Rettslig kjerne
Dommen klargjør at direktiv 2004/17 samordner fremgangsmåtene for kontraktsinngåelse i forsyningssektorene, men ikke pålegger medlemsstatene å etablere en generell mekanisme for prisrevisjon etter kontraktstildeling. Tvert imot fremhever EU-domstolen at kontraktsprisen er et sentralt element i evalueringen av tilbud og i valget av leverandør. En etterfølgende prisjustering kan derfor berøre hensynene bak likebehandling og gjennomsiktighet. Domstolen uttaler derfor at nasjonale regler som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon, ikke strider mot direktivet eller dets grunnleggende prinsipper, men snarere kan være forenlige med disse. Samtidig viser dommen at prejudisielle spørsmål må være tilstrekkelig begrunnet og knyttet til saksforholdet. Der den foreleggende retten ikke forklarer relevansen av påberopte traktatbestemmelser, vil spørsmålene bli avvist. Charteret om grunnleggende rettigheter får heller ikke anvendelse når den nasjonale regelen ikke gjennomfører en konkret EU-rettslig forpliktelse.
Faktum
Rete Ferroviaria Italiana SpA tildelte en kontrakt om rengjørings- og renovasjonstjenester knyttet til togstasjoner, anlegg, kontorer og verksteder. Kontrakten inneholdt en særskilt klausul om prisrevisjon og fravek den italienske sivillovbokens alminnelige bestemmelse om prisjustering. Under kontraktsgjennomføringen ba leverandørene Consorzio Italian Management og Catania Multiservizi SpA om revisjon av kontraktsprisen som følge av økte personalkostnader, men oppdragsgiveren avslo. Italienske domstoler kom til at den nasjonale bestemmelsen om obligatorisk prisrevisjon i offentlige tjeneste- og varekontrakter ikke gjaldt for denne typen kontrakt i forsyningssektorene. Saken ble anket til Consiglio di Stato, som la til grunn at kontrakten hadde nær tilknytning til jernbanetransport og derfor falt innenfor regelsettet for spesielle sektorer, men som ba EU-domstolen avklare om utelukkelse av prisrevisjon var forenlig med EU-retten.
Domstolens vurdering
EU-domstolen innledet med å vurdere om foreleggelsen oppfylte kravene i prosessreglementet artikkel 94. Domstolen understreket at den nasjonale retten må gi en kortfattet fremstilling av relevante faktiske forhold og forklare hvorfor de EU-rettslige bestemmelsene som påberopes, er relevante for tvisten. Siden foreleggelsesavgjørelsen ikke begrunnet hvorfor artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26, 57, 58 og 101 TEUV var relevante, og heller ikke artikkel 56 TEUV utover aspekter som allerede var dekket av vurderingen etter direktivet, ble disse delene av det første spørsmålet avvist.
Når det gjaldt direktiv 2004/17, la domstolen til grunn at kontrakten var relevant for direktivet. Den viste til praksis om at direktivet ikke bare omfatter kontrakter som direkte gjelder virksomhetene nevnt i artikkel 3 til 7, men også kontrakter som inngås for å utøve slik virksomhet. Opplysningene i saken tilsa også at terskelverdien var overskredet.
I realiteten fant domstolen at ingen bestemmelse i direktiv 2004/17 pålegger medlemsstatene å innføre regler om regelmessig prisrevisjon etter kontraktstildeling. Det finnes heller ingen spesifikk plikt til å pålegge oppdragsgivere å avtale revisjon av prisstigninger etter kontraktsinngåelsen. Videre vurderte domstolen de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for direktivet, særlig likebehandling og gjennomsiktighet etter artikkel 10. Den uttalte at disse prinsippene ikke er til hinder for nasjonale regler uten prisrevisjonsordning. Tvert imot kan en prisrevisjon etter tildeling komme i konflikt med disse prinsippene, fordi prisen er et vesentlig element i tilbudsevalueringen og uttrykkelig inngår i tildelingskriteriene etter artikkel 55 nr. 1.
For Charteret artikkel 16 viste domstolen til at Charteret bare gjelder når medlemsstatene gjennomfører EU-retten. Siden verken direktiv 2004/17 eller dets prinsipper oppstilte noen konkret forpliktelse om prisrevisjon, forelå det ikke slik gjennomføring. Domstolen hadde derfor ikke kompetanse til å prøve den nasjonale regelen opp mot Charteret på dette punktet.
Spørsmålet om direktivets gyldighet ble ikke prøvd på grunnlag som kunne føre frem, ettersom premisset om at direktivet direkte utelukker prisrevisjon ikke ble lagt til grunn i dommen.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at direktiv 2004/17 og de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for direktivet, ikke er til hinder for nasjonale regler som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i forsyningssektorene. Deler av de prejudisielle spørsmålene ble avvist fordi den nasjonale retten ikke hadde forklart relevansen av flere traktatbestemmelser tilstrekkelig. Charteret artikkel 16 kom ikke til anvendelse fordi de nasjonale reglene ikke gjennomførte en konkret EU-rettslig forpliktelse.
Praktisk betydning
Dommen er viktig fordi den avklarer at EU-anskaffelsesretten etter direktiv 2004/17 ikke inneholder noe generelt krav om prisrevisjon i kontrakter i forsyningssektorene. For oppdragsgivere og leverandører betyr dette at spørsmålet om prisjustering i utgangspunktet må bero på nasjonal rett og kontraktsvilkår, så langt EU-rettens øvrige rammer respekteres. Dommen understreker også at kontraktspris er et grunnleggende konkurranseelement, og at endringer etter tildeling kan reise spørsmål om likebehandling og gjennomsiktighet. I tillegg illustrerer avgjørelsen prosessuelle krav til prejudisielle foreleggelser: uklart begrunnede henvisninger til traktatbestemmelser blir avvist.