FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

C-316/25 Regione Umbria: grenser for offentlig-offentlig samarbeid

Kjennelsen gjelder rekkevidden av unntaket i direktiv 2014/24 artikkel 12 nr. 4 for samarbeid mellom offentlige organer. EU-domstolen fastslår at en nasjonal regel ikke kan tillate direkte tildeling uten konkurranse til et offentlig ikke-økonomisk organ når avtalen i realiteten bare gjelder anskaffelse av en tjenesteytelse mot vederlag. Et reelt offentlig-offentlig samarbeid med felles mål må foreligge for at unntaket skal komme til anvendelse.
Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 tillater direkte tildeling uten konkurranse til et offentlig ikke-økonomisk organ for tjenester knyttet til forvaltningen av motorvognavgiftsregisteret. Særlig gjaldt saken om en slik avtale kunne omfattes av unntaket for samarbeid mellom offentlige organer når avtalen i realiteten bare gjaldt en ytelse mot vederlag.

Saksdata: C-316/25, 2026-02-03, EU-domstolen, Regione Umbria mot Ge.Fi.L. – Gestione Fiscalità Locale SpA, direktiv 2014/24/EU artikkel 12 nr. 4 om samarbeid mellom offentlige organer, prejudisiell avgjørelse.

Rettslig kjerne

Avgjørelsen presiserer at unntaket i artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 for offentlig-offentlig samarbeid skal tolkes strengt og bare får anvendelse når det foreligger et reelt samarbeid om å oppnå felles offentlige mål. Det er ikke tilstrekkelig at begge parter er offentlige organer eller at samarbeidet er knyttet til en offentlig oppgave. Dersom avtalen i realiteten består i at én offentlig oppdragsgiver kjøper en tjeneste fra et annet offentlig organ mot vederlag, foreligger det en offentlig kontrakt som ikke omfattes av unntaket. Domstolen fremhever også at vilkårene i artikkel 12 nr. 4 er kumulative. Dersom vilkåret om samarbeid for å sikre felles mål ikke er oppfylt, kan direkte tildeling uten konkurranse ikke opprettholdes. En nasjonal bestemmelse kan ikke utvide unntaket utover det som følger av direktivet.

Faktum

Tvisten oppsto etter at Regione Umbria direkte tildelte ACI støttetjenester knyttet til forvaltningen av regional motorvognavgift for perioden 2023–2025, som ledd i videreføring av et IT-samarbeid og en planlagt internalisering av forvaltningen. Ge.Fi.L., som opererer innen slike støttetjenester, anla søksmål og anførte at det skulle vært gjennomført konkurranse. Selskapet viste blant annet til tidligere EU-rettspraksis om tilsvarende direkte tildeling til ACI. Den regionale forvaltningsdomstolen ga Ge.Fi.L. medhold, annullerte vedtaket og påla regionen å gjennomføre anbudskonkurranse. Regione Umbria anket. Den foreleggende domstolen la til grunn at regionen fortsatt ønsket å benytte ACIs IT-system, og uttrykte tvil om samarbeidsavtalen faktisk innebar et reelt samarbeid, eller bare anskaffelse av tjenester mot vederlag.

Domstolens vurdering

EU-domstolen avgjorde saken ved begrunnet kjennelse etter artikkel 99 i prosessreglementet, fordi svaret etter domstolens syn klart kunne utledes av eksisterende rettspraksis, særlig Remondis (C-429/19) og Ge.Fi.L. (C-618/19). Domstolen tok utgangspunkt i at det forelagte spørsmålet gjaldt tolkningen av artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24, som oppstiller et unntak fra anskaffelsesdirektivets anvendelse for visse kontrakter mellom offentlige organer.

Domstolen fremhevet at den foreleggende retten selv hadde uttrykt tvil om det forelå et reelt samarbeid mellom Regione Umbria og ACI om forvaltningen av de regionale registrene for motorvognavgift og det nasjonale motorvognregisteret. Etter den nasjonale rettens beskrivelse gjaldt avtalen i stedet anskaffelse av en ytelse mot vederlag. Videre hadde den foreleggende retten lagt til grunn at avtalen ikke var inngått for å oppnå mål som var felles for regionen og ACI, men for å dekke Regione Umbrias eget behov for bistand til forvaltningen av det regionale registeret.

På dette grunnlaget uttalte Domstolen at vilkåret i artikkel 12 nr. 4 bokstav a), om at samarbeidet må etablere eller gjennomføre samarbeid mellom deltakende offentlige oppdragsgivere for å sikre at offentlige tjenester de skal utføre, blir levert med sikte på å oppnå mål de har felles, ikke syntes oppfylt. Domstolen understreket deretter at vilkårene i artikkel 12 nr. 4 er kumulative. Når ett av vilkårene ikke er oppfylt, kan unntaket ikke anvendes.

Konsekvensen var at direkte tildeling uten konkurranse av kontrakten om tjenester knyttet til forvaltningen av det regionale motorvognavgiftsregisteret var i strid med artikkel 12 nr. 4. Domstolen formulerte derfor den generelle rettssetningen at bestemmelsen er til hinder for en nasjonal regel som tillater slik direkte tildeling til et offentlig ikke-økonomisk organ når kontrakten utelukkende gjelder anskaffelse av en ytelse mot vederlag.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 er til hinder for en nasjonal bestemmelse som åpner for direkte tildeling uten konkurranse til et offentlig ikke-økonomisk organ i en situasjon hvor avtalen bare gjelder levering av tjenester mot vederlag. For at unntaket for samarbeid mellom offentlige organer skal gjelde, må det foreligge et reelt samarbeid om felles offentlige mål. Når dette ikke er tilfellet, skal anskaffelsesregelverket anvendes.

Praktisk betydning

Avgjørelsen bekrefter at oppdragsgivere ikke kan begrunne direkte tildeling bare med at mottakeren er et offentlig organ eller forvalter en beslektet offentlig funksjon. Dersom avtalen i realiteten er kjøp av tjenester mot vederlag, må den behandles som en offentlig kontrakt med mindre andre unntak er oppfylt. For praksis betyr dette at oppdragsgivere må dokumentere et reelt institusjonelt samarbeid, felles mål og gjensidig oppgaveutførelse dersom artikkel 12 nr. 4 påberopes. Dommen har særlig betydning for IKT-samarbeid, registerforvaltning og andre ordninger hvor samarbeidsavtaler kan ligne ordinære tjenestekjøp.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

KJENNELSE FRA EU-DOMSTOLEN (Sjuende avdeling)

3. februar 2026 (*)

«Prejudisiell forespørsel – Artikkel 99 i Domstolens prosessreglement – Svar som klart kan utledes av rettspraksis – Offentlige anskaffelser – Direktiv 2014/24/EU – Artikkel 12 nr. 4 – Tildeling av kontrakt til et offentlig ikke-økonomisk organ uten konkurranse – Unntak for kontrakter som omfattes av samarbeid mellom offentlige organer – Kontrakt som overlater forvaltningen av registre knyttet til motorvognavgiften til et offentlig ikke-økonomisk organ»

I sak C-316/25, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV fra Consiglio di Stato (Statsrådet, Italia), ved kjennelse av 5. mai 2025, inngitt til Domstolens justissekretariat 7. mai 2025, i saken

Regione Umbria mot

Ge.Fi.L. – Gestione Fiscalità Locale SpA, med deltakelse av:

Automobile Club d'Italia,

ACI Informatica SpA,

Punto Zero Scarl,

HAR EU-DOMSTOLEN (Sjuende avdeling), sammensatt av avdelingspresident F. Schalin, samt dommerne M. Gavalec (referent) og Z. Csehi, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona justissekretær: A. Calot Escobar etter å ha truffet beslutning om å avsi kjennelse med begrunnelse i henhold til artikkel 99 i prosessreglementet, etter å ha hørt generaladvokaten, avsagt følgende

Kjennelse

1[1] Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder tolkningen av artikkel 12 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65).

[2] Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Regione Umbria (Italia) og Ge.Fi.L. – Gestione Fiscalità Locale SpA (heretter «Ge.Fi.L.») vedrørende denne regionens direkte tildeling til ACI – Automobile Club d'Italia (heretter «ACI») av støttetjenester for forvaltning av motorvognavgiften.

[3] Artikkel 2 nr. 1 punkt 5 i direktiv 2014/24 definerer «offentlige kontrakter» som «gjensidig bebyrdende kontrakter inngått skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere offentlige oppdragsgivere, og som har som formål utførelse av bygge- og anleggsarbeider, levering av varer eller tjenesteyting».

[4] Artikkel 12 i nevnte direktiv, med overskriften «Offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor», bestemmer i nr. 4 følgende:

[5] Artikkel 5 i lovdekret nr. 50 – lov om offentlige kontrakter – av 18. april 2016 (GURI nr. 91 av 19. april 2016, ordinært tillegg nr. 10), med overskriften «Felles prinsipper vedrørende unntak for konsesjoner, offentlige kontrakter og avtaler mellom offentlige organer og oppdragsgivere i offentlig sektor», bestemmer i nr. 6 følgende:

[6] Artikkel 51 nr. 2a og 2b i lovdekret nr. 124 – hastebestemmelser i skattesaker og for uoppsettelige behov – av 26. oktober 2019 (GURI nr. 252 av 26. oktober 2019), omgjort med endringer ved lov nr. 157 av 19. desember 2019 (GURI nr. 301 av 24. desember 2019), bestemmer følgende:

[7] Ge.Fi.L. er et selskap som opererer innen støttetjenester for forvaltning av motorvognavgiften.

[8] Selskapet brakte saken inn for Tribunale amministrativo regionale per l'Umbria (den regionale forvaltningsdomstolen for Umbria, Italia) med krav om annullasjon av vedtak nr. 126 av 7. februar 2023 fra Regione Umbrias regionregjering (junta), som gjaldt «[g]jennomføring av vedtak [nr. 1232/2021 og 1361/2021]; [f]ulltføring av prosessen med internalisering av forvaltningen av den regionale motorvognavgiften; [v]idereføring av IT-samarbeidet med ACI for treårsperioden 2023–2025; og [g]odkjenning av] utkast til samarbeidsavtale mellom Regione Umbria og ACI» (heretter «vedtaket av 7. februar 2023»). Ge.Fi.L. krevde også annullasjon av akter knyttet til dette vedtaket, på grunnlag av hvilke det ble truffet, samt av akter som innebar at Regione Umbria uten konkurranse tildelte ACI tjenester knyttet til motorvognavgiften for perioden 2023 til 2025.

[9] Ifølge Ge.Fi.L. burde det ha vært kunngjort en konkurranse om tildeling av en offentlig kontrakt, i lys av Domstolens rettspraksis fra kjennelsen av 30. juni 2020, Ge.Fi.L. (C-618/19, EU:C:2020:508), ettersom vilkårene i artikkel 5 nr. 6 i lovdekret nr. 50 om lov om offentlige kontrakter, samt i artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24, som tillater inngåelse av partnerskap mellom offentlige oppdragsgivere uten gjennomføring av anbudskonkurranse, ikke er oppfylt i den foreliggende sak.

[10] Ge.Fi.L. anførte særlig at vedtaket av 7. februar 2023 fulgte opp tidligere vedtak fra Regione Umbrias regionregjering, nr. 1232/2021 og 1361/2021, som forutsatte direkte tildeling til ACI for årene 2018 til 2021, deretter 2022, av forvaltningen av den regionale motorvognavgiften ved hjelp av et av ACI utviklet system, vedtak som Ge.Fi.L. med suksess hadde krevd annullert for Tribunale amministrativo regionale per l'Umbria. Vedtaket av 7. februar 2023 skulle på nytt innebære direkte tildeling til ACI av de aktuelle tjenestene, uten konkurranse, for årene 2023 til 2025, ettersom Regione Umbrias regionregjering anså direkte tildeling som lovlig, sett hen til regionregjerings ønske om i fremtiden å internalisere disse tjenestene og anskaffe ny forvaltningsprogramvare.

[11] Tribunale amministrativo regionale per l'Umbria tok Ge.Fi.L.s begjæring til følge, idet den fant at vedtaket av 7. februar 2023 klart gjennomførte tidligere vedtak som allerede var annullert, og innebar at Regione Umbria ville fortsette å benytte ACI til forvaltning av den regionale motorvognavgiften ved hjelp av ACI-utviklet IT-forvaltningssystem, mot refusjon av ACI's kostnader. Retten annullerte vedtaket og påla Regione Umbria å gjennomføre en anbudskonkurranse.

[12] Regione Umbria anket dommen fra Tribunale amministrativo regionale per l'Umbria til Consiglio di Stato (den anmodende rett).

[13] Den anmodende rett legger til grunn at vedtaket av 7. februar 2023 viser at Regione Umbria besluttet å fortsette å benytte ACI's samarbeid ved forvaltning av motorvognavgiften, ved å bruke ACI's IT-forvaltningssystem.

[14] Den anmodende rett legger videre til grunn at det, på bakgrunn av samarbeidsavtalen og vedleggene i saksdokumentene, er tvilsomt hvorvidt det foreligger et reelt samarbeid mellom Regione Umbria og ACI.

[15] På denne bakgrunn besluttet Consiglio di Stato å utsette behandlingen av saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:

[16] I henhold til artikkel 99 i prosessreglementet, særlig når svaret på et prejudisielt spørsmål klart kan utledes av rettspraksis, eller når et slikt spørsmål ikke gir grunn til rimelig tvil, kan Domstolen til enhver tid, på forslag fra referentdommeren og etter å ha hørt generaladvokaten, avgjøre saken ved begrunnet kjennelse.

[17] Denne bestemmelsen bør anvendes i den foreliggende sak, ettersom tolkningen av EU-retten som den anmodende rett krever, klart kan utledes av dommen av 4. juni 2020, Remondis (C-429/19, EU:C:2020:436), og kjennelsen av 30. juni 2020, Ge.Fi.L. (C-618/19, EU:C:2020:508).

[18] Med sitt spørsmål ønsker den anmodende rett i det vesentlige svar på om artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 skal tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som tillater direkte tildeling, uten konkurranse, av kontrakt om tjenester knyttet til forvaltningen av det regionale registeret for motorvognavgiften til et offentlig ikke-økonomisk organ som har til oppgave å forvalte det nasjonale offentlige motorvognregisteret, med sikte på å skape et integrert system som sikrer interoperabilitet mellom de regionale registerene for motorvognavgiften og det nasjonale offentlige motorvognregisteret.

[19] I denne forbindelse er det grunn til å merke seg at Domstolen i kjennelsen av 30. juni 2020, Ge.Fi.L. (C-618/19, EU:C:2020:508), som gjaldt Regione Campanias direkte tildeling til ACI av støttetjenester for forvaltning av motorvognavgiften, presiserte følgende i avsnitt 20 og 24 til 27:

[20] I den foreliggende sak fremgår det av anmodningen om prejudisiell avgjørelse at den anmodende rett, på bakgrunn av den aktuelle samarbeidsavtalen i hovedsaken, er i tvil om det foreligger et reelt samarbeid mellom Regione Umbria og ACI vedrørende forvaltningen av de regionale motorvognavgiftsregistrene og det nasjonale motorvognregisteret, ettersom avtalen etter den anmodende rettens syn utelukkende gjelder anskaffelse av en ytelse mot vederlag.

[21] Den anmodende rett er videre av den oppfatning at den aktuelle samarbeidsavtalen i hovedsaken ikke ble inngått for å oppnå mål som er felles for Regione Umbria og ACI, men utelukkende for at ACI skulle bistå regionen med forvaltningen av det regionale motorvognavgiftsregisteret, det vil si med sikte på tjenesteytelse i Regione Umbrias eksklusive interesse.

[22] Det synes dermed å følge av anmodningen om prejudisiell avgjørelse at anvendelsesvilkåret i artikkel 12 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2014/24 ikke er oppfylt.

[23] Ettersom anvendelsesvilkårene i artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 er kumulative, må det legges til grunn at Regione Umbrias direkte tildeling, uten konkurranse, av kontrakten om tjenester knyttet til forvaltningen av det regionale motorvognavgiftsregisteret til ACI er i strid med denne bestemmelsen.

[24] På grunnlag av det ovennevnte skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 må tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som tillater direkte tildeling, uten konkurranse, av kontrakt om tjenester knyttet til forvaltningen av det regionale motorvognavgiftsregisteret til et offentlig ikke-økonomisk organ som har til oppgave å forvalte det nasjonale offentlige motorvognregisteret, dersom denne kontrakten utelukkende gjelder anskaffelse av en ytelse mot vederlag.

[25] Ettersom saken for den anmodende rett utgjør et ledd i behandlingen av tvisten mellom partene i hovedsaken, tilkommer det den anmodende rett å treffe avgjørelse om sakskostnader.

Domsslutning

På dette grunnlag fastslår EU-DOMSTOLEN (Sjuende avdeling):

Artikkel 12 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF skal tolkes slik at:

den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som tillater direkte tildeling, uten konkurranse, av kontrakt om tjenester knyttet til forvaltningen av det regionale motorvognavgiftsregisteret til et offentlig ikke-økonomisk organ som har til oppgave å forvalte det nasjonale offentlige motorvognregisteret, dersom denne kontrakten utelukkende gjelder anskaffelse av en ytelse mot vederlag.

Luxembourg, 3. februar 2026

Justissekretær

Avdelingspresident

A. Calot Escobar

F. Schalin

\* Prosessspråk: italiensk.

Emner: direktiv 2014/24, artikkel 12, offentlig-offentlig samarbeid, egenregi-unntak, direkte tildeling, tjenestekontrakt, motorvognavgift, registerforvaltning, ACI, reelt samarbeid