Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at unntaket i direktiv 2014/24 artikkel 10 bokstav h) for sivilforsvar, beredskapstjenester og fareforebyggende tjenester levert av nonprofitorganisasjoner eller -sammenslutninger må tolkes strengt. EU-domstolen legger til grunn at begrepet «nonprofitorganisasjoner eller -sammenslutninger» er et selvstendig unionsrettslig begrep. Selv om ordlyden isolert sett kan virke vid, må det avgrenses til organisasjoner som ikke arbeider med gevinst for øye, og som heller ikke kan tilføre medlemmene økonomiske fordeler, verken direkte eller indirekte. Domstolen bygger dette både på formålet bak unntaket i betraktning 28 og på skillet i direktivet mellom artikkel 10 bokstav h) og artikkel 77 om reserverte kontrakter. Organisasjoner som bygger på medarbeiderdeltakelse eller kooperativ struktur, og som kan omfordele overskudd eller godtgjørelse til medlemmer, faller ikke inn under artikkel 10 bokstav h), selv om de forfølger sosiale formål. Medlemsstatene kan derfor avgrense slike ordninger til frivillige organisasjoner og utelukke kooperativer med slik utdelingsadgang.
Faktum
De forente sakene gjaldt to italienske prosedyrer for tildeling ved overenskomst av haste- og akutt syketransporttjenester til frivillige organisasjoner. Italy Emergenza Cooperativa Sociale, et sosialt kooperativ som driver ambulansetransport, mente konkurransegrunnlagene ulovlig hindret deltakelse fra kooperativer. Selskapet gjorde gjeldende at italiensk rett, som ga forrang til frivillige organisasjoner ved slike tildelinger, stred mot direktiv 2014/24 artikkel 10 bokstav h). De nasjonale domstolene i første instans avviste dette og la blant annet vekt på at kooperativer hadde et gjensidig, forretningsmessig element og kunne gi økonomiske fordeler til medlemmene. Consiglio di Stato var i tvil om rekkevidden av direktivets nonprofit-begrep, særlig fordi Italy Emergenza var organisert uten gevinst for øye, men etter italiensk rett og vedtektene kunne utdele godtgjørelse til medlemmene under visse vilkår.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i at direktiv 2014/24 artikkel 10 bokstav h) unntar visse tjenestekontrakter fra direktivets anvendelsesområde når tjenestene leveres av «nonprofitorganisasjoner eller -sammenslutninger». Siden direktivet ikke definerer dette uttrykket, måtte det gis en selvstendig og ensartet unionsrettslig tolkning, basert på ordlyd, kontekst og formål.
Domstolen påpekte først at begrepet etter ordlyden står i motsetning til en organisasjon som arbeider med gevinst for øye. Ordlyden kunne isolert sett være bred nok til også å omfatte visse kooperativer, forutsatt at de ikke arbeider med gevinst for øye. Dette var imidlertid ikke avgjørende.
Deretter la Domstolen avgjørende vekt på formålet bak unntaket, slik dette fremgår av betraktning 28: å bevare den særlige karakteren til slike organisasjoner ved å unngå at de underlegges direktivets prosedyrer. Samtidig understreket Domstolen at unntaket ikke skal gå lenger enn strengt nødvendig. Som unntak fra direktivets anvendelsesområde skal bestemmelsen derfor tolkes strengt.
På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at artikkel 10 bokstav h) bare omfatter organisasjoner med en særlig karakter: de må ikke arbeide med gevinst for øye, og de må heller ikke kunne tilføre medlemmene noen økonomisk fordel, heller ikke indirekte. Domstolen viste her til sin tidligere dom i Falck Rettungsdienste og Falck, hvor den hadde lagt til grunn at eventuelle overskudd må reinvesteres for å realisere organisasjonens formål.
Domstolen støttet denne tolkningen på skillet mellom artikkel 10 bokstav h) og artikkel 77. Sistnevnte åpner for reserverte kontrakter for visse tjenester til organisasjoner som blant annet kan ha deltakelsesbaserte eier- eller ledelsesstrukturer, og hvor overskudd kan omfordeles under bestemte vilkår. Dette viste, etter Domstolens syn, at EU-lovgiver bevisst har skilt mellom rene nonprofitorganisasjoner etter artikkel 10 bokstav h) og andre deltakelsesbaserte organisasjoner, som kooperativer, etter artikkel 77.
Domstolen uttalte derfor at dersom medlemmene i en organisasjon kan oppnå en fordel knyttet til organisasjonens virksomhet, selv indirekte, faller organisasjonen utenfor artikkel 10 bokstav h). Med forbehold for den nasjonale rettens vurdering av nasjonal rett og vedtekter, viste Domstolen til at Italy Emergenza etter italiensk rett kunne utdele godtgjørelse til medlemmene. En slik godtgjørelse ble ansett som et middel til å gi medlemmene en økonomisk fordel. Dermed kunne et slikt kooperativ ikke anses som en nonprofitorganisasjon eller -sammenslutning i artikkel 10 bokstav h)s forstand.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at direktiv 2014/24 artikkel 10 bokstav h) ikke er til hinder for nasjonale regler som reserverer haste- og akutt syketransporttjenester til frivillige organisasjoner og utelukker kooperativer som kan utdele godtgjørelse til medlemmene. Dommen klargjør at unntaket bare gjelder organisasjoner som ikke arbeider med gevinst for øye og som heller ikke kan gi medlemmene økonomiske fordeler, direkte eller indirekte. Kooperativer med adgang til slik godtgjørelse faller dermed utenfor unntaket.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for avgrensningen av anskaffelsesdirektivets unntak for beredskaps- og ambulansetjenester. For oppdragsgivere viser avgjørelsen at vurderingen ikke kan stoppe ved om en leverandør formelt er ideell eller sosialt orientert. Det må undersøkes om organisasjonen faktisk kan overføre økonomiske fordeler til medlemmene. Dersom svaret er ja, er den som utgangspunkt ikke omfattet av artikkel 10 bokstav h). Dommen tydeliggjør også skillet mellom det fullstendige unntaket i artikkel 10 bokstav h) og ordningen med reserverte kontrakter i artikkel 77. I praksis betyr dette at medlemsstater og oppdragsgivere kan opprettholde eller etablere ordninger som forbeholder visse haste- og akuttjenester til frivillige organisasjoner, uten å måtte inkludere kooperativer med utdelingsadgang.