FOA — Forum for offentlige anskaffelser

EU-dom

C-27/86 om kvalifikasjonsbevis og nasjonal klassifisering

Dommen gjelder hvor langt direktiv 71/305/EØF harmoniserte kvalifikasjonsvurderingen i bygge- og anleggskontrakter. EU-domstolen fastslo at artikkel 25 ikke uttømmende angir hvilke bevis som kan kreves for økonomisk og finansiell kapasitet, at medlemsstatene kunne fastsette en grense for samlet arbeid under samtidig utførelse, og at registrering eller klassifisering i en annen medlemsstat ikke uten videre binder oppdragsgiver dersom klassifiseringskriteriene ikke er like strenge.
Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om direktiv 71/305/EØF uttømmende regulerte hvilke bevis som kunne kreves for økonomisk og finansiell kapasitet, og hvilken betydning en entreprenørs anerkjennelse i en annen medlemsstat hadde. Saken reiste også spørsmålet om nasjonale regler om maksimum for samtidig utførte arbeider var forenlige med direktivet.

Saksdata: C-27/86, 1987-07-09, EU-domstolen, prejudisiell sak fra belgiske Conseil d'État om belgiske oppdragsgivere og entreprenører anerkjent i Italia, rådsdirektiv 71/305/EØF artikkel 25, 26 og 28 om offentlige bygge- og anleggskontrakter, prejudisiell avgjørelse.

Rettslig kjerne

Domstolen tolket direktiv 71/305/EØF slik at reglene om bevis for økonomisk, finansiell og teknisk kapasitet ikke etablerte en fullharmonisert ordning. Artikkel 25 angir ikke uttømmende hvilke opplysninger som kan kreves, og oppdragsgiver kan derfor kreve opplysninger om samlet verdi av arbeider som allerede er tildelt en entreprenør som ledd i vurderingen av økonomisk og finansiell kapasitet. Videre avskar ikke direktivet medlemsstatene fra å fastsette et maksimumsbeløp for arbeider som kan utføres samtidig av samme virksomhet. Når det gjelder offisielle lister og klassifisering i andre medlemsstater etter artikkel 28, har slik oppføring bare den funksjon at den kan tre i stedet for bestemte bevismidler, i den utstrekning klassifiseringen bygger på opplysninger av samme bevisverdi. Den binder ikke oppdragsgiver fullt ut med hensyn til hvilket kvalifikasjonsnivå som kreves. En oppdragsgiver kan derfor kreve dokumentasjon for nasjonalt fastsatte minstekrav, med mindre klassifiseringen i de to statene bygger på like strenge kriterier.

Faktum

Saken sprang ut av tre tvister for belgiske Conseil d'État om annullasjon av tildelingsbeslutninger i offentlige bygge- og anleggskontrakter. I sak C-27/86 ble saksøkeren forbigått til fordel for et høyere tilbud fordi selskapets samlede verdi av offentlige og private bygge- og anleggsarbeider under utførelse på kontraheringstidspunktet oversteg et maksimum fastsatt i belgisk rett. I de to tilknyttede sakene 28 og 29/86 ble italienske entreprenører avvist fordi de ikke godtgjorde å oppfylle belgiske krav til blant annet minimum egenkapital og gjennomsnittlig antall arbeidere og ledere for den aktuelle klassen, selv om de i Italia var anerkjent i en tilsvarende klasse. De nasjonale tvistene gjaldt dermed om slike belgiske krav var forenlige med direktiv 71/305/EØF.

Domstolens vurdering

Domstolen tok først stilling til om artikkel 25 uttømmende lister opp hvilke bevis som kan kreves for å dokumentere økonomisk og finansiell kapasitet. Med utgangspunkt i ordlyden, særlig artikkel 25 nr. 2, la den til grunn at bestemmelsen uttrykkelig åpner for at oppdragsgiver kan angi også andre former for bevis enn dem som er nevnt i bestemmelsen. Bevisreglene var derfor ikke uttømmende harmonisert.

På denne bakgrunn fant Domstolen at opplysninger om det samlede kontraktsbeløpet for bygge- og anleggsarbeider som allerede er tildelt en virksomhet, kan være relevante for vurderingen av dens økonomiske og finansielle kapasitet sett i lys av eksisterende forpliktelser. Slike opplysninger kunne derfor kreves som bevis etter artikkel 25. Domstolen gikk deretter videre til spørsmålet om belgisk rett kunne fastsette et maksimum for hvilke arbeider som kunne utføres samtidig. Den understreket at direktiv 71/305/EØF ikke hadde som formål å harmonisere uttømmende de materielle nasjonale reglene om kvalifikasjonsnivå, men å samordne prosedyrene og bevisordningene innenfor rammen av traktatens friheter. Innenfor disse rammene hadde medlemsstatene fortsatt kompetanse til å fastsette slike materielle krav, så lenge relevante fellesskapsrettslige grenser ble respektert. Domstolen fant ikke at en slik maksimumsgrense i seg selv stred mot etableringsfriheten eller friheten til å yte tjenester.

Når det gjaldt betydningen av oppføring på en offisiell liste i en annen medlemsstat, analyserte Domstolen artikkel 28 i sammenheng med artiklene 23 til 26. Den slo fast at harmoniseringen av offisielle lister var begrenset: den omfattet bevis for visse kvalitative forhold, men ikke selve kriteriene for klassifisering av entreprenørene. Et sertifikat fra en annen medlemsstat kunne derfor fungere som et alternativt bevismiddel, men bare i den utstrekning oppføringen bygget på opplysninger av samme bevisverdi. Oppdragsgiver kunne ikke uten videre trekke i tvil de faktiske opplysningene som fulgte av oppføringen, men beholdt retten til å fastsette hvilket kvalifikasjonsnivå som krevdes for den aktuelle kontrakten. Følgelig kunne belgiske oppdragsgivere kreve dokumentasjon for nasjonale minstekrav til egenkapital og bemanning, selv om entreprenøren var klassifisert i Italia i en tilsynelatende tilsvarende klasse, dersom klassifiseringskriteriene ikke var like strenge.

Konklusjon

EU-domstolen besvarte de prejudisielle spørsmålene med at artikkel 25 i direktiv 71/305/EØF ikke uttømmende angir hvilke bevis som kan kreves for økonomisk og finansiell kapasitet. Oppdragsgiver kan kreve opplysninger om samlet verdi av arbeider som allerede er tildelt entreprenøren, og medlemsstatene kan fastsette en maksimumsgrense for arbeider som kan utføres samtidig. Videre avskar ikke artiklene 25, 26 og 28 oppdragsgiver fra å kreve at en entreprenør anerkjent i en annen medlemsstat dokumenterer at nasjonale minstekrav til kapital og bemanning er oppfylt.

Praktisk betydning

Dommen illustrerer et tidlig skille mellom harmoniserte bevisregler og ikke fullt harmoniserte nasjonale kvalifikasjonskrav i anskaffelsesretten. For offentlige anskaffelser viser den at oppdragsgiver etter det daværende regelverket kunne bygge på nasjonale ordninger for entreprenørklassifisering og kapasitet, så lenge disse ikke stred mot fellesskapsrettens grunnprinsipper. Den er særlig relevant som rettshistorisk kilde for forståelsen av offisielle lister, gjensidig anerkjennelse og betydningen av utenlandsk registrering eller klassifisering. Dommen må leses i lys av senere direktiver, men den belyser fortsatt grunnspørsmålet om forskjellen mellom dokumentasjon av kapasitet og fastsettelsen av selve kvalifikasjonsnivået.

Rettssetninger

Refererte rettskilder

Dommen i sin helhet

Sammendrag

Dommens premisser

Avgjørelse om saksomkostninger

Avgjørelse

Nøkkelord

1. TILNÆRMING AV LOVGIVNINGER – FREMGANGSMÅTER FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER – TILBYDERENS ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER – BEVISKRAV I DENNE HENSEENDE – MEDLEMSSTATENES SKJØNN – FASTSETTELSE AV ET MAKSIMUMSBELØP FOR BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG – LOVLIG

(RÅDETS DIREKTIV 71/305, ART. 25)

2. TILNÆRMING AV LOVGIVNINGER – FREMGANGSMÅTER FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER – TILBYDERENS ØKONOMISKE, FINANSIELLE OG TEKNISKE KVALIFIKASJONER – DET KREVDE NIVÅ – MEDLEMSSTATENES SKJØNN – ANERKJENNELSE I EN MEDLEMSSTAT – BEVISKRAFT I FORHOLD TIL OPPDRAGSGIVER I EN ANNEN MEDLEMSSTAT – GRENSER

(RÅDETS DIREKTIV 71/305, ART. 25, 26 OG 28)

Sammendrag

1. DE OPPLYSNINGER SOM MULIGGJØR EN BEDØMMELSE AV EN ENTREPRENØRS FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER, ER IKKE UTTØMMENDE OPPREGNET I ARTIKKEL 25 I DIREKTIV 71/305 OM SAMORDNING AV FREMGANGSMÅTENE FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER.

TILBYDERNE KAN AVKREVES OPPLYSNING OM DET SAMLEDE KONTRAKTSBELØP FOR DE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM ER TILDELT DEM, SOM BEVIS FOR DE FORHOLD SOM ER OMHANDLET I NEVNTE ARTIKKEL 25, OG DET ER VERKEN ETTER DENNE ARTIKKEL ELLER NOEN ANNEN BESTEMMELSE I DIREKTIVET NOE TIL HINDER FOR AT EN MEDLEMSSTAT FASTSETTER ET MAKSIMUMSBELØP FOR BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG AV ÉN OG SAMME VIRKSOMHET.

2. ARTIKLENE 25, 26 OG 28 I DIREKTIV 71/305 SKAL FORTOLKES SLIK AT DE IKKE AVSKJÆRER EN OPPDRAGSGIVER FRA Å KREVE AT EN ENTREPRENØR SOM ER ANERKJENT I EN ANNEN MEDLEMSSTAT, GODTGJØR AT HAN OPPFYLLER SLIKE BETINGELSER VEDRØRENDE ØKONOMISKE, FINANSIELLE OG TEKNISKE KVALIFIKASJONER SOM STILLES I DEN AKTUELLE NASJONALE LOVGIVNING, SELV OM ENTREPRENØREN I DEN MEDLEMSSTATEN HVOR VIRKSOMHETEN ER HJEMMEHØRENDE ER ANERKJENT I EN KLASSE TILSVARENDE DEN SOM KREVES ETTER NEVNTE NASJONALE LOVGIVNING UNDER HENSYN TIL OMFANGET AV DET UTLYSTE ARBEIDET; DETTE GJELDER LIKEVEL IKKE DERSOM KLASSIFISERINGEN AV VIRKSOMHETER I BEGGE DE BERØRTE MEDLEMSSTATENE BYGGER PÅ LIKE STRENGE KRITERIER FOR DET KREVDE KVALIFIKASJONSNIVÅ.

Dommens premisser

1VED TRE DOMMER AV 15. JANUAR 1986, INNKOMMET TIL DOMSTOLEN DEN 3. FEBRUAR 1986, HAR KONGERIKET BELGIAS CONSEIL D'ÉTAT I MEDHOLD AV EØF-TRAKTATENS ARTIKKEL 177 FORELAGT EN REKKE PREJUDISIELLE SPØRSMÅL VEDRØRENDE FORTOLKNINGEN AV RÅDETS DIREKTIV 71/305/EØF AV 26. JULI 1971 OM SAMORDNING AV FREMGANGSMÅTENE FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER (EFT 1971 II, S. 613).

2SPØRSMÅLENE ER BLITT REIST I FORBINDELSE MED RETTSTVISTER HVOR DET PÅSTÅS ANNULLASJON AV AVGJØRELSER OM TILDELING AV KONTRAKTER VEDRØRENDE OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER.

3SAKSØKEREN I HOVEDSAKEN I SAK 27/86 BLE UTELUKKET TIL FORDEL FOR EN VIRKSOMHET MED ET HØYERE BUD MED DEN BEGRUNNELSE AT DET SAMLEDE KONTRAKTSBELØP FOR DE OFFENTLIGE ELLER PRIVATE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM SAKSØKEREN HADDE UNDER UTFØRELSE PÅ KONTRAHERINGSTIDSPUNKTET, OVERSTEG ET MAKSIMUM SOM FASTSATT VED DE BELGISKE BESTEMMELSER SOM FANT ANVENDELSE.

4SAKSØKEREN I HOVEDSAKENE I SAKENE 28 OG 29/86 BLE OGSÅ UTELUKKET SOM TILBYDER, IDET KONTRAKTENE BLE TILDELT VIRKSOMHETER HVIS BUD VAR HØYERE, MED DEN BEGRUNNELSE AT SAKSØKEREN IKKE OPPFYLTE DE BETINGELSER SOM I HENHOLD TIL DE BELGISKE BESTEMMELSER GJELDER FOR Å OPPNÅ ANERKJENNELSE I DEN KLASSEN SOM KREVDES ETTER ANBUDSVILKÅRENE; DETTE KRAVET BLE OPPRETTHOLDT UAVHENGIG AV AT SAKSØKEREN HADDE FREMLAGT KOPI AV SERTIFIKAT FOR AT SELSKAPET I ITALIA ER I EN KLASSE SOM INNEBÆRER AT SELSKAPET DER KAN TILDELES KONTRAKTER PÅ SAMME BELØP SOM DE KONTRAKTER SOM VAR UTLYST I BELGIA.

5SAKSØKERNE I DE TRE HOVEDSAKENE HAR TIL STØTTE FOR SIN PÅSTAND OM ANNULLASJON AV TILSLAGSAVGJØRELSENE BLANT ANNET HEVDET AT AVGJØRELSENE BLE TRUFFET I STRID MED BESTEMMELSENE I FORANNEVNTE DIREKTIV 71/305/EØF.

6IDET CONSEIL D'ÉTAT FANT DET NØDVENDIG Å FASTLEGGE FORTOLKNINGEN AV EN REKKE BESTEMMELSER I NEVNTE DIREKTIV, HAR RETTEN UTSATT SAKEN OG ANMODET DOMSTOLEN OM EN PREJUDISIELL BESVARELSE AV FØLGENDE SPØRSMÅL:

A – I SAK 27/86:

«1) ER DE OPPLYSNINGER SOM MULIGGJØR EN BEDØMMELSE AV EN ENTREPRENØRS FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER, UTTØMMENDE OPPREGNET I ARTIKKEL 25 I DIREKTIV 71/305/EØF?

2) I BENEKTENDE FALL, KAN KONTRAKTSBELØPENE FOR DE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG, BETRAKTES SOM ET FORHOLD SOM MULIGGJØR EN BEDØMMELSE AV EN ENTREPRENØRS FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER SOM OMHANDLET I DIREKTIVETS ARTIKKEL 25?»

B – I SAKENE 28 OG 29/86:

«ER DIREKTIV 71/305/EØF AV 26. JULI 1971 OM SAMORDNING AV FREMGANGSMÅTENE FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER, SÆRLIG DETTES ARTIKLER 25 OG 26 BOKSTAV D), TIL HINDER FOR AT EN ITALIENSK ENTREPRENØRS BUD UTELUKKES AV EN BELGISK OPPDRAGSGIVER FORDI ENTREPRENØREN IKKE GODTGJØR AT HAN RÅR OVER DET ETTER BELGISK LOVGIVNING KREVDE MINIMUMSBELØP I EGENKAPITAL, OG FORDI HAN IKKE GJENNOMSNITTLIG HAR SYSSELSATT DET MINIMUMSANTALL ARBEIDERE OG LEDERE SOM NEVNTE LOVGIVNING KREVER, NÅR DEN AKTUELLE ENTREPRENØREN ER ANERKJENT I ITALIA I EN KLASSE TILSVARENDE DEN SOM ETTER STØRRELSEN AV DET UTLYSTE ARBEIDET KREVES I BELGIA?»

7VEDRØRENDE HOVEDSAKENES FORHISTORIE, DE RELEVANTE FELLESSKAPSBESTEMMELSER OG NASJONALE FORSKRIFTER, DE SKRIFTLIGE INNLEGG SOM ER INNGITT FOR DOMSTOLEN, SAMT RETTSFORHANDLINGENES FORLØP HENVISES FOR ØVRIG TIL RETTSMØTERAPPORTEN. DISSE OMSTENDIGHETENE OMTALES DERFOR KUN I DET FØLGENDE DERSOM DET PÅ DE ENKELTE PUNKTER ER NØDVENDIG FOR FORSTÅELSEN AV DOMSTOLENS ARGUMENTASJON.

SPØRSMÅLET OM BEVISMIDLENE I DIREKTIVETS ARTIKKEL 25 ER ANGITT UTTØMMENDE

8DET BESTEMMES I DIREKTIVETS ARTIKKEL 25 NR. 1 AT BEVISET FOR ENTREPRENØRENES FINANSIELLE OG ØKONOMISKE EVNE NORMALT KAN FØRES PÅ ÉN ELLER FLERE AV DE MÅTER SOM ANGIS I DIREKTIVET. I HENHOLD TIL ARTIKKEL 25 NR. 2 SKAL OPPDRAGSGIVERNE I KUNNGJØRINGEN ELLER I OPPFORDRINGEN TIL Å GI BUD ANFØRE HVILKE FORMER FOR BEVIS DE HAR VALGT BLANT DEM SOM NEVNES I FOREGÅENDE NUMMER, «SAMT HVILKEN ANNEN FORM FOR BEVIS SOM ER PÅKREVD UTOVER DEN SOM ER ANFØRT UNDER BOKSTAV A), B) OG C)».

9DET FREMGÅR AV SELVE NEVNTE ARTIKKELENS ORDLYD, OG SÆRLIG AV DENS ANNET NUMMER, AT DE I BESTEMMELSEN NEVNTE FORMER FOR BEVIS IKKE ER ANGITT UTTØMMENDE.

10DEN NASJONALE DOMSTOLENS SPØRSMÅL SKAL FØLGELIG BESVARES MED AT DE OPPLYSNINGER SOM MULIGGJØR EN BEDØMMELSE AV EN ENTREPRENØRS FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER, IKKE ER UTTØMMENDE OPPREGNET I ARTIKKEL 25 I DIREKTIV 71/305/EØF.

SPØRSMÅLET OM ET KONTRAKTSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG

11FOR SÅ VIDT ANGÅR DET ANDRE SPØRSMÅLET SOM DEN NASJONALE DOMSTOLEN HAR STILT I SAK 27/86, BEMERKES AT OPPLYSNING OM DET SAMLEDE KONTRAKTSBELØP FOR DE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM ER TILDELT EN VIRKSOMHET, KAN VÆRE RELEVANT MED HENBLIKK PÅ EN KONKRET BEDØMMELSE AV DEN AKTUELLE VIRKSOMHETENS ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER SETT I FORHOLD TIL DENS FORPLIKTELSER. ETTERSOM DIREKTIVETS ARTIKKEL 25 IKKE INNEHOLDER NOEN UTTØMMENDE ANGIVELSE AV BEVISMIDLENE, ER DET SÅLEDES INTET TIL HINDER FOR AT TILBYDERNE AVKREVES OPPLYSNING OM DETTE SOM BEVIS I NEVNTE ARTIKKELENS FORSTAND.

12DET FREMGÅR IMIDLERTID AV FORELEGGELSESDOMMENS PREMISSER, AV INNHOLDET AV DEN DER SITERTE BELGISKE LOVGIVNING SAMT AV FORHANDLINGENE FOR DOMSTOLEN, AT DEN NASJONALE DOMSTOLENS SPØRSMÅL SKAL FORSTÅS SLIK AT DET OGSÅ ØNSKES FASTSLÅTT HVORVIDT DET ER I STRID MED DIREKTIVET AT DET VED EN NASJONAL BESTEMMELSE FASTSETTES ET MAKSIMUMSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG.

13DET BEMERKES I DENNE HENSEENDE AT FASTSETTELSEN AV EN SLIK GRENSE VERKEN ER UTTRYKKELIG HJEMLET ELLER FORBUDT I DIREKTIVETS ARTIKKEL 25; BESTEMMELSENS FORMÅL ER NEMLIG IKKE Å BEGRENSE MEDLEMSSTATENES KOMPETANSE TIL Å FASTSETTE NIVÅET FOR DE ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER SOM KREVES VED INNGÅELSE AV DE ULIKE OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER, MEN DERIMOT Å FASTSETTE DE BEVISREGLER ELLER BEVISMIDLER HVORVED ENTREPRENØREN SKAL KUNNE GODTGJØRE SINE FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER.

14MED HENBLIKK PÅ BEDØMMELSEN AV SPØRSMÅLET OM EN SLIK GRENSE ER FORENLIG MED DIREKTIVET SOM HELHET, SKAL DET MINNES OM DETTES ØYEMED OG FORMÅL. FORMÅLET MED DIREKTIV 71/305/EØF ER Å SIKRE AT ETABLERINGSFRIHET OG FRI UTVEKSLING AV TJENESTER I FORBINDELSE MED OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER GJENNOMFØRES EFFEKTIVT INNEN FELLESSKAPET, HVILKET SAMTIDIG MED OPPHEVELSEN AV BEGRENSNINGENE INNEBÆRER EN SAMORDNING AV DE NASJONALE FREMGANGSMÅTER VED INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER. DENNE SAMORDNINGEN «SKAL I STØRST MULIG UTSTREKNING RESPEKTERE DE FREMGANGSMÅTER OG DEN PRAKSIS SOM GJELDER I HVER AV MEDLEMSSTATENE» (DIREKTIVETS ANDRE BETRAKTNING). DET FASTSLÅS UTTRYKKELIG I ARTIKKEL 2 AT OPPDRAGSGIVERNE SKAL FØLGE DE NASJONALE FREMGANGSMÅTER SOM ER TILPASSET BESTEMMELSENE I DETTE DIREKTIV.

15DIREKTIVET INNEHOLDER SÅLEDES IKKE EN HARMONISERT OG UTTØMMENDE FELLESSKAPSREGULERING. INNENFOR RAMMENE AV DE FELLES BESTEMMELSER SOM DET OPPSTILLER, HAR MEDLEMSSTATENE BEHOLDT RETTEN TIL Å OPPRETTHOLDE ELLER UTFERDIGE MATERIELLE BESTEMMELSER OG FORSKRIFTER OM FREMGANGSMÅTEN I FORBINDELSE MED INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER, FORUTSATT AT DE HERVED IAKTTAR ALLE DE RELEVANTE FELLESSKAPSRETTSLIGE BESTEMMELSER OG SÆRLIG DE BEGRENSNINGER SOM FØLGER AV DE I TRAKTATEN NEDFELTE PRINSIPPER OM ETABLERINGSRETTEN OG FRI UTVEKSLING AV TJENESTER.

16DET STRIDER IKKE MOT DE NEVNTE PRINSIPPER AT EN MEDLEMSSTAT FASTSETTER ET MAKSIMUMSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG, OG DET ER IKKE GRUNNLAG FOR Å ANTA AT EN SLIK BESTEMMELSE I FORHOLD TIL ENTREPRENØRENE I FELLESSKAPET SKULLE BEGRENSE ADGANGEN TIL DEN OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSSEKTOREN.

17DET MÅ HERETTER FASTSLÅS AT DET PÅ FELLESSKAPSRETTENS NÅVÆRENDE UTVIKLINGSTRINN INTET ER TIL HINDER FOR AT MEDLEMSSTATENE SOM LEDD I SINE BEFØYELSER INNEN DEN OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSSEKTOREN FASTSETTER ET MAKSIMUMSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG.

18DEN NASJONALE DOMSTOLENS SPØRSMÅL SKAL HERETTER BESVARES MED AT TILBYDERNE KAN AVKREVES OPPLYSNING OM DET SAMLEDE KONTRAKTSBELØP FOR DE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM ER TILDELT EN VIRKSOMHET, SOM BEVIS FOR DE FORHOLD SOM ER OMHANDLET I ARTIKKEL 25 I DIREKTIV 71/305, OG AT DET VERKEN ETTER DENNE ARTIKKEL ELLER NOEN ANNEN BESTEMMELSE I DIREKTIVET ER NOEN HINDRING FOR AT EN MEDLEMSSTAT FASTSETTER ET GITT KONTRAKTSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG.

SPØRSMÅLET OM BETYDNINGEN AV AT EN VIRKSOMHET ER OPPFØRT PÅ DEN OFFISIELLE LISTEN OVER ANERKJENTE ENTREPRENØRER I EN MEDLEMSSTAT, FOR SÅ VIDT ANGÅR FORHOLDET TIL OPPDRAGSGIVERNE I DE ANDRE MEDLEMSSTATENE

19MED HENBLIKK PÅ BESVARELSEN AV DEN NASJONALE DOMSTOLENS SPØRSMÅL ER DET AV BETYDNING Å FASTSLÅ HVILKEN FUNKSJON DET ETTER DIREKTIVETS SYSTEM TILKOMMER OPPFØRINGEN PÅ EN OFFISIELL LISTE OVER ANERKJENTE ENTREPRENØRER I EN MEDLEMSSTAT.

20I HENHOLD TIL ARTIKKEL 28 NR. 1 SKAL DE MEDLEMSSTATER SOM HAR OFFISIELLE LISTER OVER ANERKJENTE ENTREPRENØRER, TILPASSE DISSE LISTENE ETTER BESTEMMELSENE I ARTIKKEL 23 BOKSTAV A)–D) OG G) OG ARTIKLENE 24–26.

21DE FORANNEVNTE BESTEMMELSENE I ARTIKKEL 23 ANGIR DIVERSE INSOLVENSSITUASJONER SAMT FORMER FOR UREDELIG ATFERD SOM KAN BEGRUNNE AT EN ENTREPRENØR UTELUKKES FRA DELTAKELSE I EN ANBUDSKONKURRANSE. BESTEMMELSENE I ARTIKLENE 25 OG 26 VEDRØRER DE OPPLYSNINGER HVORMED ENTREPRENØRENE KAN BEVISE SIN ØKONOMISKE OG FINANSIELLE EVNE, HENHOLDSVIS SIN TEKNISKE KAPASITET.

22DEN VED ARTIKKEL 28 NR. 1 FORESKREVNE HARMONISERINGEN AV DE OFFISIELLE LISTENE OVER ANERKJENTE ENTREPRENØRER HAR SÅLEDES ET BEGRENSET OMFANG. DEN OMFATTER NEMLIG ALENE BEVISENE FOR ENTREPRENØRENES ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER OG FOR DERES TEKNISKE KAPASITET. KRITERIENE FOR KLASSIFISERING AV ENTREPRENØRENE ER DERIMOT IKKE HARMONISERT.

23I HENHOLD TIL ARTIKKEL 28 NR. 2 KAN ENTREPRENØRER SOM ER OPPFØRT PÅ SLIKE LISTER, VED HVER KONTRAKT FREMLEGGE FOR OPPDRAGSGIVERNE ET SERTIFIKAT OM OPPFØRING, UTSTEDT AV DEN KOMPETENTE MYNDIGHET; DETTE SERTIFIKATET SKAL ANFØRE HVILKE BEVISREGLER SOM HAR DANNET GRUNNLAG FOR OPPFØRING PÅ LISTEN, SAMT KLASSIFIKASJONEN IFØLGE DENNE LISTEN.

24IFØLGE ARTIKKEL 28 NR. 3 HAR VIRKSOMHETER SOM ER OPPFØRT PÅ EN OFFISIELL LISTE I EN MEDLEMSSTAT, INNENFOR DE I ARTIKKELEN FASTSATTE RAMMER RETT TIL I FORHOLD TIL OPPDRAGSGIVER I EN ANNEN MEDLEMSSTAT Å ANVENDE OPPFØRINGEN PÅ EN SLIK LISTE SOM ET ALTERNATIVT MIDDEL TIL Å BEVISE AT DE OPPFYLLER DE KVALITATIVE KRITERIER I DIREKTIVETS ARTIKLER 23–26 (DOM AV 10. FEBRUAR 1982, 76/81, TRANSPOROUTE, Sml. S. 417).

25HVA SÆRLIG ANGÅR BEVISET FOR ENTREPRENØRENES ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER OG DERES TEKNISKE KAPASITET, KAN OPPFØRINGEN PÅ EN OFFISIELL LISTE OVER ANERKJENTE ENTREPRENØRER SÅLEDES TRE I STEDET FOR DE BEVISMIDLER SOM OMHANDLES I ARTIKLENE 25 OG 26, I DEN UTSTREKNING OPPFØRINGEN HVILER PÅ OPPLYSNINGER AV SAMME BEVISVERDI.

26DE OPPLYSNINGER SOM KAN UTLEDES AV OPPFØRINGEN PÅ EN OFFISIELL LISTE, KAN IKKE TREKKES I TVIL AV OPPDRAGSGIVERNE. DISSE HAR IMIDLERTID FORTSATT RETT TIL Å FASTSETTE DET NIVÅ SOM HENSYN TIL ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER OG TEKNISK KAPASITET KREVES FOR Å KUNNE DELTA I EN GITT ANBUDSKONKURRANSE.

27OPPDRAGSGIVERNE SKAL FØLGELIG KUN ANSE ENTREPRENØRENS ØKONOMISKE OG FINANSIELLE KVALIFIKASJONER SAMT TEKNISKE KAPASITET FOR TILSTREKKELIG MED HENBLIKK PÅ ARBEIDER SOM SVARER TIL HANS KLASSIFISERING, I DEN UTSTREKNING DENNE KLASSIFISERINGEN BYGGER PÅ LIKE STRENGE KRITERIER FOR DET KREVDE KVALIFIKASJONSNIVÅ. I MOTSATT FALL HAR MYNDIGHETENE RETT TIL Å UTELUKKE ET BUD FRA EN ENTREPRENØR SOM IKKE OPPFYLLER DE STILTE BETINGELSENE.

28DEN NASJONALE DOMSTOLENS SPØRSMÅL MÅ HERETTER BESVARES MED AT ARTIKLENE 25, 26 BOKSTAV D) OG 28 I DIREKTIV 71/305 AV 26. JULI 1971 OM SAMORDNING AV FREMGANGSMÅTENE FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER SKAL FORTOLKES SLIK AT DE IKKE AVSKJÆRER EN MEDLEMSSTATS OPPDRAGSGIVER FRA Å KREVE AT EN I EN ANNEN MEDLEMSSTAT ANERKJENT ENTREPRENØR SKAL GODTGJØRE AT HAN RÅR OVER DET MINIMUMSBELØP I EGENKAPITAL SAMT SYSSELSETTER DET ANTALL ARBEIDERE OG LEDERE SOM KREVES ETTER DEN AKTUELLE NASJONALE LOVGIVNING, SELV OM ENTREPRENØRFIRMAET I DEN MEDLEMSSTATEN HVOR DET HAR SITT SETE, ER ANERKJENT I EN KLASSE TILSVARENDE DEN SOM KREVES I NEVNTE NASJONALE LOVGIVNING UNDER HENSYN TIL OMFANGET AV DET UTLYSTE ARBEIDET.

Avgjørelse om saksomkostninger

29DE UTGIFTER SOM ER AVHOLDT AV KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET SPANIA OG DEN ITALIENSKE REPUBLIKK, SOM HAR INNGITT INNLEGG FOR DOMSTOLEN, KAN IKKE GODTGJØRES. DA SAKSBEHANDLINGEN I FORHOLD TIL HOVEDSAKENES PARTER UTGJØR ET LEDD I DE SAKENE SOM VERSERER FOR DEN NASJONALE RETTEN, TILKOMMER DET DENNE Å TREFFE AVGJØRELSE OM SAKSOMKOSTNINGENE.

Avgjørelse

DOMSTOLEN (SJETTE AVDELING)

VEDRØRENDE DE SPØRSMÅL SOM ER FORELAGT AV KONGERIKET BELGIAS CONSEIL D'ÉTAT VED DOMMER AV 15. JANUAR 1986, FOR RETT:

1) DE OPPLYSNINGER SOM MULIGGJØR EN BEDØMMELSE AV EN ENTREPRENØRS FINANSIELLE OG ØKONOMISKE KVALIFIKASJONER, ER IKKE UTTØMMENDE OPPREGNET I ARTIKKEL 25 I RÅDETS DIREKTIV 71/305/EØF AV 26. JULI 1971 OM SAMORDNING AV FREMGANGSMÅTENE FOR INNGÅELSE AV OFFENTLIGE BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER.

2) TILBYDERNE KAN AVKREVES OPPLYSNING OM DET SAMLEDE KONTRAKTSBELØP FOR DE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM ER TILDELT EN VIRKSOMHET, SOM BEVIS FOR DE FORHOLD SOM ER OMHANDLET I ARTIKKEL 25 I DIREKTIV 71/305/EØF, OG DET ER VERKEN ETTER DENNE ARTIKKEL ELLER NOEN ANNEN BESTEMMELSE I DIREKTIVET NOE TIL HINDER FOR AT EN MEDLEMSSTAT FASTSETTER ET GITT KONTRAKTSBELØP SOM GRENSE FOR HVILKE BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER SOM KAN UTFØRES SAMTIDIG.

3) ARTIKLENE 25, 26 BOKSTAV D) OG 28 I DIREKTIV 71/305/EØF SKAL FORTOLKES SLIK AT DE IKKE AVSKJÆRER EN MEDLEMSSTATS OPPDRAGSGIVER FRA Å KREVE AT EN I EN ANNEN MEDLEMSSTAT ANERKJENT ENTREPRENØR SKAL GODTGJØRE AT HAN RÅR OVER DET MINIMUMSBELØP I EGENKAPITAL SAMT SYSSELSETTER DET ANTALL ARBEIDERE OG LEDERE SOM KREVES ETTER DEN AKTUELLE NASJONALE LOVGIVNING, SELV OM ENTREPRENØRFIRMAET I DEN MEDLEMSSTATEN HVOR DET HAR SITT SETE, ER ANERKJENT I EN KLASSE TILSVARENDE DEN SOM KREVES I NEVNTE NASJONALE LOVGIVNING UNDER HENSYN TIL OMFANGET AV DET UTLYSTE ARBEIDET.

Emner: offentlige bygge- og anleggskontrakter, økonomisk og finansiell kapasitet, teknisk kapasitet, offisielle lister, entreprenørklassifisering, gjensidig anerkjennelse, bevismidler, direktiv 71/305, grensekryssende deltakelse