C-820/24 Strominator Elektro: kontraktsendring etter sluttfaktura

Foreløpig utgave

DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling)

4. juni 2026 (*)

» Prejudisiell foreleggelse – inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter – prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet – direktiv 2014/24/EU – artikkel 72 – endring av kontrakter i deres løpetid – begrepet »kontrakter i deres løpetid« – mottak av utført arbeid – utstedelse av den endelige faktura – den ordregivende myndighetens manglende betaling «

I sak C-820/24, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Bundesverwaltungsgericht (forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker, Østerrike) ved avgjørelse av 25. november 2024, inngått til Domstolen den 28. november 2024, i saken

Strominator Elektro GmbH mot

Bundesimmobiliengesellschaft mbH, prosessdeltaker:

Fiegl & Spielberger GmbH har

DOMSTOLEN (Femte avdeling), sammensatt av avdelingsformannen, M.L. Arastey Sahún, og dommerne J. Passer, E. Regan, D. Gratsias (refererende dommer) og B. Smulders, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: fullmektig F. Cathagne, på grunnlag av den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 15. oktober 2025, etter at det er avgitt innlegg av:

• Bundesimmobiliengesellschaft mbH ved A.M. Juen og C. Weingrill,
• den østerrikske regjering ved A. Posch, J. Schmoll, M. Fruhmann og M. Kopetzki, som befullmektigede,
• den tsjekkiske regjering ved L. Halajová, M. Smolek og J. Vláčil, som befullmektigede,
• den franske regjering ved B. Dourthe og O. Duprat-Mazaré, som befullmektigede,
• Europakommisjonen ved A. Biolan og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremsatt forslag til avgjørelse i rettsmøtet den 18. desember 2025, avsagt følgende

Dom

1Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder fortolkningen av artikkel 72 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2021/1952 av 10. november 2021 (EUT 2021, L 395, s. 23) (heretter »direktiv 2014/24«).

2Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Strominator Elektro GmbH

(heretter »Strominator«) og Bundesimmobiliengesellschaft mbH (heretter »BIG«) vedrørende en offentlig bygge- og anleggskontrakt, som ble tildelt Fiegl & Spielberger GmbH (heretter »Fiegl«).

Rettsforskrifter

EU-retten

Direktiv 2014/24

3107. betraktning til direktiv 2014/24 har følgende ordlyd:

»Det er nødvendig å presisere de vilkår hvorunder endringer av en kontrakt, som fortsatt er i kraft, krever en ny anbudsprosedyre under hensyntagen til EU-Domstolens relevante rettspraksis. En ny anbudsprosedyre er nødvendig dersom det foretas vesentlige endringer i den opprinnelige kontrakt, særlig med hensyn til anvendelsesområdet og innholdet i partenes gjensidige rettigheter og plikter, herunder fordelingen av immaterielle eiendomsrettigheter. Slike endringer viser partenes hensikt om å reforhandle viktige betingelser eller vilkår i den berørte kontrakt. Dette er særlig tilfelle når de endrede vilkår ville ha hatt innvirkning på resultatet av prosedyren, dersom de hadde vært del av den opprinnelige prosedyren. [...]«

4Dette direktivs artikkel 2 med overskriften »Definisjoner« fastsetter i nr. 1:

»I dette direktiv forstås ved:

[...]

5) »offentlige kontrakter«: gjensidig bebyrdende kontrakter, som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere ordregivende myndigheter, og som gjelder utførelsen av bygge- og anleggsarbeider eller levering av varer eller tjenesteytelser

6) »offentlige bygge- og anleggskontrakter«: offentlige kontrakter som har ett av følgende formål:

a) utførelse eller både prosjektering og utførelse av bygge- og anleggsarbeider vedrørende en av de i vedlegg II omhandlede aktiviteter b) utførelse eller både prosjektering og utførelse av bygge- og anleggsarbeid c) utførelse ved et hvilket som helst middel av et bygge- og anleggsarbeid, som svarer til behov presisert av den ordregivende myndighet, som har avgjørende innflytelse på arbeidets art eller prosjektering.

[...]«

5Artikkel 4 i direktiv 2014/24 med overskriften »Terskelverdier« har følgende ordlyd:

»Dette direktiv gjelder for anskaffelser, hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift svarer til eller overstiger følgende terskler:

a) 5 382 000 EUR for offentlige bygge- og anleggskontrakter

[...]«

6Samme direktivs artikkel 58, som har overskriften »Utvelgelseskriterier«, bestemmer følgende i nr. 4, første ledd:

»Hva angår teknisk og faglig kapasitet, kan de ordregivende myndigheter pålegge krav som sikrer, at de økonomiske aktører besitter de nødvendige menneskelige og tekniske ressurser og erfaringer til å gjennomføre kontrakten i samsvar med en passende kvalitetsstandard.«

7Artikkel 67 i direktiv 2014/24, som har overskriften »Kriterier for tildeling av kontrakter«, fastsetter følgende i nr. 3:

»Tildelingskriterier anses som værende forbundet med gjenstanden for den offentlige kontrakt, forutsatt at de relaterer seg til de bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenesteytelser som skal leveres i henhold til kontrakten, for så vidt angår ethvert aspekt og ethvert trinn i deres livssyklus [...]

[...]«

8Direktivets artikkel 70, som har overskriften »Betingelser vedrørende kontraktens utførelse«, fastsetter:

»De ordregivende myndigheter kan fastsette særlige betingelser vedrørende gjennomføringen av en kontrakt, dersom de er forbundet med kontraktens gjenstand som omhandlet i artikkel 67, nr. 3, og anført i kunngjøringen av konkurransen eller anskaffelsesdokumentene. [...]«

9Nevnte direktivs artikkel 72, som har overskriften »Endring av kontrakter i deres løpetid«, bestemmer:

»1. Kontrakter og rammeavtaler kan endres uten en ny anbudsprosedyre i samsvar med dette direktiv i følgende tilfeller:

a) [H]vis endringene, uansett deres pengemessige verdi, er forutsatt i de opprinnelige anskaffelsesdokumenter i klare, presise og entydige revisjonsklausuler, som kan omfatte klausuler om revisjon av prisene, eller revisjonsmuligheter. I disse klausuler fastsettes omfanget og arten av eventuelle endringer eller endringsmuligheter samt betingelsene for deres anvendelse. De omfatter ikke endringer eller muligheter som kan endre kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter[.]

b) [F]or supplerende bygge- og anleggsarbeider, tjenesteytelser eller vareleveranser fra den opprinnelige entreprenøren, som er blitt nødvendige, og som ikke var omfattet av det opprinnelige anbudet, forutsatt at en endring av entreprenøren:

i) ikke er mulig av økonomiske eller tekniske årsaker som krav om gjensidig utskiftbarhet eller interoperabilitet med eksisterende utstyr, tjenesteytelser eller installasjoner, som ble anskaffet i forbindelse med det opprinnelige anbudet, og ii) ville forårsake betydelige problemer eller en vesentlig økning av den oppdragsgivende myndighetens kostnader.

En eventuell prisøkning må imidlertid ikke overstige 50 % av verdien av den opprinnelige kontrakten. Dersom det foretas flere suksessive endringer, gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. Slike suksessive endringer må ikke ha til formål å omgå dette direktivet[.]

c) [N]år samtlige følgende betingelser er oppfylt:

i) behovet for endring er fremkalt av omstendigheter som ikke kunne forutses av en aktsom oppdragsgivende myndighet ii) endringen berører ikke kontraktens overordnede karakter iii) en eventuell prisøkning er ikke større enn 50 % av verdien av den opprinnelige kontrakten eller rammeavtalen. Dersom det foretas flere suksessive endringer, gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. Slike suksessive endringer må ikke ha til formål å omgå dette direktivet[.]

d) [S]åfremt en ny entreprenør erstatter den som den oppdragsgivende myndigheten opprinnelig hadde tildelt kontrakten som følge av enten:

i) en utvetydig revisjonsklausul eller -mulighet i samsvar med bokstav a)

ii) en universell eller delvis etterfølgelse av en annen økonomisk aktør, som oppfyller de kriteriene for kvalitativ utvelgelse som gjaldt for den opprinnelige entreprenøren, etter omstrukturering av virksomhet, herunder overtakelser, fusjoner, ervervelser eller insolvens, forutsatt at dette ikke medfører andre vesentlige endringer av kontrakten og ikke har til formål å omgå anvendelsen av dette direktivet, eller iii) at den oppdragsgivende myndigheten selv påtar seg hovedentreprenørens forpliktelser over for underentreprenørene, når denne muligheten gis i den nasjonale lovgivningen i medhold av artikkel 71[.]

e) [S]åfremt endringene uansett deres verdi ikke er vesentlige som definert i nr. 4.

[...]

2Dessuten kan kontraktene, uten at det er nødvendig å kontrollere om betingelsene i nr. 4, bokstav a)-d), er oppfylt, også endres uten en ny anbudsprosedyre i samsvar med dette direktivet, når verdien av endringen er lavere enn følgende verdier:

i) terskelverdiene i artikkel 4 og ii) 10 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for tjenesteytelses- og vareanskaffelseskontrakter og lavere enn 15 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for bygge- og anleggskontrakter.

Endringen berører imidlertid ikke kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter. Dersom det foretas flere etterfølgende endringer, vurderes verdien ut fra den samlede nettoverdien av de etterfølgende endringene.

3Med sikte på beregningen av den pris som er omhandlet i nr. 2 og nr. 1 bokstav b) og c), skal den ajourførte prisen være referanseverdien, når kontrakten omfatter en indeksklausul.

4En endring av en kontrakt eller en rammeavtale i dens løpetid anses for å være vesentlig i medhold av nr. 1 bokstav e), dersom endringen bevirker at kontraktens eller rammeavtalens karakter er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten. Med forbehold av nr. 1 og 2 anses en endring under enhver omstendighet for å være vesentlig, forutsatt at en eller flere av følgende betingelser er oppfylt:

a) [Æ]ndringen innfører betingelser som ville ha gitt mulighet for å gi andre søkere enn de opprinnelig utvalgte adgang eller for å akseptere et annet tilbud enn det opprinnelig aksepterte, eller som ville ha tiltrukket ytterligere deltakere i anbudsprosedyren[.] b) [Æ]ndringen endrer kontraktens eller rammeavtalens økonomiske balanse til entreprenørens fordel på en måte som den opprinnelige kontrakten eller rammeavtalen ikke ga mulighet for[.] c) [Æ]ndringen medfører en betydelig utvidelse av kontraktens eller rammeavtalens anvendelsesområde[.] d) [S]åfremt en ny entreprenør erstatter den som den oppdragsgivende myndigheten opprinnelig hadde tildelt kontrakten, i andre tilfeller enn dem som er nevnt i nr. 1 bokstav d).

5En ny anbudsprosedyre i samsvar med dette direktivet er nødvendig for andre endringer av bestemmelsene i en offentlig kontrakt eller en rammeavtale i løpet av dennes løpetid enn dem som er angitt i nr. 1 og 2.«

Direktiv 2011/7/EU

10Artikkel 2 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/7/EU av 16. februar 2011 om bekjempelse av forsinket betaling i handelstransaksjoner (EUT 2011, L 48, s. 1) definerer i artikkel 1 og 2 begrepene »handelstransaksjoner« og »offentlig myndighet« som omhandlet i dette direktivet.

11Nevnte direktivs artikkel 4 har følgende ordlyd:

»1. Medlemsstatene sikrer at kreditor i forbindelse med handelstransaksjoner, hvor skyldneren er en offentlig myndighet, ved utløpet av den i nr. 3, 4 eller 6 fastsatte perioden er berettiget til morarenter tilsvarende den lovbestemte renten, uten at det er nødvendig å sende purring, forutsatt at a) kreditor har oppfylt sine avtalemessige og lovbestemte forpliktelser, og b) kreditor ikke har mottatt det skyldige beløpet rettidig, med mindre skyldneren ikke er ansvarlig for forsinkelsen.

[...]

3. Medlemsstatene sikrer i forbindelse med handelstransaksjoner, hvor skyldneren er en offentlig myndighet, at a) betalingsfristen ikke overskrider følgende tidsfrister:

i) 30 kalenderdager etter skyldnerens mottak av en faktura, eller en tilsvarende betalingsanmodning

[...]

iv) 30 kalenderdager etter datoen for godkjenning eller kontroll, dersom lovgivningen eller avtalen inneholder krav om en godkjennings- eller kontrollprosedyre, hvorved varenes eller tjenesteytelsens overensstemmelse med avtalen skal konstateres, og skyldneren mottar fakturaen eller den tilsvarende betalingsanmodningen før eller på den dato hvor denne godkjenningen eller kontrollen finner sted

[...]«

Østerriksk rett

12§ 365 i Bundesvergabegesetz 2018 (forbundslov av 2018 om tildeling av offentlige kontrakter) av

20august 2018 (BGBl. I, 65/2018) (heretter «BVergG 2018»), med overskriften «Endringer av kontrakter i deres løpetid», bestemmer:

«(1) Vesentlige endringer av kontrakter og rammeavtaler i deres løpetid kan bare skje etter fornyet gjennomføring av en anbudsprosedyre. En endring av en kontrakt eller en rammeavtale i dens løpetid anses for å være vesentlig dersom endringen medfører at kontraktens eller rammeavtalens karakter er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten.

(2) Med forbehold av nr. 3 anses en endring under alle omstendigheter for å være vesentlig, dersom en av følgende betingelser er oppfylt:

1. endringen innfører betingelser som, dersom de var blitt tatt med i det opprinnelige anbudet a) ville ha gitt mulighet for å gi andre søkere enn de opprinnelig utvalgte adgang eller b) ville ha gitt mulighet for å godta et annet tilbud enn det opprinnelig godtatte eller c) ville ha tiltrukket ytterligere deltakere i anbudsprosedyren, eller

2. endringen endrer kontraktens eller rammeavtalens økonomiske balanse til entreprenørens fordel på en måte som den opprinnelige kontrakten eller rammeavtalen ikke ga mulighet for, eller

3. endringen medfører en betydelig utvidelse av kontraktens eller rammeavtalens anvendelsesområde, eller

[...]

(3) Følgende endringer av kontrakter og rammeavtaler anses for å være uvesentlige:

1. Endringer i kontraktens verdi når endringen er lavere enn følgende verdier:

a) Tersklene som omhandlet i § 12 nr. 1 eller § 185 nr. 1.

b) 10 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for tjenesteytelses- og vareinnkjøpskontrakter og lavere enn 15 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for bygge- og anleggskontrakter. Endringen kan ikke endre den overordnede kontraktens eller rammeavtalens karakter. Dersom det foretas flere påfølgende endringer, vurderes verdien ut fra den samlede nettoverdien av de påfølgende endringene.

2. Endringer som, uavhengig av deres verdi, er forutsatt i de opprinnelige anbudsdokumentene i klare, presise og utvetydige revisjonsklausuler. I disse klausulene fastsettes omfanget og arten av eventuelle endringer eller endringsmuligheter samt betingelsene for deres anvendelse. De gjør det ikke mulig å foreta endringer eller endringsmuligheter som endrer kontraktens eller rammeavtalens karakter.

[...]

4. Endringene som, uavhengig av deres verdi, ikke er vesentlige som omhandlet i nr. 1 og 2.

5. Supplerende ytelser fra den opprinnelige entreprenøren som er blitt nødvendige, og som ikke var omfattet av det opprinnelige anbudet, såfremt en endring av entreprenøren a) ikke er mulig av økonomiske eller tekniske årsaker og b) ville forårsake betydelige problemer eller en vesentlig økning av den oppdragsgivende myndighetens kostnader.

6. Når følgende betingelser er oppfylt:

a) behovet for endring er forårsaket av omstendigheter som ikke kunne forutses av en påpasselig oppdragsgivende myndighet, og b) endringen berører ikke den overordnede kontraktens karakter.

Dersom det er tale om kontrakter og rammeavtaler som er inngått etter en prosedyre som er i samsvar med bestemmelsene i denne forbundslovens annen del, må den samlede verdien av de supplerende ytelsene i de i punkt 5 eller 6 omhandlede tilfellene ikke overstige 50 % av verdien av den opprinnelige kontrakten. Dersom det foretas flere successive endringer, gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. Slike successive endringer må ikke ha til formål å omgå denne forbundsloven.

[...]

(5) Med sikte på beregningen av anbudsbeløpet som er omhandlet i nr. 3 punkt 1, 5 og 6, eller anbudets verdi skal det ajourførte beløpet eller den ajourførte verdien være referanseverdien når kontrakten omfatter en indeksklausul. Med sikte på beregningen av den ajourførte anbudsverdien eller den ajourførte verdien skal den gjennomsnittlige inflasjonsraten i Østerrike være referanseverdien når kontrakten ikke omfatter en indekseringsklausul.»

13§ 382 i BVergG 2018 har følgende ordlyd:

«Denne forbundsloven gjennomfører eller tar hensyn til følgende av Den europeiske unions rettsakter: [...]

16. direktiv 2014/24/EU [...]

[...]»

Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene

14Byen Salzburg (Østerrike) råder over en campus, og på området finnes en bygning bestående av to innbyrdes sammenhengende deler (heretter «bygningen»). Campuset huser flere undervisningssentre, herunder Handelsakademie I (handelsakademi I) og Handelsakademie II (handelsakademi II), som er beliggende i forskjellige deler av bygningen, som i foreleggelsesavgjørelsen kalles henholdsvis bygningsdel I og bygningsdel II.

15I forbindelse med diverse saneringsoppgaver på nevnte campus gjennomførte BIG, som er en oppdragsgivende myndighet som definert i BVergG 2018, en åpen anbudsprosedyre med sikte på utførelse av elektrisk installasjonsarbeid, hovedsakelig i bygningsdel II. Etter denne prosedyren ble en kontrakt om elektrisk installasjonsarbeid i bygningsdel II til en anslått verdi av 675 107,03 EUR tildelt Fiegl den 3. august 2022 (heretter «den opprinnelige kontrakten»). Det ble avtalt at de bestilte ytelsene skulle utføres i perioden fra 3. august 2022 til 31. august 2023.

16Den 11. juli 2022, mindre enn en måned før kontraktens inngåelse, oppstod det imidlertid en brann i bygningsdel I, som medførte betydelige skader. I løpet av skoleåret 2022/2023 viste det seg således at det, som følge av de skadene denne brannen hadde forårsaket, var nødvendig å endre lokal- og funksjonsplanen på campus. Denne endringen medførte at de ytelsene som Fiegl hadde fått i oppdrag, ikke ble utført på den måten som opprinnelig var foreskrevet i nevnte kontrakt.

17Selv om det elektriske installasjonsarbeidet i andre og tredje etasje i bygningsdel II ble utført i samsvar med den opprinnelige kontrakten, ble det ikke utført noe elektrisk installasjonsarbeid i kjelleretasjen, første etasje, annen etasje eller forbindelsesfløyen mellom bygningsdel I og II. I mai 2023 ble disse ytelsene således avbestilt av BIG, noe som reduserte kontraktens omfang med ca. to tredjedeler av dens verdi.

18Etter avbestillingen av de nevnte ytelsene fremsatte Fiegl et krav om erstatning for de tap som selskapet angivelig hadde lidt som følge av reduksjonen av kontraktens pengeverdi, noe BIG nektet å imøtekomme.

19Den 7. september 2023, etter at det arbeidet i bygningsdel II som ikke var blitt avbestilt, var blitt fullført innen fristen, møttes BIG og Fiegl imidlertid og avtalte at sistnevnte avstod fra sitt erstatningskrav, og at en del av de avbestilte ytelsene som ikke var blitt utført, til gjengjeld skulle utføres i 2024 i bygningsdel I.

20Den 13. desember 2023 avga Fiegl således et tilbud på ovennevnte arbeid som skulle utføres i bygningsdel I.

21Den 15. desember 2023 utstedte Fiegl den endelige fakturaen for de ytelsene som var blitt utført og ikke avbestilt i samsvar med den opprinnelige kontrakten, dvs. ytelsene som ble utført i andre og tredje etasje i bygningsdel II.

22Den 22. desember 2023 tildelte BIG i forlengelsen av det tilbudet som er nevnt i den omhandlede doms premiss 20, Fiegl en kontrakt på to ytelser, henholdsvis »belysning/funksjonssanering« og »belysning«, i bygningsdel I, som skulle utføres i perioden fra 15. januar 2024 til 30. september 2024 (heretter »den nye kontrakten«). Kontraktsverdien utgjorde 264 355,80 EUR.

23Med sikte på å utbedre skadene som var forårsaket av brannen den 11. juli 2022 i bygningens del I, iverksatte BIG i tillegg en anbudsprosedyre med sikte på utførelse av elektrisk installasjonsarbeid. Den 6. desember 2023 ble kontrakten, hvis gjenstand er forskjellig fra gjenstanden for den nye kontrakten, etter denne anbudsprosedyren tildelt Strominator.

24Den 9. juli 2024 har Strominator ved et fastsettelsessøksmål nedlagt påstand overfor

Bundesverwaltungsgericht (forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker, Østerrike), som er den foreleggende rett, om at det fastslås at inngåelsen av den nye kontrakten med sikte på å tildele Fiegl det arbeidet som er nevnt i denne doms premiss 22 uten kunngjøring av et anbud, var rettsstridig på grunn av en tilsidesettelse av østerriksk lovgivning eller EU-retten. Denne rettsstridigheten har bl.a. påvirket Strominators rett til å delta i en anbudsprosedyre vedrørende dette arbeidet.

25BIG har heroverfor nærmere bestemt gjort gjeldende at tildelingen av den nye kontrakten til Fiegl utgjorde en lovlig endring av den opprinnelige kontrakten.

26Den foreleggende rett har i forbindelse med tvisten som er brakt inn for den, fastslått at den nye kontrakten ble inngått på et tidspunkt da den i den opprinnelige kontrakten avtalte utførelsesperioden allerede var utløpt, mens de ytelsene som var avtalt og ikke avbestilt på grunnlag av denne kontrakten, var blitt utført, og den endelige fakturaen var blitt utstedt, men ennå ikke gjort opp av BIG.

27Den foreleggende rett har anført at BVergG 2018 får anvendelse på alle offentlige anbud, uansett verdien av et slikt anbud, herunder dersom dette anslås til 1 cent. § 365 i BVergG 2018, som gjennomfører artikkel 72 i direktiv 2014/24 i østerriksk rett, får således anvendelse på endringen av enhver offentlig kontrakt i dens løpetid, uansett om den anslåtte verdien av den omhandlede kontrakten overstiger terskelverdiene fastsatt i dette direktivs artikkel 4.

28På denne bakgrunn har den foreleggende rett anført at det verken fremgår av direktiv 2014/24 på hvilket tidspunkt en kontrakt opphører »i [dens] løpetid« som omhandlet i dette direktivs artikkel 72, og dermed heller ikke inntil hvilket tidspunkt det kan foretas endringer i en slik kontrakt i samsvar med denne bestemmelsen uten en ny anbudsprosedyre.

29Med sikte på vurderingen av om den nye kontrakten rettmessig kunne endre den opprinnelige kontrakten som omhandlet i artikkel 72 i direktiv 2014/24, uten en anbudsprosedyre, må »løpetiden« for en offentlig kontrakt som omhandlet i dette direktivs artikkel 72 nr. 5, fastlegges.

30Dersom det i første rekke legges til grunn at den opprinnelige kontrakten på tidspunktet for tildelingen av den nye kontrakten til Fiegl var »i løpetid[en]« som omhandlet i artikkel 72 i direktiv 2014/24, oppstår i annen rekke spørsmålet om hvorvidt en begivenhet som en brann kan utgjøre en omstendighet som ikke kunne forutses av en aktsom oppdragsgivende myndighet som omhandlet i artikkel 72 nr. 1 bokstav c) nr. i). I så fall må det i tredje rekke foretas en undersøkelse av de vilkår hvorunder en endring av en offentlig kontrakt skal anses for å være »nødvendig« som følge av uforutsigbare omstendigheter.

31Under disse omstendighetene har Bundesverwaltungsgericht (forbundsdomstol i forvaltningsrettslige saker) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:

»1) Skal artikkel 72 nr. 5 i direktiv [2014/24] tolkes slik at en endring av en offentlig kontrakt etter utløpet av den avtalte utførelsesperioden, levering av ikke avbestilte ytelser samt den valgte entreprenørens endelige avregning, men før den oppdragsgivende myndighetens betaling av vederlaget, skal kvalifiseres som endring av en offentlig kontrakt »i de[ns] løpetid«?

Dersom dette spørsmålet besvares bekreftende:

2) Skal artikkel 72 nr. 1 bokstav c) nr. i) i direktiv [2014/24] tolkes slik at omstendigheter som »ikke kunne forutses« av en aktsom oppdragsgivende myndighet, også omfatter eksterne omstendigheter som riktignok inntraff før inngåelsen av kontrakten, men hvis innvirkning på den offentlige kontrakten først viser seg etter inngåelsen av kontrakten?

Dersom dette spørsmålet besvares bekreftende:

3) Skal artikkel 72 nr. 1 bokstav c) nr. i), sammenholdt med nr. ii), i direktiv [2014/24] tolkes slik at det også er »behov« for en endring av en offentlig kontrakt på grunn av de omstendighetene som ikke kunne forutses av en aktsom oppdragsgivende myndighet, dersom endringen riktignok er »hensiktsmessig«, men ikke »ubetinget nødvendig«, så lenge den overordnede kontraktens karakter ikke endres på grunn av endringen?«

Om Domstolens kompetanse

32Det følger av fast rettspraksis at det tilkommer Domstolen selv å undersøke de omstendighetene hvorunder den nasjonale rett har forelagt saken, med sikte på å etterprøve sin egen kompetanse (dom av 4.9.2025, AW »T«, C-225/22, EU:C:2025:649, premiss 29 og den der nevnte rettspraksis).

33I denne forbindelse fremgår det av anmodningen om prejudisiell avgjørelse at verdien av den nye kontrakten er lavere enn terskelen for anvendelse av direktiv 2014/24, som er fastsatt til 5 382 000 EUR i direktivets artikkel 4 bokstav a) for så vidt gjelder offentlige bygge- og anleggskontrakter.

34Som anført av den foreleggende retten fremgår det imidlertid av fast rettspraksis at såfremt den i nasjonal rett valgte reguleringen av situasjoner som ikke er omfattet av anvendelsesområdet for den aktuelle EU-rettsakt, på direkte og ubetinget vis er hentet fra nevnte rettsakt, har det ikke desto mindre avgjort interesse for Unionen at bestemmelser som er hentet fra denne rettsakten, fortolkes ensartet. Det blir således herved mulig å unngå senere fortolkningsuoverensstemmelser og å sikre en ensartet behandling av disse situasjonene og av de situasjonene som er omfattet av de nevnte bestemmelsenes anvendelsesområde (jf. dom av 18.10.1990, Dzodzi, C-297/88 og C-197/89, EU:C:1990:360, premiss 36 og 37, og av 24.10.2024, Obshtina Pleven, C-513/23, EU:C:2024:917, premiss 27).

35Som den foreleggende retten har anført, får § 365 i BVergG 2018, som gjennomfører artikkel 72 i direktiv 2014/24 i nasjonal rett, og som er gjenstand for denne rettens spørsmål, i det foreliggende tilfellet anvendelse på enhver offentlig kontrakt, uansett verdien av en slik kontrakt.

36Under disse omstendighetene er verdien av den nye kontrakten ikke til hinder for at Domstolen besvarer de prejudisielle spørsmålene.

Om de prejudisielle spørsmålene

Det første spørsmålet

37Det fremgår av fast rettspraksis at det som ledd i samarbeidsprosedyren mellom de nasjonale retter og Domstolen, som er innført ved artikkel 267 TEUF, påhviler Domstolen å gi den nasjonale retten et hensiktsmessig svar som setter den i stand til å avgjøre tvisten som verserer for den. Ut fra denne synsvinkelen påhviler det Domstolen i tilfelle å omformulere de spørsmålene som forelegges den (jf. dom av 17.7.1997, Krüger, C-334/95, EU:C:1997:378, premiss 22 og 23, og av 18.12.2025, Lukoil Bulgaria og Lukoil Neftohim Burgas, C-245/24, EU:C:2025:987, premiss 26).

38I denne forbindelse skal det for det første fastslås at den foreleggende retten har anmodet om en fortolkning av artikkel 72 nr. 5 i direktiv 2014/24 med sikte på å vurdere om en offentlig kontrakt skal anses for fortsatt å være «i

[…] løpetid[en]», etter at den i denne kontrakten fastsatte perioden for utførelse av bygge- og anleggsarbeidet er utløpt, etter at ytelsen er fullstendig utført av oppdragstakeren, og etter at denne har utstedt den endelige fakturaen, men før den oppdragsgivende myndighetens betaling av denne. Som generaladvokaten nærmere bestemt har anført i punkt 41 i forslaget til avgjørelse, anvendes begrepet endring av en kontrakt «i [dens] løpetid» imidlertid også i andre numre i artikkel 72, hvis overskrift «Endring av kontrakter i deres løpetid» dessuten angir at samtlige bestemmelser i nevnte artikkel 72 bare finner anvendelse i kontraktens «løpetid».

39Artikkel 72 nr. 4 i direktiv 2014/24 bestemmer således at en endring av en kontrakt «i [dens]

løpetid» anses for å være vesentlig i medhold av dette direktivets artikkel 72 nr. 1 bokstav e), dersom endringen bevirker at kontraktens karakter er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten.

40Selv om nevnte direktivs artikkel 72 nr. 1-3 riktignok ikke uttrykkelig viser til «kontrakter i deres løpetid», er de ikke desto mindre ikke uten forbindelse med dette begrepet. Samme direktivs artikkel 72 nr. 5 fastsetter således blant annet at en ny anbudsprosedyre er nødvendig for andre endringer i en kontrakt i løpet av dennes «løpetid» enn dem som er angitt i artikkel 72 nr. 1 og 2. Idet artikkel 72 nr. 3 i direktiv 2014/24 viser til artikkel 72 nr. 2 og til artikkel 72 nr. 1 bokstav b) og c), vedrører denne bestemmelsen dessuten også slike kontrakter.

41For det andre fremgår det av BIGs forklaringer i rettsmøtet at i hovedsaken ble det arbeidet som

Fiegl hadde utført i henhold til den opprinnelige kontrakten, endelig mottatt av den oppdragsgivende myndigheten før Fiegl den 15. desember 2023 utstedte den endelige fakturaen.

42Under disse omstendighetene må det legges til grunn at den foreleggende retten med det første spørsmålet nærmere bestemt ønsker opplyst om artikkel 72 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at en offentlig kontrakt kan anses for å være «i

[…] løpetid[en]» som omhandlet i denne bestemmelsen, når ytelsene som skulle leveres i henhold til den omhandlede kontrakten, er utført i sin helhet av oppdragstakeren, når den oppdragsgivende myndigheten endelig har mottatt disse ytelsene, og oppdragstakeren har utstedt den endelige fakturaen, selv om denne oppdragsgivende myndigheten ennå ikke har betalt den der angitte prisen.

43Med sikte på å fastlegge rekkevidden av begrepet «kontrakter i deres løpetid» som omhandlet i artikkel 72 i direktiv 2014/24 skal det ikke bare tas hensyn til bestemmelsens ordlyd, men også til den sammenhengen som bestemmelsen inngår i, og de mål som forfølges med den ordningen som den utgjør en del av (jf. i denne retning dom av 17.11.1983, Merck, 292/82, EU:C:1983:335, premiss 12, og av 16.10.2025, Polismyndigheten, C-282/24, EU:C:2025:790, premiss 18).

44Hva for det første gjelder ordlyden av artikkel 72 i direktiv 2014/24, skal det fastslås at verken denne bestemmelsen eller noen annen bestemmelse i dette direktivet inneholder en definisjon av begrepet «kontrakter i deres løpetid». Det er heller ikke mulig av ordlyden i denne artikkel 72 å utlede andre opplysninger som kan besvare spørsmålet om hvorvidt en kontrakt kan anses for å være «i løpetid[en]», så lenge den oppdragsgivende myndigheten ikke har gjort opp prisen for den ytelsen som oppdragstakeren i medhold av denne kontrakten har utført i sin helhet, og som denne oppdragsgivende myndigheten endelig hadde mottatt, eller omvendt om en slik kontrakts «løpetid» opphører etter nevnte oppdragsgivende myndighets endelige mottakelse av denne ytelsen og oppdragstakerens utstedelse av den endelige fakturaen, idet den samme oppdragsgivende myndighetens manglende betaling i dette tilfellet er uten betydning.

45Når det for det andre gjelder den sammenhengen som artikkel 72 i direktiv 2014/24 inngår i, er det riktignok mulig på grunnlag av dette direktivs artikkel 2 nr. 1 punkt 5), første ledd, hvoretter offentlige kontrakter er «gjensidig bebyrdende avtaler», å fastslå at så langt de gjensidige forpliktelsene som følger av en slik kontrakt, dvs. ikke bare leveringen av de ytelser som påhviler kontraktsparten, men også betalingen av prisen som skal betales som motytelse for disse ytelsene, ikke er blitt oppfylt, skal denne kontrakten anses for å være «i

[…] løpetid[en]».

46Som den foreleggende retten har anført, sammenholdt med betraktning 107 til direktiv 2014/24, som viser til kontrakter som «fortsatt er i kraft», må direktivets artikkel 72 imidlertid forstås slik at den gjør muligheten for å endre en kontrakt uten en ny anbudsprosedyre betinget av at denne nettopp «fortsatt er i kraft».

47Uttrykket «i kraft» viser imidlertid, slik det fremgår av andre bestemmelser i dette direktivet, til utførelsen av ytelser som påhviler kontraktsparten, og ikke til den betalingsforpliktelsen som påhviler den offentlige oppdragsgiveren. Andre setning i artikkel 2 nr. 1 punkt 5) i direktiv 2014/24 viser således til «utførelsen av [...]arbeider». Dette direktivets artikkel 70 bestemmer dessuten at de offentlige oppdragsgiverne kan fastsette særlige vilkår vedrørende gjennomføringen av en kontrakt, forutsatt at de som omhandlet i nevnte direktivs artikkel 67 nr. 3 relaterer seg til de bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenesteytelser som skal leveres. På samme måte fastsetter samme direktivs artikkel 58 nr. 4 første ledd at de offentlige oppdragsgiverne kan pålegge krav som sikrer at de økonomiske aktørene besitter så vel de nødvendige menneskelige og tekniske ressursene som erfaring til å «gjennomføre» kontrakten i samsvar med en passende kvalitetsstandard

48Herav følger at en kontrakt bare kan anses for å være «i

[…] løpetid[en]» som omhandlet i artikkel 72 i direktiv 2014/24, så langt de ytelser som i henhold til denne kontrakten påhviler kontraktsparten, ikke er blitt utført i sin helhet. En endring av nevnte kontrakt på de vilkår som er fastsatt i denne bestemmelsen, er dermed bare mulig inntil denne kontraktspartens ytelser er fullstendig utført, idet den offentlige oppdragsgiverens manglende betaling i denne henseende er uten betydning.

49En slik fortolkning støttes for det tredje av de formål som forfølges med denne bestemmelsen. Det følger således av Domstolens praksis at dette direktivets artikkel 72 ved å fastsette vilkårene for hvordan kontrakter kan endres i løpetiden uten en ny anbudsprosedyre, har til formål å sikre overholdelsen av prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, samtidig som det innføres en viss fleksibilitet i anvendelsen av reglene om offentlige kontrakter, for å gjøre det mulig for de offentlige oppdragsgiverne å finne en pragmatisk løsning på de situasjonene som de kommer ut for under gjennomføringen av kontraktene (jf. i denne retning dom av 16.10.2025,

Polismyndigheten, C-282/24, EU:C:2025:790, premiss 38 og deri nevnte rettspraksis).

50Det må ikke desto mindre bemerkes at i den utstrekning artikkel 72 innfører unntak fra de nevnte prinsippene, skal den fortolkes strengt (jf. i denne retning dom av 16.10.2025, Polismyndigheten, C-282/24, EU:C:2025:790, premiss 25 og deri nevnte rettspraksis).

51Når kontraktspartens ytelser er blitt endelig mottatt av den offentlige oppdragsgiveren, og den endelige fakturaen er blitt utstedt, skal sistnevnte ikke lenger overlates et handlingsrom ved anvendelsen av reglene om offentlige kontrakter, da det er utelukket at det i forbindelse med gjennomføringen av den omhandlede kontrakten kan oppstå situasjoner som vil kreve en endring av kontrakten.

52Det er nettopp denne forutsetningen som de ulike bestemmelsene i artikkel 72 i direktiv 2014/24 bygger på.

53Dersom det legges til grunn at den offentlige oppdragsgiveren kan endre en offentlig kontrakt uten å iverksette en ny anbudsprosedyre, så lenge den ikke betaler prisen for de ytelser som kontraktsparten har utført, selv om disse ytelsene er endelig mottatt, og den endelige fakturaen er blitt utstedt, ville det dessuten tilsvare å tillate den offentlige oppdragsgiveren ensidig å forlenge perioden innen hvilken en unntaksbestemmelse, nemlig artikkel 72 i direktiv 2014/24, kan få anvendelse. En slik fortolkning ville imidlertid være i strid med den strenge fortolkningen som denne bestemmelsen skal undergis, slik som det er nevnt i den omhandlede dommens premiss 50.

54Denne konklusjonen kan ikke endres av det argumentet som den østerrikske og den franske regjeringen har fremført, hvoretter artikkel 4 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2011/7, sammenholdt med dette direktivets artikkel 2 punkt 1) og 2), er til hinder for at de offentlige oppdragsgiverne foretar forsinkede betalinger, idet slike betalinger er underlagt en frist på 30 kalenderdager etter mottakelsen av en faktura, og at det ved fristens utløp skal betales lovbestemte renter i henhold til nevnte direktivs artikkel 4 nr. 1.

55Som generaladvokaten nærmere bestemt har anført i punkt 83 og 84 i forslaget til avgjørelse, er en slik betalingsfrist således påkrevd med den begrunnelsen at kontraktens «løpetid» opphører når de ytelser som det påhviler kontraktsparten å utføre, er blitt endelig mottatt av den offentlige oppdragsgiveren, og den endelige fakturaen er blitt utstedt av denne offentlige oppdragsgiveren.

56Hensett til det ovenstående skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 72 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at en offentlig kontrakt ikke kan anses for å være «i

[…] løpetid[en]» som omhandlet i denne bestemmelsen, når de ytelser som skulle leveres i henhold til den omhandlede kontrakten, er utført i sin helhet av kontraktsparten, når den offentlige oppdragsgiveren endelig har mottatt disse ytelsene, og kontraktsparten har utstedt den endelige fakturaen, selv om denne offentlige oppdragsgiveren ennå ikke har betalt den der angitte prisen.

Det andre og det tredje spørsmålet

57Hensett til svaret på det første spørsmålet er det ufornødent å besvare det andre og det tredje spørsmålet, som bare er blitt forelagt for det tilfellet at Domstolen hadde besvart det første spørsmålet bekreftende.

Saksomkostninger

58Siden behandlingen av saken i forhold til partene i hovedsaken utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende ret, tilkommer det denne å treffe avgjørelse om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er pådratt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes.

På grunnlag av disse premisser avsier Domstolen (Femte avdeling) følgende dom:

Artikkel 72 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2021/1952 av 10. november 2021, skal fortolkes slik at en offentlig kontrakt ikke kan anses for å være «i […] løpetid[en]» som omhandlet i denne bestemmelsen, når de ytelser som skulle leveres i henhold til den omhandlede kontrakten, er utført i sin helhet av leverandøren, når den oppdragsgivende myndighet endelig har mottatt disse ytelser, og leverandøren har utstedt den endelige faktura, selv om denne oppdragsgivende myndighet ennå ikke har betalt den der angitte pris.

Underskrifter

* Prosesspråk: tysk.