C-198/16 P Agriconsulting mot Kommisjonen

DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling)

19. oktober 2017 (

*1

)

«Anke – Unionens ansvar utenfor kontrakt – offentlig tjenestekontrakt – operasjonell teknisk bistand til opprettelse og drift av en nettverksfasilitet til støtte for det europeiske innovasjonspartnerskap (EIP) «produktivitet og bærekraft innen landbruk» – avvisning av et tilbud fra en tilbudsgiver – unormalt lavt tilbud – kontradiktorisk prosedyre»

I sak C-198/16 P, angående en anke i henhold til artikkel 56 i statutten for Den europeiske unions domstol, iverksatt den 8. april 2016,

Agriconsulting Europe SA, Brussel (Belgia), ved avvocato R. Sciaudone, anker, den andre parten i ankesaken:

Europa-Kommisjonen ved L. Di Paolo og F. Moro, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøkt i første instans, har

DOMSTOLEN (Femte avdeling), sammensatt av avdelingspresidenten, J.L. da Cruz Vilaça (refererende dommer), og dommerne E. Levits, A. Borg Barthet, M. Berger og F. Biltgen, generaladvokat: M. Szpunar justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til avgjørelse, avsagt følgende

Dom

1Ved ankeskriv har Agriconsulting Europe SA (heretter «Agriconsulting») nedlagt påstand om opphevelse av Den europeiske unions retts dom av 28. januar 2016, Agriconsulting Europe mot Kommisjonen (T-570/13, heretter «den ankede dommen», EU:T:2016:40), hvorved Retten frifant Kommisjonen i en sak med påstand om at Den europeiske union ble pålagt å betale erstatning med tillegg av renter for det tap som er lidt som følge av de uregelmessigheter som Kommisjonen begikk innenfor rammen av anbudskonkurransen «Opprettelse av en nettverksfasilitet med sikte på gjennomføringen av det europeiske innovasjonspartnerskap (EIP) – «Produktivitet og bærekraft innen landbruk»» (AGRI-2012-PEI-01).

Rettsregler

2Artikkel 139 i Kommisjonens forordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om gjennomføringsbestemmelser til Rådets forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansforordningen vedrørende De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett (EFT 2002, L 357, s. 1), som endret ved Kommisjonens forordning (EF, Euratom) nr. 478/2007 av 23. april 2007 (EUT 2007, L 111, s. 13) (heretter «forordning nr. 2342/2002»), med overskriften «Unormalt lave tilbud», bestemmer følgende i stk. 1:

«Dersom tilbud vedrørende en bestemt avtale forekommer å være unormalt lave, skal oppdragsgiveren, før han, utelukkende på dette grunnlag, avviser slike tilbud, skriftlig be om de opplysninger om de aktuelle tilbudenes sammensetning som han anser for relevante, og ved en kontradiktorisk prosedyre kontrollere tilbudets sammensetning under hensyntaken til de fremlagte begrunnelser. Disse opplysningene kan særlig gjelde overholdelsen av bestemmelser vedrørende vern på arbeidsplassen og arbeidsforhold for øvrig, som gjelder på det sted der bygge- og anleggsarbeidene, tjenesten eller varene skal leveres.

[…]»

3Artikkel 146 i forordning nr. 2342/2002 med overskriften «Evalueringsutvalg for tilbud og søknader om deltakelse» bestemmer følgende i stk. 4:

«I tilfelle av unormalt lave tilbud som omhandlet i artikkel [139] innhenter evalueringsutvalget nærmere opplysninger om tilbudets sammensetning.»

Tvistens bakgrunn

4Tvistens faktiske omstendigheter er gjengitt på følgende måte i den ankede dommens premiss 1–22:

«1) Ved kunngjøring offentliggjort i tillegget til *Den europeiske unions tidende* den 7. august 2012 (EUT 2012/S 61-150-249926) iverksatte [Europa-]Kommisjonen en anbudskonkurranse med referanse AGRI-2012-PEI-01 vedrørende opprettelse av en nettverksfasilitet med sikte på gjennomføringen av det europeiske innovasjonspartnerskap (EIP) – «Produktivitet og bærekraft innen landbruk» (heretter «anbudskonkurransen»). 2) I henhold til punkt 1 i konkurransegrunnlaget for anbudskonkurransen (heretter «konkurransegrunnlaget») hadde tildelingen som oppgave å bidra til å opprette og drive et partnersskapsnettverk som bestod av og var åpent for operatører som beskjeftiget seg med innovasjon og innovative tilnærminger innen landbruket, slik som bønder, forskere, rådgivere, virksomheter, ideelle organisasjoner, forbrukere og organer i offentlig sektor. Tildelingsmottakeren var ansvarlig for å opprette og sikre funksjonen av nettverksfasiliteten, som bestod dels av det personalet som tildelingsmottakeren knyttet til gjennomføringen av de angitte oppgavene, dels av det fysiske stedet der dette personalet arbeidet og leverte sine tjenester (heretter «infopunktet»). 3) Tildelingsmottakerens oppgaver var definert i konkurransegrunnlagets punkt 2. De var inndelt i ni hovedoppgaver, nemlig for det første forvaltning av det personalet som var knyttet til oppgavene, og driften av infopunktet, for det andre opprettelse av partnerskapsnettverk, for det tredje nettverkssamarbeid og utvikling av kommunikasjonsverktøy, for det fjerde oppdatering og vedlikehold av en fullstendig database, for det femte føring av en liste over eksterne eksperter, for det sjette utøvelse av aktiviteter med koordinasjon og utveksling av opplysninger, for det syvende kartlegging av forskningsbehov hos aktørene, for det åttende utarbeidelse av et årlig arbeidsprogram og for det niende arkivering, journalføring og bevaring av dokumenter og opplysninger. I konkurransegrunnlaget ble det videre angitt det minste antall ansatte som var nødvendig for å gjennomføre hovedoppgavene, idet det til dette formål ble bestemt at det personalet som var knyttet til oppgavene, skulle bestå av minst ti «heltidsansatte», hvorav i hvert fall seks skulle være fastansatte. 4) Videre fastsatte konkurransegrunnlaget 27 tilleggsoppgaver som skulle gjennomføres etter Kommisjonens årlige anmodning, i form av minst tre og maksimalt ti tilleggsoppgaver årlig, idet det ble bestemt at tilleggsoppgavene 24, 26 og 27 i hvert fall ville bli anmodet om det første året. Tilleggsoppgavene omfattet organisering av tenketanker, det vil si grupper av eksperter som studerer og drøfter spørsmål som konkret vedrører den europeiske innovasjonsplanen (tilleggsoppgave 1–6), organisering av supplerende verksteder (tilleggsoppgave 7–9), organisering av dager «i felt» (tilleggsoppgave 10–13), organisering av supplerende seminarer (tilleggsoppgave 14–17), vurdering av arbeidet i arbeidsgrupper (tilleggsoppgave 18–20), organisering av konferanser (tilleggsoppgave 21), organisering av reise og losji for deltakerne i tenketankene, verkstedene og seminarene (tilleggsoppgave 22), gjennomføring av oppgaver i medlemsstatene (tilleggsoppgave 23), opprettelse av en liste over eksperter (tilleggsoppgave 24), avvikling av infopunktet (tilleggsoppgave 25), opprettelse av infopunktet (tilleggsoppgave 26) og registrering av alle relevante prosjekter med sikte på å opprette en database (tilleggsoppgave 27). 5) I henhold til konkurransegrunnlagets bestemmelser skulle kontraktens tildelingsmottaker videre avsette tilstrekkelig arbeidskraft til at det personalet som var knyttet til oppgavene, ut over hovedoppgavene kunne gjennomføre de oppgavene som er fastsatt ved tilleggsoppgave 24 og 27, og som var planlagt gjennomført i løpet av kontraktens første år. 6) I henhold til konkurransegrunnlagets punkt 6 ble kontrakten inngått for en periode på ti måneder, som kunne forlenges med maksimalt tolv måneder. Det ble fastsatt et samlet, maksimalt budsjett på i alt 2 500 000 EUR per år for den samlede gjennomføringen av hoved- og tilleggsoppgavene, idet det maksimale årlige budsjettet utgjorde 1 400 000 EUR for hovedoppgavene og 1 500 000 EUR for tilleggsoppgavene. 7) I henhold til konkurransegrunnlagets punkt 7.5 bestod anbudskonkurransen for det første av den innledende fasen med undersøkelse av tilbudene på grunnlag av utelukkelseskriteriene, etterfulgt av en undersøkelse av tilbudene på grunnlag av utvelgelseskriteriene, for det andre av fasen med vurdering av tilbudene på grunnlag av tildelingskriteriene (kvalitativ vurdering og prisvurdering) og for det tredje av fasen med tildeling av kontrakten på grunnlag av kriteriet om det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. De av Kommisjonen anvendte utelukkelses-, utvelgelses- og tildelingskriterier var angitt i konkurransegrunnlagets punkt 9. 8) Kommisjonen mottok fem tilbud, herunder saksøkerens. Alle tilbudsgiverne passerte anbudskonkurransen sin første fase, som bestod i en undersøkelse av tilbudene på grunnlag av utelukkelses- og utvelgelseskriteriene, og nådde den andre fasen, som bestod i en vurdering av tilbudene på grunnlag av følgende fire tildelingskriterier:

• tildelingskriterium nr. 1: tilnærming til forbindelsen mellom vitenskap og praksis

• tildelingskriterium nr. 2: tilnærming vedrørende gjennomføringen av hoved- og tilleggsoppgavene

• tildelingskriterium nr. 3: praktisk organisering av oppgavene

• tildelingskriterium nr. 4: forslag vedrørende opprettelse av infopunktet i Brussel (Belgia). 9) Som ledd i prosedyrens andre fase oppnådde bare to tilbudsgivere, nemlig saksøkeren og Vlaamse Landmaatschappij (heretter «VLM»), de poengene som konkurransegrunnlaget krevde som minimum for tildelingskriteriene. Disse tilbudsgiverne nådde således fasen for vurdering av sine priser, der saksøkerens utgjorde 1 320 112,63 EUR og VLMs utgjorde 2 316 124,83 EUR. 10) Det fremgår av møtereferatet fra evalueringsutvalgets møte den 20. november 2012 at saksøkeren ble plassert på førsteplassen, og at evalueringsutvalget, ettersom det forelå tvil om hvorvidt selskapets tilbud var unormalt lavt, konkluderte med at saksøkeren skulle anmodes om opplysninger om prisene for tilleggsoppgavene. 11) Ved skriv av 22. november 2012 opplyste Kommisjonen saksøkeren om at evalueringsutvalget hadde funnet at de for tilleggsoppgavene angitte prisene var unormalt lave. Kommisjonen anmodet saksøkeren om detaljerte opplysninger om beregningen av de prisene som var foreslått for tilleggsoppgave 1–21 og 25, idet den anførte at saksøkerens tilbud kunne avvises dersom forklaringene ikke var overbevisende. 12) Ved skriv av 29. november 2012 besvarte saksøkeren Kommisjonens anmodning om opplysninger, idet selskapet fremla for Kommisjonen overordnede forklaringer og en liste over de kostnadene som var lagt til grunn for utformingen av pristilbudet vedrørende tilleggsoppgavene. 13) Det fremgår av den endelige rapporten av 19. desember 2012 om vurderingen av saksøkerens tilbud at evalueringsutvalget undersøkte selskapets forklaringer og blant annet fastslo at det forelå krysskoblinger av arbeidskraft mellom hovedoppgavene og tilleggsoppgavene, som ikke var i samsvar med konkurransegrunnlaget. Evalueringsutvalget endret således de poengene som saksøkerens tilbud var gitt for tildelingskriterium nr. 3, som ble nedsatt fra 11,8 poeng til 7 poeng, for hvilket det krevde minimum var 7,5 poeng av 15. Evalueringsutvalget avsluttet dermed sin evaluering ved dels å bekrefte sin oppfatning vedrørende saksøkerens tilbuds unormalt lave karakter, dels å fastslå at selskapets tilbud på grunnlag av de nye opplysningene det hadde fremlagt, ikke nådde det ved konkurransegrunnlaget krevde minimumspoeng for tildelingskriterium nr. 3. Evalueringsutvalget anbefalte dermed å tildele kontrakten til VLM. 14) Ved skriv av 25. mars 2013 meddelte Kommisjonen saksøkeren at selskapets tilbud ikke ble valgt, fordi det ikke hadde oppnådd det krevede minimum for tildelingskriterium nr. 3 og var blitt ansett for unormalt lavt hva angår de prisene som var foreslått for å gjennomføre visse tilleggsoppgaver. Samme dag besluttet Kommisjonen å tildele kontrakten til VLM. 15) Ved skriv av 26. mars 2013 anmodet saksøkeren om å få oppgitt navnet på tildelingsmottakeren samt kjennetegnene og fordelene ved dennes tilbud. Kommisjonen fremsendte disse opplysningene til selskapet ved skriv av 27. mars 2013. 16) Ved skriv av 29. mars 2013 anmodet saksøkeren Kommisjonen om andre opplysninger vedrørende evalueringen av [selskapets] tilbud. Kommisjonen svarte selskapet ved skriv av 10. april 2013. 17) Ved skriv av 12. april 2013 kritiserte saksøkeren oppdragsgiveren for ikke å meddele de nødvendige avklaringene vedrørende evalueringen av det første og andre kriteriet, for å ha endret sin tekniske vurdering etter å ha åpnet det økonomiske tilbudet, for å foreta en uriktig vurdering av lagledernes og deres assistenters deltakelse i tilleggsoppgavene og for at konklusjonene vedrørende VLMs tilbud var uriktige. 18) Ved skriv sendt til Kommisjonen samme dag anmodet saksøkeren denne om innsynsrett i evalueringsutvalgets rapporter og i tildelingsmottakerens tilbud i henhold til artikkel 6 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT 2001, L 145, s. 43). 19) Ved et første skriv av 29. april 2013 opplyste Kommisjonen saksøkeren om at evalueringsutvalgets rapport ville bli fremsendt til selskapet raskt. Ved et annet skriv av samme dato besvarte Kommisjonen saksøkerens anmodning om innsynsrett ved å oversende selskapet en delvis kopi av evalueringsrapporten av 20. november 2012, av den endelige evalueringsrapporten vedrørende selskapets tilbud av 19. desember 2012 og av evalueringsrapporten av 6. februar 2013. Kommisjonen avslo derimot å oversende saksøkeren tildelingsmottakerens tilbud, idet den påberopte seg beskyttelsen av den aktuelle virksomhetens forretningsmessige interesser i henhold til artikkel 4 stk. 2 første ledd i forordning nr. 1049/2001. 20) Ved e-post av 13. mai 2013 gjentok saksøkeren anmodningen i henhold til artikkel 7 i forordning nr. 1049/2001. Ved e-post av 14. mai 2013 bekreftet Kommisjonen mottagelsen av denne og opplyste at det ville bli gitt svar innen 15 arbeidsdager. 21) Ved skriv av 13. mai 2013 bestred saksøkeren Kommisjonens oppfatning, som kom til uttrykk i det andre skrivet av 29. april 2013, og som selskapet fant utilstrekkelig. Ved skriv av 31. mai 2013 svarte Kommisjonen at saksøkeren hadde alle de opplysningene vedrørende anbudskonkurransen som lå til grunn for tildelingsbeslutningen, idet den likeledes henviste til sitt skriv av 29. april 2013. 22) Hva angår gjentakelsen av anmodningen om innsynsrett har Kommisjonen ved skriv av 4. juni 2013 til saksøkeren anført at svarfristen ble utsatt til den 26. juni 2013. Den 26. juni 2013 meddelte Kommisjonen saksøkeren at den ikke kunne besvare gjentakelsen av anmodningen om innsynsrett innen den ovennevnte fristen. Ved e-post av 4. juli 2013 anmodet saksøkeren om svar på sin gjentatte anmodning om innsynsrett, som Kommisjonen besvarte den 9. juli 2013, idet den opplyste virksomheten om at den ville få tilsendt et svar i løpet av noen dager. Ved skriv av 17. juli 2013 besvarte Kommisjonen saksøkerens gjentatte anmodning om innsynsrett, idet den stadfestet sin tidligere beslutning om å unnta visse opplysninger i evalueringsrapportene og om ikke å gi innsynsrett i tildelingsmottakerens tilbud i henhold til [artikkel 4 stk. 1 litra b) og] artikkel 4 stk. 2 første ledd i forordning nr. 1049/2001.»

Saken for Retten og den ankede dommen

5Ved stevning inngitt til Rettens justiskontor den 25. oktober 2013 anla Agriconsulting sak med for det første en påstand om at Kommisjonen ble pålagt å meddele selskapet tildelingsmottakeren VLMs tilbud, og for det andre at Kommisjonen ble tilpliktet å betale erstatning med tillegg av renter i henhold til artikkel 268 TEUV og 340 TEUV for de tap som angivelig er lidt som følge av de uregelmessigheter som Kommisjonen begikk innenfor rammen av anbudskonkurransen. Ved den ankede dommen frifant Retten Kommisjonen i det hele.

Partenes påstander for Domstolen

6Agriconsulting har nedlagt følgende påstander:

• Den ankede dommen oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved Retten i samsvar med Domstolens anvisninger.

• Kommisjonen tilpliktes å betale sakskostnadene i denne saken og i saken i første instans.

7Kommisjonen har nedlagt følgende påstander:

• Anken forkastes i sin helhet.

• Ankeparten tilpliktes å betale ankesaksomkostningene.

Anken

8Agriconsulting har fremsatt fire anførsler til støtte for anken.

Den første anførselen

*Partenes argumenter*

9Agriconsulting har med den første anførselen, som er delt i to ledd, foreholdt Retten at den i den ankede dommens premiss 46 fastslo at det ikke var noen årsakssammenheng mellom de uregelmessighetene som angivelig ble begått i forbindelse med vurderingen av ankanpartens tilbud i forhold til tildelingskriterium nr. 1 og 2, og de tapene som ankeparten hadde henvist til i sitt søksmål.

10I forbindelse med denne anførselens første ledd har Agriconsulting gjort gjeldende at Retten fordreid og ga en fordreiet fremstilling av ankanpartens argumenter vedrørende årsakssammenhengen. I motsetning til hva Retten fastslo i den ankede dommens premiss 42 og 43, ønsket Agriconsulting i sitt søksmål å skille tapene som følge av den tapte muligheten og kostnadene til deltakelse i anbudskonkurransen fra spørsmålet om avvisningen av selskapets tilbud. Det fremgår i denne henseende klart av stevningens punkt 105 og av punkt 3 i replikkens i første instans at den tapte muligheten og kostnadene til deltakelsen utgjorde erstatningsberettiget skade for ankeparten – uavhengig av spørsmålet om sikkerheten for å få tildelt kontrakten.

11I forbindelse med det første anførselens andre ledd har Agriconsulting gjort gjeldende at Retten begikk en feil idet den i den ankede dommens premiss 43–45 konkluderte med at de påberopte ulovlighetene for så vidt angår tildelingskriterium nr. 1 og 2 ikke kunne gi grunnlag for erstatning, for så vidt som avvisningen av ankanpartens tilbud fulgte av evalueringsutvalgets vurderinger i forhold til tildelingskriterium nr. 3 og dette tilbudets unormalt lave karakter. Herved begrenset Retten erstatningssøksmålet til de påstandene om ugyldighet som har en klar innflytelse på tildelingen av en kontrakt, skjønt enhver uregelmessighet ved en anbudskonkurranse som er egnet til å påvirke en tilbudsgivers mulighet for å få tildelt kontrakten, i samsvar med Rettens rettspraksis gir grunnlag for erstatning.

12Det er Kommisjonens oppfatning at den første anførselen er ugrunnet.

*Domstolens bemerkninger*

13Det skal bemerkes at Retten i den ankede dommens premiss 41 først fastslo at Agriconsulting i forhold til uregelmessighetene vedrørende tildelingskriterium nr. 1 og 2 påberopte seg to former for tap, nemlig den tapte muligheten og kostnadene til deltakelsen i anbudskonkurransen. I dommens premiss 42 oppsummerte Retten dernest Agriconsultings argumentasjon som følger:

«Saksøkeren har gjort gjeldende at betingelsen om årsakssammenheng er oppfylt, ettersom selskapets tilbud var blitt plassert på førsteplassen, og det skulle ha blitt tildelt kontrakten dersom de anførte ulovlighetene ikke var begått.» Endelig besvarte Retten i dommens premiss 43–46 den således oppsummerte argumentasjonen, idet den i det vesentlige fastslo at de påståtte ulovlighetene ikke hadde noen direkte årsakssammenheng med de tapene som ankeparten hadde påberopte seg.

14Hva angår det første anførselens første ledd om Rettens angivelige fordreining av Agriconsultings argumenter, bemerkes for det første at Agriconsulting i stevningens punkt 102 som forklaring på årsakssammenhengen mellom på den ene siden de uregelmessighetene som angivelig ble begått i forbindelse med anbudskonkurransen, og på den andre siden den muligheten som selskapet mistet, hadde angitt at den tapte muligheten var «en direkte følge av evalueringsutvalgets beslutning om å senke karakteren for tildelingskriterium nr. 3 og å finne tilbudet unormalt lavt».

15Dessuten hadde ankeparten i stevningens punkt 76 og 79 anført at den påståtte tapte muligheten ga seg utslag i den omstendigheten at selskapets tilbud var blitt plassert på førsteplassen, og at det ulovlig var blitt fratatt tildelingen av kontrakten.

16Retten fordreid derfor ikke i den ankede dommens premiss 42 ankanpartens argumenter vedrørende årsakssammenhengen mellom de påberopte ulovlighetene og den tapte muligheten. Den gjenga tvert imot argumentene slik de fremgikk av stevningen.

17Denne konklusjonen berøres ikke av stevningens punkt 105, som ikke med rette kan påberopes av Agriconsulting for å påvise innholdet i selskapets argumentasjon vedrørende den påståtte tapte muligheten. Det er åpenbart at de forklaringene som fremgår av dette punktet, ikke vedrører dette emnet, idet ankeparten der henviser til de betingelsene som er fastsatt i Rettens praksis, for å få erstatning for kostnadene til deltakelse i anbudskonkurransen. Dette punktet fremgår for øvrig av den delen av stevningen som bærer overskriften «Årsakssammenhengen for så vidt angår tapet i form av kostnadene til deltakelse i den aktuelle anbudskonkurransen».

18Ankeparten kan heller ikke påberope seg forklaringene i punkt 3 i replikkens i første instans. Ankeparten begrenset seg til å gjenta det som selskapet i stevningens punkt 105 hadde fremstilt som Rettens praksis vedrørende erstatning for kostnadene til deltakelse, med en bisetning om at de påståtte ulovlighetene vedrørende tildelingskriterium nr. 1 og 2 uten nærmere angivelser «støttet ikke bare dette tapet, men likeledes den tapte muligheten». Dette punkt 3 medfører derfor høyst en presisering av de tapene som påberopes i forhold til disse ulovlighetene.

19Hva for det andre angår Agriconsultings argumenter vedrørende årsakssammenhengen mellom på den ene siden de påståtte ulovlighetene og på den andre siden tapet i form av kostnadene til deltakelse i anbudskonkurransen, bemerkes at det først og fremst er i den ankede dommens premiss 112–117 at Retten uttalte seg om erstatningen for disse kostnadene. Ankeparten har imidlertid i ankeskriftet ikke hevdet at Rettens angivelige uriktige gjengivelse eller fordreining av selskapets argumenter i den ankede dommens premiss 42 medfører at analysen i disse premissene er ugyldig. Selskapet har derfor påberopte seg en uriktig gjengivelse uten å forklare hvilke følger det utleder av dette. Det første anførselens første ledd er derfor uten relevans.

20Det følger herav at det første leddet dels er åpenbart ugrunnet, dels er uten relevans.

21Hva angår det første anførselens andre ledd, slik det er oppsummert i denne dommens premiss 11, er det tilstrekkelig å bemerke at Retten i den ankede dommens premiss 43 og 45 ikke på en abstrakt og generell måte fastslo at ulovligheter som berører en anbudskonkurranse, slik som dem som i det foreliggende tilfellet påberopes av Agriconsulting i forhold til tildelingskriterium nr. 1 og 2, aldri kan gi rett til erstatning for en tilbudsgiver. I denne saken nøyde Retten seg med konkret å vurdere om det forelå en slik rett til erstatning under hensyn til de av ankeparten fremførte argumentene vedrørende årsakssammenhengen, og ut fra en avveining av sakens faktiske omstendigheter.

22Dette leddet angriper i korthet Rettens bedømmelse av de faktiske omstendighetene hva angår årsakssammenhengen, noe som ligger utenfor Domstolens kompetanse innenfor rammen av anken, med mindre de er gjengitt uriktig. Ettersom ankeparten av de i denne dommens premiss 14–19 anførte grunnene ikke med rette kan hevde noen form for uriktig gjengivelse av sine argumenter, må dette leddet avvises.

23Sett hen til de ovennevnte betraktningene må den første anførselen forkastes i sin helhet.

Den andre anførselen

*Partenes argumenter*

24I forbindelse med den andre anførselens første ledd har Agriconsulting gjort gjeldende at Retten i den ankede dommens premiss 56–62 gjenga evalueringsutvalgets vurdering uriktig og tilsidesatte sin begrunnelsesplikt.

25Som det fremgår av den endelige vurderingsrapporten, vurderte evalueringsutvalget utelukkende påliteligheten av ankanpartens tilbud på grunnlag av den foreslåtte prisen for tilleggsoppgavene. Retten anerkjente dette i den ankede dommens premiss 56 og 57 samtidig med at den dernest fastslo at evalueringsutvalget hadde tatt hensyn til dette tilbudet som helhet. Rettens overveielser er derfor utilstrekkelige, selvmotsigende og ikke underbyggede, ettersom den ikke henviste til noe særlig bevis, noe som er i strid med regelen *onus probandi incumbit ei qui dicit*.

26I forbindelse med den andre anførselens andre ledd har Agriconsulting av grunner tilsvarende dem som er anført i den foregående premiss, gjort gjeldende at Retten erstattet evalueringsutvalgets begrunnelse med sin egen og fordreid saksdokumentene.

27Kommisjonen har prinsipalt gjort gjeldende at den andre anførselen bør avvises, og subsidiært at den er ugrunnet.

*Domstolens bemerkninger*

28Med sin andre anførsels to ledd, som skal undersøkes samlet, har Agriconsulting foreholdt Retten at den gjenga «evalueringsutvalgets vurdering» og «saksdokumentene» uriktig, erstattet evalueringsutvalgets vurdering med sin egen samt ga en utilstrekkelig, selvmotsigende og ikke underbygget begrunnelse. Denne argumentasjonen må forstås slik at ankeparten i det vesentlige har gjort gjeldende, dels at Retten gjenga Kommisjonens skriv av 25. mars 2013 og den endelige vurderingsrapporten uriktig, dels at Retten tilsidesatte begrunnelsesplikten.

29Det bemerkes i denne forbindelse at Retten i den ankede dommens premiss 55 henviste til Domstolens praksis om at et tilbuds unormalt lave karakter skal vurderes i forhold til tilbudets sammensetning og i forhold til den aktuelle ytelsen (jf. analogt dom av 18.12.2014, Data Medical Service, C-568/13, EU:C:2014:2466, premiss 50). I den ankede dommens premiss 56 oppsummerte Retten dernest innholdet av Kommisjonens skriv av 25. mars 2013, hvori denne institusjonen hadde opplyst ankeparten om at selskapets tilbud var blitt avvist, og om innholdet av den endelige vurderingsrapporten. I den ankede dommens premiss 57 konstaterte den at de uregelmessighetene som fikk evalueringsutvalget til å fastslå at ankanpartens tilbud var unormalt lavt, nærmere bestemt vedrørte bestemte tilleggsoppgaver. Retten fastslo imidlertid i den nevnte dommens premiss 58–61 at sett hen til tilleggsoppgavenes økonomiske og finansielle betydning for verdien av den aktuelle kontrakten, kunne de fremhevede uregelmessighetene medføre at Agriconsultings tilbud som helhet ble usammenhengende. Retten konkluderte på dette grunnlaget i dommens premiss 62 med at evalueringsutvalget hadde foretatt sin vurdering av Agriconsultings tilbuds unormalt lave karakter i forhold til tilbudets sammensetning og til den aktuelle ytelsen, idet det tok hensyn til de relevante bestanddelene i forhold til den nevnte ytelsen.

30Det skal imidlertid hva for det første angår Rettens eventuelle uriktige gjengivelse av bevisene bemerkes at en slik uriktig gjengivelse skal fremgå på åpenbar vis av saksdokumentene, uten at det skal være nødvendig å foreta en ny vurdering av de faktiske omstendighetene og bevisene (dom av 20.11.2014, Intra-Presse mot Golden Balls, C-581/13 P og C-582/13 P, ikke trykt i Sml., EU:C:2014:2387, premiss 39 og den der nevnte rettspraksis, og av 26.10.2016, Westermann Lernspielverlage mot EUIPO, C-482/15 P, EU:C:2016:805, premiss 36 og den der nevnte rettspraksis).

31I det foreliggende tilfellet søker Agriconsulting imidlertid under dekke av en uriktig gjengivelse av bevisene i virkeligheten å oppnå en ny vurdering av de faktiske omstendighetene, noe som ligger utenfor Domstolens kompetanse innenfor rammen av anken (jf. analogt dom av 2.9.2010, Calvin Klein Trademark Trust mot KHIM, C-254/09 P, EU:C:2010:488, premiss 49, og av 19.3.2015, MEGA Brands International mot KHIM, C-182/14 P, EU:C:2015:187, premiss 47 og den der nevnte rettspraksis).

32Agriconsulting har således ikke gjort gjeldende at den fortolkningen som Retten foretok av Kommisjonens skriv av 25. mars 2013 og den endelige vurderingsrapporten, er innholdsmessig uriktig. Ankeparten har tvert imot anerkjent at Retten korrekt gjenga innholdet av disse i den ankede dommens premiss 56. Ankeparten har snarere angrepet Rettens bedømmelse i den ankede dommens premiss 57–61 av innholdet av disse dokumentene under hensyntakelse til den sammenhengen de inngår i, herunder tilleggsoppgavenes økonomiske og finansielle betydning for den aktuelle kontrakten, og den konklusjonen som Retten på dette grunnlaget kom til, hvoretter de fremhevede uregelmessighetene kunne medføre at Agriconsultings tilbud som helhet ble upålitelig.

33Den andre anførselen må derfor for så vidt angår dette avvises.

34Hva for det andre angår Agriconsultings argumenter om at Retten tilsidesatte sin begrunnelsesplikt, bemerkes at spørsmålet om hvorvidt begrunnelsen for en dom avsagt av Retten er selvmotsigende, ganske vist er et rettsspørsmål som som sådan kan reises under en ankesak (dom av 16.7.2009, Der Grüne Punkt – Duales System Deutschland mot Kommisjonen, C-385/07 P, EU:C:2009:456, premiss 71 og den der nevnte rettspraksis).

35Agriconsulting søker imidlertid nok en gang å oppnå en ny vurdering av de faktiske omstendighetene i den foreliggende saken ved å hevde at begrunnelsen for den ankede dommen er selvmotsigende. Den konstateringen som fremgår av den ankede dommens premiss 57, hvoretter «de fremhevede uregelmessighetene

[…] nærmere bestemt vedrører bestemte tilleggsoppgaver», er således ikke som sådan i strid med konklusjonen i denne dommens premiss 62, hvoretter «evalueringsutvalget foretok sin vurdering i forhold til tilbudets sammensetning og til den aktuelle ytelsen». I virkeligheten har ankeparten bestridt de faktuelle vurderingene i den nevnte dommens premiss 58–61, som ledet Retten fra denne konstateringen til denne konklusjonen.

36Hva angår den manglende begrunnelsen som ankeparten har påberopte seg, fremgår det av de i denne dommens premiss 29 anførte betraktningene i den ankede dommens premiss 57–61 at Retten ga en tilstrekkelig begrunnelse for konklusjonen i den ankede dommens premiss 62 om at evalueringsutvalget hadde handlet i samsvar med den rettspraksisen som følger av dom av 18.12.2014, Data Medical Service (C-568/13, EU:C:2014:2466).

37Det følger herav at ankanpartens andre anførsels skal forkastes i sin helhet, ettersom den dels ikke kan tas under realitetsbehandling, dels er ugrunnet.

Den tredje anførselen

*Partenes argumenter*

38Agriconsulting har med den tredje anførselens første ledd gjort gjeldende at Retten i den ankede dommens premiss 64–69 fordreid og gjenga selskapets stevning uriktig. Selv om ankeparten hadde gjort gjeldende at de referanseprisene og ‑kostnadene som ble anvendt av evalueringsutvalget med sikte på å vurdere selskapets tilbuds unormalt lave karakter (heretter «de økonomiske referanseparametrene»), var vilkårlige, irrasjonelle og ikke definerte, tok Retten således ikke stilling til realiteten. Retten begrenset seg til i den ankede dommens premiss 66 å fastslå at ankeparten ikke hadde bevist at tilbudet var seriøst.

39Ankeparten har i denne forbindelsen ligeledes foreholdt Retten at den ikke tok hensyn til de bevisene som selskapet hadde fremlagt med sikte på å påvise at de nevnte økonomiske parametrene ikke var troverdige. Retten unnlot nærmere bestemt å ta hensyn til en simulasjon, der det, ved å anvende de samme økonomiske parametrene på hovedoppgavene, fremgår at det budsjettet som var fastsatt i konkurransegrunnlaget for disse oppgavene, var utilstrekkelig.

40Agriconsulting er for øvrig av den oppfatning at Retten ikke kunne innvende mot selskapet, slik den gjorde i den ankede dommens premiss 66, at det i det opprinnelige tilbudet ikke hadde fremlagt noen opplysninger som kunne godtgjøre de rabattene som det hadde vært begunstiget av, ettersom det ikke var noen regel i anbudskonkurransen som påla ankeparten å fremlegge opplysninger. Retten kunne heller ikke kritisere ankeparten for ikke å ha fremlagt disse opplysningene i selskapets skriv av 29. november 2012 som svar på Kommisjonens anmodning om opplysninger. Disse opplysningene inngikk nemlig ikke blant de opplysningene som denne institusjonen hadde anmodet om i sitt skriv av 22. november 2012. Endelig kunne Retten ikke foreholde ankeparten at selskapet ikke etterpå hadde fremsendt samarbeidsavtalene med ekspertene, for så vidt som Kommisjonen ikke hadde gitt ankeparten tillatelse til dette.

41Med den tredje anførselens andre ledd har ankeparten gjort gjeldende at Retten i den ankede dommens premiss 73–76 begikk en rettslig feil da den fant at Kommisjonen ikke hadde tilsidesatt kontradiksjonsprinsippet ved å nekte ankeparten rett til å fremlegge disse ytterligere opplysningene.

42Det følger i denne henseende av Domstolens faste praksis at oppdragsgiveren skal anmode tilbudsgiveren om de nærmere opplysningene som kan begrunne at tilbudsgiverens tilbud under en kontradiktorisk prosedyre er seriøst. For så vidt som evalueringsutvalgets anmodning ble utformet slik at den ikke vedrørte gyldigheten av de prisene som ble foreslått i Agriconsultings tilbud, men beregningsmetoden for disse prisene, ble imidlertid ankeparten ledet til bare å fremlegge opplysninger om tallene for denne beregningen. Ankeparten burde således ha hatt mulighet til å fremlegge ytterligere opplysninger for å fjerne enhver tvil om berettigelsen av de aktuelle tallene. I denne henseende begrenser rettspraksisen ikke retten for en tilbudsgiver til å fremsette bemerkninger til en enkelt fremsendelse. Tvert imot innebærer kontradiksjonsprinsippet i denne sammenhengen at en tilbudsgiver etter avgivelsen av de første bemerkningene kan fremlegge supplerende opplysninger dersom det er rimelig.

43Endelig har Agriconsulting i anførselens tredje ledd anført at Retten begikk flere rettslige feil idet den i den ankede dommens premiss 81–85 fastslo at likebehandlingsprinsippet ikke var blitt tilsidesatt. Først fastslo Retten med urette at utelukkende Agriconsultings tilbudspris var tilstrekkelig til å fastslå at dette tilbudet var unormalt lavt. Dernest unnlot Retten å ta hensyn til den omstendigheten at VLMs tilbud i forhold til de økonomiske referanseparametrene likeledes forekom å være unormalt lavt. Retten burde særlig ha fastslått at Agriconsulting og VLM for så vidt angår sine respektive tilbud i virkeligheten befant seg i samme situasjon. Dels vedrørte disse tilbudene den samme kontrakten, dels var deres pålitelighet blitt bestridt – hva angår det første av oppdragsgiveren og hva angår det andre av Agriconsulting.

44Dessuten undersøkte og bedømte Retten ikke i tilstrekkelig grad de av ankeparten fremførte bevisene til støtte for dennes klagepunkter. Da den nærmere bestemt i den ankede dommens premiss 84 fant at den av ankeparten fremlagte simulasjonen, som er nevnt i denne dommens premiss 39, var uten relevans, tok Retten ikke hensyn til et element som nettopp tilsikter å godtgjøre at VLMs tilbud også var unormalt lavt, og at sistnevnte derfor i denne henseende var i en situasjon som er sammenlignbar med ankanpartens situasjon.

45Det er Kommisjonens oppfatning at den tredje anførselen er ugrunnet.

*Domstolens bemerkninger*

46Med sikte på undersøkelsen av den tredje anførselen må rekkefølgen av de ulike leddene byttes om.

47Hva for det første angår dette anførselens tredje ledd om en angivelig tilsidesettelse av likebehandlingsprinsippet, bemerkes at dette prinsippet innebærer at tilbudsgiverne gis like sjanser i forbindelse med utformingen av sine tilbud, og det innebærer således at de samme betingelsene må gjelde for alle tilbudsgivere (kjennelse av 10.11.2016, Spinosa Costruzioni Generali et Melfi, C-162/16, ikke trykt i Sml., EU:C:2016:870, premiss 23 og den der nevnte rettspraksis).

48I det foreliggende tilfellet fastslo Retten i den ankede dommens premiss 82 og 83 at VLMs tilbud, beregnet på grunnlag av den i konkurransegrunnlaget fastsatte formelen, var en anelse lavere enn taket for det budsjettet som var fastsatt i dette konkurransegrunnlaget for gjennomføringen av kontrakten, og nesten 1 million EUR høyere enn ankanpartens tilbud. Retten utledet på bakgrunn herav at VLM ikke befant seg i den samme situasjonen som Agriconsulting, og at Kommisjonen derfor uten å tilsidesette likebehandlingsprinsippet kunne beslutte å kontrollere om ankanpartens tilbud var unormalt lavt, uten å anvende den samme behandlingen for VLMs situasjon.

49Det skal bemerkes at den ulike behandlingen av Agriconsultings og VLMs tilbud er uløselig forbundet med spørsmålet om identifikasjonen av unormalt lave tilbud og av den prosedyren som er forbeholdt disse. En etterprøving av begrunnelsene i den ankede dommens premiss 82 og 83 innebærer derfor at de forpliktelsene som påhviler oppdragsgiveren på dette området, må vurderes på nytt.

50I denne forbindelsen bestemmer artikkel 139 stk. 1 i forordning nr. 2342/2002 at dersom tilbud vedrørende en bestemt avtale forekommer å være unormalt lave, skal oppdragsgiveren, før han, utelukkende på dette grunnlag, avviser slike tilbud, skriftlig be om de opplysningene om de aktuelle tilbudenes sammensetning som han anser for relevante, og ved en kontradiktorisk prosedyre kontrollere tilbudets sammensetning under hensyntakelse til de fremlagte begrunnelsene.

51Denne bestemmelsen fastsetter derfor oppdragsgiverens forpliktelse til, for det første, å utpeke de tilbudene som gir grunnlag for mistanke, for det andre, å gi de berørte tilbudsgiverne mulighet for å bevise holdbarheten av sine tilbud ved at myndigheten ber dem om de nærmere opplysningene den anser for relevante, for det tredje, å vurdere relevansen av de nærmere opplysningene den mottar fra de aktuelle, og, for det fjerde, å treffe en beslutning om hvorvidt den vil medta disse tilbudene eller forkaste dem (jf. analogt dom av 27.11.2001, Lombardini og Mantovani, C-285/99 og C-286/99, EU:C:2001:640, premiss 55).

52Det er bare såfremt påliteligheten av et tilbud på forhånd kan trekkes i tvil at de forpliktelsene som følger av nevnte bestemmelse, gjelder for oppdragsgiveren, herunder i nærværende sak forpliktelsen til ved hjelp av de økonomiske referanseparametrene å foreta en detaljert kontroll av om de foreslåtte prisene er seriøse.

53For så vidt som evalueringsutvalget i nærværende sak umiddelbart hadde identifisert ankanpartens tilbud som unormalt lavt og funnet at VLMs tilbud ikke på forhånd inneholdt noe unormalt, kunne evalueringsutvalget uten å tilsidesette prinsippet om likebehandling av tilbudsgiverne innlede den i artikkel 139 stk. 1 i forordning nr. 2342/2002 fastsatte kontradiktoriske prosedyren i forhold til ankeparten og ved hjelp av de økonomiske referanseparametrene foreta en detaljert kontroll av dennes priser uten å anvende den samme behandlingen på VLM. Det var derfor med rette at Retten i den ankede dommens premiss 82 og 83 fastslo at disse to virksomhetene hva angår sine respektive tilbud ikke var i den samme situasjonen.

54Denne konklusjonen endres ikke av Agriconsultings argument om at prisen på et tilbud ikke i seg selv medfører at det kan fastslås at dette tilbudet er unormalt lavt.

55I mangel av en definisjon av begrepet «unormalt lavt tilbud» eller av regler i artikkel 139 stk. 1 og artikkel 146 stk. 4 i forordning nr. 2342/2002 som gjør det mulig å identifisere et slikt tilbud, tilkommer det i denne henseende oppdragsgiveren å fastsette en metode for å identifisere unormalt lave tilbud (jf. analogt dom av 18.12.2014, Data Medical Service, C-568/13, EU:C:2014:2466, premiss 49 og den der nevnte rettspraksis), forutsatt at denne metoden er objektiv og ikke-diskriminerende (jf. analogt dom av 27.11.2001, Lombardini og Mantovani, C-285/99 og C-286/99, EU:C:2001:640, premiss 68 og 69).

56Som Retten anførte i den ankede dommens premiss 81 og 82, identifiserte evalueringsutvalget i det foreliggende tilfellet Agriconsultings tilbuds unormalt lave karakter ved å sammenligne størrelsen av dette med det i konkurransegrunnlaget fastsatte samlede, maksimale budsjettet på 2 500 000 EUR. Mens VLMs tilbud var en anelse lavere enn dette budsjettet, var Agriconsultings tilbud imidlertid nesten 1 million EUR lavere enn budsjettet.

57I motsetning til hva ankeparten har gjort gjeldende, er det i samsvar med den i denne dommens premiss 55 nevnte rettspraksisen ikke noe som forhindrer oppdragsgiveren i å sammenligne tilbudene med det foreløpige budsjettet i konkurransegrunnlaget og i å identifisere ett av dem som umiddelbart unormalt lavt, når størrelsen av dette tilbudet er vesentlig lavere enn det nevnte foreløpige budsjettet. Ankeparten har særlig ikke godtgjort på hvilken måte en slik praksis ikke er objektiv eller er diskriminerende.

58Hva endelig angår Agriconsultings argumenter om at Retten burde ha fastslått at VLM i virkeligheten befant seg i samme situasjon som ankeparten, skal det først bemerkes at den blotte omstendigheten at ankeparten har bestridt påliteligheten av VLMs tilbud, ikke er tilstrekkelig til at det kan antas at det er tale om sammenlignbare situasjoner. Under hensyn til de betraktningene som er anført i denne dommens premiss 52 og 53, ville det dessuten ha vært nødvendig at Agriconsulting godtgjør grunnene til at oppdragsgiveren umiddelbart burde ha tvilt på påliteligheten av VLMs tilbud.

59For det andre skal det bemerkes at Retten i den ankede dommens premiss 84 med rette kunne anta at den av ankeparten fremlagte simulasjonen i denne forbindelsen var uten relevans. Denne simulasjonen, som består i ved hjelp av de økonomiske referanseparametrene å foreta en detaljert kontroll av de prisene som ble foreslått i VLMs tilbud, kan ikke godtgjøre grunnene til at oppdragsgiveren på et tidlig tidspunkt burde ha tvilt på at dette tilbudet, til tross for at dets størrelse lå meget nær det foreløpige budsjettet i konkurransegrunnlaget, var seriøst.

60Det følger herav at den tredje anførselens tredje ledd er ugrunnet.

61Hva dernest angår dette anførselens andre ledd om en angivelig tilsidesettelse av kontradiksjonsprinsippet, bemerkes at Retten, etter i den ankede dommens premiss 71 å ha oppregnet de forpliktelsene som følger av artikkel 139 stk. 1 i forordning nr. 2342/2002, og hvis ordlyd er gjengitt i nærværende dommens premiss 50, i den ankede dommens premiss 72–76 fastslo at den i denne bestemmelsen fastsatte kontradiktoriske prosedyren ble overholdt i det foreliggende tilfellet, og at ankeparten hadde hatt mulighet for å begrunne sine kostnader og satser, som ble ansett for overdrevent lave.

62Agriconsulting har imidlertid i det vesentlige anført at oppdragsgiveren først har oppfylt de forpliktelsene som følger av den nevnte artikkel 139 stk. 1, såfremt den aktuelle tilbudsgiveren ut over den formelle overholdelsen av etappene i den i denne bestemmelsen fastsatte kontradiktoriske prosedyren faktisk har vært i stand til å begrunne sine kostnader og satser. Det ville i nærværende sak innebære at ankeparten fikk tillatelse til å fremlegge opplysninger utover dem som er angitt i selskapets skriv av 29. november 2012, ettersom formuleringen av Kommisjonens skriv av 22. november 2012 ikke ga ankeparten mulighet for å foreta en korrekt bedømmelse av de opplysningene som denne institusjonen hadde anmodet om.

63I denne forbindelsen er det tilstrekkelig å bemerke at argumentet hviler på en faktisk forutsetning som Retten avviste. Retten bedømte således i den ankede dommens premiss 77 innholdet av Kommisjonens skriv av 22. november 2012 slik at denne institusjonen ikke utelukkende hadde spurt ankeparten om metoden for beregningen av de prisene som er inneholdt i tilbudet, men likeledes om alle de bestanddelene som bidro til å danne disse prisene.

64Ettersom Domstolen under en ankesak, når det ikke foreligger en uriktig gjengivelse, ikke kan foreta en ny bedømmelse av de faktiske omstendighetene i stedet for den som Retten foretok, bør den tredje anførselens andre ledd avvises.

65Hva endelig angår dette anførselens første ledd om Rettens angivelige uriktige gjengivelse og fordreining av Agriconsultings stevning, fremgår det at ankeparten i stevningens punkt 68 hadde gjort gjeldende at enheten for referansekostnader som ble anvendt til å beregne kostnadene til eksperter, var subjektiv og ikke tok hensyn til at ankeparten kunne ha forhandlet lavere satser med ekspertene, eller til selskapets organisatoriske og kommersielle evner.

66Retten bemerket herom i den ankede dommens premiss 66 og 67 at ankanpartens argumenter om at selskapet med ekspertene kunne ha forhandlet lavere satser enn dem som er omhandlet i de økonomiske referanseparametrene, ikke var underbygget.

67Videre fastslo Retten i den ankede dommens premiss 68 at Agriconsulting ikke ved hjelp av tallopplysninger hadde underbygget argumentet om at enheten for kostnader som ble anvendt til å beregne kostnadene til eksperter, var en subjektiv parameter. Retten uttalte videre at det forhold at Agriconsulting hadde påberopt seg bestemte omstendigheter, og særlig forhandlinger av satser med eksperter av samme kategori som eksperter for hovedoppgavene, syntes å bekrefte at disse kostnadene var lavere enn gjennomsnittet, uten at det imidlertid ble fremlagt presise begrunnelser.

68Det må således fastslås at Retten ikke så bort fra ankanpartens argument og tok tilstrekkelig stilling til det. Retten kunne i denne henseende begrense seg til å fastslå at Agriconsulting ikke hadde begrunnet selskapets argumenter angående de økonomiske referanseparametrenes utilstrekkelighet og de lavere satsene som det lyktes selskapet å forhandle. Ankeparten har for øvrig ikke anført at Retten begikk en rettslig feil ved å pålegge selskapet en slik bevisbyrde. Ankeparten kan derfor ikke med rette gjøre gjeldende at Retten fordreid eller ga en fordreiet fremstilling av selskapets stevning.

69Hva angår Agriconsultings argument om at Retten ikke tok hensyn til den simulasjonen som selskapet hadde fremlagt med sikte på å påvise at de økonomiske referanseparametrene var vilkårlige og upålitelige, skal det bare bemerkes at en anke er begrenset til rettsspørsmål. Det er derfor utelukkende Retten som har kompetanse til å fastlegge og bedømme de relevante faktiske omstendighetene så vel som til å vurdere bevisene, med mindre disse omstendighetene og bevisene er blitt feilaktig gjengitt (kjennelse av 11.11.2003, Martinez mot Parlamentet, C-488/01 P, EU:C:2003:608, premiss 53 og den der nevnte rettspraksis).

70Ankeparten har imidlertid ikke fremlagt noe bevis for en slik uriktig gjengivelse. Det bemerkes for øvrig at Retten ikke så bort fra den anfektede simulasjonen, ettersom denne ble nevnt flere ganger i den ankede dommen, særlig i premiss 84 der. Den omstendigheten at Retten ikke nevnte den i den ankede dommens premiss 63–69, viser ganske enkelt at Retten ikke anså simulasjonen for å ha bevisverdi i denne sammenhengen, idet en slik vurdering, når det ikke er tale om noen uriktig gjengivelse, alene henhører under dens kompetanse.

71Hva endelig angår Agriconsultings argument, som er anført i denne dommens premiss 40, bemerkes at for så vidt som Retten i den ankede dommens premiss 72–76 fastslo at ankeparten hadde hatt mulighet for å begrunne sine kostnader og satser, kunne Retten med rette foreholde ankeparten at denne ikke hadde underbygget sine argumenter. Selv om det ble lagt til grunn at ankeparten med dette argumentet tilsikter å reise tvil om Rettens konstatering, bør det nevnte argumentet av de grunnene som fremgår av nærværende dommens premiss 64, dessuten avvises.

72Det følger herav at den tredje anførselens første ledd delvis må avvises og delvis er ugrunnet.

73Ankanpartens tredje anførsels skal følgelig forkastes i sin helhet.

74I samsvar med artikkel 139 stk. 1 i forordning nr. 2342/2002 er Agriconsultings tilbuds unormalt lave karakter en tilstrekkelig rettslig begrunnelse for å avvise selskapets tilbud. Det følger imidlertid av samtlige ovennevnte betraktninger at ankeparten ikke har kunnet bevise at Retten begikk en rettslig feil ved å