2.3 Sikkerhet og beredskapshensyn
Loven skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn , jf. § 1 andre punktum. I Stortingets behandling av lovforslaget understreket flertallet betydningen av å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel for å bygge beredskap og at oppdragsgivere har et «klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp», og at sikkerhet og beredskap bør inkluderes i formålsbestemmelsen.((19^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 )) Stortingsflertallet uttalte videre at føringer i regelverket kan bidra til «å sikre forsyningssikkerhet, opprette nødvendig produksjonskapasitet og styrke robustheten i samfunnets kritiske funksjoner.»((20^Jf. Innst. 38 L (2025-2026) punkt 3.3 ))
Oppdragsgiver har stort handlingsrom for å ivareta sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser, og oppfordres også til i loven § 5d å stille slike krav der det er relevant. Oppdragsgiver har også plikt til å inkludere sikkerhet og beredskap i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien og rutiner hvis det er relevant for oppdragsgivers virksomhet, jf. § 5a og veiledning i kapittel 5. Disse bestemmelsene, sammen med formålsbestemmelsen og uttalelsene i forarbeidene, gir et tydelig signal fra lovgiver om at oppdragsgivere i større grad enn tidligere må ta hensyn til sikkerhet og beredskap i sin anskaffelsesstrategi og i anskaffelsesprosesser.
For veiledning om hva begrepene sikkerhet og beredskap omfatter og hvordan dette kan ivaretas i anskaffelsesprosessen, se kapittel 7 i veiledningen med videre henvisninger.