Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen er at reglene om virksomhetsoverdragelse kan komme til anvendelse også når en tjenestekontrakt tildeles på nytt etter offentlige anskaffelsesregler. Direktiv 92/50/EØF inneholder ikke noe unntak fra direktiv 77/187/EØF, og konkurransehensyn kan derfor ikke i seg selv fortrenge arbeidstakervernet. Det avgjørende kriteriet er om den aktuelle økonomiske enheten bevarer sin identitet etter operatørskiftet. Denne vurderingen skal foretas konkret og samlet, med utgangspunkt i blant annet virksomhetens art, om materielle og immaterielle eiendeler overtas, om en vesentlig del av de ansatte overtas, om kundekretsen overtas, graden av likhet mellom aktivitetene før og etter, og om det har vært avbrudd. Domstolen presiserte videre at busstransport ikke er en rent arbeidskraftsbasert aktivitet, fordi virksomheten krever betydelig anlegg og utstyr. I slike sektorer får overtakelse eller manglende overtakelse av sentrale driftsmidler særlig vekt.
Faktum
Stor-Helsingfors samarbeidsråd (YTV) tildelte etter anbudskonkurranse driften av syv lokale bussruter til Oy Liikenne Ab for tre år. Rutene hadde tidligere vært drevet av Hakunilan Liikenne Oy. Etter tildelingen sa Hakunilan Liikenne opp 45 sjåfører. Liikenne ansatte 33 av disse, altså alle som søkte, og i tillegg 18 andre sjåfører. De gjenansatte fikk vilkår etter gjeldende nasjonal tariffavtale, som samlet sett var mindre gunstige enn vilkårene hos den tidligere arbeidsgiveren. Ingen kjøretøyer eller andre vesentlige eiendeler knyttet til rutedriften ble overført fra Hakunilan Liikenne til Liikenne. Liikenne leide riktignok to busser midlertidig i to til tre måneder mens 22 nye busser ble levert, og kjøpte uniformer til noen av sjåførene. To av sjåførene, Liskojärvi og Juntunen, gjorde gjeldende at det forelå virksomhetsoverdragelse og krevde å beholde tidligere ansettelsesvilkår.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok først stilling til om en slik situasjon overhodet kan omfattes av direktiv 77/187/EØF. Domstolen fremhevet at direktivets formål er å sikre kontinuitet i arbeidsforhold innenfor en økonomisk enhet, uavhengig av eierskifte. At en offentlig oppdragsgiver etter anskaffelsesreglene tildeler samme tjeneste til en ny operatør, utelukker derfor ikke i seg selv at det kan foreligge virksomhetsoverdragelse. Verken direktiv 77/187/EØF eller direktiv 92/50/EØF oppstiller noe slikt unntak. Domstolen avviste også at anvendelse av arbeidstakervernet skulle være uforenlig med anskaffelsesdirektivets formål om konkurranse. Anskaffelsesreglene skal sikre like muligheter innenfor rammen av gjeldende lovgivning, også sosialrettslige regler.
Deretter redegjorde Domstolen for kriteriene for om det faktisk foreligger en overdragelse. Testen er om den aktuelle enheten bevarer sin identitet, noe som blant annet viser seg ved at aktiviteten faktisk videreføres eller gjenopptas. Det er ikke avgjørende at det mangler direkte kontraktsforhold mellom den tidligere og den nye operatøren; overdragelse kan foreligge også uten slikt bånd.
Domstolen understreket at vurderingen må bygge på en samlet bedømmelse av alle relevante faktiske omstendigheter. Den viste til de etablerte momentene fra tidligere praksis: arten av virksomheten, om materielle eiendeler overtas, verdien av immaterielle eiendeler, om hoveddelen av de ansatte overtas, om kundene overtas, likheten mellom aktivitetene før og etter, og eventuelt avbrudd i driften. Ingen enkeltfaktor er avgjørende alene.
For denne saken la Domstolen særlig vekt på virksomhetens karakter. Rutebasert busstransport er ikke en virksomhet som i det vesentlige er basert på arbeidskraft alene; den forutsetter betydelige materielle driftsmidler. Derfor er spørsmålet om busser og annet nødvendig utstyr er overtatt, særlig viktig. At den nye operatøren ansatte mange av sjåførene, kunne ikke alene være avgjørende på samme måte som i arbeidskraftsintensive tjenester. Domstolen pekte også på at kontraktens økonomiske verdi som immateriell eiendel normalt faller bort når kontrakten utløper og lyses ut på nytt. Den nasjonale domstolen måtte derfor foreta den endelige helhetsvurderingen på grunnlag av disse kriteriene.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at overtakelse av rutebaserte bussruter etter en offentlig anskaffelsesprosedyre kan omfattes av direktiv 77/187/EØF. Anskaffelsesregelverket utelukker altså ikke i seg selv anvendelse av reglene om virksomhetsoverdragelse. Om det faktisk foreligger en overdragelse, beror imidlertid på en konkret helhetsvurdering av om den økonomiske enheten har bevart sin identitet. I en kapitalintensiv virksomhet som busstransport er det særlig relevant om de vesentlige materielle driftsmidlene er overtatt.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig der offentlige tjenestekontrakter skifter leverandør, særlig i transportsektoren og andre kontrakter med betydelige driftsmidler. Den viser at et operatørskifte etter konkurranse ikke automatisk er utenfor reglene om virksomhetsoverdragelse. Samtidig avklarer den at man ikke kan bygge vurderingen bare på at samme tjeneste videreføres eller at mange ansatte blir med over. For oppdragsgivere og leverandører illustrerer dommen at anskaffelsesrett og arbeidsrett må vurderes parallelt. I kapitalintensive tjenester vil overtakelse av busser, maskiner eller annet nødvendig utstyr ofte være et sentralt moment i vurderingen av om den økonomiske enheten har beholdt sin identitet.