Rettslig kjerne
Dommen klargjør forholdet mellom unntaket for direkteanskaffelse ved tvingende hast og den ordinære reguleringen av kunngjøring og frister i direktiv 71/305. EU-domstolen legger til grunn at vilkårene i artikkel 9 bokstav d) er kumulative og må være oppfylt samlet for at oppdragsgiver skal kunne fravike direktivets alminnelige regler, herunder kunngjøringsplikten. Særlig presiserer dommen at unntaket ikke kan anvendes når den påberopte hastesituasjonen ikke utelukker bruk av den særskilte hasteprosedyren i artikkel 15. Dersom oppdragsgiver hadde tilstrekkelig tid til å kunngjøre og gjennomføre konkurransen med forkortede frister, foreligger det ikke grunnlag for direkteanskaffelse etter artikkel 9 bokstav d). Dommen understreker dermed en streng og restriktiv forståelse av unntak fra kunngjøringsreglene, og markerer at praktiske behov for rask gjennomføring ikke i seg selv er nok dersom direktivets hasteprosedyre kunne vært benyttet.
Faktum
Kommisjonen anla traktatbruddssøksmål mot Spania etter at rektoratet ved Universidad Complutense de Madrid hadde tildelt en kontrakt om utvidelse og ombygging av universitetets statsvitenskap- og sosiologifakultet samt den sosiale høyskolen ved direkteanskaffelse. Universitetets styrende organ erklærte prosjektet som hastepreget 9. februar 1989, etter at midlene var bevilget av undervisningsministeriet i januar 1989. Arbeidene ble deretter kunngjort i fire spanske aviser 27. februar 1989, men ikke etter direktivets felleseuropeiske kunngjøringsordning. Ifølge sakens dokumenter ville arbeidene ta syv og en halv måned og måtte være ferdige før semesterstart i oktober 1989. Spania begrunnet fremgangsmåten med behovet for å få lokalene klare til et stort antall nye studenter, mens Kommisjonen anførte at situasjonen ikke var uforutsigbar og at oppdragsgiver uansett hadde tid til å benytte direktivets hasteprosedyre.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i direktiv 71/305, som i avsnitt III fastsetter regler om kunngjøring slik at interesserte entreprenører i Fellesskapet kan bli informert og eventuelt delta i konkurransen. Domstolen gjennomgikk deretter systematikken i direktivet: artikkel 12 om offentliggjøring i De europeiske fellesskaps tidende, artikkel 14 om frister i begrenset anbudskonkurranse og artikkel 15 om forkortede frister i hastetilfeller. Videre viste den til artikkel 9 bokstav d), som åpner for unntak i strengt nødvendig utstrekning når tvingende grunner av uoppsettelig karakter, knyttet til uforutsette begivenheter, gjør det umulig å overholde fristene ved andre fremgangsmåter.
Domstolen fastslo uttrykkelig at vilkårene for å anvende artikkel 9 bokstav d) er kumulative. Dersom ett vilkår ikke er oppfylt, kan oppdragsgiver ikke fravike direktivets bestemmelser, særlig ikke reglene om kunngjøring. Dette er den sentrale rettslige presiseringen i dommen.
Deretter vurderte Domstolen ikke generelt om studenttilstrømningen var uforutsigbar, men la avgjørende vekt på at den påberopte tvingende hasten i alle tilfeller ikke var uforenlig med fristene i artikkel 15. Midlene var bevilget allerede i januar 1989, og arbeidene skulle etter planen vare syv og en halv måned frem til før studiestart i oktober 1989. Etter Domstolens syn ga dette universitetet tilstrekkelig tid til å organisere konkurransen etter hasteprosedyren. Domstolen viste til at fristene etter artikkel 15 kunne reduseres til samlet 22 dager, med tolv dager for anmodninger om deltakelse og ti dager for tilbud.
Når oppdragsgiver hadde tilstrekkelig tid til å bruke hasteprosedyren, var det dermed ikke adgang til å gå lenger og helt fravike kunngjøringsreglene gjennom direkteanskaffelse. På dette grunnlaget fastslo Domstolen at Spania hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktivet, særlig artikkel 9 og artikkel 12–15.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at Spania hadde brutt direktiv 71/305 ved å la Universidad Complutense de Madrid tildele bygge- og anleggskontrakten ved direkteanskaffelse. Det avgjørende var at oppdragsgiver hadde tilstrekkelig tid til å benytte den særskilte hasteprosedyren i artikkel 15. Dermed var vilkårene for å bruke unntaket i artikkel 9 bokstav d) ikke oppfylt. Dommen bekrefter at unntak fra kunngjøringsplikten må tolkes strengt og bare kan brukes når også hasteprosedyren er utilstrekkelig.
Praktisk betydning
Dommen har praktisk betydning for vurderingen av når oppdragsgivere kan gå til direkteanskaffelse på grunn av hast. Den viser at terskelen er høy: før unntaket brukes, må det vurderes om behovet kan håndteres innenfor regelverkets egne hasteprosedyrer med forkortede frister. For offentlige anskaffelser betyr dette at tidspress, prosjektfrister eller behov for rask ferdigstillelse ikke i seg selv er nok til å fravike kunngjøring. Oppdragsgiver må kunne vise at også en fremskyndet konkurranseprosedyre var umulig. Dommen er derfor en tidlig og tydelig bekreftelse på en restriktiv praksis for hasteunntak og direkteanskaffelser.