FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

C-341/96 Kommisjonen mot Tyskland

Saken gjelder om Tyskland hadde gjennomført direktiv 93/36/EØF om offentlige vareinnkjøpskontrakter innen fristen 14. juni 1994. EU-domstolen konstaterte at direktivet ikke var fullt ut gjennomført innen fristen, og at Tyskland derfor hadde misligholdt sine forpliktelser etter direktivets artikkel 34 nr. 1. Dommen er en ren traktatbruddsavgjørelse om mangelfull og forsinket gjennomføring av anskaffelsesregelverk.
Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om Tyskland innen den fastsatte fristen hadde vedtatt alle nødvendige lover og forskrifter for å gjennomføre direktiv 93/36/EØF. Saken gjaldt også om delvis gjennomføring og pågående lovarbeid kunne oppfylle medlemsstatens plikter.

Saksdata: C-341/96, 1997-12-16, EU-domstolen, Kommisjonen mot Tyskland, rådsdirektiv 93/36/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, traktatbruddssak.

Rettslig kjerne

Dommen fastslår at en medlemsstat må ha gjennomført et direktiv fullt ut innen den fristen som er fastsatt i direktivet. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at enkelte deler allerede er gjennomført, eller at øvrige gjennomføringstiltak er under utarbeidelse. I en traktatbruddssak etter EF-traktaten artikkel 169 er det avgjørende om alle nødvendige nasjonale bestemmelser faktisk er vedtatt innen fristen. Tysklands opplysning om at visse elementer i direktiv 93/36 allerede var innarbeidet i nasjonal rett, og at andre endringer ville kunne tre i kraft senere, kunne derfor ikke avverge konstatering av traktatbrudd. Dommen illustrerer også at føderal statsstruktur ikke fritar en medlemsstat fra plikten til rettidig og fullstendig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver. På anskaffelsesområdet bekrefter avgjørelsen det grunnleggende kravet om klar, fullstendig og rettidig implementering av sekundærretten som regulerer offentlige vareinnkjøp.

Faktum

Kommisjonen anla traktatbruddssøksmål mot Tyskland fordi den ikke hadde mottatt underretning om nasjonale tiltak for å gjennomføre direktiv 93/36/EØF innen fristen 14. juni 1994. Etter åpningsbrev opplyste Tyskland at direktivet skulle gjennomføres ved endring av VOL/A, og at publisering var forventet høsten 1994. Senere avga Kommisjonen en grunngitt uttalelse. I svarbrev opplyste Tyskland at deler av direktivet, i den grad det konsoliderte tidligere direktiv 77/62/EØF, allerede var gjennomført ved regler som trådte i kraft tidlig i 1994, mens nye elementer fortsatt var under arbeid. Tyskland viste blant annet til føderale lovgivningsprosesser og behov for godkjenning i Bundesrat. Det var imidlertid ubestridt at direktiv 93/36 ikke var fullt ut gjennomført innen fristen.

Domstolens vurdering

Domstolen bygget sin vurdering på direktiv 93/36 artikkel 34 nr. 1, som påla medlemsstatene å sette i kraft de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som var nødvendige for å etterkomme direktivet innen 14. juni 1994, og straks underrette Kommisjonen om dette. Utgangspunktet for vurderingen var derfor om Tyskland faktisk hadde vedtatt alle nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak innen denne datoen.

Kommisjonen anførte at den ikke hadde mottatt tilstrekkelig underretning om full gjennomføring, og at den heller ikke hadde andre opplysninger som tilsa at Tyskland hadde oppfylt sine forpliktelser. Etter den administrative prosedyren kom saken inn for Domstolen.

Tyskland bestred ikke at full gjennomføring ikke forelå. Staten fremhevet riktignok at et viktig nytt element i direktivet, definisjonen av «oppdragsgiver», allerede var tatt inn i nasjonal rett, og at utkast til endringer i VOL/A og tilhørende regelverk var utarbeidet. Tyskland opplyste også at lovgivningen kunne tre i kraft i løpet av første halvår 1997. Videre ble det vist til den føderale strukturen og de nasjonale prosessene for vedtakelse.

Domstolen foretok ingen omfattende materiell tolkning av enkeltbestemmelser i anskaffelsesdirektivet. Den avgjørende konstateringen var at direktiv 93/36 ikke var fullt ut gjennomført innen den fastsatte fristen. Når dette var ubestridt, var Kommisjonens søksmål begrunnet. Det var dermed uten betydning at enkelte deler allerede var gjennomført eller at ytterligere tiltak var under forberedelse. Heller ikke de interne lovgivningsmessige forholdene som Tyskland viste til, kunne endre vurderingen.

Domstolen fastslo derfor at Tyskland, ved ikke å ha vedtatt alle nødvendige lover og forskrifter innen fristen, hadde misligholdt sine forpliktelser etter artikkel 34 nr. 1 i direktiv 93/36. Saksomkostningene ble pålagt Tyskland som tapende part.

Konklusjon

EU-domstolen konstaterte traktatbrudd. Tyskland hadde ikke vedtatt alle nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak for direktiv 93/36/EØF innen fristen 14. juni 1994, og oppfylte dermed ikke sine forpliktelser etter artikkel 34 nr. 1 i direktivet. At enkelte deler av direktivet allerede var gjennomført, og at øvrige tiltak var under arbeid, var ikke tilstrekkelig. Dommen gjelder derfor rettidig og fullstendig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver, ikke tolkningen av konkrete tildelings- eller prosedyrebestemmelser.

Praktisk betydning

Avgjørelsen har først og fremst betydning som en grunnleggende implementeringsdom på anskaffelsesområdet. Den viser at medlemsstatene må sørge for fullstendig og rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver, og at delvis gjennomføring eller pågående regelverksarbeid ikke er nok. For offentlige anskaffelser understreker dommen behovet for klare og formelt vedtatte nasjonale regler som dekker hele direktivets anvendelsesområde. Den har mindre betydning for den konkrete anvendelsen av anskaffelsesregler i enkeltsaker, men er viktig som rettskilde for plikten til å sikre at nasjonalt anskaffelsesregelverk er oppdatert, fullstendig og gjennomført innen fastsatte EU/EØS-frister.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

KOMMISJONEN mot TYSKLAND

DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling)

16. desember 1997 * I sak C-341/96, Europakommisjonen, representert ved Claudia Schmidt, fra Kommisjonens juridiske tjeneste, som prosessfullmektig, med forkynnelsesadresse i Luxembourg ved Carlos Gómez de la Cruz, fra Kommisjonens juridiske tjeneste, Wagner Centre, Kirchberg, saksøker, mot

Forbundsrepublikken Tyskland, representert ved Ernst Röder, Ministerialrat i det føderale økonomiministeriet, og Bernd Kloke, Oberregierungsrat i samme departement, som prosessfullmektiger, D-53107 Bonn, saksøkt,

SØKSMÅL om fastsettelse av at Forbundsrepublikken Tyskland, ved ikke å ha vedtatt innen den foreskrevne frist alle lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 1), og subsidiært ved ikke straks å ha underrettet Kommisjonen om de tiltak som er truffet for å gjennomføre direktivet i nasjonal rett, har misligholdt sine forpliktelser i henhold til tredje ledd i artikkel 189 i EF-traktaten og artikkel 34 nr. 1 i direktivet,

* Sakens språk: tysk.

DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: H. Ragnemalm (refererende dommer), avdelingsformann, G. F. Mancini, P. J. G. Kapteyn, J. L. Murray og K. M. Ioannou, dommere, generaladvokat: N. Fennelly, justitssekretær: R. Grass, etter å ha lest den refererende dommers rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til avgjørelse i møtet 23. oktober 1997, avsagt følgende

Dom

1Ved søksmål inngitt til Domstolens register den 15. oktober 1996 anla Europakommisjonen søksmål i henhold til artikkel 169 i EF-traktaten med påstand om fastsettelse av at Forbundsrepublikken Tyskland, ved ikke å ha vedtatt innen den foreskrevne frist alle lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 1), og subsidiært ved ikke straks å ha underrettet Kommisjonen om de tiltak som er truffet for å gjennomføre direktivet i nasjonal rett, har misligholdt sine forpliktelser i henhold til tredje ledd i artikkel 189 i EF-traktaten og artikkel 34 nr. 1 i nevnte direktiv.

2I henhold til artikkel 34 nr. 1 i direktiv 93/36 skulle medlemsstatene sette i kraft de lover og forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, innen 14. juni 1994, og straks underrette Kommisjonen om dette.

KOMMISJONEN mot TYSKLAND

3Ettersom Kommisjonen ikke hadde mottatt noen underretning om de tiltak som var truffet for å gjennomføre direktiv 93/36 i tysk rett, og i mangel av andre opplysninger som kunne gi grunnlag for å konkludere med at Forbundsrepublikken Tyskland hadde oppfylt sine forpliktelser, innledet Kommisjonen traktatbruddsprosedyren fastsatt i artikkel 169 i traktaten ved å sende et åpningsbrev til denne medlemsstaten den 9. august 1994.

4Ved brev av 6. oktober 1994 henviste den tyske regjering Kommisjonen til et brev datert 25. juli 1994, hvori den underrettet Kommisjonen om at direktiv 93/36 skulle gjennomføres ved en endring av del A i Verdingungsordnung für Leistungen — ausgenommen Bauleistungen (regler om offentlige vareinnkjøpskontrakter unntatt bygge- og anleggskontrakter, heretter «VOL/A»), og at denne endringen forventedes publisert høsten 1994.

5Ettersom Kommisjonen ikke hadde mottatt noen opplysninger om de planlagte gjennomføringstiltakene, sendte den ved brev av 16. januar 1996 en grunngitt uttalelse til Forbundsrepublikken Tyskland med anmodning om at denne innen to måneder fra forkynning skulle treffe de nødvendige tiltak for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til direktiv 93/36.

6I et brev datert 10. april 1996 underrettet den tyske regjering Kommisjonen om at direktiv 93/36, for så vidt som det innebærer en konsolidering av rådsdirektiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter (EFT 1977 L 13, s. 1), som er endret flere ganger, allerede var gjennomført i tysk rett ved de regler som trådte i kraft i begynnelsen av 1994.

7I det samme brevet anga den tyske regjering at gjennomføringen av de nye elementene i direktiv 93/36 var under arbeid. I den forbindelse var det nødvendig at utkastene til tiltak, som tidligere var oversendt Kommisjonen, ble vedtatt av den tyske regjering og godkjent av Bundesrat (forbundsrådet). Som følge av Forbundsrepublikken Tysklands føderale struktur hadde det imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre prosessen frem til vedtakelse av disse tiltakene innen den foreskrevne frist.

8Ettersom Kommisjonen ikke hadde mottatt opplysninger om vedtakelsen av disse utkastene til tiltak eller ikrafttredelsen av de tilsvarende bestemmelsene, anla den det foreliggende søksmål.

9Forbundsrepublikken Tyskland benekter ikke den påståtte overtredelsen. Den anfører imidlertid at den viktige endringen i direktiv 93/36 vedrørende definisjonen av «oppdragsgiver» allerede var inntatt i paragraf 57a nr. 1 annet ledd i Zweites Gesetz zur Änderung des Haushaltsgrundsätzegesetzes (annen lov om endring av loven om budsjettgrunnprinsipper, BGBl. I, s. 1928).

10Den tyske regjering anfører videre at det er utarbeidet utkast til tiltak om endring av VOL/A og den ordre som regulerer tildeling av offentlige vareinnkjøpskontrakter. Disse utkastene til tiltak fastsetter at den endrede VOL/A skal gis lovs kraft. Lovgivningen kunne tre i kraft i løpet av første halvår 1997.

11Ettersom direktiv 93/36 ikke er blitt fullt ut gjennomført innen den i direktivet fastsatte frist, er Kommisjonens søksmål begrunnet.

12Det må derfor fastslås at Forbundsrepublikken Tyskland, ved ikke å ha vedtatt innen den foreskrevne frist alle lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme direktiv 93/36, har misligholdt sine forpliktelser i henhold til artikkel 34 nr. 1 i direktivet.

KOMMISJONEN mot TYSKLAND

Saksomkostninger

13I henhold til artikkel 69 nr. 2 i prosessreglementet skal den tapende part dømmes til å betale saksomkostningene. Ettersom Forbundsrepublikken Tyskland har tapt saken, må den dømmes til å betale saksomkostningene.

På dette grunnlag

HAR DOMSTOLEN (Sjette avdeling)

uttalt og bestemt:

1. Det fastslås at Forbundsrepublikken Tyskland, ved ikke å ha vedtatt innen den foreskrevne frist alle lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, har misligholdt sine forpliktelser i henhold til artikkel 34 nr. 1 i direktivet.

2. Forbundsrepublikken Tyskland dømmes til å betale saksomkostningene.

Ragnemalm Mancini Kapteyn

Murray Ioannou

Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 16. desember 1997.

R. Grass H. Ragnemalm

Justitssekretær Formann i Sjette avdeling

Emner: traktatbrudd, implementering, vareinnkjøp, direktiv 93/36, gjennomføringsfrist, oppdragsgiver, VOL/A, EU-domstolen, offentlige anskaffelser