Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at den midlertidige unntaksregelen fra plikten til å kontrollere unormalt lave tilbud før avvisning skulle tolkes strengt. Etter hovedregelen i direktivet må oppdragsgiver, før et tilsynelatende unormalt lavt tilbud eventuelt avvises, skriftlig be om forklaring og kontrollere tilbudets sammensetning. Unntaket i artikkel 29 nr. 5 siste avsnitt hadde eksepsjonell og tidsbegrenset karakter, og kunne derfor ikke tolkes utvidende. EU-domstolen knyttet ordlyden «inntil utgangen av 1992» til den endelige avgjørelsen om å se bort fra tilbudet, altså tildelingsfasen, ikke til den tidligere beslutningen om å kunngjøre konkurransen. Resultatet ble at unntaket bare kunne brukes i prosedyrer hvor endelig tilslag faktisk var gitt senest 31. desember 1992. Dommen klargjør dermed at tidsavgrensede unntak fra anskaffelsesdirektivenes beskyttelsesregler må forstås snevert og i lys av hovedregelen.
Faktum
Saken oppsto i Italia i en begrenset anbudskonkurranse om en offentlig bygge- og anleggskontrakt utlyst av ANAS. Kunngjøringen ble offentliggjort 2. oktober 1992 og opplyste at oppdragsgiver kunne anvende den nasjonale regelen om automatisk utelukkelse av unormalt lave tilbud når antallet tilbud oversteg en viss terskel. Furlanis ble prekvalifisert og avga tilbud. Konkurransen ble imidlertid ikke avsluttet før 4. februar 1993, da kontrakten ble tildelt Edilvie, senere Itinera CO. GE. SpA. Furlanis ble utelukket fordi tilbudet ble ansett som unormalt lavt etter kriteriet angitt i kunngjøringen. For den italienske domstolen gjorde Furlanis gjeldende at den midlertidige unntaksregelen bare kunne brukes i konkurranser som var avsluttet før 31. desember 1992, og at det ikke var tilstrekkelig at konkurransen var kunngjort før denne datoen.
Domstolens vurdering
EU-domstolen behandlet først innsigelsen om at spørsmålet var irrelevant. Den gjentok den etablerte læren om at det i utgangspunktet er den nasjonale domstolen som vurderer nødvendigheten og relevansen av et prejudisielt spørsmål. Avvisning kan bare skje dersom den ønskede tolkningen åpenbart ikke har noen forbindelse med tvisten. Det var ikke tilfellet her, og spørsmålet ble derfor realitetsbehandlet.
I realiteten tok Domstolen utgangspunkt i ordlyden i artikkel 29 nr. 5 siste avsnitt. Bestemmelsen sa at oppdragsgiveren «inntil utgangen av 1992» kunne «se bort fra» unormalt lave tilbud uten å følge hovedprosedyren. Etter Domstolens syn viser denne formuleringen til den avgjørelsen hvor oppdragsgiver endelig tar stilling til de innkomne tilbudene, altså selve tildelingsfasen. Ordlyden knytter seg dermed ikke bare til den tidligere handlingen å innlede prosedyren ved kunngjøring.
Domstolen støttet denne forståelsen på bestemmelsens systematiske plassering i direktivet. Regelen står i kapitlet om kriterier for tildeling av kontrakter, som gjelder anbudskonkurransens avsluttende fase. Dette talte for at fristen måtte knyttes til det tidspunktet da oppdragsgiver faktisk foretar den endelige vurderingen og eventuelt ser bort fra tilbudet.
Videre fremhevet Domstolen at den aktuelle regelen er et midlertidig unntak av eksepsjonell karakter fra hovedregelen om kontradiktorisk kontroll av unormalt lave tilbud. Med henvisning til tidligere rettspraksis om at unntak fra direktivregler som skal sikre traktatfestede rettigheter må tolkes snevert, fastslo Domstolen at også dette unntaket måtte undergis en streng tolkning. Den viste også til at ordningen var innført etter ønske fra bare én medlemsstat på grunn av særlige interne vanskeligheter, noe som ytterligere understøttet at unntaket ikke skulle utvides utover det klart fastsatte.
På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at unntaket bare kunne anvendes i prosedyrer hvor endelig tilslag var gitt senest 31. desember 1992. At kunngjøringen var publisert før denne datoen, var ikke tilstrekkelig.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at artikkel 29 nr. 5 siste avsnitt i direktiv 71/305, som endret ved direktiv 89/440, bare omfattet prosedyrer der endelig tilslag var gitt senest 31. desember 1992. Den midlertidige unntaksregelen om å kunne se bort fra unormalt lave tilbud uten forutgående kontroll kunne derfor ikke brukes bare fordi konkurransen var kunngjort før denne datoen. Dommen bekrefter at tidsbegrensede og eksepsjonelle unntak fra direktivets hovedregler skal tolkes snevert.
Praktisk betydning
Dommen har betydning som tolkningsmoment for offentlige anskaffelser ved at den understreker at unntak fra prosedyreregler om behandling av unormalt lave tilbud må forstås restriktivt. Selv om saken gjaldt et eldre bygge- og anleggsdirektiv og en tidsavgrenset overgangsregel, illustrerer den et generelt anskaffelsesrettslig poeng: Oppdragsgiver kan ikke bygge på en utvidende forståelse av unntak fra regler som skal verne leverandørenes rettigheter og sikre likebehandling. Tidsfrister i slike unntak knyttes til den handlingen bestemmelsen faktisk regulerer, her den endelige beslutningen om å se bort fra tilbudet. Dommen er derfor relevant ved tolkning av overgangsbestemmelser, unntaksregler og regler om avvisning av unormalt lave tilbud.