EU-dom

C-237/05 Kommisjonen mot Hellas om avvisning i anskaffelsessak

Saken gjaldt om Hellas i 2001 ulovlig tildelte kontrakter om bistand til landbrukere under IACS uten anbud etter direktiv 92/50/EØF. EU-domstolen tok imidlertid ikke stilling til om anskaffelsesreglene var overtrådt. Søksmålet ble avvist fordi de omtvistede kontraktene knyttet til 2001 allerede hadde uttømt alle sine virkninger da fristen i Kommisjonens begrunnede uttalelse løp ut.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om Kommisjonens traktatbruddssøksmål kunne realitetsbehandles når de omtvistede tjenestekontraktene for 2001 allerede var fullt gjennomført ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen. Saken reiste også spørsmål om påstått senere gjentakelse kunne opprettholde søksmålsinteressen.

Saksdata: C-237/05, 2007-10-11, EU-domstolen, Kommisjonen mot Den hellenske republikk, direktiv 92/50/EØF om offentlige tjenestekontrakter, særlig artikkel 3 nr. 2, artikkel 7, artikkel 11 nr. 1 og artikkel 15 nr. 2, samt gjennomsiktighetsprinsippet, traktatbruddssak.

Rettslig kjerne

Dommen gjelder prosessuell avvisning i traktatbruddssaker på anskaffelsesområdet, ikke materiell tolkning av når direktiv 92/50 krever kunngjøring eller konkurranse. EU-domstolen bygger på tidligere praksis om at et traktatbruddssøksmål vedrørende inngåelse av en offentlig kontrakt må avvises dersom den aktuelle kontrakten ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen allerede har uttømt alle sine virkninger. Vurderingen knytter seg dermed til om den omtvistede kontrakten fortsatt hadde rettsvirkninger på det relevante tidspunktet. Dersom kontrakten var fullt oppfylt og avsluttet, foreligger det ikke lenger et egnet gjenstand for en dom om traktatbrudd i den konkrete saken. Kommisjonen kan heller ikke opprettholde saken bare ved å vise til en fortsatt uenighet om direktivforståelsen. Påstått risiko for gjentakelse må underbygges tilstrekkelig klart. Når Kommisjonen ikke beviste at den samme fremgangsmåten ble videreført i senere år, og kontraktene for 2001 var avsluttet før fristutløpet, skulle saken avvises.

Faktum

Kommisjonen mottok klage om at greske myndigheter i 2001 hadde tildelt kontrakter direkte, uten forutgående kunngjøring, til lokale landbrukssammenslutninger innen gjennomføringen av det integrerte systemet for forvaltning og kontroll (IACS). En rammeavtale av 20. februar 2001 mellom blant annet departementer og den greske sammenslutningen av prefekturer la opp til at lokale sammenslutninger skulle informere landbrukere, bistå ved utfylling av søknader og samle inn og oversende skjemaer til prefekturene. Det ble deretter inngått gjennomføringskontrakter på prefekturnivå. Kommisjonen mente dette stred mot direktiv 92/50/EØF og sendte åpningsbrev 18. desember 2002 og begrunnet uttalelse 19. desember 2003 med to måneders frist. Hellas gjorde gjeldende at ordningen for 2001 var avsluttet lenge før fristens utløp, og at senere år bygget på en annen modell.

Domstolens vurdering

Domstolen avgrenset først prøvingen til søksmålets gjenstand. Kommisjonen hadde uttrykkelig gjort gjeldende traktatbrudd bare for bistanden ytt innenfor IACS i 2001, og dette ble bekreftet under rettsmøtet. Spørsmålet var derfor ikke en generell gresk praksis over flere år, men de konkrete kontraktene for 2001.

Deretter viste Domstolen til fast praksis i anskaffelsessaker: Et traktatbruddssøksmål skal avvises dersom den aktuelle kontrakten ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen allerede hadde uttømt alle sine virkninger. Det avgjørende tidspunktet var 19. februar 2004, altså fristen for å etterkomme den begrunnede uttalelsen.

For å vurdere dette så Domstolen på kontraktenes innhold og funksjon. Tjenestene gjaldt bistand til forberedelse og innlevering av støttesøknader som dannet grunnlag for støtteutbetaling for det aktuelle året. Det dreide seg dermed i hovedsak om tjenester knyttet til et bestemt regnskapsår. Rammeavtalen og gjennomføringskontraktene bestemte dessuten at de opphørte når samlet støtte var utbetalt til de landbrukerne som hadde søkt.

Hellas opplyste at støtteutbetalingene for 2001 var fullført i løpet av året etter, altså lenge før 19. februar 2004. Kommisjonen klarte ikke å tilbakevise dette eller fremlegge forhold som tilsa at kontraktene fortsatt hadde virkninger ved fristens utløp. Domstolen la derfor til grunn at både rammeavtalen og de omtvistede kontraktene for 2001 allerede var fullt uttømt.

Kommisjonen anførte også at samme overtredelse var gjentatt i senere år, og at korrekt anvendelse av direktivet derfor ikke var sikret for fremtiden. Domstolen godtok ikke dette. Den pekte på at Kommisjonen ikke med tilstrekkelig klarhet hadde vist at fremgangsmåten etter 2001 var den samme som i 2001. Hellas hadde blant annet anført, støttet av dokumenter, at det senere ikke ble satt av statlige budsjettmidler til godtgjørelse til disse sammenslutningene, og at betaling i stedet kom fra den enkelte landbruker. Dette tydet på en vesentlig annerledes ordning. Den fortsatte uenigheten mellom partene om tolkningen av direktiv 92/50 kunne i seg selv heller ikke begrunne realitetsbehandling.

På denne bakgrunn ble søksmålet avvist uten at Domstolen tok stilling til om de greske myndighetene materielt hadde brutt anskaffelsesreglene i 2001.

Konklusjon

EU-domstolen avviste Kommisjonens traktatbruddssøksmål. Grunnen var ikke at Hellas nødvendigvis hadde handlet lovlig, men at de omtvistede kontraktene for 2001 allerede hadde uttømt alle sine virkninger før fristen i den begrunnede uttalelsen utløp. Kommisjonen hadde heller ikke godtgjort tilstrekkelig klart at samme påståtte overtredelse ble videreført i senere år. Domstolen tok derfor ikke stilling til de materielle spørsmålene etter direktiv 92/50/EØF.

Praktisk betydning

Avgjørelsen er viktig som prosessuell rettskilde i anskaffelsessaker for traktatbruddssøksmål. Den viser at Kommisjonen må gripe inn mens den omtvistede kontrakten fortsatt har virkninger, eller på annen måte sannsynliggjøre en pågående eller gjentakende overtredelse. For offentlige anskaffelser sier dommen lite om den materielle rekkevidden av kunngjøringsplikt eller direkte anskaffelser, men mye om prosessforutsetningene for håndheving på EU-nivå. For rettskildebruken bør dommen derfor først og fremst brukes om avvisning, søksmålsinteresse og betydningen av at kontrakter er fullt gjennomført før fristutløpet i den begrunnede uttalelsen.

Rettssetninger

Et traktatbruddssøksmål på anskaffelsesområdet skal avvises dersom den aktuelle kontrakten ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen allerede har uttømt alle sine virkninger. — Dette er dommens sentrale prosessuelle prinsipp og bygger på tidligere praksis.
Ved vurderingen av om søksmålet kan realitetsbehandles, må det undersøkes om de omtvistede kontraktene fortsatt var gyldige eller hadde virkninger ved fristutløpet. — Rettssaken avhenger av kontraktens faktiske og rettslige beståen på det relevante tidspunktet.
En fortsatt uenighet mellom Kommisjonen og medlemsstaten om tolkningen av anskaffelsesdirektivet er i seg selv ikke nok til å begrunne realitetsbehandling. — Domstolen avviser at abstrakt tolkningsuenighet kan opprettholde et ellers bortfalt søksmål.
Påstått gjentakelse av samme overtredelse i senere år må dokumenteres tilstrekkelig klart; en ubestyrket risiko for gjentakelse er ikke nok. — Viktig for beviskravet når Kommisjonen vil unngå avvisning ved å vise til fortsatte forhold.

Refererte rettskilder

Rådsdirektiv 92/50/EØF — Sentralt regelverk for offentlige tjenestekontrakter i saken.
Direktiv 97/52/EF — Endringsdirektiv til direktiv 92/50/EØF.
Rådsforordning (EØF) nr. 3508/92 — Regulerte IACS-systemet som de omtvistede tjenestene var knyttet til.
Rådsforordning (EF) nr. 1593/2000 — Endringsforordning til forordning nr. 3508/92.
Artikkel 226 EF — Prosessgrunnlag for traktatbruddssøksmålet.
C-362/90 Kommisjonen mot Italia — Tidligere praksis om avvisning når kontrakten har uttømt sine virkninger.
C-394/02 Kommisjonen mot Hellas — Bekreftet samme prosessuelle utgangspunkt i anskaffelsessaker.

Dommen i sin helhet

Sak C-237/05

Kommisjonen for De europeiske fellesskap v

Den hellenske republikk

Sammendrag av dommen

Traktatbrudd - Traktatbruddet opphørte før utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen - Avvisning

(Artikkel 226 EF)

Når det gjelder tildeling av offentlige kontrakter, skal et traktatbruddsøksmål avvises dersom det ved utløpet av utløpet av fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, allerede har uttømt alle sine virkninger.

(se avsnitt 29 ovenfor)

DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling)

11. oktober 2007(

*

)

"Traktatbrudd - direktiv 92/50/EØF - offentlige tjenestekontrakter - støtte til jordbrukere for 2001 - forordning (EØF) nr. 3508/92 - gjennomføring i Hellas av det integrerte forvaltnings- og kontrollsystemet (IACS) - ingen anbudsinvitasjon - avvisning I sak C-237/05, Søksmål i henhold til artikkel 226 EF for manglende oppfyllelse av forpliktelser, anlagt 30. mai 2005

Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Patakia og X. Lewis, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren mot Den hellenske republikk, representert ved ved G. Kanellopoulos og S. Charitaki, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkte

Domstolen

DOMSTOLEN (Annen avdeling)

1sammensatt av avdelingsformann C.W.A. Timmermans Timmermans (refererende dommer), avdelingsformann Schintgen, Kūris, Arestis og Arestis, dommere. Arestis og L. Bay Larsen, Generaladvokat: Mengozzi L. Hewlett, ekspedisjonssjef, for justitiesekretæren, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 14. september 2006 og etter at generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til avgjørelse i rettsmøtet den 15. februar 2007, avsagt følgende dom

Dommen lyder som følger

2Kommisjonen for De europeiske fellesskap gjør gjeldende at Den hellenske republikk har unnlatt å oppfylle ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT L 328, s. 1), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT 1997 L 328, s. 1, heretter "direktiv 92/50"), særlig artikkel 3 nr. 2, artikkel 7, artikkel 11 nr. 1 og 2. 7, artikkel 11 nr. 1 og artikkel 15 nr. 2 i direktivet, og i samsvar med det generelle prinsipp om åpenhet, ved den praksis den praksis som følges av vedkommende myndighet for utfylling og innsamling av søknader og erklæringer for dyrking av korn osv. innenfor rammen av det integrerte forvaltnings- og kontrollsystemet (IACS) i 2001.

Lovgivning

Direktiv 92/50/EØF

3I henhold til artikkel 1(a) i direktiv 92/50, "" kontrakter om offentlige tjenester" gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver", med unntak av kontraktene nevnt i nr. i) til ix) i nevnte bestemmelse.

4Direktivets artikkel 3 nr. 1 og 2 lyder som følger "1. Ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter eller ved avholdelse av anbudskonkurranser skal oppdragsgivere anvende prosedyrer som er tilpasset bestemmelsene i dette direktiv. 2. Oppdragsgivere skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteytere."

Artikkel 7 nr. 1 bokstav a) i direktiv 92/50 fastsetter følgende

"1. a) Dette direktiv får anvendelse

5• [...] på offentlige tjenestekontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I B [...] tildelt av offentlige oppdragsgivere myndigheter som nevnt i artikkel 1 bokstav b), når deres anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift er lik eller overstiger 200 000 ecu

• for offentlige tjenestekontrakter som omfatter tjenester oppført i vedlegg I A [...],

6(i) tildelt av oppdragsgivere oppført i vedlegg I til direktiv 93/36/EØF, når den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift er minst tilsvarende 130 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) i ecu (ii) tildelt av andre offentlige oppdragsgivere som nevnt i artikkel 1 bokstav b) enn dem som er nevnt i vedlegg I til direktiv 93/36/EØF, forutsatt at den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift minst tilsvarer 200 000 SDR i ecu.

7Det følger av artikkel 8 i direktiv 92/520 at "kontrakter som gjelder tjenester som er oppført i vedlegg I A, skal inngås i samsvar med bestemmelsene i avdeling III til VI" i nevnte direktiv.

Artikkel 9 i direktivet lyder som følger

8"Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I B, skal inngås i samsvar med bestemmelsene i artikkel

914 og 16."

10Direktivets artikkel 11 nr. 1 fastsetter at ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter skal oppdragsgivere anvende offentlige myndigheter skal benytte åpen, begrenset eller forhandlet prosedyre som definert i artikkel 1 bokstav d), e) og f) i direktivet eller forhandlet prosedyre.

Artikkel 15 nr. 2 i direktiv 92/50 lyder som følger

11"Oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig tjenestekontrakt ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller , på de vilkår som er fastsatt i artikkel 11, ved en konkurranse med forhandling, skal kunngjøre dette ved en kunngjøring."

Forordning (EØF) nr. 3508/92

12Tredje og fjerde betraktning i rådsforordning (EØF) nr. 3508/92 av 27. november 1992 om et integrert system for forvaltning og kontroll av visse former for forvaltnings- og kontrollsystem for visse av Fellesskapets støtteordninger (EFT 1992 L 355, s. 1), som endret ved rådsforordning (EF) nr. 1593/2000 av 17. juli 2000 (EFT 2000 L 182, s. 4, heretter kalt "forordning nr. 3508/92"), at som ledd i reformen av den felles landbrukspolitikk og for å tilpasse forvaltnings- og kontrollsystemene til den nye situasjonen og for å øke deres effektivitet og virkningsgrad er det nødvendig å opprette et integrert forvaltnings- og kontrollsystem som dekker støtteordningene for visse avlinger, herunder de økonomiske støtteordningene for jordbruksvekster, storfekjøtt, saue- og geitekjøtt (heretter kalt "IFKS").

Artikkel 2 i forordning nr. 3508/92 fastsetter følgende

"[IFKS] skal omfatte følgende

(a) en database

(b) et alfanumerisk system for identifikasjon av feltene

13(c) et alfanumerisk system for identifikasjon og registrering av dyr

(d) støtteapplikasjoner

(e) et integrert kontrollsystem."

14Artikkel 3 nr. 1 i forordningen lyder som følger "Databasen skal inneholde opplysningene i støttesøknadene for hver enkelt jordbruksbedrift. Databasen skal særlig gjøre det mulig for medlemsstatens vedkommende myndighet å søke direkte og uten forsinkelse i dataene for minst de tre siste kalender- og/eller påfølgende kalender- og/eller markedsår."

15I artikkel 4 i samme forordning står det følgende: "Det skal opprettes et system for identifikasjon av skiftene på grunnlag av kart eller matrikkeldokumenter eller andre kartreferanser. Det skal bruke datastyrte geografiske informasjonssystemteknikker, fortrinnsvis inkludert flybilder eller ortofoto, med en homogen standard som garanterer en nøyaktighet som minst tilsvarer kart i målestokk 1:10 000.

16Artikkel 6 nr. 1 i forordning nr. 3508/92 lyder som følger "For å kunne nyte godt av en eller flere fellesskapsordninger som omfattes av bestemmelsene i denne forordning skal de for hvert år sende inn en søknad om arealstøtte som inneholder opplysninger om

• skiftene, herunder grovfôrarealer, og skiftene som er omfattet av brakkleggingsordningen og brakklagt jord areal

• eventuelt alle andre nødvendige opplysninger som kreves enten i henhold til forordningene om Fellesskapets støtteordninger eller av den berørte medlemsstat."

Artikkel 7 i forordningen lyder som følger

17"Det integrerte kontrollsystemet skal gjelde for alle inngitte støtteansøkninger, særlig med hensyn til administrativ kontroll, kontroll på stedet kontroller på stedet og, der det er hensiktsmessig, kontroller ved hjelp av fjernmåling fra luften eller satellitt."

Bakgrunnen for tvisten og den administrative prosedyren

18Kommisjonen mottok en klage vedrørende påstått ulovlighet, i forhold til direktiv 92/50, av en rammeavtale og kontrakter for levering av tjenester i forbindelse med anvendelsen av IACS i Hellas i 2001.

19Denne rammeavtalen ble inngått 20. februar 2001 mellom Innenriks-, administrasjons- og desentraliseringsdepartementet, Landbruksdepartementet, Den greske sammenslutning av prefekturer og Sammenslutningen av greske landbrukssammenslutninger (heretter "rammeavtalen").

20Rammeavtalen gjaldt forbundets samordning av følgende tjenester, som var overlatt til forbundets medlemmer, nemlig de lokale sine medlemmer, nemlig de lokale bondeorganisasjoner ("UCA"):

• informere bøndene om de nye søknads- og deklarasjonsskjemaene for husdyrbruk og gårder som skal registreres i den nye databasen innenfor rammen av IACS

• gi støtte for å sikre korrekt og rettidig utfylling av dataene som bøndene oppgir i disse skjemaene

21Denne tjenesten skal blant annet omfatte teknisk bistand til bøndene for identifisering av dyrkede og beplantede arealer på ortofoto. og beplantede områder på ortofoto, flyfoto eller topografiske kart

• innsamling av skjemaene og oversendelse av dem skriftlig eller elektronisk til vedkommende prefektur.

22Rammeavtalen forutsatte dermed at det skulle inngås implementeringskontrakter mellom prefekturene og UCA-ene i hvert prefektur. Senere ble det også inngått slike kontrakter ("de omtvistede kontrakter").

23Ved brev av 18. desember 2002 oppfordret Kommisjonen Den hellenske republikk til å inngi sine bemerkninger om om at den hadde overtrådt bestemmelsene i direktiv 92/50, særlig artikkel 3 nr. 2, og prinsippet om ikke-diskriminering, ved å prinsippet om ikke-diskriminering, ved å tildele de aktuelle tjenestekontraktene direkte til UCAene uten forutgående forutgående kunngjøring.

24Kommisjonen anså Den hellenske republikks merknader som svar på dette brev som utilstrekkelige, og avga derfor og avga derfor en begrunnet uttalelse 19. desember 2004, der medlemsstaten ble oppfordret til å treffe de nødvendige tiltak nødvendige tiltak for å etterkomme uttalelsen innen to måneder etter at den ble meddelt.

25Den hellenske republikks svar på den grunngitte uttalelsen overbeviste ikke Kommisjonen, og den besluttet derfor å anlegge den foreliggende sak. den foreliggende sak.

26Med hensyn til sakens opptagelse til realitetsbehandling gjør Den hellenske republikk gjeldende at søksmålet må avvises fordi Kommisjonen ikke har noen rettslig klageinteresse og ikke har noen gjenstand for saken.

27I denne sammenheng anfører Den hellenske republikk for det første at den har truffet de nødvendige tiltak for å for å bringe den påståtte overtredelse til opphør, og at det etter utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelse foreligger det ikke lenger noe traktatbrudd, ettersom

• det ikke forelå noen direkte tildeling av de omtvistede tjenestekontrakter i 2003, og at retten til å inngi tilbud også var blitt også var gitt til andre enn UCAene, og at retten til å inngi anbud også var gitt til andre enn UCAene.

• de greske myndighetene, i offisiell erklæring nr. 5767 fra generalsekretæren i det greske landbruksdepartementet av 6. november

282003 forpliktet de greske myndighetene seg til "om nødvendig å bruke prosedyrer som er åpne for konkurranse for tildeling av de aktuelle tjenestekontraktene dersom disse tjenestene helt eller delvis omfattes av vedlegg I A til direktiv 92/50".

29For det andre gjør Den hellenske republikk gjeldende at ved utløpet av fristen for å etterkomme den begrunnede uttalelse den påståtte overtredelse, som bare gjaldt 2001, var opphørt og ikke lenger hadde noen virkninger.

30Kommisjonen anfører at det er nødvendig å fastslå den påståtte overtredelse, siden en korrekt anvendelse av direktiv 92/50 både i den foreliggende sak vedrørende 2001 og i fremtiden ikke er garantert.

31For det første er erklæring nr. 5767 ikke bare utilstrekkelig fordi den ikke er rettslig bindende, men den er også vag på grunn av bruken av uttrykket "om nødvendig".

32Den vedvarende uenighet mellom Den hellenske republikk og Kommisjonen om de omtvistede kontrakters spesifikke karakter og de omtvistede kontrakter i vedlegg IA til direktiv 92/50, er for det andre langt fra bare teoretisk, men innebærer en reell risiko for gjentakelse fra denne medlemsstats side.

33Endelig er det ingen garanti for at direktiv 92/50 vil bli anvendt korrekt i fremtiden, siden de aktuelle tjenestekontrakter også ble tildelt direkte til UCA i årene før 2001.

34I denne forbindelse bør det bemerkes at når det gjelder tildeling av offentlige kontrakter, har EFTA-domstolen lagt til grunn at et traktatbruddsøksmål må avvises dersom den aktuelle kontrakten allerede har uttømt alle sine virkninger ved utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen alle dens virkninger (sak C-362/90 Kommisjonen mot Italia, Sml. 1992 s. I-2353, avsnitt 11 og 13, og sak C-394/02 Kommisjonen mot Hellas, Sml. 2005 s. 2 juni 2005, Sak C-394/02 Kommisjonen mot Hellas [2005] ECR I-4713, avsnitt 18).

35Det må derfor undersøkes om de omtvistede kontrakter fortsatt var i kraft - i det minste delvis - ved utløpet av fristen fastsatt i den grunngitte uttalelsen, nemlig 19. februar 2004, eller om bistanden de ble inngått for som de var inngått for, på den annen side allerede var fullt ut utført på denne dato, med det resultat at kontraktene hadde uttømt alle sine virkninger.

36Den overtredelse Kommisjonen påstår, slik den uttrykkelig er anført i begjæringen, gjelder bare den bistand som UCAene ytet i forbindelse med gjennomføringen av IACS i 2001, slik disse tjenester er spesifisert i de omtvistede kontrakter som ble inngått for samme år for gjennomføring av rammeavtalen. Kommisjonen bekreftet under høringen at saken er begrenset til 2001.

37Bistanden som er fastsatt i de omtvistede kontraktene, gjelder utarbeidelse av støtteansøknadene som inngis av bøndene som inngis av bøndene med det formål å registrere opplysningene i dem i IACS-databasen i samsvar med artikkel

383 nr. 1 i forordning nr. 3508/92. Disse søknadene må sendes inn hvert år for å kunne danne grunnlag for utbetaling av støtte for det utbetaling av støtte for det aktuelle året. De er derfor i hovedsak tjenester knyttet til et regnskapsår, som avsluttes med utbetalingen av den tildelte støtten.

39I denne sammenheng bør det bemerkes at artikkel 5 nr. 1 i rammeavtalen - en bestemmelse som også finnes i de omtvistede kontraktene - fastsetter at den trer i kraft den dag den undertegnes, og at den opphører når all støtten er utbetalt til de bønder som har mottatt den. støtten er utbetalt til de bønder som har anmodet om den.

40Kommisjonen har ikke vært i stand til å tilbakevise synspunktet fra Den hellenske republikk, hvis representant bekreftet under høringen at utbetalingen av støtten for 2001 ble fullført i løpet av det påfølgende år, dvs. året etter, det vil si i god tid før utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen.

41I mangel av bevis for det motsatte må det legges til grunn at på tidspunktet for utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelse, var rammeavtalen og de omtvistede kontrakter for gjennomføringen av den gjennomføringen av dem for 2001 allerede hadde uttømt alle sine virkninger.

42Under rettsmøtet uttalte Kommisjonen at i motsetning til den overtredelse som var omtvistet i saken som ga opphav til dommen i Kommisjonen mot Italia, er overtredelsen i den foreliggende tvist, nemlig tildelingen av de omtvistede tildelingen av de omtvistede støttekontraktene direkte til UCA uten forutgående kunngjøring, ble gjentatt i årene etter 2001, men før den foreliggende sak ble anlagt.

43I denne sammenheng skal det bemerkes at Kommisjonen ikke har vært i stand til å tilbakevise argumentene fremsatt av Den hellenske republikk, om at kontraktene for bistand i disse årene ble tildelt etter en vesentlig annen prosedyre enn den som ble fulgt i 2001. i 2001.

44Kommisjonen var særlig ikke i stand til å imøtegå argumentet fremsatt av representanten for den greske regjering, som under rettsmøtet, på grunnlag av bekreftende dokumenter fremlagt av regjeringen som svar på et spørsmål fra EFTA-domstolen i denne forbindelse uttalte at det i årene etter 2001 ikke ble avsatt midler i statsbudsjettet til godtgjørelse til UCAene for bistand, siden UCAene mottok betaling fra hver enkelt bonde for den tjenesten de ytet til dem.

45Det følger av dette at Kommisjonen, i lys av de fakta som er fremlagt for EFTA-domstolen, ikke har vært i stand til å vise med tilstrekkelig tilstrekkelig klart at den overtredelse som Kommisjonen har anført mot Den hellenske republikk i 2001, ble gjentatt i de etterfølgende år. påfølgende år.

46Når det gjelder Kommisjonens anførsel om at saken må erklæres for realitetsbehandlet på grunn av den vedvarende uenighet mellom Kommisjonen og Den hellenske republikk om tolkningen av direktiv 92/50, tatt i betraktning de omtvistede anbuds karakter, er det tilstrekkelig å konstatere at denne omstendighet ikke i seg selv kan føre til at søksmålet må tas til realitetsbehandling.

47Det følger av det ovenstående at Kommisjonens søksmål må avvises.

Saksomkostninger

48I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 pålegges den tapende part å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om det. Den tapende part pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om det. Ettersom Den hellenske republikk har nedlagt påstand om at Kommisjonen skal betale saksomkostningene, og Kommisjonen ikke har fått medhold, bør Kommisjonen dømmes til å betale saksomkostningene.

På bakgrunn av det ovenstående fastsetter EFTA-domstolen (Annen avdeling) følgende

491) Søksmålet avvises. 2) Kommisjonen for De europeiske fellesskap betaler sakens omkostninger.

Underskrifter

*

50Sakens språk: gresk.

Øverst på siden

Emner: traktatbrudd, offentlige tjenestekontrakter, avvisning, søksmålsinteresse, kunngjøringsplikt, direkte tildeling, IACS, direktiv 92/50, gjennomsiktighet, prosessforutsetninger