Dommen i sin helhet
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling)
27. november 2001 *
I forente saker C-285/99 og C-286/99,
ANMODNING til Domstolen i henhold til artikkel 234 EF fra Consiglio di Stato (Italia) om en prejudisiell avgjørelse i sakene som verserer for denne domstolen mellom
Impresa Lombardini SpA — Impresa Generale di Costruzioni og ANAS — Ente nazionale per le strade, Società Italiana per Condotte d'Acqua SpA (C-285/99), og mellom
Impresa Ing. Mantovani SpA og ANAS — Ente nazionale per le strade, Ditta Paolo Bregoli (C-286/99), intervenient: Coopsette Soc. coop. arl (C-286/99),
* Sakens språk: italiensk.
om fortolkningen av artikkel 30 nr. 4 i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54),
DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: N. Colneric, president for Annen avdeling, fungerende president for Sjette avdeling, C. Gulmann, J.-P. Puissochet, R. Schintgen (refererende dommer) og V. Skouris, dommere, generaladvokat: D. Ruiz-Jarabo Colomer, justissekretær: L. Hewlett, administrator, etter å ha gjennomgått de skriftlige innlegg inngitt på vegne av:
- Impresa Lombardini SpA — Impresa Generale di Costruzioni, ved A. Cinti, R. Ferola og L. Manzi, avvocati,
- Impresa Ing. Mantovani SpA, ved A. Cancrini, avvocato,
- Coopsette Soc. coop. arl, ved S. Panunzio, avvocato,
- den italienske regjering, ved U. Leanza, befullmektiget, bistått av P. G. Ferri, Avvocato dello Stato,
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
- den østerrikske regjering, ved W. Okresek, befullmektiget,
- Kommisjonen for De europeiske fellesskap, ved M. Nolin, befullmektiget, bistått av M. Moretto, avvocato, etter å ha mottatt forhandlingsrapporten, etter å ha hørt de muntlige innlegg fra Impresa Lombardini SpA — Impresa Generale di Costruzioni, representert ved R. Ferola, Impresa Ing. Mantovani SpA, representert ved C. De Portu, avvocato, Coopsette Soc. coop. arl, representert ved S. Panunzio, den italienske regjering, representert ved D. Del Gaizo, Avvocato dello Stato, og Kommisjonen, representert ved M. Nolin, bistått av M. Moretto, i rettsmøtet 3. mai 2001, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til avgjørelse i rettsmøtet 5. juni 2001, avsagt følgende
Dom
1Ved to kjennelser av 26. mai 1999, mottatt ved Domstolens justissekretariat 30. juli 1999, forelagde Consiglio di Stato Domstolen fem spørsmål til prejudisiell avgjørelse etter artikkel 234 EF om fortolkningen av artikkel 30 nr. 4 i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54; «direktivet»).
2Spørsmålene er reist i to saker mellom de italienske foretakene Impresa Lombardini SpA — Impresa Generale di Costruzioni («Lombardini») (C-285/99) og Impresa Ing. Mantovani SpA («Mantovani») (C-286/99) og ANAS — Ente nazionale per le strade (det nasjonale vegvesenet; «ANAS»), oppdragsgiveren etter offentlig rett i Italia, vedrørende avvisning av tilbud inngitt av Lombardini og Mantovani i to begrensede anbudskonkurranser om offentlige bygge- og anleggskontrakter, med den begrunnelse at disse tilbudene var unormalt lave.
Rettslig bakgrunn
3Direktivet ble vedtatt på grunnlag av artikkel 57 nr. 2 i EF-traktaten (nå, etter endring, artikkel 47 nr. 2 EF), artikkel 66 i EF-traktaten (nå artikkel 55 EF) og artikkel 100A i EF-traktaten (nå, etter endring, artikkel 95 EF).
4I henhold til andre betraktning i fortalen heter det at «den samtidige gjennomføringen av etableringsfriheten og den frie bevegelighet for tjenester med hensyn til offentlige bygge- og anleggskontrakter som tildeles i medlemsstatene på vegne av staten eller regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, ikke bare forutsetter fjerning av restriksjoner, men også samordning av de nasjonale fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter».
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
5Artikkel 30 i direktivet, som fremgår av kapittel 3 med overskriften «Kriterier for tildeling av kontrakter» i avdeling IV med overskriften «Felles regler for deltakelse», lyder:
«1. De kriterier som oppdragsgiverne skal legge til grunn for tildeling av kontrakter, skal være:
a) enten utelukkende laveste pris, b) eller, dersom tildelingen foretas til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ulike kriterier alt etter kontrakten, f.eks. pris, ferdigstillelsestid, driftskostnader, lønnsomhet, teknisk merittliste.
4. Dersom tilbud for en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave i forhold til ytelsen, skal oppdragsgiveren, før disse tilbudene kan avvises, skriftlig anmode om de opplysningene om tilbudets bestanddeler som oppdragsgiveren anser for relevante, og kontrollere disse bestanddelene under hensyn til de mottatte forklaringene.
Oppdragsgiveren kan ta hensyn til forklaringer som er begrunnet i objektive forhold, herunder byggemetodenes økonomi, valgte tekniske løsninger, særlig gunstige vilkår for leverandøren ved utførelsen av arbeidet eller originalitet i det foreslåtte arbeidet.
Dersom kontraktsdokumentene fastsetter at kontrakten skal tildeles den laveste anbyderen, skal oppdragsgiveren underrette Kommisjonen om avvisningen av tilbud som den anser for å være for lave.
Inntil utgangen av 1992 kan oppdragsgiveren imidlertid, dersom gjeldende nasjonal lovgivning tillater det, unntaksvis, uten diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, avvise tilbud som er unormalt lave i forhold til ytelsen, uten å være forpliktet til å anvende fremgangsmåten fastsatt i første ledd, dersom antallet slike tilbud for en bestemt kontrakt er så høyt at gjennomføringen av denne fremgangsmåten ville medføre betydelig forsinkelse og bringe i fare den offentlige interessen knyttet til utførelsen av den aktuelle kontrakten....»
Nasjonal lovgivning
6Artikkel 30 nr. 4 i direktivet ble gjennomført i italiensk rett ved artikkel 21 nr. 1a i lov nr. 109 av 11. februar 1994 (GURI nr. 41 av 19. februar 1994, s. 5), rammeloven for offentlige bygge- og anleggsarbeider.
7I den versjon som ble endret ved artikkel 7 i dekret-lov nr. 101 av 3. april 1995 (GURI nr. 78 av 3. april 1995, s. 8), ratifisert ved lov nr. 216 av 2. juni 1995 (GURI nr. 127 av 2. juni 1995, s. 3), lyder denne bestemmelsen som følger:
«Ved tildeling av kontrakter for arbeider med en verdi på ECU 5 millioner eller mer på grunnlag av lavpriskriteriet nevnt i nr. 1, skal den aktuelle myndigheten
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 vurdere uregelmessigheten, i henhold til artikkel 30 i Rådets direktiv 93/37 av 14. juni 1993, av ethvert tilbud som inneholder et høyere avslag enn den prosentandelen som fastsettes før 1. januar hvert år ved dekret fra ministeren for offentlige arbeider, etter å ha innhentet uttalelse fra Osservatorio (tilsynsmyndigheten) for offentlige arbeider, under hensyn til de tilbudene som ble godtatt i de gjennomførte prosedyrene foregående år.
I den forbindelse kan den offentlige forvaltningen bare ta hensyn til forklaringer som er basert på byggemetodenes økonomi eller de valgte tekniske løsningene, eller de særlig gunstige vilkårene som er tilgjengelige for leverandøren, men ikke forklaringer knyttet til alle de elementene som det er fastsatt minimumsverdier for ved lov, forskrift eller administrativ bestemmelse, eller der minimumsverdier kan fastslås fra offisielle data. Tilbudene må, ved innlevering, ledsages av forklaringer vedrørende de mest betydningsfulle priskomponentene, angitt i konkurransegrunnlaget eller invitasjonsbrevene, som til sammen utgjør minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien.»
8Ved ministerielle dekreter av 28. april 1997 (GURI nr. 105 av 8. mai 1997, s. 28) og 18. desember 1997 (GURI nr. 1 av 2. januar 1998, s. 26), begge utstedt i henhold til artikkel 21 nr. 1a første ledd i lov nr. 109/94, som endret, og som fastsetter terskelen der tilbud i anbudsinnbydelser skal anses som avvikende, besluttet ministeren for offentlige arbeider, etter å ha erkjent at det var umulig å fastsette en enkelt terskel for hele landet og i lys av at Osservatorio ikke var etablert, at prosentandelen for avslaget som utløser oppdragsgiverens plikt til å foreta en gjennomgang av avvikende tilbud, for 1997 og 1998 ville bli fastsatt til «et mål tilsvarende det aritmetiske gjennomsnittet av avslaget, i prosentandeler, for alle godtatte tilbud, økt med det aritmetiske gjennomsnittsavviket for avslaget, i prosentandeler, som overstiger det nevnte gjennomsnittet».
Tvistene i hovedsakene og de prejudisielle spørsmålene
Sak C-285/99
9I 1997 deltok Lombardini i en begrenset anbudskonkurranse om tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt utlyst av ANAS, med sikte på å utføre arbeider med utvidelse av en motorveistrekke til tre kjørefelt, med en grunnleggende kontraktsverdi på ITL 122 250 216 000.
10Både konkurransegrunnlaget og invitasjonsbrevet til å inngi tilbud fastslo at kontrakten ville bli tildelt i henhold til artikkel 21 i lov nr. 109/94, som endret ved lov nr. 216/95, med det kriteriet at det skulle gis maksimalt avslag på prisanslaget og på kostnadene for råarbeidet som det ble inngått kontrakt om, og at oppdragsgiveren ville fastsette hvilke tilbud som skulle anses som unormalt lave ved å anvende kriteriet fastsatt i det ministerielle dekretet av 28. april 1997.
11I henhold til artikkel 21 nr. 1a krevde invitasjonsbrevet at anbudsinnsenderne inkluderte i sine tilbud forklaringer vedrørende de mest betydningsfulle priskomponentene tilsvarende 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien nevnt i konkurransegrunnlaget. Tilbudet og forklaringene om dets sammensetning skulle, under trussel om utelukkelse, utarbeides i henhold til reglene vedlagt invitasjonen og inkluderes i konvolutten som inneholdt den administrative dokumentasjonen. Det ble også fastsatt, igjen under trussel om utelukkelse, at forklaringsdokumentasjonen som var nødvendig for å kontrollere holdbarheten av de innbudte prisene for de vesentlige kontraktskomponentene, skulle legges i en separat forseglet konvolutt, som bare skulle åpnes og innholdet undersøkes for tilbud som tilbød et avslag høyere enn det aritmetiske avviksterskelen. I tilfelle kontrakten ble tildelt en tilbyder hvis tilbud
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 inneholdt et slikt avslag, ble det videre fastsatt at prisanalysene og forklaringene fremlagt til støtte for tilbudet skulle utgjøre en integrert del av dette og vedlegges kontrakten med bindende virkning.
12Etter å ha fastsatt avviksterskelen for den aktuelle kontrakten til 28,004 %, i henhold til de detaljerte reglene fastsatt i det ministerielle dekretet av 28. april 1997, åpnet den kompetente myndigheten bare konvoluttene som inneholdt forklaringsdokumentasjonen for de tilbudene som tilbød et avslag som viste seg å ligge over denne terskelen, herunder Lombardinis tilbud.
13Etter gjennomgangen av denne dokumentasjonen erklærte myndigheten alle tilbud som tilbød et avslag over denne terskelen ugyldige, uten imidlertid å gi de berørte foretakene mulighet til å fremlegge ytterligere forklaringer etter at deres tilbud var vurdert som unormalt lave og før den endelige tildelingen av kontrakten.
14Lombardinis tilbud, som inneholdt et avslag på 29,88 %, ble dermed utelukket, og kontrakten ble tildelt Società Italiana per Condotte d'Acqua SpA, hvis tilbud, med et avslag på 27,70 %, var det laveste av de budene som ikke ble ansett som unormalt lave.
15Lombardini anla deretter søksmål for Tribunale Amministrativo Regionale del Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio, Italia), med den anførsel at den italienske lovgivningen ikke oppfylte direktivets krav, i den utstrekning det, for å fjerne enhver mistanke om avvikende tilbud, ikke var tilstrekkelig å vurdere forklaringene inngitt ved innlevering av tilbudet, som dessuten bare behøvde å gjelde 75 % av den grunnleggende kontraktsprisen, men at det, i lys av direktivet, var nødvendig at oppdragsgiveren deretter anmodet det berørte foretaket om nærmere opplysninger og klargjøringer innenfor rammen av et genuint meningsutveksling og argumentasjon.
16Etter at forvaltningsdomstolen avviste søksmålet ved avgjørelse av 1. juli 1998, brakte Lombardini tvisten inn for Consiglio di Stato.
17Consiglio di Stato påpeker at italiensk lovgivning og forvaltningspraksis krever at foretak som deltar i en anbudskonkurranse, ved innlevering av sine tilbud, fremlegger forklaringer på fastsatte skjemaer som tilsvarer minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien, under trussel om automatisk utelukkelse fra anbudskonkurransen, selv om disse aktørene ikke kan kjenne til, på det tidspunktet de innleverer sin dokumentasjon og før alle de godtatte tilbudene i prosedyren er gjennomgått, det avslagnivået som oppdragsgiveren vil anse som avvikende. Consiglio di Stato er av den oppfatning at avgjørelsen av tvisten krever at det fastslås om denne rettslige situasjonen er i samsvar med direktivet, eller om direktivet tvert imot krever at oppdragsgiveren utveksler informasjon og argumenter etter innlevering av tilbudene, gjennom en individuell gjennomgang i dialog med den berørte aktøren, uten noen tidsfrist for sistnevnte til å fremlegge dokumentasjon som kan understøtte troverdigheten av tilbudet.
18Consiglio di Stato stiller videre spørsmål ved om den italienske lovgivningens forenelighet med fellesskapsretten, i den utstrekning denne lovgivningen utelukker enhver forklaring knyttet til de elementene som det er fastsatt minimumsverdier for ved lov, forskrift eller administrativ bestemmelse, eller der minimumsverdier kan fastslås fra offisielle data. Den aktuelle bestemmelsen kan vise seg å være uforenlig med fellesskapsretten i den utstrekning den risikerer å hindre den frie konkurransen og krenke prinsippet om å finne de foretakene som inngir de beste tilbudene, et prinsipp som bør anses som grunnleggende i fellesskapsretten.
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
19Idet Consiglio di Stato anså at avgjørelsen av saken dermed krevde fortolkning av fellesskapsretten, besluttet den å utsette saken og forelegge Domstolen følgende spørsmål til prejudisiell avgjørelse:
«1. Er klausuler i konkurransegrunnlag for offentlige bygge- og anleggskontrakter som hindrer deltakelse av foretak som ikke har inngitt forklaringer vedrørende den oppgitte prisen, tilsvarende minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien, uforenlige med artikkel 30 nr. 4 i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter? 2. Er en mekanisme for automatisk beregning av avviksterskelen for tilbud som skal undergis en autentisitetskontroll, basert på et statistisk kriterium og et aritmetisk gjennomsnitt, slik at foretak ikke kan fastslå denne terskelen på forhånd, uforenlig med artikkel 30 nr. 4 i direktiv 93/37? 3. Er det å fastsette en forutgående meningsutveksling, uten at foretaket som angivelig har inngitt et avvikende tilbud har mulighet til å fremsette sine argumenter etter åpningen av konvoluttene og før vedtakelsen av avgjørelsen om utelukkelse av dette tilbudet, uforenlig med artikkel 30 nr. 4 i direktiv 93/37? 4. Er en bestemmelse hvorved oppdragsgiveren bare kan ta hensyn til forklaringer knyttet til byggemetodenes økonomi eller de valgte tekniske løsningene eller de særlig gunstige vilkårene som er tilgjengelige for leverandøren, uforenlig med artikkel 30 nr. 4 i direktiv 93/37? 5. Er utelukkelse av forklaringer knyttet til poster der minimumstall kan fastslås fra offisielle lister, uforenlig med artikkel 30 nr. 4 i direktiv 93/37?»
Sak C-286/99
20I 1997 deltok Mantovani i en begrenset anbudskonkurranse initiert av ANAS for byggearbeider på en strekning av en riksvei. Det aktuelle konkurransegrunnlaget fastslo at kontrakten ville bli tildelt det anbudsinngiverforetak som ga det største avslagei forhold til den grunnleggende kontraktsverdien, som beløp seg til ITL 15 720 000 000.
21Etter at avviksterskelen var fastsatt til 40,865 %, ble Mantovanis tilbud, som inneholdt et avslag på 41,460 %, over denne terskelen, utelukket av årsaker tilsvarende dem som førte til utelukkelse av Lombardinis tilbud i sak C-285/99.
22Arbeidene ble tildelt foretaket Paolo Bregoli, hvis tilbud var det laveste blant de tilbudene som ikke ble ansett som unormalt lave.
23Mantovanis søksmål for Tribunale Amministrativo Regionale del Lazio ble avvist ved avgjørelse av 26. juni 1998.
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
24Etter at Mantovani hadde brakt tvisten inn for Consiglio di Stato, besluttet sistnevnte, på grunnlag av betraktninger tilsvarende de som fremgår i forbindelse med sak C-285/99, å utsette saken og forelegge Domstolen fem spørsmål til prejudisiell avgjørelse, formulert på identisk måte som i sak C-285/99.
25Coopsette Soc. coop. arl har fått tillatelse til å intervenere i saken for nasjonale domstoler til støtte for Mantovani.
26Ved kjennelse fra presidenten for Domstolen av 14. september 1999 ble sakene C-285/99 og C-286/99 forent med henblikk på den skriftlige og muntlige prosedyre og dommen.
De prejudisielle spørsmålene
27Det må innledningsvis bemerkes at selv om Domstolen ikke kan, i henhold til artikkel 234 EF, ta stilling til om en bestemmelse i nasjonal rett er forenlig med fellesskapsretten eller fortolke nasjonal lovgivning eller forskrifter, kan den likevel gi den nasjonale domstolen en fortolkning av fellesskapsretten på alle slike punkter som kan sette denne domstolen i stand til å avgjøre spørsmålet om forenelighet i den foreliggende saken (se for eksempel sak C-292/92 Hünermund m.fl. [1993] Sml. I-6787, avsnitt 8; sak C-28/99 Verdonck m.fl. [2001] Sml. I-3399, avsnitt 28; sak C-399/98 Ordine degli Architetti m.fl. [2001] Sml. I-5409, avsnitt 48).
28Under disse omstendigheter bør de forelagte spørsmålene, som det vil være hensiktsmessig å behandle samlet, forstås slik at de i det vesentlige spør om artikkel 30 nr. 4 i direktivet skal fortolkes slik at den er til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som:
• for det første tillater oppdragsgiveren å avvise som unormalt lave tilbud som inneholder et avslag som overstiger avviksterskelen — beregnet etter en matematisk formel med utgangspunkt i samtlige mottatte tilbud for den aktuelle prosedyren, slik at anbudsinngiverne ikke kjenner denne terskelen på det tidspunktet de innleverer sin dokumentasjon —, der denne myndigheten treffer sin beslutning under hensyn utelukkende til forklaringer av de foreslåtte prisene, knyttet til minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien som er nevnt i konkurransegrunnlaget, som anbudsinngiverne var pålagt, under trussel om utelukkelse fra deltakelse, å vedlegge sitt tilbud, uten å gi dem mulighet til å uttrykke sitt syn, etter åpningen av konvoluttene, vedrørende de elementene i de foreslåtte prisene som ga grunn til mistanke, og
• for det andre krever at oppdragsgiveren, ved kontrollen av unormalt lave tilbud, bare tar hensyn til forklaringer basert på byggemetodenes økonomi, valgte tekniske løsninger eller særlig gunstige vilkår tilgjengelige for leverandøren, men ikke forklaringer knyttet til alle de elementene som det er fastsatt minimumsverdier for ved lov, forskrift eller administrativ bestemmelse, eller som kan fastslås fra offisielle data.
29Saksfremleggelseskjennelsene og dokumentene som foreligger for domstolen viser at i henhold til den lovgivningen og forvaltningspraksisen som var gjeldende i de to sakene i hovedprosessene, måtte hvert tilbud ledsages, ved innlevering, av forklaringer om de mest betydningsfulle priskomponentene som representerte minst 75 % av den grunnleggende verdien av den aktuelle kontrakten. Disse opplysningene måtte inngis i en separat forseglet konvolutt, hvis innhold bare skulle
DOMSAVSIGELSE AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 undersøkes dersom tilbudet fra det berørte foretaket inneholdt et avslag som oversteg avviksterskelen, som fastsettes for hver kontrakt med utgangspunkt i alle tilbud inngitt av anbudsinngiverne, slik at sistnevnte ikke kjenner denne terskelen på det tidspunktet de innleverer sin dokumentasjon.
30Faktum viser at oppdragsgiveren setter til side som unormalt lave de tilbudene som inneholder et avslag som er større enn den beregnede avviksterskelen, og systematisk tildeler kontrakten til det foretaket hvis tilbud er det laveste blant de øvrige tilbudene. Utelukkelsen av unormalt lave tilbud og tildelingen av kontrakten finner sted utelukkende på grunnlag av den kompetente myndighetens vurdering av forklaringene inngitt samtidig med tilbudene selv og som bare gjelder 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien, uten at denne myndigheten ber de berørte foretakene om ytterligere opplysninger, og uten at sistnevnte har mulighet til å fremlegge andre forklaringer etter at tilbudet er blitt mistenkt for å være avvikende.
31Den relevante nasjonale lovgivningen fastsetter videre, for det første, at oppdragsgiveren bare kan ta hensyn til forklaringer basert på byggemetodenes økonomi, valgte tekniske løsninger eller særlig gunstige vilkår tilgjengelige for leverandøren, mens den, for det andre, utelukker at oppdragsgiveren kan basere sin avgjørelse på forklaringer knyttet til ethvert element det er fastsatt en minimumsverdi for ved lov, forskrift eller administrativ bestemmelse, eller som kan fastslås fra offisielle data.
32Det er i lys av disse rettslige og faktiske kjennetegnene at Domstolen må besvare de prejudisielle spørsmålene, slik de er reformulert i denne dommens avsnitt 28.
De nærmere reglene for identifisering, kontroll og avvisning av unormalt lave tilbud
33Hva angår dette første aspektet av de forelagte spørsmålene, fremgår det av direktivets tittel og andre betraktning i fortalen at dets formål utelukkende er å samordne nasjonale fremgangsmåter ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, selv om det ikke inneholder et fullstendig system av fellesskapsregler om dette.
34Direktivet tar imidlertid sikte på, som fremgår av dets fortale og de andre og tiende betraktningene i denne, å fjerne restriksjoner på etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester med hensyn til offentlige bygge- og anleggskontrakter for å åpne slike kontrakter for reell konkurranse mellom entreprenører i medlemsstatene (Ordine degli Architetti, avsnitt 52).
35Det primære formålet med direktivet er således å åpne offentlige bygge- og anleggskontrakter for konkurranse. Det er eksponeringen for fellesskaps bestemmelse, i vesentlig grad fravike den (Fratelli Costanzo, avsnitt 20).
49Domstolen tilføyde til slutt at undersøkelsesprosedyren etter artikkel 29(5) i direktiv 71/305 måtte anvendes hver gang oppdragsgiveren overveide å forkaste tilbud som unormalt lave i forhold til kontrakten, slik at tilbyderne kunne være sikre på at de ikke ville bli utelukket fra tildeling av kontrakten uten først å ha fått mulighet til å fremlegge forklaringer vedrørende det genuine innholdet i sine tilbud (Fratelli Costanzo, avsnitt 26).
50Siden kravene som stilles i både den opprinnelige og den endrede versjonen av artikkel 29(5) i direktiv 71/305 i det vesentlige er identiske med de kravene som stilles etter artikkel 30(4) i direktivet, gjelder de foregående betraktningene tilsvarende for tolkningen av sistnevnte bestemmelse.
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
51Følgelig forutsetter artikkel 30(4) i direktivet nødvendigvis anvendelse av en kontradiktorisk prosedyre for undersøkelse av tilbud som oppdragsgiveren anser som unormalt lave, som pålegger sistnevnte en forpliktelse, etter å ha gjennomgått alle tilbudene og før kontrakten tildeles, til først skriftlig å be om detaljer om de elementene i tilbudet som er mistenkelig og som har gitt grunn til tvil i det konkrete tilfellet, og deretter å vurdere tilbudet i lys av de forklaringene som den berørte tilbyderen gir som svar på denne forespørselen.
52Bortsett fra at gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i hovedsakene krever at de bydende foretakene på tidspunktet for innlevering av sitt tilbud kun gir forklaringer for 75 % av kontraktsverdien, mens det er nødvendig at de skal kunne dokumentere det genuine innholdet i tilbudet med hensyn til alle dets bestanddeler, er slike forutgående forklaringer uansett ikke i tråd med formålet med den kontradiktoriske undersøkelsesprosedyren som er fastsatt i artikkel 30(4) i direktivet.
53Det er avgjørende at hver tilbyder som mistenkes for å ha inngitt et unormalt lavt tilbud, skal ha reell mulighet til å fremlegge sitt syn i så henseende, og dermed gis anledning til å fremlegge alle forklaringer vedrørende tilbudets ulike elementer på et tidspunkt – nødvendigvis etter åpningen av alle konvoluttene – da han ikke bare er kjent med den anomalitetsterskel som gjelder for den aktuelle kontrakten og med det faktum at hans tilbud er funnet unormalt lavt, men også med de presise punktene som har reist spørsmål hos oppdragsgiveren.
54Den ovennevnte tolkningen er dessuten den eneste som er i samsvar med både ordlyden og formålet med artikkel 30(4) i direktivet.
55Det fremgår av selve ordlyden i denne bestemmelsen, som er utformet i imperative termer, at oppdragsgiveren er forpliktet til, for det første, å identifisere mistenkelige tilbud, for det andre å la de berørte foretakene dokumentere det genuine innholdet i tilbudet ved å be dem fremlegge de opplysningene den anser hensiktsmessige, for det tredje å vurdere innholdet av de forklaringene som de berørte personene gir, og for det fjerde å fatte en beslutning om å godta eller avvise disse tilbudene. Det er derfor ikke mulig å anse de kravene som er iboende i den kontradiktoriske karakteren av prosedyren for undersøkelse av unormalt lave tilbud, i henhold til artikkel 30(4) i direktivet, som overholdt med mindre alle de ovennevnte trinnene er gjennomført i tur og orden.
56Dessuten er det kun på de strenge vilkårene som er fastsatt i fjerde ledd i artikkel 30(4) at direktivet tillater oppdragsgiveren å fravike den kontradiktoriske prosedyren for undersøkelse av unormalt lave tilbud. Det er ikke omstridt at denne unntaksbestemmelsen i begge de forente sakene er uanvendelig ratione temporis.
57Videre utgjør eksistensen av en korrekt meningsutveksling, på et hensiktsmessig tidspunkt i prosedyren for undersøkelse av tilbud, mellom oppdragsgiveren og tilbyderen et grunnleggende krav i direktivet, for å hindre at oppdragsgiveren opptrer vilkårlig og for å sikre sunn konkurranse mellom foretakene.
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
58På bakgrunn av de foregående betraktningene må det fastslås at artikkel 30(4) i direktivet er til hinder for lovgivning og forvaltningspraksis, slik som den som gjelder i de foreliggende sakene, som tillater oppdragsgiveren å avvise et tilbud som unormalt lavt utelukkende på grunnlag av forklaringer om de viktigste priskomponentene, fremlagt samtidig med selve tilbudet, uten å gjennomføre noen kontradiktorisk undersøkelse av de mistenkelige tilbudene ved å be om klargjøring av tvilspunkter som fremkommer ved den første gjennomgangen og ved å gi de berørte foretakene mulighet til å fremlegge sine argumenter i så henseende før den endelige beslutningen fattes.
59I anbudskonkurransene som er gjenstand for hovedsakene, er tilbyderen på det tidspunktet han innleverer sitt tilbud, som må ledsages av forklaringer for 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien angitt i konkurransekunngjøringen, ikke kjent med de presise aspektene ved tilbudet hans som vil bli ansett som anomale, slik at han på dette trinnet i prosedyren ikke er i stand til å fremlegge nyttige og fullstendige forklaringer til støtte for de ulike elementene som utgjør tilbudet hans.
60Den nasjonale domstolen spør også om artikkel 30(4) i direktivet på samme måte er til hinder for lovbestemmelser og forvaltningspraksis i en medlemsstat, slik som de omtvistede i hovedsakene, der tilbyderne for det første er pålagt, under trussel om utelukkelse fra deltakelse i kontrakten, å vedlegge tilbudet sine prisforklaringer som dekker minst 75 % av den grunnleggende verdien av kontrakten, ved hjelp av særskilt utformede skjemaer, og der anomalitetsterskelen for tilbud for det andre beregnes for hver enkelt kontrakt på grunnlag av en matematisk formel som er en funksjon av alle de tilbudene som faktisk er inngitt i den aktuelle anbudskonkurransen.
61Det skal bemerkes at direktivet ikke inneholder spesifikke krav på dette området.
62Mer spesifikt når det gjelder den første av de detaljreglene det er referert til i avsnitt 60 i denne dommen, synes dette å være et krav som berører alle tilbyderne uten forskjell og som tilsynelatende tar sikte på å sikre en viss ensartethet i presentasjonen av tilbud, noe som sannsynligvis vil lette en innledende gjennomgang fra oppdragsgiverens side og muliggjøre en prima facie-vurdering av alvoret i tilbudet. Det kan faktisk tenkes at oppdragsgiveren, utelukkende på grunnlag av disse forklaringene, overbevises om at tilbudet, selv om det ser unormalt lavt ut, er seriøst og at myndigheten derfor godtar det. På den måten bidrar denne regelen til å akselerere prosedyren for verifisering av tilbud.
63Det er riktignok slik, som Kommisjonen med rette har påpekt, at en nasjonal prosedyre for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter ville være uforenlig med kravene i artikkel 30(4) i direktivet dersom den ikke sikret at den kontradiktoriske undersøkelsen av unormalt lave tilbud som kreves etter denne bestemmelsen, fant sted.
64Dette ville særlig være tilfellet, slik det allerede er fastslått i avsnitt 58 og 59 i denne dommen, dersom oppdragsgiveren avviste et tilbud som unormalt lavt utelukkende på grunnlag av de forklaringene som ble fremlagt da tilbudet ble inngitt, uten å gjennomføre den kontradiktoriske undersøkelsen som direktivet krever, etter åpningen av konvoluttene og før den endelige beslutningen.
65En slik mangel ville imidlertid ikke ha sin opprinnelse i selve plikten til å fremlegge visse forklaringer sammen med innlevering av tilbudet, men snarere i manglende etterlevelse av direktivets krav på et senere trinn i prosedyren for undersøkelse av unormalt lave tilbud.
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
66Artikkel 30(4) i direktivet er derfor ikke til hinder for et krav om forutgående forklaring, slik som det omtvistede i hovedsakene, betraktet isolert sett, forutsatt at alle de øvrige kravene som følger av denne bestemmelsen for øvrig overholdes av oppdragsgiverne.
67Hva gjelder den andre regelen det er referert til i avsnitt 60 i denne dommen, er det ubestridt at direktivet ikke definerer begrepet unormalt lavt tilbud og, a fortiori, ikke fastsetter beregningsmetoden for en anomalitetsterskel. Dette er derfor en oppgave for de enkelte medlemsstatene.
68Hva gjelder anomalitetsterskelen som er anvendt i hovedsakene, er denne et resultat av en beregning som gjennomføres for hvert konkurransegrunnlag og som i det vesentlige er basert på gjennomsnittet av de tilbudene som er inngitt for den aktuelle kontrakten.
69En slik beregningsmetode fremstår ved første øyekast som objektiv og ikke-diskriminerende.
70Det rene faktum, som er anført av noen av tilbyderne i hovedsakene, at anomalitetsterskelen ikke er kjent for foretakene på det tidspunktet de inngir sitt tilbud – ettersom den ikke fastsettes før alle tilbud er inngitt – er uansett ikke egnet til å påvirke dens forenelighet med direktivet. På dette trinnet av prosedyren er alle tilbyderne, i likhet med oppdragsgiveren selv, uvitende om hva denne terskelen vil bli.
71Noen av tilbyderne i hovedsakene har imidlertid anført at en metode for beregning av anomalitetsterskelen basert på gjennomsnittet av tilbudene for en gitt kontrakt risikerer å bli forfalsket av tilbud som ikke gjenspeiler et genuint ønske om å inngå kontrakt, men som utelukkende søker å påvirke resultatet av den beregningen. Konkurransen kan også bli forvridd ved at tilbydere forsøker å inngi ikke det best mulige tilbudet, men det tilbudet som, særlig på grunnlag av statistiske kriterier, hadde størst sannsynlighet for å være det første blant de ikke-mistenkelige tilbudene, som kontrakten automatisk tildeles.
72Det er riktignok slik at resultatet som nås ved en metode for beregning av anomalitetsterskelen basert på gjennomsnittet av tilbudene, kan bli betydelig påvirket av fremgangsmåter som de som er beskrevet i forrige avsnitt, som ville stride mot direktivets formål, slik dette er definert i avsnitt 34 til 36 i denne dommen. Det er derfor, for at direktivets effektivitet skal bevares fullt ut, nødvendig at dette resultatet ikke er uangripelig og at det kan revurderes av oppdragsgiveren dersom dette skulle vise seg nødvendig, særlig sett hen til nivået på anomalitetsterskelen for tilbud som er anvendt i sammenlignbare kontrakter og til den erfaring som er ervervet gjennom praksis.
73Det følger av dette at selv om det, som det er fastslått i avsnitt 45 og 47 i denne dommen, er fast rettspraksis at EU-retten er til hinder for automatisk utelukkelse fra offentlige bygge- og anleggskontrakter av visse tilbud bestemt i henhold til et matematisk kriterium, er EU-retten i prinsippet ikke til hinder for at et matematisk kriterium, slik som anomalitetsterskelen som er anvendt i de foreliggende sakene, brukes med sikte på å fastslå hvilke tilbud som fremstår som unormalt lave, så lenge resultatet som fremkommer ved anvendelse av dette kriteriet ikke er uangripelig, og kravet om kontradiktorisk undersøkelse av disse tilbudene i henhold til artikkel 30(4) i direktivet overholdes.
74Noen av tilbyderne i hovedsakene har også anført, uten at den italienske regjeringen troverdig har imøtegått disse påstandene, at de to
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 reglene i den italienske anbudskonkurranseprosedyren det er referert til i avsnitt 60 i denne dommen, ikke kan vurderes isolert, ettersom de ulike aspektene ved denne prosedyren er uløselig sammenvevde.
75De har særlig anført at vilkåret om fremleggelse av forklaringer på tidspunktet for innlevering av selve tilbudet bare finner sin begrunnelse i det faktum at oppdragsgiveren fatter sin beslutning om godtakelse eller avvisning av tilbudet utelukkende på grunnlag av disse forklaringene, uten å gi foretakene mulighet til å fremlegge mer utfyllende forklaringer på et senere tidspunkt. Dessuten hevder de at dette vilkåret ikke gjelder for tilbyderne uten forskjell, i den forstand at kun konvoluttene til foretak hvis tilbud fremstår som unormalt lave, åpnes, slik at en tilbyder som ikke mistenkes for å ha inngitt et anomalt tilbud, kan bli tildelt kontrakten selv om han i sin forklaringskonvolutt ikke hadde lagt ved noe som helst. Endelig kan det oppstå en konkurransevridning mellom foretak, fordi plikten til å vedlegge tilbudet en omfangsrik forklaringsdokumentasjon innebærer for tilbydere som tilbyr en særlig fordelaktig pris, ikke bare en tyngre administrativ byrde, men også uleiligheten med først å måtte avsløre informasjon som kan være konfidensiell, og fordi det under alle omstendigheter stiller foretak fra andre medlemsstater i en ugunstig posisjon.
76Hva gjelder disse påstandene, er det tilstrekkelig å bemerke at selv om alle kravene som EU-retten stiller utvilsomt må overholdes i forbindelse med de ulike aspektene ved de nasjonale prosedyrene for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, som dessuten må anvendes på en slik måte at prinsippet om fri konkurranse og likebehandling av tilbyderne samt åpenhetsplikten overholdes, er faktum at EU-domstolen ikke er i stand til å ta stilling til disse påstandene.
77For å fastslå om de er velbegrunnede, kreves det faktavurderinger og -fastleggelser samt en tolkning av nasjonal rett som faller inn under den nasjonale domstolens eksklusive jurisdiksjon. Tolkningsprinsippene vedrørende rekkevidden av artikkel 30(4) i direktivet og sistnevntes ånd og formål, slik disse er redegjort for i avsnitt 34 til 40 i denne dommen, gir denne domstolen all den veiledning som er nødvendig for å sette den i stand til å vurdere de aktuelle nasjonale bestemmelsenes forenelighet med EU-retten med henblikk på avgjørelse av de saker den har til behandling.
Hensyntaking til forklaringer for unormalt lave tilbud
78Hva gjelder det andre aspektet av de forelagte spørsmålene, slik disse er omformulert i avsnitt 28 i denne dommen, skal det påpekes at oppdragsgiveren etter ordlyden i artikkel 30(4) annet ledd i direktivet «kan» ta i betraktning forklaringer knyttet til byggemåtens økonomi, de valgte tekniske løsningene, de eksepsjonelt gunstige forholdene som tilbyderen har til rådighet for utførelsen av arbeidet, eller originaliteten i det arbeidet som tilbyderen har foreslått.
79Som det fremgår av selve ordlyden i denne bestemmelsen, gir bestemmelsen kun oppdragsgiveren mulighet til å basere sin beslutning på visse typer objektive forklaringer av den prisen som en gitt tilbyder har foreslått, og pålegger den ingen plikt til å gjøre dette.
80Satt inn i sin sammenheng er denne bestemmelsen kun utformet med sikte på å presisere den regelen som er fastsatt i artikkel 30(4) første ledd i direktivet, der oppdragsgiveren er forpliktet til å be den berørte tilbyderen om detaljer om de bestanddelene i tilbudet som den anser relevante, og til å kontrollere disse bestanddelene under hensyntaking til de mottatte forklaringene.
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99
81I den forbindelsen har domstolen allerede i avsnitt 51 til 59 i denne dommen understreket viktigheten av prinsippet om at tilbyderen, i en kontradiktorisk prosedyre, må gis en skikkelig mulighet til å fremlegge sitt syn på hver av de ulike priskomponentene som er foreslått, før oppdragsgiveren kan avvise et tilbud som unormalt lavt.
82Ettersom det er avgjørende for utviklingen av effektiv konkurranse innen området offentlige kontrakter at denne muligheten er så fullstendig og vid som mulig, må tilbyderen uten noen begrensning i så henseende kunne fremlegge til støtte for sitt tilbud alle de forklaringene, og særlig de som er nevnt i artikkel 30(4) annet ledd i direktivet, som han, sett hen til den aktuelle kontraktens art og karakteristika, anser hensiktsmessige. Oppdragsgiveren er forpliktet til å ta i betraktning alle de forklaringene som foretaket fremlegger, før den fatter sin beslutning om å godta eller avvise det aktuelle tilbudet.
83Det følger av dette at artikkel 30(4) annet ledd i direktivet, sett hen til både sin ordlyd og sitt formål, ikke fastsetter en uttømmende katalog over forklaringer som kan fremlegges, men kun gir eksempler på forklaringer som tilbyderen kan gi for å dokumentere det genuine innholdet i de ulike foreslåtte priselementene. A fortiori tillater ikke den aktuelle bestemmelsen utelukkelse av visse typer forklaringer.
84Som den østerrikske regjeringen og Kommisjonen har anført i sine innlegg, og som generaladvokaten har fremhevet i avsnitt 50 og 51 i sin forslag til avgjørelse, ville en begrensning i så henseende klart stride mot direktivets formål om å lette virksomheten til fri konkurranse mellom tilbyderne som helhet. En slik begrensning ville innebære direkte avvisning av tilbud begrunnet med andre hensyn enn de som er tillatt etter gjeldende nasjonal lovgivning, til tross for en pris som kan være mer fordelaktig.
85Det følger av dette at artikkel 30(4) i direktivet er til hinder for nasjonal lovgivning, slik som den som gjelder i hovedsakene, som for det første krever at oppdragsgiveren, med henblikk på kontroll av unormalt lave tilbud, kun tar i betraktning visse uttømmende opplistede forklaringer, en opplisting som dessuten utelater forklaringer knyttet til originaliteten i tilbyderens foreslåtte arbeider, selv om slike forklaringer uttrykkelig er nevnt i annet ledd i ovennevnte bestemmelse, og som for det andre uttrykkelig utelukker visse typer forklaringer, slik som de som knytter seg til elementer der det er fastsatt minimumsverdier ved lov, forskrift eller forvaltningsbestemmelse eller der minimumsverdier kan fastslås på grunnlag av offisielle data.
86I lys av alle de foregående betraktningene må svaret på de forelagte spørsmålene være at artikkel 30(4) i direktivet skal tolkes på følgende måte:
• den er til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som tillater oppdragsgiveren å avvise tilbud som tilbyr en større rabatt enn anomalitetsterskelen som unormalt lave, under hensyntaking kun til de forklaringene om de foreslåtte prisene, som dekker minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien angitt i konkurransekunngjøringen, som tilbyderne var pålagt å vedlegge tilbudet, uten å gi tilbyderne mulighet til å fremlegge sitt syn, etter åpningen av konvoluttene, på de elementer i de foreslåtte prisene som ga grunn til mistanke;
• den er også til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som krever at oppdragsgiveren, med henblikk på undersøkelse av unormalt lave tilbud, kun tar i betraktning forklaringer basert på
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 byggemåtens økonomi, de valgte tekniske løsningene eller eksepsjonelt gunstige forhold som er tilgjengelige for tilbyderen, men ikke forklaringer knyttet til alle de elementer der det er fastsatt minimumsverdier ved lov, forskrift eller forvaltningsbestemmelse eller der disse kan fastslås på grunnlag av offisielle data;
- forutsatt at alle de kravene den stiller for øvrig overholdes og de formålene som forfølges av direktiv 93/37, ikke motvirkes, er den imidlertid i prinsippet ikke til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som, hva gjelder identifisering og undersøkelse av unormalt lave tilbud, for det første krever at alle tilbyderne, under trussel om utelukkelse fra deltakelse i kontrakten, vedlegger tilbudet forklaringer om de foreslåtte prisene, som dekker minst 75 % av den grunnleggende verdien av kontrakten, og for det andre anvender en metode for beregning av anomalitetsterskelen basert på gjennomsnittet av alle de tilbudene som er mottatt for den aktuelle anbudskonkurransen, slik at tilbyderne ikke er i stand til å kjenne denne terskelen på det tidspunktet de leverer inn sine dokumenter; resultatet som fremkommer ved å anvende denne beregningsmetoden må imidlertid kunne revurderes av oppdragsgiveren.
Saksomkostninger
87De omkostningene som er påløpt for den italienske og den østerrikske regjeringen og for Kommisjonen, som har inngitt innlegg til domstolen, kan ikke kreves erstattet. Ettersom disse sakene, for partene i hovedsakene, utgjør et ledd i det søksmålet som verserer for den nasjonale domstolen, tilkommer avgjørelsen om saksomkostninger denne domstolen.
På dette grunnlag har
DOMSTOLEN (Sjette avdeling)
som svar på de spørsmål som er forelagt den av Consiglio di Stato ved kjennelser av 26. mai 1999, avsagt følgende
DOM:
Artikkel 30(4) i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter skal tolkes på følgende måte:
- den er til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som tillater oppdragsgiveren å avvise tilbud som tilbyr en større rabatt enn anomalitetsterskelen som unormalt lave, under hensyntaking kun til de forklaringene om de foreslåtte prisene, som dekker minst 75 % av den grunnleggende kontraktsverdien angitt i konkurransekunngjøringen, som tilbyderne var pålagt å vedlegge tilbudet, uten å gi tilbyderne mulighet til å fremlegge sitt syn, etter åpningen av konvoluttene, på de elementer i de foreslåtte prisene som ga grunn til mistanke;
- den er også til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som krever at oppdragsgiveren, med henblikk på undersøkelse av unormalt lave tilbud, kun tar i betraktning forklaringer basert på
DOM AV 27. 11. 2001 — FORENTE SAKER C-285/99 OG C-286/99 byggemåtens økonomi, de valgte tekniske løsningene eller eksepsjonelt gunstige forhold som er tilgjengelige for tilbyderen, men ikke forklaringer knyttet til alle de elementer der det er fastsatt minimumsverdier ved lov, forskrift eller forvaltningsbestemmelse eller der disse kan fastslås på grunnlag av offisielle data;
- forutsatt at alle de kravene den stiller for øvrig overholdes og de formålene som forfølges av direktiv 93/37, ikke motvirkes, er den imidlertid i prinsippet ikke til hinder for en medlemsstats lovgivning og forvaltningspraksis som, hva gjelder identifisering og undersøkelse av unormalt lave tilbud, for det første krever at alle tilbyderne, under trussel om utelukkelse fra deltakelse i kontrakten, vedlegger tilbudet forklaringer om de foreslåtte prisene, som dekker minst 75 % av den grunnleggende verdien av kontrakten, og for det andre anvender en metode for beregning av anomalitetsterskelen basert på gjennomsnittet av alle de tilbudene som er mottatt for den aktuelle anbudskonkurransen, slik at tilbyderne ikke er i stand til å kjenne denne terskelen på det tidspunktet de leverer inn sine dokumenter; resultatet som fremkommer ved å anvende denne beregningsmetoden må imidlertid kunne revurderes av oppdragsgiveren.
Colneric Gulmann Puissochet
Schintgen Skouris
Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 27. november 2001.