C-337/98 Kommisjonen mot Frankrike

DOMSTOLENS DOM

5. oktober 2000 *

I sak C-337/98,

Europakommisjonen, representert ved M. Nolin, fra dens juridiske tjeneste, i egenskap av agent, med prosessadresse i Luxembourg hos C. Gómez de la Cruz, også fra den juridiske tjeneste, Wagner Centre, Kirchberg, saksøker, mot

Den franske republikk, representert ved K. Rispal-Bellanger, avdelingsleder i den juridiske avdeling i Utenriksdepartementet, og A. Viéville-Bréville, chargé de mission i samme avdeling, i egenskap av agenter, med prosessadresse i Luxembourg ved den franske ambassaden, 8B Boulevard Joseph II, saksøkt,

SØKSMÅL om fastsettelse av at Den franske republikk, ved sin beslutning av 22. november 1996 om å tildele en totalentreprisekontrakt for lettbaneprosjektet i bydistriktet Rennes til Matra-Transport, har misligholdt sine forpliktelser i henhold til

* Sakens språk: Fransk.

Rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsprosedyrene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84), og særlig artikkel 4 nr. 2 og artikkel 20 nr. 2 bokstav c i nevnte direktiv,

DOMSTOLEN, sammensatt av: President G.C. Rodríguez Iglesias, J.C. Moitinho de Almeida og L. Sevón (avdelingspresidenter), P.J.G. Kapteyn, J.-P. Puissochet, P. Jann, H. Ragnemalm, M. Wathelet og V. Skouris (refererende dommer), dommere, generaladvokat: F.G. Jacobs, justitssekretær: D. Louterman-Hubeau, sjefsadministrator, etter å ha gjennomgått rapporten for den muntlige forhandling, etter å ha hørt partenes muntlige anførsler i forhandlingen den 2. februar 2000, der Kommisjonen var representert ved M. Nolin og Den franske republikk ved J.-F. Dobelle, assisterende direktør i den juridiske avdeling i Utenriksdepartementet, i egenskap av agent, og K. Rispal-Bellanger, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til avgjørelse i møtet den 23. mars 2000,

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98 avsagt følgende

Dom

1Ved søksmål inngitt til Domstolens register den 14. september 1998 har Europakommisjonen anlagt søksmål etter artikkel 169 i EF-traktaten (nå artikkel 226 EF) med påstand om at Den franske republikk, ved sin beslutning av 22. november 1996 om å tildele totalentreprisekontrakten for lettbaneprosjektet i bydistriktet Rennes til Matra-Transport (heretter «Matra»), har misligholdt sine forpliktelser i henhold til Rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsprosedyrene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84, heretter «direktivet»), og særlig artikkel 4 nr. 2 og artikkel 20 nr. 2 bokstav c i nevnte direktiv.

Rettslig bakgrunn

Fellesskapslovgivningen

Direktiv 93/38

2Artikkel 4 nr. 1 og 2 i direktiv 93/38 lyder:

«1. Ved tildeling av vare-, bygge- og anleggskontrakter eller tjenestekontrakter, eller ved organisering av prosjektkonkurranser, skal oppdragsgiverne anvende prosedyrer som er tilpasset bestemmelsene i dette direktiv. 2 Oppdragsgiverne skal sikre at det ikke forekommer diskriminering mellom ulike leverandører, entreprenører eller tjenesteytere.»

3Artikkel 20 nr. 2 bokstav c i direktiv 93/38 lyder:

«Oppdragsgiverne kan anvende en prosedyre uten forutgående kunngjøring av konkurranse i følgende tilfeller:

c) når kontrakten av tekniske eller kunstneriske grunner, eller av grunner knyttet til beskyttelse av enerettigheter, bare kan utføres av en bestemt leverandør, entreprenør eller tjenesteyter.»

4Artikkel 45 nr. 1 og 3 i direktiv 93/38 lyder:

«1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å overholde bestemmelsene i dette direktiv, og anvende disse fra 1. juli 1994. ...

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98

3Direktiv 90/531/EØF skal opphøre å gjelde fra den dato dette direktiv anvendes av medlemsstatene, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene fastsatt i artikkel 37 i nevnte direktiv.»

Direktiv 90/531/EØF

5Bortsett fra visse redaksjonelle forskjeller var bestemmelsene i Rådsdirektiv 90/531/EØF av 17. september 1990 om innkjøpsprosedyrene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1990 L 297, s. 1), om prinsippet om ikke-diskriminering mellom leverandører eller entreprenører (artikkel 4) og tillatt bruk av prosedyre uten forutgående kunngjøring av konkurranse (artikkel 15), i det vesentlige de samme som de tilsvarende bestemmelsene i direktiv 93/38, gjengitt i avsnittene 2 og 3 i denne dom.

6Artikkel 37 nr. 1 og 2 i direktiv 90/531 lyder:

«1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å etterleve dette direktiv innen 1. juli 1992. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Medlemsstatene kan fastsette at tiltakene nevnt i nr. 1 bare skal gjelde fra 1. januar 1993. ...»

Nasjonal lovgivning

7Artikkel 104, II, i Code des Marchés Publics (lov om offentlige anskaffelser) lyder som følger:

«Forhandlede kontrakter kan inngås uten forutgående kunngjøring av konkurranse når bare en bestemt entreprenør eller leverandør er i stand til å utføre dem.

Dette gjelder i følgende tilfeller:

(1) når behovene bare kan dekkes ved [arbeider eller leveranser] som gjør det nødvendig å benytte et patent, en lisens eller enerettigheter som tilhører én enkelt entreprenør eller leverandør;

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98

(2) når behovene bare kan dekkes ved [arbeider eller leveranser] som, av teknisk nødvendighet, betydelige forhåndsinvesteringer, særskilt anlegg eller utstyr eller know-how, bare kan kontraktfestes med en bestemt entreprenør eller leverandør;

(3) i tilfelle av de [arbeider eller leveranser] som er nevnt i siste setning i artikkel 108.

Slike kontrakter trenger ikke å være gjenstand for en offentlig kunngjøring av konkurranse etter artikkel 38.»

Sakens bakgrunn

8Ved resolusjon nr. 89-18 av 26. oktober 1989 vedtok komiteen i Syndicat intercommunal des transports collectifs de l'agglomération rennaise (det interkommunale organet ansvarlig for kollektivtrafikken i Rennes-distriktet, heretter «Sitcar»):

«(1) å bekrefte tidligere beslutninger om å opprette et nett med reserverte traseer for distriktet,

(2) å bekrefte, for den første linjen, de overordnede prinsippene fra 'TAU'-forskningen, det vil si:

• et tilbud for Villejean fra vest til øst;
• en linje gjennom historisk sentrum fra nord til sør;
• et tilbud til jernbanestasjonen med bedrede forbindelser mellom de tre urbane, interurbane og jernbanenettene;
• et tilbud til forstedene Alma-Châtillon og Blosne i den viktigste sørøstlige sektoren ...

(3) å velge det automatiske lettbanesystemet 'VAL',

(4) å søke det høyst mulige nivå av statsstøtte,

(5) å etablere alle slike kontakter som kan være nyttige med regionen og departementet på det grunnlag som er angitt ...

(6) å gi styret fullmakt til å innlede de nødvendige konsultasjoner med sikte på behandling på et kommende komitémøte av kontrakten om utarbeiding av foreløpige spesifikasjoner ...

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98

(7) å undersøke på et tidligst mulig tidspunkt en endring av den gjeldende fordelingsnøkkelen for kommunenes bidrag til Sitcar ...»

9Ved resolusjon nr. 90-25 av 19. juli 1990 vedtok Sitcars komité:

«(1) å ta til etterretning at prosjektering og utførelse av 'systemet og utstyr tilknyttet systemet' vil bli gjenstand for en totalentreprisekontrakt med Matra-Transport så snart selskapet er i stand til å akseptere en garantert veiledende pris,

(2) i prinsippet å godkjenne inngåelsen med dette selskapet av en støtte- og forskningskontrakt til å ledsage de foreløpige spesifikasjonene for delen 'Anleggsarbeider og utstyr ikke tilknyttet systemet', og å gi komitélederen fullmakt til å undertegne den.»

10I et brev datert 9. juli 1991 fra selskapets styreformann og administrerende direktør til lederen av Sitcars komité, opplyste Matra at garantiprisen for referanseprogrammet fra mars 1991 var FRF 987 millioner ved januar 1991-priser. Styreformannen og administrerende direktøren i Matra påpekte imidlertid at på grunnlag av denne prisen hadde Matra, etter Sitcars anmodning, søkt å oppnå besparelser både gjennom ytterligere bidrag fra Matra-Transport og foreslåtte justeringer av programmer som ikke hadde negativ innvirkning på kvaliteten på det tilbudte tilbud. På dette grunnlag foreslo styreformannen og administrerende direktøren i Matra visse endringer i programdataene overfor Sitcar og opplyste at dersom disse nye dataene ble godkjent, kunne «system»-delen av VAL-prosjektet reduseres til en garantipris på FRF 953,2 millioner eksklusive avgifter ved januar 1991-priser.

11Ved resolusjon nr. 93-44 av 30. mars 1993 godkjente bydistriktsrådet i Rennes (heretter «distriktsrådet»), som hadde overtatt etter Sitcar i 1992, for det første totalentreprisekontrakten som Matra hadde tilbudt etter den forhandlede prosedyren, og for det andre ga det det halvstatlige selskapet som driver kollektivtrafikken i Rennes-agglomerasjonen (heretter «Semtcar») fullmakt til å undertegne kontrakten med Matra i samsvar med bestemmelsene i mandatavtalen godkjent av distriktsrådet ved beslutning av 15. januar 1993.

12Ved dom av 16. februar 1994 annullerte Tribunal Administratif (forvaltningsdomstolen) i Rennes erklæringen om offentlig interesse av 15. februar 1993 angående lettbaneprosjektet i bydistriktet Rennes (heretter «UDP»), noe som blant annet innebar at det foreslåtte statlige tilskuddet til finansiering av arbeidene ikke kunne utbetales.

13Ved resolusjon nr. 95-233 av 22. september 1995 besluttet distriktsrådet å trekke tilbake sin tidligere resolusjon av 30. mars 1993 om godkjenning av kontrakten med Matra og om å gi Semtcar fullmakt til å undertegne den, «ettersom denne resolusjonen ikke hadde blitt gjennomført selv ikke i begynnerstadiet og hadde blitt overflødig». Ved resolusjon nr. 95-234 besluttet det også å anmode Semtcar om å «gjenoppta den detaljerte forhandling/avslutningen av kontrakten med Matra» innenfor rammen av det foreløpige budsjettet for driften og på nytt å fremlegge den for distriktsrådet til godkjenning.

14Endelig godkjente distriktsrådet ved resolusjon nr. 96-280 av 22. november 1996 vilkårene i utkastet til forhandlet kontrakt som skulle inngås med selskapet Matra-Transport International for arbeidene på systemet og utstyr tilknyttet systemet, med en totalsum for kontrakten på FRF 1 054 360 000 eksklusive avgifter ved november 1996-priser, bestående av en fast del på FRF 1 050 490 000 eksklusive avgifter og en betinget del

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98 på FRF 3 870 000 eksklusive avgifter. Det ga også Semtcar fullmakt til å undertegne kontrakten i henhold til artikkel 7.4 i mandatavtalen av 23. november 1993.

Saksbehandling før sak ble anlagt

15Etter å ha mottatt en klage vedrørende tildelingen av kontrakten for lettbaneprosjektet i bydistriktet Rennes til Matra, ba Kommisjonen ved brev av 7. januar 1997 de franske myndighetene om å gi den visse opplysninger vedrørende tildelingen av denne kontrakten og om å begrunne at de ved tildelingen av kontrakten hadde benyttet en forhandlet prosedyre etter artikkel 104, II, i lov om offentlige anskaffelser uten forutgående kunngjøring av konkurranse.

16De franske myndighetene svarte Kommisjonen ved brev av 17. februar 1997 og ved to tilleggsnotater av 25. februar og 4. mars 1997. De anførte blant annet at den aktuelle kontrakten var blitt tildelt ved en resolusjon fra Sitcars komité av 26. oktober 1989, den dato da oppdragsgiveren valgte et lettbanesystem av VAL-typen levert av Matra. Ifølge de franske myndighetene tildelte denne resolusjonen kontrakten før ikrafttredelsen den 1. januar 1993 av direktiv 90/531 og a fortiori før ikrafttredelsen den 1. juli 1994 av direktiv 93/38 og særlig artikkel 4 nr. 2 og artikkel 20 nr. 2 bokstav c. Videre anførte de franske myndighetene som subsidiært argument at Matra var det eneste selskapet som var i stand til å møte oppdragsgiverens behov. I den forbindelse anførte de at selskapet allerede hadde foretatt betydelige forhåndsinvesteringer på Rennes-stedet, og konkluderte med at ingen fellesskapsregel var blitt krenket.

17Da Kommisjonen anså dette svaret som utilfredsstillende, sendte den ved brev av 17. juni 1997 de franske myndighetene et formelt varsel etter artikkel 169 i traktaten, med anmodning om at de innen seks uker fremsatte sine merknader, blant annet vedrørende forenligheten av bestemmelsene i artikkel 104, II, i lov om offentlige anskaffelser, som utgjorde det rettslige grunnlaget for oppdragsgiverens beslutning, med kravene i artikkel 20 nr. 2 bokstav c i direktiv 93/38.

18Ved brev av 20. august 1997 svarte de franske myndighetene på det formelle varselet og bekreftet at beslutningen om å tildele totalentreprisekontrakten til Matra var blitt truffet ved resolusjonen av 26. oktober 1989, og anførte subsidiært at artikkel 104, II, i lov om offentlige anskaffelser var forenlig med artikkel 20 nr. 2 bokstav c i direktiv 93/38. To ytterligere svar ble sendt den 29. september og 7. november 1997.

19Da Kommisjonen anså at disse svarene ikke inneholdt noe som imøtegikk de innsigelsene som var fremsatt i det formelle varselet, sendte Kommisjonen Den franske republikk en grunngitt uttalelse den 15. mars 1998, som det ble svart på den 12. juni 1998.

20Det er på denne rettslige og faktiske bakgrunn at Kommisjonen anla dette søksmålet.

Realiteten

21Kommisjonen anfører at tildelingen til Matra av totalentreprisekontrakten for lettbaneprosjektet i bydistriktet Rennes ved forhandlet prosedyre uten

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98 forutgående kunngjøring av konkurranse utgjør et brudd på direktiv 93/38 og særlig artikkel 4 nr. 2 og artikkel 20 nr. 2 bokstav c.

22Ettersom det fremgår av avsnittene 8 til 11 i denne dom at noen av begivenhetene knyttet til den aktuelle kontrakten fant sted før utløpet av fristen for gjennomføring av direktiv 93/38, er det nødvendig å vurdere, før spørsmålet om dette direktivet er krenket som hevdet, om det er anvendelig på den aktuelle prosedyren.

23Det fremgår blant annet av Sitcars komités resolusjon av 19. juli 1990, og særlig av konstateringen av at prosjektering og utførelse av «systemet og utstyr tilknyttet systemet» ville bli gjenstand for en totalentreprisekontrakt med Matra-Transport så snart selskapet var i stand til å akseptere en garantert veiledende pris, at forhandlingene mellom oppdragsgiveren og Matra allerede var i gang på dette tidspunktet.

24Videre bekreftet styreformannen og administrerende direktøren i Matra i sitt brev av 9. juli 1991 at dersom visse endringer i referanseprosjektet som han foreslo ble godkjent, kunne «system»-delen av VAL-prosjektet reduseres til en garantipris på FRF 953,2 millioner eksklusive avgifter ved januar 1991-priser, noe som er en sterk indikasjon på at forhandlingene mellom oppdragsgiveren og Matra på dette tidspunktet befant seg på et avansert stadium.

25Det fremgår således klart at forhandlingene mellom oppdragsgiveren og Matra var innledet før 1. juli 1994, den dato fristen for gjennomføring av direktiv 93/38 utløp, og til og med før 9. august 1993, datoen for offentliggjøringen av dette direktivet i De Europeiske Fellesskapers Tidende.

26Ettersom forhandlinger er det definerende kjennetegnet ved en forhandlet prosedyre for tildeling av en kontrakt, må det fastslås at den aktuelle prosedyren i dette tilfellet ble innledet før vedtakelsen av direktiv 93/38 og a fortiori før utløpet av fristen for gjennomføring av dette direktivet. Direktivet inneholder ingen overgangsregler for prosedyrer som allerede er innledet før 1. juli 1994 og fortsatt pågår på dette tidspunktet.

27For å ta stilling til spørsmålet om anvendelsen av bestemmelsene i direktiv 93/38 som Kommisjonen påberoper seg i dette tilfellet, og ettersom den aktuelle prosedyren strakk seg over en lang periode, må det derfor først fastslås hvilken rett som er ratione temporis anvendelig på denne prosedyren.

28Kommisjonen anfører at ved fastleggingen av hvilken rett som er anvendelig på en tildelingsprosedyre, må datoen for kontraktstildelingen normalt legges til grunn. Kommisjonen utelukker ikke muligheten av også å ta hensyn til datoen for innledningen av tildelingsprosedyren. Den anfører imidlertid at tidsrommet mellom en slik innledning og tildelingen av kontrakten må være rimelig, noe det ikke er i dette tilfellet.

29Ifølge Kommisjonen ble den aktuelle kontrakten ikke tildelt før ved resolusjonen av 22. november 1996, det vil si lenge etter ikrafttredelsen av direktiv 93/38. Den hevder at resolusjonen av 26. oktober 1989 bare angikk beslutningen om å velge VAL-lettbaneteknologien, som på det tidspunktet var utviklet av minst to produsenter. Selv den 19. juli 1990 var det ennå ikke mulig å snakke om en kontrakt med Matra, da det ikke forelå noen enighet om noen pris eller om vilkårene i en kontrakt. Beslutningen om å tildele kontrakten til Matra ble derfor ikke truffet før ved distriktsrådets resolusjon av 30. mars 1993, det vil si etter at selskapet formelt hadde forpliktet seg til en garantipris.

30Kommisjonen anfører at dersom alt hadde vært avgjort på denne datoen, ville den ikke ha anlagt dette søksmålet, selv om direktiv 90/531 allerede hadde trådt i

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98 kraft. Den påpeker imidlertid at etter at UDP ble annullert av Tribunal Administratif i Rennes, trakk oppdragsgiveren tilbake resolusjonen av 30. mars 1993, uten at det forelå noen rettslig forpliktelse til å gjøre dette. I fransk forvaltningsrett er tilbaketrekking tilsvarende annullering i en tvistig sak. Kommisjonen konkluderer med at siden tilbaketrekkingen ikke ble bestridt av Matra, er den blitt endelig, noe som betyr at resolusjonen anses for aldri å ha eksistert. Kontrakten ble derfor tildelt Matra ved resolusjonen av 22. november 1996.

31Den franske regjering anfører derimot at selv om offentlige kontrakter er definert i fellesskapsretten som skriftlige kontrakter, hindrer ikke dette at datoen for innledningen av tildelingsprosedyren tas i betraktning ved fastleggingen av hvilken rett som er anvendelig på denne prosedyren. Dessuten har kravet om at tidsrommet mellom innledningen av prosedyren og tildelingen av kontrakten skal være rimelig for at innledningen skal kunne tas i betraktning ved fastleggingen av anvendelig rett, intet grunnlag verken i fellesskapslovgivningen eller i Domstolens rettspraksis.

32Den franske regjering anfører at utpekingen av Matra som kontraktspart ikke stammer fra resolusjonen av 22. november 1996, men, implisitt, fra resolusjonen av 26. oktober 1989, ettersom VAL var et av Matras produkter, og ingen annen leverandør enn Matra kunne ha blitt valgt av oppdragsgiveren som kontraktspart. Resolusjonen av 19. juli 1990, anfører den, utgjør en tildelingsbeslutning. Ifølge den franske regjering hadde Matra, etter at resolusjonen ble tvangskraftig og Matra hadde forpliktet seg til en pris, rett til å legge resolusjonen til grunn, ettersom den skapte subjektive rettigheter til fordel for dette selskapet. Da Matra den 9. juli 1991 hadde forpliktet seg til en objektiv garantipris på FRF 953,2 millioner eksklusive avgifter, hadde den fra det tidspunktet en rett til inngåelse av en totalentreprisekontrakt med Rennes bydistrikt.

33Hva angår tilbaketrekkingen av resolusjonen av 30. mars 1993, anfører den franske regjering for det første at den ble påtvunget oppdragsgiveren, og for det andre at den ikke var et resultat av et ønske om å reforhandle de materielle vilkårene i kontrakten. Dessuten var det verken dens formål eller dens virkning å stille spørsmål ved beslutningen truffet den 19. juli 1990 om å inngå kontrakt med Matra. Ved å trekke dette tiltaket tilbake utsatte distriktsrådet rett og slett undertegningen av kontrakten, og handlet derved som en konsekvens av annulleringen av UDP, en akt fra Préfet, hvis annullering verken kunne tilskrives Rennes bydistrikt eller Matra, den part som kontrakten var blitt tildelt.

34Den franske regjering erkjenner at tilbaketrekkingen av dette tiltaket medfører at kontrakten slettes rettslig for fremtiden og for fortiden. Bortsett fra rent formelle, prosessuelle betraktninger var imidlertid de materielle kontraktsvilkårene, om ikke gyldige, i hvert fall uten innvendinger og som et resultat var prosedyren for tildeling av kontrakten faktisk, om ikke rettslig, bare suspendert i påvente av en ny UDP. Tilbaketrekkingen av resolusjonen av 30. mars 1993 var følgelig av rent formell karakter og kan derfor ikke underminere kontinuiteten i den materielle prosedyren.

35Det må for det første bemerkes at Kommisjonen ved dette søksmålet om traktatsbrudd gjør gjeldende at Den franske republikk har begått et brudd på direktiv 93/38 som springer ut av en bestemt beslutning truffet av oppdragsgiveren. Denne beslutningen angikk oppdragsgiverens valg av anskaffelse uten konkurranse ved tildelingen av den aktuelle kontrakten. Det er dette valget som ifølge Kommisjonen ikke har noe grunnlag i artikkel 20 nr. 2 i direktiv 93/38.

36Det må for det andre minnes om at en oppdragsgivers beslutning vedrørende hvilken type prosedyre som skal følges, og om det er nødvendig å kunngjøre en konkurranse forut for tildelingen av en offentlig kontrakt, utgjør et særskilt stadium i prosedyren, et stadium der de vesentlige kjennetegnene ved gjennomføringen av prosedyren defineres, og som som regel bare kan finne sted på det tidspunktet denne prosedyren innledes.

DOMSTOLENS DOM AV 5.10.2000 – SAK C-337/98

37Følgelig må det ved avgjørelsen av om direktiv 93/38 er anvendelig på en slik beslutning, og dermed hvilke forpliktelser oppdragsgiveren hadde i henhold til fellesskapsretten i denne forbindelse, som regel tas hensyn til det tidspunktet da denne beslutningen ble truffet.

38Det er riktignok slik at beslutningen om å benytte anskaffelse uten konkurranse i dette tilfellet inngår i en tildelingsprosedyre som ikke ble avsluttet før i november 1996, det vil si mer enn to år etter utløpet av fristen for gjennomføring av direktiv 93/38. Imidlertid krever fellesskapsretten ifølge rettspraksis om offentlige anskaffelser ikke at en oppdragsgiver i en medlemsstat skal gripe inn, etter anmodning fra en enkeltperson, i eksisterende rettsforhold som er etablert på ubestemt tid eller for flere år, der disse forholdene oppstod før utløpet av gjennomføringsfristen for direktivet (se i denne retning sak C-76/97, Tögel, Sml. 1998 I-5357, avsnitt 54).

39Selv om dommen i Tögel, sitert ovenfor, angikk en kontrakt som allerede var inngått før utløpet av fristen for gjennomføringen av Rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av framgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om offentlige tjenester (EFT 1992 L 209, s. 1), kan det alminnelige prinsippet som er fastslått i den dommen likevel anvendes på alle stadier i en prosedyre for tildeling av en kontrakt som er avsluttet før grunnlaget for alt som tidligere hadde funnet sted.

55For det første innebærer formuleringen «gjenoppta detaljerte forhandlinger/ferdigstillelse» i det andre vedtaket av 22. september 1995 klart en videreføring og oppdatering av forhandlingene. For det andre fremla den franske regjering et brev datert 30. november 1995, sendt av Matra til Semtcar, der det fremgikk at Matra hadde studert konsekvensene av justeringer i den planlagte gjennomføringen av arbeidet og, i lys av avtalen om å oppdatere tidsplanen for særlige administrative klausuler, bekreftet at det tilbudet som ble forhandlet frem tidlig i 1993 forble gyldig frem til 30. september 1996.

56På denne bakgrunn må det fastslås at Kommisjonen ikke har fremlagt bevis som kan godtgjøre at det etter tilbakekallingen av vedtaket av 30. mars 1993, og dermed etter utløpet av fristen for gjennomføring av direktiv 93/38, ble innledet nye forhandlinger som viste at partene hadde til hensikt å reforhandle kontraktens vesentlige vilkår.

57På grunnlag av alle forannevnte betraktninger må søksmålet avvises.

Sakskostnader

58I henhold til artikkel 69(2) i prosessreglementet skal den part som taper saken, pålegges å betale sakskostnadene dersom det er nedlagt påstand om dette. Siden Republikken Frankrike har nedlagt påstand om sakskostnader og Kommisjonen har tapt saken, må sistnevnte pålegges å betale sakskostnadene.

På dette grunnlag

HAR DOMSTOLEN avsagt slik

DOM:

1 Søksmålet avvises.

2 Kommisjonen for De europeiske fellesskap pålegges å betale sakskostnadene.

Rodríguez Iglesias Moitinho de Almeida

Sevón Kapteyn Puissochet

Jann Ragnemalm

Wathelet Skouris

Avsagt i åpent rettsmøte i Luxembourg den 5. oktober 2000.

R. Grass G.C. Rodríguez Iglesias

Justitssekretær President