skal forstås vidt og omfatter ikke bare tildelingsbeslutninger, men også beslutninger underveis i prosedyren, herunder beslutning om å gi en tilbyder adgang til konkurransen. Slike beslutninger kan påvirke konkurransens lovlighet og må kunne angripes på et tidspunkt hvor overtredelsen fortsatt kan bringes til opphør. En nasjonal ordning som utsetter prøvingen til etter tildeling, oppfyller derfor ikke kravet til effektivitet og hurtighet. Domstolen presiserer samtidig at rene interne overveielser hos oppdragsgiver faller utenfor, men at en meddelet kvalifikasjons- eller opptaksbeslutning ikke er en slik intern handling. Bestemmelsene i direktiv 89/665 ble også ansett tilstrekkelig klare, presise og ubetingede til å ha direkte virkning.
Faktum
Saken oppsto i en spansk konkurranse om en konsesjonskontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider for utvidelse av havnen La Bajadilla i Marbella. Ifølge opplysningene for Domstolen var kontraktsverdien 77 000 000 euro. To midlertidige foretakssamarbeid deltok. Marina del Mediterráneo m.fl. klaget over at et konkurrerende foretakssamarbeid fikk delta, og anførte blant annet at Marbella kommune ikke lovlig kunne inngå som deltaker på den måten som skjedde, samt at krav til økonomisk og finansiell solvens ikke var oppfylt. Klagen ble avvist eller ikke tatt til følge av den ansvarlige myndigheten, som viste til nasjonal rett og EU-rettslig praksis. Kontrakten ble deretter tildelt det konkurrerende foretakssamarbeidet. Den foreleggende spanske domstolen opplyste at nasjonal rett bare åpnet for selvstendig klage over visse forberedende akter, og at en beslutning om å tillate en tilbyder å delta normalt først kunne angripes sammen med senere tildelingsbeslutning.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i ordlyden i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665, som forutsetter at oppdragsgiveres beslutninger i prosedyrer omfattet av anskaffelsesregelverket skal kunne undergis effektiv prøving på vilkårene i direktivet. Den fremhevet at begrepet "beslutninger" må forstås generelt og vidt, uten å begrenses etter beslutningens innhold eller tidspunktet den treffes. Denne forståelsen støttes av tidligere praksis, særlig Stadt Halle og RPL Lochau, og av formålet om effektiv håndheving.
På den bakgrunn slo Domstolen fast at en beslutning om å gi en tilbyder adgang til konkurransen er en beslutning i direktivets forstand. En slik beslutning er ikke bare ledd i oppdragsgiverens interne overveielser. Den har rettsvirkninger utad og var i den aktuelle saken meddelt den konkurrerende leverandøren som klaget. Dermed faller den innenfor de beslutninger som må kunne prøves.
Domstolen la deretter avgjørende vekt på håndhevelsesdirektivets formål. Etter direktiv 89/665 skal overtredelser kunne angripes effektivt og særlig så raskt som mulig, på et stadium der de fortsatt kan bringes til opphør. Dersom en tilbyder må vente til tildelingsbeslutningen med å angripe en mulig ulovlig adgangsbeslutning, svekkes denne preventive funksjonen. En slik forskyvning av prøvingen kan gjøre håndhevingen mindre effektiv, fordi konkurransen allerede har fortsatt og tildeling eventuelt er besluttet.
Domstolen konkluderte derfor med at direktivet er til hinder for nasjonal lovgivning som ikke åpner for selvstendig domstolsprøving av en beslutning om å gi en tilbyder adgang til konkurransen når beslutningen påstås å stride mot EU-retten eller nasjonale gjennomføringsregler. I tillegg besvarte Domstolen spørsmålet om direkte virkning bekreftende. Artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a og b ble ansett tilstrekkelig klare, presise og ubetingede til å kunne påberopes direkte.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav a og b i direktiv 89/665 er til hinder for nasjonale regler som utelukker selvstendig klage over en beslutning om å gi en tilbyder adgang til konkurransen. En slik opptaksbeslutning er en prøvbar beslutning etter håndhevelsesdirektivet, fordi direktivet krever effektiv og hurtig prøving av oppdragsgiveres beslutninger. Domstolen fastslo også at de nevnte bestemmelsene har direkte virkning.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for klageadgang og prosessuelle rettigheter i anskaffelser. Den viser at håndhevelsesreglene ikke bare gjelder endelig tildeling, men også beslutninger underveis som kan påvirke konkurransen vesentlig, særlig kvalifikasjon og adgang til deltakelse. For offentlige oppdragsgivere og klageorganer innebærer dette at nasjonale prosessregler må gi reell adgang til rask prøving av slike beslutninger. For anskaffelsesretten mer generelt understreker dommen betydningen av effektiv håndheving på et tidlig stadium, slik at mulige regelbrudd kan stanses før kontrakt inngås. Dommen gjelder ikke en materiell vurdering av om den aktuelle tilbyderen faktisk oppfylte kravene; den gjelder adgangen til å få spørsmålet prøvd.