C-355/15 Endelig avvist tilbyder og klageadgang

Samling av avgjørelser

DOMSTOLENS DOM (Åttende avdeling)

21. desember 2016* «Prejudisiell forelæggelse — offentlige kontrakter — direktiv 89/665/EOF — klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter — artikkel 1 nr. 3 — søksmålsinteresse — artikkel 2a nr. 2 — begrepet «den berørte tilbudsgiver» — retten for en tilbudsgiver, som av oppdragsgiver er blitt endelig avvist, til å klage over den etterfølgende beslutning om tildeling av kontrakten»

I sak C-355/15, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Verwaltungsgerichtshof (forvaltningsdomstol, Østerrike) ved avgjørelse av 20. mai 2015, innkommet til Domstolen den 13. juli 2015, i saken:

Bietergemeinschaft Technische Gebäudebetreuung GesmbH und Caverion Österreich GmbH mot Universität für Bodenkultur Wien, VAMED Management und Service GmbH & Co. KG in Wien, har

DOMSTOLEN (Åttende avdeling)

sammensatt av avdelingsformann M. Vilaras og dommerne M. Safjan og D. Šváby (refererende dommer), generaladvokat: M. Wathelet, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, etter at det er avgitt innlegg av:

• Bietergemeinschaft Technische Gebäudebetreuung GesmbH und Caverion Österreich GmbH ved

Rechtsanwalt J. Schramm

• Universität für Bodenkultur Wien ved Rechtsanwalt O. Sturm
• den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget

* Prosessspråk: tysk.

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

• den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato S.

Varone

• den polske regjering ved B. Majczyna, som befullmektiget
• Europa-Kommisjonen ved B.-R. Killmann og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til avgjørelse, avsagt følgende

Dom

Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder tolkningen av artikkel 1 nr. 3 i Rådets direktiv 89/665/EOF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989, L 395, s. 33), som endret ved Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 (EUT 2007, L 335, s. 31) (heretter «direktiv 89/665»).

Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Bietergemeinschaft Technische Gebäudebetreuung GesmbH og Caverion Österreich GmbH (heretter samlet «konsortiet») på den ene siden og Universität für Bodenkultur Wien (universitetet for naturressurser og biovitenskap i Wien, Østerrike, heretter «BOKU Wien») på den andre siden vedrørende sistnevntes tildeling av en rammeavtale om offentlige tjenestekontrakter til VAMED Management und Service GmbH & Co. KG in Wien (heretter «Vamed»).

Rettslig bakgrunn

EU-retten

Direktiv 89/665

Følgende fremgår av betraktning 3, 4, 6, 8, 18, 25 og 27 til direktiv 2007/66, som endrer direktiv 89/665:

«(3) Høring av de berørte parter har sammen med Domstolens praksis avdekket en rekke svakheter ved medlemsstatenes eksisterende klageordninger. På grunn av disse svakhetene er det ikke alltid mulig ved hjelp av mekanismene i [bl.a. direktiv 89/665] å sørge for at fellesskapsbestemmelsene overholdes, særlig på et tidspunkt der overtredelsene ennå kan bringes til opphør. […]

(4) En av de svakhetene som er pekt på som vesentlig, er at det ikke finnes noen frist som gjør det mulig å klage effektivt i perioden mellom beslutningen om tildeling av en kontrakt og inngåelsen av den aktuelle kontrakten. Dette fører tidvis til en svært rask undertegning av kontrakten, fordi oppdragsgiverne ønsker å gjøre virkningene av den omtvistede tildelingsbeslutningen endelige. For å bøte på denne svakheten, som er et alvorlig hinder for effektiv rettsbeskyttelse av de berørte tilbudsgiverne, det vil si dem som ennå ikke er endelig avvist, bør det innføres en minimum standstill-periode, innenfor hvilken inngåelsen av den aktuelle kontrakten suspenderes […]

2ECLI:EU:C:2016:988

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

[...]

(6) Standstill-perioden bør gi de berørte tilbudsgiverne tilstrekkelig tid til å gjennomgå tildelingsbeslutningen og vurdere om det er hensiktsmessig å innlede en klageprosedyre. Når tilbudsgiverne underrettes om tildelingsbeslutningen, bør de ha de relevante opplysninger som er nødvendige for en effektiv klageadgang. […]

[...]

(8) [...] [Standstill-perioden er] ikke nødvendig dersom den eneste berørte tilbudsgiver er den personen som får tildelt kontrakten, og det ikke finnes noen berørte søkere. I dette tilfellet er det ingen øvrige gjenværende deltakere i anbudskonkurransen som har interesse av å motta underretning og dra nytte av en standstill-periode med sikte på en effektiv klageadgang.

[...]

(18) For å forebygge alvorlige overtredelser av standstill-forpliktelsen og automatisk suspensjon, som er forutsetninger for effektiv klageadgang, bør effektive sanksjoner anvendes. Kontrakter som er inngått i strid med standstill-perioden eller automatisk suspensjon, bør derfor anses som prinsipielt uten virkning, dersom de er kombinert med overtredelser av [bl.a. Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114 og beriktigelse i EUT 2004, L 231, s. 24)], for så vidt disse overtredelsene har påvirket mulighetene for å få tildelt kontrakten for den tilbyderen som klager.

[...]

(25) Av hensyn til rettssikkerheten for så vidt angår oppdragsgivernes beslutninger er det på lengre sikt nødvendig å innføre en rimelig minimumsfrist for foreldelse av klager som har til formål å få fastslått at den aktuelle kontrakten er uten virkning.

[...]

(27) [...] Av hensyn til rettssikkerheten kan det bare i en begrenset periode gjøres gjeldende at en kontrakt er uten virkning. Disse tidsfristene bør respekteres.»

Artikkel 1 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd:

«1. Dette direktiv får anvendelse på kontrakter som omhandlet i direktiv [2004/18], med mindre slike kontrakter er unntatt i henhold til artikkel 10–18 i nevnte direktiv. […]

[...]

Medlemsstatene treffer, for så vidt angår kontrakter som hører inn under anvendelsesområdet for direktiv [2004/18], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så raskt som mulig kan innleveres klage over oppdragsgivernes beslutninger på de vilkårene som er angitt i artikkel 2–2f i dette direktivet, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene til gjennomføring av denne.

[...]

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

3. Medlemsstatene sikrer at det er adgang til klageprosedyrene etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse.

[…]»

Direktiv 89/665 fastsetter flere tilfeller der oppdragsgiver etter vedtakelsen av beslutningen om tildeling av en kontrakt kortvarig ikke har tillatelse til å inngå kontrakt med den enheten som er tildelt kontrakten. Et slikt forbud følger bl.a. av den automatiske utsettende virkningen som er knyttet til eventuelle forutgående klager inngitt til oppdragsgiver i henhold til dette direktivets artikkel 1 nr. 5, og av klager brakt inn for et organ i første instans i henhold til nevnte direktivs artikkel 2 nr. 3. Disse forbudene supplerer oppdragsgivers forpliktelse i henhold til det samme direktivets artikkel 2a til å respektere en standstill-periode fra vedtakelsen av beslutningen om tildeling av en kontrakt og kontraktinngåelsen med den virksomheten som er tildelt kontrakten. Nevnte artikkel 2a bestemmer:

«1. Medlemsstatene påser at de personene som er omhandlet i artikkel 1 nr. 3, har tilstrekkelige frister som sikrer effektiv mulighet til å klage over oppdragsgivernes tildelingsbeslutninger, idet de vedtar de nødvendige bestemmelsene som oppfyller minstekravene i nr. 2 og i artikkel 2c.

2. En kontraktinngåelse etter beslutningen om tildeling av en kontrakt som er omfattet av direktiv [2004/18], kan tidligst finne sted etter utløpet av en frist på minst 10 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da tildelingsbeslutningen er blitt sendt til de berørte tilbudsgiverne og søkerne, dersom fremsendelsen skjer per telefaks eller ad elektronisk vei, eller dersom fremsendelsen skjer med et annet kommunikasjonsmiddel, etter utløpet av en frist på enten minst

15kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da tildelingsbeslutningen er blitt sendt til de berørte tilbudsgiverne og søkerne, eller minst 10 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da beslutningen om tildeling av en kontrakt mottas.

Tilbudsgivere anses for å være berørte dersom de ennå ikke er endelig avvist. En avvisning er endelig dersom den er meddelt de berørte tilbudsgiverne og enten er funnet lovlig av en uavhengig klageinstans eller ikke lenger kan bli gjenstand for klageprosedyre.

[...]

Meddelelsen av beslutningen om tildeling til hver av de berørte tilbudsgiverne og søkerne ledsages av følgende:

• en kort redegjørelse for de relevante grunnene […] og
• en presis angivelse av den nøyaktige standstill-perioden som gjelder i henhold til de nasjonale bestemmelsene for gjennomføringen av dette nummeret.»

Artikkel 2b nr. 1 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd:

«Medlemsstatene kan fastsette at fristene i dette direktivets artikkel 2a nr. 2 ikke får anvendelse på:

[...]

b) tilfeller der den eneste berørte tilbudsgiver som omhandlet i dette direktivets artikkel 2a nr. 2, er den tilbyderen som tildeles kontrakten, og det ikke finnes noen berørte søkere

[...]»

4ECLI:EU:C:2016:988

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

Dette direktivets artikkel 2d nr. 1 bestemmer:

«Medlemsstatene påser at en klageinstans som er uavhengig av oppdragsgiver, betrakter en kontrakt som uten virkning, eller at en klageinstans beslutter at den er uten virkning i hvert av følgende tilfeller:

[...]

b) dersom bestemmelsene i dette direktivets artikkel 1 nr. 5, artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2a nr. 2 er overtrådt, og denne overtredelsen har fratatt tilbyderen muligheten til å iverksette rettslige skritt forut for inngåelsen av kontrakten, forutsatt at en slik overtredelse er kombinert med en overtredelse av direktiv [2004/18], og denne overtredelsen har påvirket mulighetene for å få tildelt kontrakten for den tilbyderen som klager

[...]»

Direktiv 2004/18

I henhold til artikkel 7 bokstav b) i direktiv 2004/18, som endret ved Kommisjonens forordning (EU) nr. 1251/2011 av 30. november 2011 (EUT 2011, L 319, s. 17) (heretter «direktiv 2004/18»), får dette direktivet anvendelse på offentlige tjenestekontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn statlige myndigheter, og hvis anslåtte verdi eksklusiv merverdiavgift svarer til eller overstiger 200 000 EUR.

Nevnte direktivs artikkel 44 nr. 1 bestemmer:

«Kontrakter tildeles på grunnlag av kriteriene i artikkel 53 og 55 under hensyn til artikkel 24, etter at oppdragsgiverne har undersøkt om de økonomiske aktørene som ikke er avvist i henhold til artikkel 45 og 46, er egnet; en slik egnethetsprøving gjennomføres i samsvar med kriteriene om økonomisk og finansiell stilling, faglig og teknisk kunnskap eller evne som omhandlet i artikkel 47–52 og om nødvendig i samsvar med de ikke-diskriminerende reglene og kriteriene som er nevnt i nr. 3.»

Østerriksk rett

§ 331 i Bundesvergabegesetz 2006 (forbundslov om offentlige kontrakter av 2006, BGBl. I, 17/2006), i den versjonen som får anvendelse på hovedsaken, er inntatt i den delen av denne loven som gjelder anerkjennelsessøksmål. § 331 nr. 1 bestemmer:

«En næringsdrivende som har interesse i å inngå en kontrakt som er omfattet av denne forbundslovens anvendelsesområde, kan, forutsatt at vedkommende har lidt eller risikerer å lide skade som følge av den påståtte ulovligheten, fremsette begjæring om at det fastslås [...]»

Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene

I løpet av oktober 2012 innledet BOKU Wien en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt i form av en konkurranse med forhandling prosedyre med offentliggjøring av en forutgående kunngjøring, med sikte på inngåelse av en rammeavtale vedrørende teknisk ledelse, reparasjon og vedlikehold samt service i forbindelse med de tekniske installasjonene i universitetets bygninger og laboratorieutstyr med én tilbudsgiver.

Bare konsortiet og Vamed innga et tilbud innen den fastsatte fristen.

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

Ved en avgjørelse av 20. desember 2013, som ble meddelt konsortiet, ble sistnevnte avvist fra nevnte anbudskonkurranse med den begrunnelse at originaldokumentasjonen for at det var stilt bankgaranti, ikke var fremlagt innen den fastsatte fristen.

Den klagen som konsortiet innga over denne avgjørelsen, ble forkastet ved dom avsagt av Bundesverwaltungsgericht (forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker, Østerrike) den 31. januar 2014. Den ekstraordinære revisjonsanken som ble iverksatt til prøving av denne dommen, ble likeledes forkastet ved en kjennelse avsagt av Verwaltungsgerichtshof (forvaltningsdomstol, Østerrike) den 25. mai 2014.

Ved en tildelingsbeslutning av 14. mars 2014, som ble meddelt Vamed, valgte BOKU Wien denne virksomhetens tilbud. Rammeavtalen ble deretter inngått, og Vamed begynte å yte de aktuelle tjenestene.

Konsortiet brakte denne tildelingsbeslutningen inn for Bundesverwaltungsgericht

(forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker). Klagen ble forkastet ved dom av 8. august 2014 med den begrunnelse at en tilbudsgiver hvis tilbud med rette er blitt forkastet, ikke kan få sine rettigheter krenket ved ulovlige forhold som gjelder valget av et annet tilbud med sikte på tildeling.

I forbindelse med revisjonsanken iverksatt til prøving av sistnevnte dom for den forelæggende retten har konsortiet gjort gjeldende at situasjonen i hovedsaken og den saken som gav opphav til dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), ligner hverandre. I begge tilfeller var det bare to tilbudsgivere, og selv om konsortiet reelt ble avvist, har det anført at tilbudet fra Vamed burde ha blitt forkastet, ettersom beregningene vedrørende vesentlige poster i dette tilbudet ut fra et økonomisk synspunkt ikke kunne forklares og etterprøves. Derfor er det, som i forbindelse med nevnte dom, to tilbudsgivere som begge har en likeverdig økonomisk interesse i at den andres tilbud avvises, og som kan gjøre denne interessen gjeldende, selv om deres eget tilbud må forkastes.

Den forelæggende retten har opplyst at i henhold til § 331 i forbundsloven om offentlige kontrakter av 2006 kan en klage, hvorved det er nedlagt påstand om at det fastslås at en beslutning på området for offentlige kontrakter er uregelmessig, bare tas til realitetsbehandling dersom den næringsdrivende som inngir klagen, har interesse i at den aktuelle kontrakten inngås, og denne uregelmessigheten har medført at den næringsdrivende har lidt eller risikerer å lide skade.

Den forelæggende retten har undersøkt dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), og har bemerket at i forbindelse med denne dommen ble uregelmessigheten ved tilbudet avgitt av den tilbyderen som anla søksmålet, ikke fastslått av oppdragsgiver i forbindelse med prosedyren for inngåelse av den aktuelle kontrakten, men i forbindelse med det søksmålet som denne tilbyderen hadde anlagt til prøving av beslutningen om å tildele denne kontrakten til en annen tilbudsgiver. Den forelæggende retten har anført at Domstolen i nevnte doms premiss 33 fastslo at der begge tilbudsgivernes tilbud anfektes innenfor rammen av den samme saken og på samme grunnlag, kan begge konkurrentene påberope seg en likeverdig legitim interesse i at den andres tilbud avvises. Herav følger at i denne situasjonen har den tilbyderen hvis tilbud ikke er blitt antatt, en rettsbeskyttelse, selv om dette tilbudet ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene for den omhandlede anbudskonkurransen.

Den forelæggende retten er i tvil med hensyn til om den lærdommen som kan utledes av dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), også kan anvendes når to tilbudsgivere som opprinnelig har avgitt tilbud, og oppdragsgiver selv på forhånd og endelig har fastslått at den tilbyderen som ønsker å angripe tildelingsbeslutningen, skal avvises. Den forelæggende rettens tvil er basert på diverse elementer som den har konstatert i direktiv 89/665, herunder først og fremst begrepet «den berørte tilbudsgiver» som omhandlet i dette direktivets artikkel 2a nr. 2.

6ECLI:EU:C:2016:988

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

Selv om dette direktivet ifølge den forelæggende retten ikke synes å beskytte tilbudsgivere som er blitt endelig avvist, mot uregelmessigheter som den beslutningen om tildeling av en kontrakt som treffes etter deres endelige avvisning, kan være beheftet med, reiser den forelæggende retten imidlertid spørsmålet om hvorvidt det likebehandlingsprinsippet som gjelder for tilbudsgivere, kan begrunne at en slik tilbudsgiver som er blitt endelig avvist, likevel innrømmes klageadgang over denne beslutningen, når denne utelukkende er til fordel for den andre tilbyderen som fortsatt er med i prosedyren.

Dersom det fastslås at den tilbyderen som er blitt endelig avvist fra anbudskonkurransen, likevel har klageadgang over tildelingsbeslutningen, har den forelæggende retten videre for det første opplyst at Bundesverwaltungsgericht (forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker) også har fastslått at det ikke var nødvendig å ta hensyn til de av konsortiet påberopte grunnene til at Vameds tilbud ble avvist, ettersom de ikke klart fremgikk av saksdokumentene. En slik oppfatning kan imidlertid være begrunnet i nødvendigheten av å innføre klageprosedyrer som gjennomføres så raskt som mulig, som nevnt i artikkel 1 nr. 1 og nr. 3 i direktiv 89/665. For det andre har den forelæggende retten reist spørsmålet om det har noen betydning i forbindelse med retten til effektiv rettsbeskyttelse at grunnene til at de to foreliggende tilbudene skulle forkastes, er de samme eller forskjellige.

På denne bakgrunn har Verwaltungsgerichtshof (forvaltningsdomstol) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende spørsmål:

«1) Skal artikkel 1 nr. 3 i direktiv [89/665] på bakgrunn av Domstolens dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), fortolkes slik at en tilbudsgiver hvis tilbud med rettskraft er blitt avvist av oppdragsgiver, og som derfor ikke er berørt tilbudsgiver i henhold til artikkel 2a i direktiv 89/665, kan nektes klageadgang over en tildelingsbeslutning (beslutning om inngåelse av en rammeavtale) og inngåelsen av en kontrakt (herunder den erstatningen som kreves i henhold til direktivets artikkel 2 nr. 7), selv om bare to tilbudsgivere har avgitt tilbud, og tilbudet avgitt av den valgte tilbyderen, hvis tilbud er blitt antatt, ifølge [de anførslene som er gjort gjeldende av den ikke-berørte tilbyderen som har inngitt klagen,] likeledes burde ha blitt avvist?

2) Dersom [det første spørsmålet] besvares benektende, skal artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 på bakgrunn av Domstolens dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), da fortolkes slik at den ikke-berørte tilbyderen (i henhold til direktivets artikkel 2a) bare skal innrømmes klageadgang a) dersom det av klageprosedyrens saksdokumenter klart fremgår at den valgte tilbyderens tilbud ikke er lovlig?

b) dersom det av [liknende] grunner fremgår at den valgte tilbyderens tilbud ikke er lovlig?»

Om de prejudisielle spørsmålene

Innledningsvis bemerkes at i henhold til artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 får dette direktivet bare anvendelse på klager vedrørende prosedyrer for inngåelse av offentlige kontrakter som er omhandlet i direktiv 2004/18, og som ikke er unntatt fra sistnevnte direktivs anvendelsesområde ved direktivets artikkel 10–18.

Selv om forelæggelsesavgjørelsen ikke inneholder noen angivelser med hensyn til verdien av den i hovedsaken omhandlede rammeavtalen med sikte på terskelverdien i direktiv 2004/18, som er fastsatt til 200 000 EUR for offentlige tjenestekontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn statlige myndigheter i samsvar med dette direktivets artikkel 7 bokstav b), fremgår det av flere opplysninger i de nasjonale saksdokumentene at verdien av rammeavtalen langt overskrider denne terskelverdien, noe det imidlertid tilkommer den forelæggende retten å undersøke.

BIETERGEMEINSCHAFT TECHNISCHE GEBÄUDEBETREUUNG UND CAVERION ÖSTERREICH

Ettersom nevnte rammeavtale etter sin art dessuten ikke er omfattet av de unntakene som er fastsatt i artikkel 10–18 i direktiv 2004/18, er det intet til hinder for at Domstolen besvarer de forelagte spørsmålene.

Det første spørsmålet

Med sitt første spørsmål ønsker den forelæggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665, henset til dom av 4. juli 2013, Fastweb (C-100/12, EU:C:2013:448), skal fortolkes slik at den er til hinder for at en tilbudsgiver som er blitt avvist fra en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt ved en beslutning fra oppdragsgiver som er blitt endelig, og som derfor ikke er en berørt tilbudsgiver som omhandlet i dette direktivets artikkel 2a, nektes klageadgang over beslutningen om tildeling av den aktuelle offentlige kontrakten og inngåelsen av kontrakten, når bare denne forkastede tilbyderen og den virksomheten som er tildelt kontrakten, har avgitt tilbud, og nevnte tilbudsgiver har gjort gjeldende at tilbudet fra den virksomheten som er tildelt kontrakten, også burde ha blitt forkastet.

I denne forbindelse bemerkes at det følger av bestemmelsene i artikkel 1 nr. 1 tredje ledd og artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665 at det, for at prosedyrene for å inngi klage over de beslutningene som treffes av en oppdragsgiver, skal kunne anses for å være effektive, må være adgang hertil i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide