Det er også risiko for korrupsjon og misligheter knyttet til innovative
anskaffelser, fastslås det i dokumentasjonen som ligger til grunn for Helse Midt-Norges nylig vedtatte antikorrupsjonsprogram. Derfor er det bl.a. viktig i innovasjonsprosjekter å skille mellom deltakelse i innovasjonsfasen og i det etterfølgende anskaffelsesprosjektet. Bevissthet om hva som er åpen og lukket informasjon i deling med leverandører er sentralt, og fokus på når i en prosess anskaffelsesregelverket kobles inn, heter det.
Det er styret i Helse Midt-Norge som i sitt styremøte nettopp vedtok et antikorrupsjonsprogram, som skal gjelde for hele foretaksgruppen. Målet er å forebygge korrupsjon og misligheter og sikre at felles retningslinjer etterleves. Programmet omfatter ikke bare den strafferettslige definisjonen av korrupsjon, men også misligheter og brudd på etiske retningslinjer. Sentrale elementer i programmet er derfor skriftlige rutiner og retningslinjer, blant annet knyttet til anskaffelser og samarbeid med leverandører. Gode varslingsrutiner er nødvendig i et antikorrupsjonsprogram, samt gjennomføring av jevnlige risikoanalyser, heter det.
Innkjøpsområdet er kjennetegnet av store beløp, komplekse prosesser og mange aktører i forbindelse med beslutning, anskaffelse, forvaltning og bruk. Når det gjelder innkjøp i helsesektoren håndteres riktignok de fleste anskaffelsesprosessene av Sykehusinnkjøp HF. Det betyr at det er dette helseforetaket som gjennomfører anbudsprosessene og forvalter avtaler i etterkant. Imidlertid håndterer også helseforetakene i Helse Midt-Norge en del innkjøp direkte. Dermed er det risiko for korrupsjon og misligheter i innkjøpsprosesser der også.
Konkrete risiko-områder
- Konkrete risikoer er knyttet til blant annet innkjøp utenom rammeavtaler og
ulovlige direkteanskaffelser, der leverandør velges ut fra kjennskap og vennskap,
oppdrag som gis i bytte mot smøring og gjentjenester, heter det i styredokumentene. Det kan også være snakk om anskaffelser/deler av anskaffelser til privat bruk. Risikoen er høyest i forbindelse med bygge- og vedlikeholdsprosjekter, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr og IKT, og det kan her være snakk om både ulovlig samarbeid med
leverandører, tilpasning av kravspesifikasjoner og direkte underslag og tyveri.
Spesialisthelsetjenesten har tradisjonelt hatt tett kontakt med leverandører i
legemiddelindustrien og øvrig leverandørindustri. Kontakten mellom ansatte i
helseforetakene og industrien er i dag regulert i avtaler, men det er fortsatt på
mange områder relativt tett direkte kontakt mellom operasjonelle
innkjøpere/klinikere og leverandør. På grunn av et komplisert regelverk er det her
en risiko for at innkjøpere blir påvirket til å kjøpe og bruke enkelte leverandørers
utstyr, for eksempel gjennom at disse tilbyr kurs og andre faglige fordeler i bytte, ifølge utredningen bak antikorrupsjonsprogrammet i Helse Midt-Norge.
Korrupsjon og innovative anskaffelser
- Vi ser også at det er risiko for korrupsjon og misligheter knyttet til innovative
anskaffelser, fremholdes det i styredokumentene. Mange aktører og mangelfulle prosessbeskrivelser for å sikre ivaretakelse av formelle krav, samt at Helse Midt-Norge mangler føringer i forhold til samarbeidsavtaler med eksterne aktører på innovasjonsområdet, bidrar til denne risikoen. Et eksempel kan være utprøving av produkter i avdeling etter avtale med leverandør i bytte mot penger i avdelingens kurspott, noe som er uheldig i en konkurransesituasjon.
I innovasjonsprosjekter er det viktig å skille mellom deltakelse i innovasjonsfasen
og i det etterfølgende anskaffelsesprosjektet. Bevissthet om hva som er åpen og
lukket informasjon i deling med leverandører er sentralt, og fokus på når i en
prosess anskaffelsesregelverket kobles inn.