Rettslig kjerne
EU-domstolen presiserte at vurderingen av om en enhet er et offentligrettslig organ etter direktiv 2014/24 artikkel 2 nr. 1 punkt 4, er funksjonell. Det avgjørende er ikke om enheten er opprettet ved offentligrettslig rettsakt eller har privatrettslig organisasjonsform, men om den faktisk er opprettet spesielt for å ivareta allmennhetens behov som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, om den er juridisk person, og om ett av de alternative tilknytningskriteriene i bokstav c) er oppfylt. Domstolen slo fast at et nasjonalt idrettsforbund kan oppfylle bokstav a) når det i nasjonal rett er tillagt oppgaver av offentlig interesse, selv om det også utfører andre, selvfinansierte aktiviteter uten offentlig interesse. Samtidig understreket Domstolen at ledelsesmessig kontroll etter bokstav c) krever en aktiv kontroll som gjør det mulig for offentlige myndigheter å påvirke enhetens beslutninger, herunder på anskaffelsesområdet. Generell regulering, etterfølgende kontroll eller begrenset sektorstyring er ikke i seg selv tilstrekkelig.
Faktum
Bakgrunnen var en tvist i Italia om tildeling av en kontrakt til Consorzio Ge.Se.Av., bestridt av De Vellis Servizi Globali. I den forbindelse oppsto spørsmål om FIGC, det italienske fotballforbundet, måtte anses som oppdragsgiver etter anskaffelsesdirektivet. Etter italiensk rett er nasjonale idrettsforbund privatrettslige juridiske personer, men de er anerkjent til idrettsformål av CONI, den nasjonale olympiske komité, som er en offentligrettslig juridisk person. Nasjonal rett og CONIs vedtekter tillegger idrettsforbundene visse oppgaver av offentlig interesse, blant annet knyttet til organisering av konkurranser, antidoping og forberedelse til idrett på høyt nivå. Samtidig har forbundene betydelig teknisk, organisatorisk og administrativ autonomi, og de kan også drive annen virksomhet, herunder selvfinansiert aktivitet. Den foreleggende italienske domstolen ba derfor EU-domstolen avklare både vilkåret om allmennhetens behov og vilkåret om ledelsesmessig kontroll.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at definisjonen av «offentligrettslig organ» i artikkel 2 nr. 1 punkt 4 inneholder tre kumulative vilkår, mens kriteriene i bokstav c) er alternative. Når det gjelder bokstav a), viste Domstolen til tidligere praksis om at bestemmelsen må tolkes funksjonelt. Enheten må ved opprettelsen og deretter faktisk ivareta allmennhetens behov, og dette må kunne konstateres objektivt. Etter foreleggelsen syntes italiensk rett å tillegge nasjonale idrettsforbund bestemte oppgaver av offentlig interesse, og flere av disse, som kontroll med forsvarlig gjennomføring av konkurranser, antidoping og forberedelse på olympisk og høyt nivå, kunne etter sin art være behov som ikke er av industriell eller kommersiell karakter. Dette måtte den nasjonale domstolen kontrollere konkret.
Domstolen fastslo deretter at privatrettslig organisasjonsform og manglende formell opprettelsesakt fra offentlig myndighet ikke er avgjørende. Begrepet offentligrettslig organ skal ikke avhenge av nasjonal klassifikasjon eller rettslig form. Det var heller ikke avgjørende at FIGC i tillegg utøvde andre aktiviteter uten offentlig interesse, eller at slike aktiviteter utgjorde en stor del av den samlede virksomheten og var selvfinansierte. Så lenge enheten fortsatt påtar seg å oppfylle de allmennhetsbehov den særskilt er satt til å ivareta, kan bokstav a) være oppfylt.
For bokstav c), nærmere bestemt kriteriet om ledelsesmessig kontroll, understreket Domstolen at det kreves aktiv kontroll som gir offentlige myndigheter en påvirkningsmulighet sammenlignbar med de øvrige alternative kriteriene. Etterfølgende kontroll er i prinsippet ikke tilstrekkelig. Domstolen beskrev CONI som et organ med hovedsakelig regulerende og koordinerende funksjoner innen italiensk idrett, og pekte på at nasjonale idrettsforbund etter regelverket synes å ha vid teknisk, organisatorisk og administrativ autonomi. Dette talte i utgangspunktet mot at CONI utøver slik aktiv kontroll at det kan påvirke FIGCs beslutninger, særlig i spørsmål om offentlige kontrakter.
Samtidig avviste Domstolen ikke at en samlet vurdering av CONIs ulike fullmakter kunne lede til motsatt resultat. Den foreleggende retten måtte derfor undersøke konkret betydningen av CONIs anerkjennelsesmyndighet, mulighet til å fastsette grunnleggende prinsipper og retningslinjer, godkjenning av vedtekter og godkjenning av regnskap og budsjetter. Vurderingstemaet var om disse fullmaktene i realiteten ga CONI en slik innflytelse at FIGCs beslutninger på anskaffelsesområdet kunne påvirkes.
Konklusjon
EU-domstolen slo fast at artikkel 2 nr. 1 punkt 4 bokstav a) i direktiv 2014/24 kan omfatte et nasjonalt idrettsforbund som er organisert som privatrettslig forening, når forbundet er tillagt oppgaver av offentlig interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter. Det er uten betydning at forbundet også driver selvfinansiert virksomhet uten offentlig interesse. Spørsmålet om bokstav c) var oppfylt, særlig om CONI utøvde tilstrekkelig ledelsesmessig kontroll, måtte avgjøres av den nasjonale domstolen etter en konkret og samlet vurdering av de faktiske fullmaktene.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for avgrensningen av hvem som er oppdragsgiver etter anskaffelsesregelverket. Den viser at privatrettslig form, foreningsstruktur og blandet virksomhet ikke i seg selv utelukker at en enhet er et offentligrettslig organ. For sektorer der private eller halvoffentlige organisasjoner er tillagt lovbestemte samfunnsoppgaver, må vurderingen være funksjonell og konkret. Samtidig skjerper dommen kravet til hva som menes med ledelsesmessig kontroll: generell regulering, godkjenning av vedtekter eller budsjetter og overordnet tilsyn er ikke automatisk nok. For offentlige anskaffelser betyr dette at klassifiseringen av særorganer, stiftelser, forbund og bransjeorganer må bygge på en samlet vurdering av oppgaver og faktisk offentlig innflytelse.