Rettslig kjerne
Kjernen i avgjørelsen er at artikkel 2 nr. 6 i direktiv 89/665 uttrykkelig åpner for nasjonale regler som gjør erstatningssøksmål avhengig av at den anfektede beslutningen først er annullert eller at overtredelsen er endelig fastslått av kompetent organ. Direktivet oppstiller bare minstekrav til klageordningene, og medlemsstatene har prosessuell autonomi innenfor rammene av ekvivalens- og effektivitetsprinsippet. Domstolen aksepterte også en nasjonal prosessregel som begrenser senere domstolsprøving til de anførsler som er fremsatt for klagenemnda. En slik regel kan støtte direktivets mål om effektive og raske rettsmidler. Vurderingen beror likevel på om ordningen i praksis gjør det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å håndheve rettigheter etter EU-retten. I den konkrete saken fant Domstolen at dette ikke var tilfelle, blant annet fordi leverandøren kunne ha gjort gjeldende sitt EU-rettslige argument tidligere i prosessen.
Faktum
Budapest kommune kunngjorde i 2005 en konkurranse med forhandling om en bygge- og anleggskontrakt over terskelverdi. Et konsortium ledet av Hochtief ble utelukket fordi en utpekt ekspert tidligere hadde medvirket ved utarbeidelsen av konkurransen på oppdragsgivers side, og oppdragsgiver anså dette som en interessekonflikt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser opprettholdt utelukkelsen. Hochtief prøvde deretter avgjørelsen for ungarske domstoler. I tidligere prosessforløp ble det også innhentet prejudisiell avgjørelse i sak C-138/08. Kommisjonen uttalte senere at anskaffelsesreglene var overtrådt, blant annet fordi leverandøren ikke fikk anledning til å godtgjøre at ekspertens deltakelse ikke var konkurransevridende. Hochtief reiste deretter erstatningssøksmål for kostnadene ved å delta i konkurransen, men møtte nasjonale prosessuelle hindre knyttet til kravet om forutgående endelig fastslått overtredelse og begrensning av nye anførsler.
Domstolens vurdering
Domstolen behandlet først spørsmålet om artikkel 2 nr. 6 i direktiv 89/665 var til hinder for en nasjonal regel som gjorde ethvert sivilt krav ved anskaffelsesfeil betinget av at klagenemnda eller en domstol i prøvingssporet endelig hadde fastslått en overtredelse. Den tok utgangspunkt i ordlyden i artikkel 2 nr. 6, som uttrykkelig gir medlemsstatene adgang til å kreve at den anfektede beslutningen først annulleres av et kompetent organ når det kreves erstatning. Dette innebar at en slik regel i prinsippet er forenlig med direktivet.
Deretter understreket Domstolen at direktiv 89/665 bare fastsetter minstekrav til nasjonale klageordninger. De nærmere prosessuelle reglene reguleres derfor av medlemsstatene, men innenfor grensene som følger av ekvivalensprinsippet og effektivitetsprinsippet. Domstolen fant ikke grunnlag i direktivet for å kreve at overtredelsen måtte kunne bevises på annen måte enn gjennom den nasjonalt fastsatte forutgående avgjørelsen, når nasjonal rett lovlig har valgt en slik modell.
Om det tredje spørsmålet vurderte Domstolen en prosessregel som begrenset domstolsprøvingen av klagenemndas avgjørelse til de anførsler som allerede var fremsatt for klagenemnda. Domstolen koblet vurderingen til artikkel 1 nr. 1 og 3 i direktiv 89/665 og artikkel 47 i EU-pakten. Den viste til at slike regler kan bidra til rask og effektiv klagebehandling, som er et sentralt formål med klagedirektivet. Den viste også til alminnelige prosessuelle hensyn som kontradiksjon, partsstyring og hensiktsmessig saksbehandling.
Det avgjørende var om regelen i praksis undergravde retten til effektive rettsmidler. Domstolen fant at Hochtief ikke var avskåret fra å anføre tidligere at utelukkelsen var ulovlig fordi selskapet ikke fikk bevise at den påberopte interessekonflikten ikke var konkurransevridende, slik Fabricom-dommen bygger på. At relevant EU-domstolspraksis ikke forelå på ungarsk på et tidlig tidspunkt, var ikke i seg selv nok til å gjøre det absolutt umulig å fremsette anførselen. Domstolen minnet også om at dens tolkning av EU-retten klargjør gjeldende rett med virkning fra regelen trådte i kraft. Konklusjonen ble derfor at de aktuelle ungarske prosessreglene ikke var i strid med EU-retten i denne saken.
Konklusjon
EU-domstolen slo fast at artikkel 2 nr. 6 i direktiv 89/665 ikke er til hinder for nasjonale regler som gjør erstatningssøksmål i anskaffelsessaker avhengig av at overtredelsen først er endelig fastslått av klagenemnd eller domstol. Den slo også fast at direktivet, sammenholdt med artikkel 47 i EU-pakten, ikke er til hinder for regler som begrenser domstolsprøvingen til anførsler som allerede er fremsatt for klagenemnda. Avgjørende er at reglene ikke gjør håndhevingen av EU-rettslige rettigheter umulig eller uforholdsmessig vanskelig.
Praktisk betydning
Avgjørelsen bekrefter medlemsstatenes prosessuelle handlingsrom i håndheving av anskaffelsesreglene. For anskaffelsesretten er den særlig viktig fordi den aksepterer totrinnsmodeller der erstatning forutsetter en tidligere og endelig konstatering av regelbrudd. Den viser også at leverandører må fremsette sentrale anførsler så tidlig som mulig i klagesporet, dersom nasjonal rett bygger på konsentrasjon av prosessmaterialet. Dommen gir dermed støtte for stramme prosessregler, men bare så lenge de respekterer effektivitetsprinsippet og retten til effektiv domstolsbeskyttelse. Den sier ikke at enhver slik regel er lovlig i enhver situasjon; vurderingen beror på om rettsmiddeladgangen reelt sett bevares.