EU-dom

C-312/96 Kommisjonen mot Frankrike

Saken gjelder om Frankrike innen fristen hadde gjennomført direktiv 93/36/EØF om offentlige vareinnkjøp. Kommisjonen reiste traktatbruddssak etter at den ikke hadde mottatt melding om nasjonale gjennomføringstiltak. Frankrike bestred ikke at direktivet ikke var gjennomført i tide. EU-domstolen fastslo derfor at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktivets artikkel 34(1) første ledd og dømte staten til å betale sakskostnadene.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om Frankrike hadde unnlatt å vedta nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak for direktiv 93/36/EØF innen fristen 14. juni 1994. Saken gjaldt dermed et klassisk spørsmål om manglende eller forsinket gjennomføring av et anskaffelsesdirektiv.

Saksdata: C-312/96, 1997-05-29, EU-domstolen, Kommisjonen mot Frankrike, rådsdirektiv 93/36/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareinnkjøp, særlig artikkel 34(1), traktatbruddssak.

Rettslig kjerne

Avgjørelsen gjelder medlemsstatenes plikt til rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver. Etter artikkel 34(1) første ledd i direktiv 93/36/EØF skulle medlemsstatene innen 14. juni 1994 vedta nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Domstolen la til grunn at Frankrike ikke hadde gjennomført direktivet innen fristen, og at dette var tilstrekkelig til å konstatere traktatbrudd. At et lovforslag var fremlagt, og at nasjonale tiltak ville bli vedtatt «innen kort tid», kunne ikke oppheve eller utsette bruddet. Dommen illustrerer at i traktatbruddssaker om manglende gjennomføring er det avgjørende om bindende og tilstrekkelige nasjonale tiltak faktisk er vedtatt innen fristen, ikke om gjennomføringsarbeid er igangsatt. Dommen er prosessuelt enkel, men bekrefter et grunnleggende prinsipp i EU-retten: gjennomføringsfrister i direktiver er bindende for medlemsstatene.

Faktum

Kommisjonen anla sak mot Frankrike etter EF-traktaten artikkel 169 fordi den ikke hadde mottatt underretning om franske tiltak for å gjennomføre direktiv 93/36/EØF om offentlige vareinnkjøp. Direktivet fastsatte at nødvendige nasjonale bestemmelser skulle være vedtatt innen 14. juni 1994. Kommisjonen sendte formelt åpningsbrev 9. august 1994 og deretter en grunngitt uttalelse 10. mai 1995 med frist på to måneder. De franske myndighetene opplyste senere at et lovforslag var lagt frem for Senatet. Kommisjonen mottok imidlertid ingen opplysninger om at lovgivningsprosessen var fullført eller at gjennomføringstiltak var vedtatt. I saken for Domstolen bestred Frankrike ikke at direktivet ikke var gjennomført innen fristen, men anførte bare at lovforslag og gjennomføringsforordninger ville bli vedtatt innen kort tid.

Domstolens vurdering

Domstolens vurdering er kort og knyttet direkte til spørsmålet om fristoversittelse. Den tok utgangspunkt i artikkel 34(1) første ledd i direktiv 93/36/EØF, som påla medlemsstatene å vedta nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser innen 14. juni 1994 og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Dette etablerte både en materiell plikt til gjennomføring og en prosessuell plikt til notifikasjon.

Domstolen viste til saksforløpet: Kommisjonen hadde ikke mottatt melding om gjennomføringstiltak, hadde sendt formelt åpningsbrev og senere grunngitt uttalelse, og hadde deretter reist traktatbruddssak. De franske myndighetene hadde kun opplyst at et lovforslag var fremlagt for Senatet. Det forelå ingen opplysninger om at de nødvendige rettsakter faktisk var vedtatt innen fristen eller innen utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen.

Et sentralt moment var at Frankrike uttrykkelig ikke bestred at traktatbrudd forelå. Staten anførte bare at et lovforslag og gjennomføringsforordninger ville bli vedtatt innen kort tid. Domstolen godtok ikke dette som relevant for utfallet. I traktatbruddssaker om manglende gjennomføring er det ikke tilstrekkelig at nasjonale myndigheter har satt i gang lovarbeid eller planlegger snarlig vedtakelse. Det avgjørende er om direktivet faktisk er gjennomført ved bindende nasjonale tiltak innen den fastsatte fristen.

På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at Kommisjonens søksmål var begrunnet. Den fastslo derfor at Frankrike, ved ikke innen fristen å ha vedtatt nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet, hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 34(1) første ledd. Domstolen tok ikke stilling til det subsidiære grunnlaget om manglende umiddelbar underretning, fordi traktatbruddet allerede var konstatert på grunnlag av manglende rettidig gjennomføring.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 34(1) første ledd i direktiv 93/36/EØF ved ikke å ha vedtatt nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak innen fristen. Det var tilstrekkelig for domfellelse at direktivet ikke var gjennomført i tide, og Frankrikes opplysning om at tiltak ville bli vedtatt senere endret ikke dette. Frankrike ble også dømt til å betale sakskostnadene.

Praktisk betydning

Dommen har begrenset materiell betydning for tolkningen av anskaffelsesregler, men tydelig betydning som håndhevingsavgjørelse. Den bekrefter at medlemsstater må gjennomføre anskaffelsesdirektiver fullt ut og innen fastsatte frister, og at pågående lovarbeid ikke er nok. For rettskildebruk i anskaffelsesretten illustrerer avgjørelsen skillet mellom direktivenes innhold og medlemsstatenes plikt til korrekt og rettidig implementering. Den er særlig relevant ved vurderingen av om en stat har oppfylt sine EØS- eller EU-rettslige forpliktelser på anskaffelsesområdet, men gir ikke selvstendige uttalelser om avvisning, tildeling eller andre materielle anskaffelsesspørsmål.

Rettssetninger

En medlemsstat begår traktatbrudd når den ikke innen den fastsatte fristen vedtar nødvendige nasjonale tiltak for å gjennomføre et anskaffelsesdirektiv. — Dette er dommens kjerne og gjelder rettidig implementering av direktiv 93/36/EØF.
At et lovforslag er fremlagt eller at gjennomføringstiltak vil bli vedtatt senere, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle gjennomføringsplikten. — Viktig for å skille mellom pågående lovarbeid og faktisk vedtatte bindende tiltak.
Kommisjonens traktatbruddssøksmål er begrunnet når det er ubestridt at direktivet ikke er gjennomført innen fristen. — Viser terskelen for konstatering av brudd i denne typen saker.

Refererte rettskilder

Rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993, særlig artikkel 34(1) første ledd — Fastsetter fristen for gjennomføring og plikten til å underrette Kommisjonen.
EF-traktaten artikkel 169 — Prosessgrunnlaget for Kommisjonens traktatbruddssøksmål.

Dommen i sin helhet

DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling)

29. mai 1997 *

I sak C-312/96,

Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved juridisk rådgiver Hendrik van Lier, som prosessfullmektig, med prosessadresse i Luxembourg ved kontoret til Carlos Gómez de la Cruz, i dens juridiske tjeneste, Wagner Centre, Kirchberg, saksøker, mot

Den franske republikk, representert ved Catherine de Salins, nestleder i Utenriksdepartementets juridiske avdeling, og Philippe Martinet, utenriksråd i samme avdeling, som prosessfullmektiger, med prosessadresse i Luxembourg ved den franske ambassade, 9 Boulevard du Prince Henri, saksøkt,

SØKSMÅL om fastsettelsesdom for at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser etter rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareinnkjøp (EFT 1993 L 199, s. 1), og særlig artikkel 34 i dette direktiv, ved ikke innen den fastsatte frist å ha vedtatt de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, og subsidiært ved ikke umiddelbart å ha underrettet Kommisjonen om vedtakelsen av slike tiltak,

* Saksbehandlingsspråk: fransk.

DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: avdelingspresident G. F. Mancini, samt dommerne J. L. Murray, C. N. Kakouris, P. J. G. Kapteyn og H. Ragnemalm (referent), generaladvokat: C. O. Lenz, justitssekretær: R. Grass, etter å ha lest referentdommerens rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til avgjørelse i rettsmøtet 6. mars 1997, avsagt følgende

Dom

1Ved søksmål inngitt til Domstolens justitssekretariat den 24. september 1996 anla Kommisjonen for De europeiske fellesskap søksmål i henhold til artikkel 169 i EF-traktaten med påstand om fastsettelsesdom for at Den franske republikk hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareinnkjøp (EFT 1993 L 199, s. 1), og særlig artikkel 34 i dette direktiv, ved ikke innen den fastsatte frist å ha vedtatt de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, og subsidiært ved ikke umiddelbart å ha underrettet Kommisjonen om vedtakelsen av slike tiltak.

2Det følger av artikkel 34(1) første ledd i direktiv 93/36 at medlemsstatene skal vedta de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, innen 14. juni 1994, og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

3Da Kommisjonen den 9. august 1994 ikke hadde mottatt noen underretning fra den franske regjering om tiltak for gjennomføring av direktiv 93/36, ga den regjeringen formelt forhåndsvarsel om å fremlegge sine merknader innen to måneder, i henhold til EF-traktatens artikkel 169 første ledd.

4Da det ikke forelå noe svar, rettet Kommisjonen en grunngitt uttalelse til den franske regjering den 10. mai 1995, med krav om at de nødvendige tiltak ble vedtatt innen to måneder fra underretningsdatoen.

5Ved brev av 17. august 1995 informerte de franske myndigheter Kommisjonen om at et lovforslag var lagt frem for Senatet.

6Da Kommisjonen ikke hadde mottatt noen opplysning om at lovgivningsprosessen var avsluttet, anla den foreliggende søksmål.

7Den franske republikk bestrider ikke at det foreligger et traktatbrudd, og uttaler kun at et lovforslag samt gjennomføringsforordninger vil bli vedtatt innen kort tid for å avhjelpe situasjonen.

8Ettersom direktiv 93/36 ikke er gjennomført innen den fastsatte fristen, må Kommisjonens søksmål anses begrunnet.

9Domstolen fastslår derfor at Den franske republikk, ved ikke innen den fastsatte frist å ha vedtatt de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktiv 93/36, har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 34(1) første ledd i dette direktiv.

Sakskostnader

10I henhold til prosessreglementets artikkel 69(2) skal den tapende part dømmes til å betale sakskostnadene. Siden Den franske republikk har tapt saken, skal den dømmes til å betale sakskostnadene.

På dette grunnlag

HAR DOMSTOLEN (Sjette avdeling)

avsagt slik

dom:

1. Den franske republikk har, ved ikke innen den fastsatte frist å ha vedtatt de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareinnkjøp, tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 34(1) første ledd i dette direktiv.

2. Den franske republikk dømmes til å betale sakskostnadene.

Mancini Murray Kakouris

Kapteyn Ragnemalm

Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 29. mai 1997.

R. Grass G. F. Mancini

Justitssekretær President for Sjette avdeling

Emner: offentlige vareinnkjøp, direktiv 93/36/EØF, traktatbrudd, gjennomføring av direktiv, implementeringsfrist, Kommisjonssøksmål, notifikasjon, medlemsstatsansvar