Rettslig kjerne
EU-domstolen la til grunn at artikkel 29 nr. 1 bokstav e) og f) i direktiv 92/50/EØF angir uttømmende hvilke avvisningsgrunner medlemsstatene kan bygge på, men ikke harmoniserer innholdet fullt ut for skatte- og trygdeforpliktelser. Begrepet at en leverandør «ikke har oppfylt sine forpliktelser» er knyttet til nasjonale rettsregler, både når det gjelder hvilke forpliktelser som omfattes og vilkårene for å anse dem oppfylt. Medlemsstatene kan derfor innarbeide disse avvisningsgrunnene med større eller mindre fleksibilitet, herunder åpne for ordninger som avdragsbetaling eller annen lovlig regularisering, så lenge dette holder seg innenfor direktivets rammer. Samtidig må tidspunktet for kontrollen av om forpliktelsene er oppfylt være fastsatt med tilstrekkelig klarhet og kunngjort på forhånd. Dette følger av grunnprinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, som krever at alle leverandører kjenner deltakelsesvilkårene og vurderes etter de samme kriteriene.
Faktum
Det italienske forsvarsdepartementet kunngjorde i 2002 en begrenset hasteprosedyre for restaurant- og cateringtjenester fordelt på 16 delkontrakter. La Cascina og Zilch deltok i en midlertidig foretakssammenslutning for størstedelen av delene, mens Consorzio G.f.M. deltok for én del. Oppdragsgiveren besluttet senere å avvise La Cascina og G.f.M. fordi de ikke hadde oppfylt sine plikter til å betale trygdebidrag for arbeidstakere, og å avvise Zilch fordi selskapet ikke hadde oppfylt sine skatteforpliktelser. For den nasjonale domstolen anførte leverandørene blant annet at bidrag og skatter senere var betalt, at deler av skattekravet var redusert, og at det for øvrige beløp var gitt avdragsordning etter nasjonal lov. Den foreleggende retten stilte spørsmål ved om italiensk rett, som brukte formuleringen «ikke behørig har oppfylt», åpnet for en mer lempelig løsning enn direktivet.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at anskaffelsesdirektivene samordner nasjonale prosedyrer, men ikke nødvendigvis gjennomfører full harmonisering av alle vilkår for avvisning. Artikkel 29 i direktiv 92/50/EØF oppstiller syv avvisningsgrunner knyttet til leverandørens faglige hederlighet, solvens og troverdighet. Bestemmelsen er uttømmende i den forstand at medlemsstatene ikke kan innføre andre avvisningsgrunner på dette grunnlaget enn dem som er nevnt der. Samtidig følger det av ordlyden «kan utelukkes» og henvisningen til nasjonale rettsregler i bokstav e) og f) at medlemsstatene har et skjønnsrom ved gjennomføringen.
Domstolen fremhevet at artikkel 29 nr. 1 bokstav e) og f) ikke definerer begrepet «ikke har oppfylt sine forpliktelser». Begrepet har derfor ikke en selvstendig, ensartet unionsrettslig betydning, men må forstås i lys av nasjonal rett. Dette gjelder både innholdet i de aktuelle skatte- og trygdeforpliktelsene og vilkårene for når en leverandør skal anses å ha oppfylt dem. På denne bakgrunn fant Domstolen at det ikke forelå noen reell forskjell mellom formuleringene «ikke har oppfylt» og «ikke behørig har oppfylt». De ulike formuleringene var også brukt om hverandre i andre anskaffelsesdirektiver.
Når det gjaldt tidspunktet for vurderingen, fastslo Domstolen at også dette må fastsettes etter nasjonal rett. Det kan være ved fristen for forespørsel om deltakelse, ved oppfordring til å inngi tilbud, ved tilbudsfristens utløp, ved evalueringen eller umiddelbart før kontraktstildeling. EU-retten fastsetter altså ikke ett bestemt tidspunkt. Men prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling krever at tidspunktet eller fristen er fastlagt med full sikkerhet og gjort kjent på forhånd, slik at alle leverandører kjenner konkurransens krav og vurderes etter samme standard.
Domstolen behandlet deretter situasjoner med forsinket betaling, avdragsordninger og administrative eller rettslige tvister om kravenes eksistens eller omfang. Også her la den til grunn at det er nasjonal rett som avgjør om slike forhold innebærer at leverandøren likevel skal anses å ha oppfylt sine forpliktelser. En medlemsstat kan derfor åpne for etterfølgende regularisering eller ta hensyn til at leverandøren lovlig har fått betalingsutsettelse eller bestrider kravet, så lenge ordningen er klart fastsatt og anvendes i samsvar med likebehandling og gjennomsiktighet.
Konklusjon
EU-domstolen kom til at direktiv 92/50/EØF artikkel 29 nr. 1 bokstav e) og f) ikke er til hinder for nasjonale regler som bruker formuleringen at leverandøren ikke «behørig» har oppfylt sine skatte- og trygdeforpliktelser. Bestemmelsen overlater til nasjonal rett å fastsette både innholdet i oppfyllelseskravet og tidspunktet for vurderingen. Medlemsstatene kan også åpne for mer fleksible løsninger, herunder regularisering eller avdragsordninger, dersom dette følger av nasjonal rett og praktiseres i samsvar med prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for forståelsen av avvisning ved skatte- og avgiftsrestanser eller manglende innbetaling av trygdebidrag etter de eldre EU-reglene, og har fortsatt prinsipiell verdi. Den viser at slike avvisningsgrunner ikke nødvendigvis er fullt harmonisert på EU-nivå, og at nasjonal rett kan få betydelig betydning for hva som anses som oppfylt eller regularisert. For oppdragsgivere understreker dommen særlig behovet for å angi klart hvilket kontrolltidspunkt som gjelder, og å anvende reglene likt for alle leverandører. For rettskildebruken er dommen et viktig eksempel på samspillet mellom uttømmende avvisningsgrunner og medlemsstatenes handlingsrom ved gjennomføringen.