PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 1
Nasjonal trusselvurdering
Formålet med Nasjonal trusselvurdering I Nasjonal trusselvurdering (NTV) gjør PST
rede for den forventede trusselen fra statlige aktører og ekstremister samt trusselen mot myndighetspersoner i Norge det kommende året. Formålet er å skape en felles nasjonal forståelse av trusselen mot rikets sikkerhet. NTV skal også sette andre samfunnsaktører i stand til å beskytte seg mot trusler, blant annet ved å gi beslutningsstøtte til virksomheter i deres forebyggende sikkerhetsarbeid. Den norske beredskapen er et felles ansvar, og både offentlige og private virksomheter har en rolle i det som til sammen utgjør landets totalberedskap. I tillegg skal NTV bidra til økt årvåkenhet i samfunnet. Tips fra publikum er viktig i arbeidet med å avverge og forebygge trusler mot Norge. Har du informasjon som bekymrer deg, og som du tror PST bør vite om, oppfordrer vi deg derfor til å tipse oss. Terskelen for å ta kontakt er lav.
Tips oss pst.no/tips-oss
Forord
Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Norge befinner seg i den mest alvorlige
årvåkne og bevisste på at slike trusler kan
Det er svært viktig for PST at folk har tillit til oss
sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre
forekomme i vår egen hverdag.
og tar kontakt når de har en bekymring. I 2025
verdenskrig. I Nasjonal sikkerhetsstrategi, som regjeringen la frem i mai 2025, fremheves tre hovedprioriteringer i møte med økt sikkerhetspolitisk alvor. Disse er raskt styrket forsvarsevne, et mer motstandsdyktig samfunn og styrket økonomisk sikkerhet. Strategien påpeker at prioriteringene krever innsats fra
statlige aktører ved hjelp av proxyaktører kan forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Dette gjør det mer krevende å avdekke potensielle terrorhandlinger. Den mest alvorlige
omdømmemåling av offentlige virksomheter. Vi ønsker å vise oss den tilliten verdig. Det er vårt ansvar å bringe klarhet i om det foreligger en reell trussel. PSTs ansatte tar dette ansvaret på stort alvor. PST beskriver et alvorlig trusselbilde. Vi ønsker
islamister og høyreekstremister. Vi ser også at
å gi så konkret informasjon som vi kan, med de
PSTs oppdrag er å forstå, formidle og motvirke de
antistatlige holdninger bidrar til radikalisering.
begrensningene vi har når det gjelder å dele
mest alvorlige truslene mot rikets sikkerhet.
Graden av ideologisk tilhørighet varierer, og
graderte opplysninger. Åpenhet er viktig for PST.
I Nasjonal trusselvurdering beskriver vi de
for noen kan voldsfasinasjon være veien inn til
Truslene forsvinner ikke hvis vi ikke snakker om
truslene vi mener vil gjøre seg mest gjeldende
ekstremisme heller enn omvendt. Det digitale
dem. Snarere kan de da utvikle seg uforstyrret.
i 2026. Sammen med Etterretningstjenestens
rom er fortsatt den viktigste arenaen for
«Fokus» og Nasjonal sikkerhetsmyndighets
radikalisering, og nettet tilrettelegger for at det
«Risiko» bidrar vår nasjonale ugraderte
knyttes kontakter på tvers av landegrenser.
trusselvurdering til å gi samfunnet og
Vi forventer at den negative utviklingen knyttet
befolkningen et felles situasjonsbilde.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 2
til mindreårige og unge som radikaliseres,
I en tid der fremmede stater gjennomfører
Foto Politiets sikkerhetstjeneste
komplekst enn før. Det underbygges av at
fikk PST sin høyeste plassering noensinne i en
terrortrusselen kommer fortsatt fra ekstreme
hele samfunnet.
Beate Gangås Sjef PST
Terrortrusselbildet er mer uoversiktlig og
Et felles situasjonsbilde gjør oss mer motstandsdyktige i en urolig tid.
vil vedvare.
etterretningsoperasjoner og tar i bruk
En rekke aktører må stille opp og samhandle
sammensatte virkemidler i Norge for å
om vi skal lykkes med å forebygge ekstremisme
undergrave vår motstandsdyktighet, er
og verne om demokratiet. Jeg vil takke alle
forebyggende sikkerhet, etterretning og
som har samarbeidet med PST om å forebygge
situasjonsforståelse viktig. Vi bør alle være
alvorlige trusler.
Beate Gangås Sjef PST
Bruk av NTV i risikovurderinger
Sannsynlighetsord om politisk motivert vold
Risiko kan vurderes på ulike måter. Vi legger til
Innenfor fagfeltet politisk motivert vold
grunn at en risikovurdering i en virksomhet er en samlet vurdering av verdiene som skal beskyttes,
– ekstremisme – bruker PST et sett med Hva menes med verdi, trussel og sårbarhet?
med det er at vurderingene våre skal beskrive
aktuelle trusler og eksisterende sårbarheter. Ved å kartlegge og vurdere verdiene sine systematisk får virksomheten et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke trusler og sårbarheter som er relevante, og hvordan de kan påvirke verdiene. NTV beskriver et utvalg trusselaktører som kan være aktuelle. Den kan derfor brukes som grunnlag og beslutningsstøtte i trusselvurderingen. I tillegg må virksomheten ta høyde for andre trusler som kan påvirke den, som kriminalitet og andre typer uønskede hendelser.
Verdi Verdier kan strekke seg fra nasjonale sikkerhetsinteresser til virksomhetens egne interesser. Det kan for eksempel være
verdikjeden. Det inkluderer underleverandører, for eksempel produsenter av adgangskort og leverandører av informasjonsbehandlingsprogrammer eller transporttjenester. Den samlede vurderingen av faktorene verdier, trusler og sårbarheter gir grunnlag
En trussel er en tilsiktet handling som kan føre til en uønsket hendelse. For at noe skal kunne kalles en trussel, må aktøren
Sårbarhet
Terrortrusselskalaen gir et samlet bilde av
En sårbarhet er en manglende evne til å motstå en uønsket
hvordan PST vurderer terrortrusselsituasjonen
hendelse eller til å gjenoppta funksjon etter at en uønsket
i Norge. Mens sannsynlighetsordene beskriver
hendelse har oppstått. Sårbarheter er altså mangler som bidrar
hvor sannsynlige forsøk på terrorhandlinger er,
til at virkningen av en trussel blir unødvendig stor.
angir skalaen hvor alvorlig situasjonen er. Terrortrusselskalaen har fem nivåer. Når vi fastsetter eller endrer et nivå, bygger vi på en kvalitativ trusselvurdering. Vi vurderer hvordan relevante faktorer, aktører og hendelser påvirker
konsekvensreduserende tiltak. Med slike
• alvorlighetsgrad og skadepotensial ved en
Virksomheter med komplekse og sammensatte porteføljer bør gjennomføre strukturerte prosesser for å identifisere og beskrive aktuelle verdier, trusler og sårbarheter.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 3
Det er meget god grunn til å forvente
Sannsynlig
Det er god grunn til å forvente
Mulig
Det er like sannsynlig som usannsynlig
Lite sannsynlig
Det er liten grunn til å forvente
Svært lite sannsynlig
Det er svært liten grunn til å forvente
PSTs terrortrusselskala
situasjonen i Norge. I tillegg vurderer vi
sikkerhetsnivå.
Meget sannsynlig
Trussel
for å identifisere sannsynlighets- og tiltak kan virksomheten oppnå et forsvarlig
Betydning
virksomheten eller for andre.
én eller flere verdier.
virksomheten, men som likevel inngår i
misforståelser.
tap eller midlertidig bortfall har negative konsekvenser for
svakheter som kan gjøre virksomheten utsatt
avhengigheter som befinner seg utenfor
måte, for å redusere uklarhet og faren for
virksomhetens funksjonsevne. Felles for alle verdier er at et
som står bak, kunne påføre et tap av eller midlertidig bortfall av
vurderingen er det også viktig å se på
sannsynlighet på en mest mulig ensartet
liv og helse, natur, immaterielle verdier eller rett og slett
Å vurdere sårbarheter innebærer å identifisere for påvirkning fra aktuelle trusler. I denne
Standardisert uttrykk
standardiserte sannsynlighetsord. Formålet
eventuell terrorhandling • usikkerhet og omfang av mangler i etterretningen knyttet til aktuelle trusselaktører • myndighetenes evne til å iverksette mottiltak før trusler eventuelt omsettes i handling Med de fem terrortrusselnivåene forsøker vi å beskrive komplekse forhold på en enkel måte.
Nivå Begrep og forklaring
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 4
PSTs vurdering er at et terrorangrep er nært forestående, eller at et terrorangrep har blitt gjennomført og flere angrep kan inntreffe.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 5
PSTs vurdering er at én eller flere personer har konkrete og realistiske planer og tar konkrete skritt for å gjennomføre terrorangrep, og/eller at flere forhold forsterker terrortrusselen.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 6
PSTs vurdering er at én eller flere personer har en intensjon om å gjennomføre terrorangrep, men uten å ha tatt konkrete skritt eller å ha realistiske planer, og/eller uten at noen forhold forsterker terrortrusselen.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 7
PSTs vurdering er at ingen personer ønsker å gjennomføre terrorangrep, og at det ikke foreligger forhold som bidrar til en terrortrussel.
Trusselbildet for 2026 i korte trekk
Trusselen fra statlige aktører
Politisk motivert vold
• De overordnede interessene og aktivitetene til statlige aktører i Norge vil
• Vi forventer fortsatt høy angrepsaktivitet fra ekstreme islamister i Vesten.
vedvare i 2026. • Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at russisk etterretning har flere forhold av interesse knyttet til Norge og andre NATO-land. Med flere militære mål på norsk jord og mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet forventer vi mer aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene. • Russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026. • I 2026 forventer vi en økning i russiske cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk via digitale kanaler. • Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å gjennomføre etterretningsoperasjoner i Norge, både cyberoperasjoner og innhenting av informasjon via menneskelige kilder. • I 2026 vil kinesiske etterretningsaktører innhente informasjon, kartlegge norsk digital infrastruktur og true grupper og enkeltpersoner i befolkningen til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet. • Den største etterretningstrusselen fra Kina er i cyberdomenet. • Vi forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. • Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner. • For å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse her.
• Den islamske stat (IS) og al-Qaida søker primært å inspirere sympatisører til terrorhandlinger i Vesten. • Personer i Norge vil fortsatt ha tilknytning til utenlandske ekstreme islamistiske nettverk. • Norge er ikke fremtredende i fiendebildet til IS og al-Qaida, men har en sentral plass i fiendebildet til norske ekstreme islamister. • Vi forventer at den høyreekstreme terroraktiviteten i Vesten vedvarer. Antallet mindreårige gjerningspersoner som deltok i terrorangrep i Vesten, økte markant i 2025. • Mange som radikaliseres til høyreekstremisme, finner også inspirasjon i voldsforherligende ideer uten noen tydelig ideologisk forankring. • Digitale plattformer fortsetter å være en hovedarena for rekruttering og radikalisering. • Utfordringen med mindreårige og unge voksne som radikaliseres, forventes å fortsette i 2026. • Sårbare enkeltindivider som radikaliseres kan bestemme seg for å utføre en terrorhandling. Særlig kan personlige forhold – som sårbarhet på grunn av psykisk uhelse, utenforskap og livskriser – påvirke personer til å handle.
Trusselen mot myndighetspersoner • Det er lite sannsynlig at myndighetspersoner vil bli utsatt for alvorlige voldelige handlinger, men de vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet, digitale trusler og hets.
Kapittel 01
Iran Kina Russland
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 8
Trusselen fra statlige aktører Trusselbildet i Norge er komplekst og påvirkes
statlige trusselaktører som opererer på norsk
av mange forhold både her i landet og globalt.
jord. En rekke faktorer, inklusiv geopolitisk
Den sikkerhetspolitiske utviklingen er alvorlig og
rivalisering, har potensial til å aktualisere
preget av mye usikkerhet. Dette gjenspeiles i vår
trusselen i Norge også fra andre land som
vurdering av trusselen fra statlige aktører i Norge
ikke er nevnt i dette produktet.
for 2026 – en trussel som er betydelig. I 2026 forventer vi mer aktivitet i Norge fra russiske etterretningstjenester, med vedvarende fokus på militære mål og alliert øvingsaktivitet, norsk støtte til Ukraina samt nordområdene og Arktis. De vil bruke et bredt spekter av
I den første fokuserer vi på trusselaktørene, spesifikt Russland, Kina og Iran. Vi beskriver utviklingen i trusselen fra disse landene det siste året og hvilke mål som er særlig utsatt i 2026.
virkemidler, inkludert påvirkningsoperasjoner,
I den andre delen ser vi på seks sentrale
sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder og
metoder som statlige trusselaktører – både de
etterretningsaktivitet om bord i sivile fartøy.
tre nevnte og andre – kan benytte i Norge.
Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig,
De seks metodene er:
og vi ser at kinesiske sikkerhets- og
• cyberoperasjoner
etterretningstjenester har økt evne til å operere
• rekruttering av menneskelige kilder
i Norge, både gjennom cyberoperasjoner og gjennom innhenting av informasjon via menneskelige kilder. Også iranske etterretningstjenester vil gjennomføre operasjoner i Norge i 2026. Samtidig som PST viderefører fokuset på Illustrasjon Getty / Dinamo Design
Dette kapittelet består av to hoveddeler:
Russland, Kina og Iran, kan utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirke hvilke
• transnasjonal undertrykkelse • påvirkning • ulovlige anskaffelser av sanksjonert og eksportkontrollert teknologi • sikkerhetstruende økonomiske virkemidler
Trusselen fra statlige aktører
De sentrale trusselaktørene Russland Russland fokuserer fortsatt på militære mål og norsk støtte til Ukraina Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa fører til at russisk etterretning har flere forhold av interesse knyttet til Norge og andre NATO-land. Russiske etterretningstjenester har i mange år fulgt nøye med på militære mål og alliertes aktivitet og kapasiteter i Norge. Med flere militære mål på norsk jord og mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet forventer vi mer aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene. De kartlegger blant annet vår kritiske infrastruktur og identifiserer sårbarheter. Det de finner, kan senere bli utnyttet i etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktivitet. I ytterste konsekvens kan
norske meningsdannelsen er mål for russiske
å svekke oppslutningen om norsk støtte
Vi ser med økende bekymring
fører til en økt risikovilje blant russiske
til Ukraina.
på at russiske etterretnings- og
etterretningstjenester. Vi har de siste årene sett
sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere
flere eksempler på gjennomføring av sabotasje
ukrainske flyktninger i Norge til å gi dem
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 9
og forstyrrende aktiviteter i Europa, med en liten
informasjon eller utføre annen ulovlig
nedgang i antall hendelser i 2025. Sabotasje
virksomhet på deres vegne. Forsøkene
og forstyrrende aktiviteter utføres ofte av
retter seg først og fremst mot ukrainske
proxyaktører. Det dreier seg om hendelser der
borgere som kan utsettes for press eller
formålet er å ødelegge eller alvorlig forstyrre mål
trues til samarbeid. Det kan for eksempel
av samfunnsmessig betydning. Det kan også
skje gjennom trusler mot gjenværende
dreie seg om mindre alvorlige hendelser, som
familie eller eiendom i russiskokkuperte
skadeverk og spredning av propaganda, der
områder av Ukraina. De russiske
hensikten er å skape uro i samfunnet.
Russland bruker et bredt spekter av virkemidler Sanksjoner som følge av Russlands fullskalakrig mot Ukraina har redusert handlingsrommet for russiske etterretningstjenester på norsk jord. Norske myndigheter har siden 2022 redusert antallet russiske etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke. Samtidig er diplomatiet fremdeles en viktig plattform for russisk etterretning. Strengere innreiseregler for russiske statsborgere og begrenset tilgang til anløp ved norske havner har innskrenket russiske etterretningstjenesters mulighetsrom for enkelte former for etterretningsaktivitet.
kan også lokke med belønning eller opptre på en fordekt måte, slik at de som blir rekruttert på vegne av Russland, ikke nødvendigvis er klar over det selv. Med omtrent 100 000 ukrainske
Norske mottiltak og mer årvåkenhet i
flyktninger i Norge forventer vi at russiske
væpnet konflikt.
den norske befolkningen gjør at russiske
etterretnings- og sikkerhetstjenesters
etterretningstjenester må finne nye metoder
forsøk på å rekruttere ukrainere vil bli en
for å innhente informasjon. Vi ser at russiske
særskilt utfordring.
Norsk støtte til Ukraina vil fremdeles prege etterretnings- og påvirkningstrusselen fra Russland. Forsvaret og en rekke statlige og
etterretningstjenester bruker et bredt spekter
Norges kyst og havområder er av strategisk interesse også for andre stater. Russiske etterretningstjenester vil i 2026 ønske å samle inn informasjon om infrastruktur, teknologi og aktivitet langs norskekysten. For å skjule etterretningsaktiviteten vil de bruke sivile fartøy. etterretningsaktivitet (MFEA), og retter seg mot
påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk
Sabotasje med hensikt å skape uro og påvirke
via digitale kanaler.
Russisk etterretning kan se seg tjent med å
Russiske fartøy er underlagt omfattende
tilpasses fortløpende. I 2026 forventer vi en økning i antallet cyberoperasjoner,
Russisk etterretning vil også forsøke å øke sin
aktiviteten – særlig når det gjelder informasjon
tilstedeværelse på norsk territorium i 2026.
om militær og sivil støtte, inkludert norske
Vi forventer at etterretningsoffiserer under
leveranser av våpen og annet materiell til
diplomatisk dekke vil rekruttere kilder og bedrive
Ukraina. I tillegg til å innhente informasjon vil
innhenting. Tilreisende personer vil også bli brukt
russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester
for etterretnings- og påvirkningsaktivitet.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 10
støtten. Politiske beslutningsprosesser og den
Russiske mannskap utfører etterretningsaktivitet om bord på sivile fartøy
Denne typen aktivitet kalles maritim fordekt
av virkemidler, og at metoder justeres og
private aktører er blant målene for denne
trolig forsøke å forstyrre og forhindre denne
behovet for å utvide spekteret av virkemidler
etterretnings- og sikkerhetstjenestene
Russland bruke det til sin fordel i en fremtidig
Med flere militære mål på norsk jord og mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet, forventer vi mer aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene
Den sikkerhetspolitiske situasjonen og
påvirkningsoperasjoner. Hensikten er blant annet
utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026. De mest sannsynlige målene for slike aksjoner er eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til støtte til Ukraina, men også sivil infrastruktur kan rammes. Hensikten vil være å skape uro i samfunnet og utøve press mot evnen og viljen til å støtte Ukraina. Sabotasje kan også bli brukt for å påvirke.
norske interesser på havet, i indre farvann og ved havner.
restriksjoner og har ikke tilgang til havner på norsk fastland. Unntaket er russiske fiskefartøy i Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø, men også deres tilgang er strengt begrenset. Russiske mannskap om bord på sivile fartøy registrert i et tredjeland utgjør en betydelig trussel innen MFEA i 2026.
Proxyaktører er personer eller organisasjoner uten formell tilknytning til etterretnings- og sikkerhetstjenester eller andre myndighetsorganer som vitende eller uvitende utfører aktivitet på oppdrag fra, eller til støtte for, myndigheter. Aktiviteten kan være politisk, ideologisk eller økonomisk motivert.
Norges nordligste fylker og Svalbard er utsatt for etterretnings- og påvirkningsaktivitet fra statlige aktører. Foto Getty
Trusselen fra statlige aktører
Russland bruker sivile fartøy til å få oversikt over
Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester
norsk og alliert militær kapasitet og til å kartlegge
har aktivitet i hele Norge. De nordligste
infrastruktur langs kysten og på havbunnen.
fylkene og Svalbard er av særlig interesse
I tillegg kan fartøyene bli brukt til å iscenesette
og derfor spesielt utsatt for etterretnings- og
situasjoner til havs som tester hvordan norsk
påvirkningsaktivitet. Dette gjelder blant annet
beredskap og krisehåndtering fungerer i praksis.
grenseområdene i Finnmark og den russiske
Tilgang til havnene langs norskekysten kan
tilstedeværelsen på Svalbard.
bli utnyttet til å smugle varer som er underlagt sanksjoner eller eksportkontroll, og til å støtte ulovlig etterretningsvirksomhet.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 11
Nordområdene og Arktis er strategisk viktige for Russland Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester søker kontinuerlig innsikt i norske politiske prosesser og beslutninger som kan påvirke russiske interesser. Særskilt utsatte etterretningsmål er politikere, departementer og andre premissleverandører med kunnskap, evne og mulighet til å påvirke politiske beslutninger. Temaer som forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk samt nordområdepolitikk og spørsmål knyttet til Svalbard er av særlig interesse. Næringsliv, sivilsamfunn og akademia innenfor relevante tematiske områder vil også være utsatte mål for etterretnings- og påvirkningsaktivitet.
Trusselen fra statlige aktører
Kinesisk etterretningstjeneste
Kina Kinesisk etterretning har økt kapasitet til å drive operasjoner i Norge Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å drive etterretningsoperasjoner i Norge, både cyberoperasjoner og innhenting via menneskelige kilder. I 2026 vil kinesiske etterretningsaktører innhente informasjon, kartlegge norsk digital infrastruktur og true grupper og enkeltpersoner i befolkningen til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet. Vi forventer at flere kinesiske etterretningsoperasjoner i Norge vil bli gjennomført av kommersielle cyberkontraktører og personer som ikke er trent etterretningspersonell, men som opererer på vegne av kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester.
Den største etterretningstrusselen fra Kina er i cyberdomenet Norske virksomheter som har sensitiv eller skjermingsverdig informasjon, utsettes for kinesiske cyberoperasjoner. Kinesiske cyberaktører utnytter også norske rutere og servere for å utføre operasjoner mot tredjeland. Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester utfører ikke bare cyberoperasjoner selv, men betaler også kommersielle cyberkontraktører for å utføre oppdrag på deres vegne. Disse kontraktørene har fått en mer sentral rolle og
Direkte rekruttert kilde
har bidratt til å øke kapasiteten til kinesiske etterretningstjenester i det digitale domenet. Noen av kontraktørene utfører også offensive cyberoperasjoner på eget initiativ og forsøker å selge tilganger de har skaffet seg etter å ha gjennomført kompromitteringer. Dette betyr at ikke alle kinesiske cyberoperasjoner i Norge nødvendigvis gjenspeiler intensjonene til de
Indirekte rekrutterte kilder
kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenestene. Konsekvensen av denne utviklingen er et mer uforutsigbart og uoversiktlig aktørlandskap og større usikkerhet om hvilke virksomheter som kan bli rammet.
Forskningssamarbeid kan øke handlingsrommet til kinesiske cyberaktører Kina utnytter forsknings- og utviklingssamarbeid systematisk som et virkemiddel for å bygge seg personer via LinkedIn. Et fellestrekk er
som avdekkes av kinesiske forskere, skal
Personer rekruttert av kinesisk etterretning etablerer egne kildenettverk
rapporteres til kinesiske myndigheter senest
Kinesiske etterretningstjenester forsøker å
oppdragsgiveren, er ofte skjult; kildene blir
militær kapasitet og styrke sikkerhets- og etterretningstjenestene sine. Kinesisk lovgivning krever at alle programvaresårbarheter
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 12
innen to dager etter at de avdekkes. Slike sårbarheter er et sentralt verktøy i kinesiske cyberoperasjoner, også mot Norge. Norskkinesisk forskningssamarbeid som innebærer avdekking av programvaresårbarheter, kan derfor utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel. Vi forventer at sårbarheter som avdekkes gjennom forskningssamarbeid, blir tilgjengeliggjort for kinesisk etterretning og kan utnyttes i fremtidige cyberoperasjoner.
rekruttere norske borgere for å få tilgang til sensitiv og gradert informasjon. De rekrutterer folk både direkte og indirekte. Personer som har en tilknytning til Kina gjennom studier, arbeid, venner eller familie, er mer utsatt, ettersom tilknytningen gir etterretningstjenestene et større
at personer som rekrutteres indirekte, ikke nødvendigvis er klar over at de rapporterer til kinesisk etterretning. Hvem som er gjerne fortalt at klienten er en tenketank, et internasjonalt selskap, et konsulentfirma eller lignende. I starten blir kildene bedt om å levere ikke-offentlig informasjon mot betaling, for eksempel om hva bedrifter, offentlige virksomheter eller politiske institusjoner gjør
handlingsrom for belønning eller press.
eller planlegger å gjøre. Etter hvert kan de få mer
I tillegg er det en økende trend at kinesiske
kinesiske etterretningstjenesters kapasitet til å
etterretningstjenester oppfordrer kildene sine til å rekruttere egne kildenettverk, for eksempel gjennom å lyse ut deltidsstillinger på jobbrekrutteringssider eller ved å tilnærme
konkrete oppdrag. Denne trenden bidrar til å øke innhente informasjon gjennom menneskelige kilder. Vi forventer at kinesisk etterretning vil forsøke å rekruttere norske borgere gjennom kilder i andre vestlige land.
Personer rekruttert av kinesisk etterretning oppfordres i økende grad til å rekruttere egne kildenettverk. Dette skjer for eksempel gjennom å lyse ut deltidsstillinger på rekrutteringssider eller ved å tilnærme seg personer via LinkedIn. Et fellestrekk er at personer som rekrutteres indirekte, ikke nødvendigvis er klar over at de rapporterer til kinesisk etterretning. Hvem som er oppdragsgiver, er ofte skjult. Figur Getty / Dinamo Design
Trusselen fra statlige aktører
Kinesiske trusselaktører vil forsøke å true personer i Norge til taushet
Kina vil forsøke å bruke forskning som en inngang til nordområdene våre
Kinesiske trusselaktører bedriver vedvarende
Flere mediesaker som problematiserer kinesisk
overvåkning og undertrykkelse av personer
aktivitet i nordområdene, og regjeringens
og miljøer i Norge som i offentligheten
nasjonale sikkerhetsstrategi bidrar til å
retter kritikk mot Kinas styresett og
innskrenke kinesiske aktørers handlingsrom i
menneskerettighetssituasjon. Gjennom bruk av
norske nordområder. Likevel forsøker kinesiske
tvang, trusler og press rettet mot enkeltindivider
aktører fortsatt å posisjonere seg i nordområdene
forsøker de å skape en situasjon der de utsatte
våre. Slik vi vurderer det, anser kinesiske aktører
ikke ser noen annen løsning enn å avstå fra å
forsknings- og utdannelsessektoren i nord-
kritisere regimet eller ufrivillig returnere til Kina.
områdene som en av få arenaer som fremdeles er
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 13
Skremselstaktikkene spenner bredt, fra hyppige
åpne for kultivering og samarbeid. Kinesiske
oppringninger fra skjult nummer til direkte
fremstøt i nordområdene våre vil vedvare, og vi
drapstrusler.
forventer at de i stor grad vil bli utført på en
Trusselaktørene forsøker også å rekruttere personer i Norge for at de skal rapportere om personer i diasporamiljøer. Når den kinesiske partistaten ikke har direkte innflytelse over kritikerne eller deres familie, blir internett den foretrukne plattformen for å undertrykke motstandere. Eksempelvis sprer kinesiske cyberaktører skadevare gjennom tilsynelatende legitime mobilapplikasjoner som er utviklet for å appellere til tibetanske og uiguriske miljøer. Vi forventer at personer bosatt i Norge vil bli utsatt for slik digital overvåkning.
fordekt måte av kinesiske forskningsinstitusjoner og personer som opptrer på vegne av kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester.
Bildetekst Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å drive etterretningsoperasjoner i Norge. I 2026 vil de blant annet kartlegge norsk digital infrastruktur. Illustrasjon Getty / Dinamo Design
Trusselen fra statlige aktører
Iran Vi forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretningsog påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner. Det iranske regimet bruker slike angrep som et politisk verktøy for å utrykke misnøye, ta hevn eller stilne kritiske stemmer.
Iran utnytter kriminelle nettverk i Norge
Kartlegging skjer også gjennom innhenting
Iran benytter seg av proxyaktører for å
markeringer. Dersom endringer i interne
Iran er underlagt et svært strengt internasjonalt
gjennomføre operasjoner i Vesten. Det vil
eller eksterne iranske forhold fører til at Iran
sanksjonsregime. Som i tidligere år vil det også i
si aktører uten formell tilknytning til iranske
vurderer utsatte grupper som betydelige trusler
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 14
myndighetsorganer, som vitende eller uvitende
mot iranske myndigheter, kan de bruke slik
varer og tilegne seg teknologi fra Norge som kan
utfører aktivitet på oppdrag fra eller til støtte
informasjon som grunnlag for å utføre angrep
støtte deres militære kapasitetsutvikling.
for iranske myndigheter. Proxyaktørene kan for
mot personer i Norge.
eksempel være svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse i Norge. Bruken av kriminelle nettverk og andre
Iran ønsker å ramme dissidenter, kritikere og israelske mål i Norge
proxyaktører gjør det vanskeligere å spore
Målbildet til iranske etterretning- og
lokalkunnskap og tilgang til våpen. Samtidig kan
sikkerhetstjenester i Norge og Vesten er relativt stabilt. Det omfatter flere grupper, som dissidenter, menneskerettighetsorganisasjoner, akademikere og journalister som kritiserer
aktivitet tilbake til Iran. Disse aktørene har også stor bevegelsesfrihet i Europa, god dette redusere kontrollen Iran har over aktiviteten deres, og fordi aktørene gjerne er uerfarne, kan skadeomfanget bli både større og mindre enn planlagt.
iranske styresmakter. Amerikanske, israelske og jødiske interesser, og ikke-iranske vestlige politikere som støtter én eller flere av disse gruppene, er også utsatte mål.
Iran kartlegger dissidenter i Norge Iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester
Bruken av kriminelle nettverk og andre proxyaktører gjør det vanskeligere å spore aktivitet tilbake til Iran. Felles for disse målgruppene er at de vurderes som potensielle trusler mot iranske styresmakters legitimitet og overlevelse. Hvordan Iran prioriterer mellom målgruppene, varierer, blant annet avhengig av geopolitiske hendelser i Midtøsten, som konflikten mellom Israel, Iran og USA, eller interne hendelser, som sosial uro i Iran.
kartlegger og presser iranske dissident- og separatistmiljøer i Norge på ulike måter. De bruker både fysiske og digitale virkemidler. Eksempelvis kompromitterer iranske cyberaktører blant annet e-postkontoer, kontoer på sosiale medier og private datamaskiner som tilhører dissidenter i Norge. Dette gjør de for å samle inn informasjon om dissidentene og deres nettverk. Iranske cyberaktører har høy kapasitet og vil fortsette å utvikle metodene sine for å gjennomføre mer målrettede og inntrengende operasjoner mot personer i Norge.
av informasjon via menneskelige kilder, for eksempel under demonstrasjoner eller
Iran ønsker tilgang til flerbruksteknologi
Iran kartlegger dissidenter i Norge. De kompromitterer eksempelvis e-postkontoer, kontoer på sosiale medier og datamaskiner tilhørende dissidenter i Norge. Illustrasjon Dinamo Design
Trusselen fra statlige aktører
Fremhevede metoder
Cyberkriminelle Hacktivister
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 15
Cyberoperasjoner Cyberoperasjoner er en viktig metode for fremmede staters etterretningsvirksomhet i Norge. Russland, Kina, Iran og Nord-Korea er eksempler på land som gjennomfører cyberoperasjoner i Norge, enten direkte eller ved hjelp av proxyaktører. Vi forventer at de vil gjøre det også i 2026, og flere av operasjonene vil lykkes. Formålet kan variere mellom informasjonsinnhenting, kartlegging, påvirkning, sabotasje og forstyrrende aktivitet. Formålet kan også være økonomisk vinning. Disse variasjonene gjør at cyberoperasjoner rammer mange ulike mål.
Trusselaktørene utnytter både tekniske og menneskelige sårbarheter For å gjennomføre operasjoner i Norge bruker cyberaktører metoder som utnytter både tekniske og menneskelige sårbarheter. Dette gjelder særlig Russland og Kina, som i 2025 har benyttet sårbarheter i nettverksenheter, som rutere, for å etablere tilganger til norsk digital infrastruktur. Slike metoder benyttes også for informasjonsinnhenting. Trusselaktører har for En nulldagssårbarhet er en sårbarhet i et produkt som noen kjenner til, men som ikke er kjent for offentligheten, leverandøren eller produsenten av produktet. Dermed har verken leverandøren eller produsenten hatt mulighet til å utbedre sårbarheten før en trusselaktør utnytter den.
eksempel fått tilgang til sensitiv informasjon gjennom å utnytte nulldagssårbarheter i e-posttjenester det siste året.
gjerne planlegger målrettede operasjoner tilpasset offeret og bruker tid på å bygge tillit. Dette ser vi eksempelvis i cyberoperasjoner
cyberaktører tar gjerne kontakt med en aktivist og utgir seg for å være en journalist med interesse for aktivistens arbeid. Ofte sier de at de ønsker et digitalt møte med personen. Gjennom en lengre dialog lurer de så personen til å laste ned skadevare på datamaskinen sin eller til å oppgi påloggingsdetaljer. Iran benytter tilgangen de får, til å samle inn informasjon om offeret og hens nettverk.
Den kinesiske cyberaktøren kjent som Salt Typhoon er et eksempel på en trusselaktør som har kompromittert sårbare nettverksenheter hos norske virksomheter. Salt Typhoon blir av amerikanske myndigheter beskrevet som en aktør som har spesialisert seg på cyberoperasjoner mot telekominfrastruktur. Aktøren knyttes til private kinesiske cybersikkerhetsfirmaer. Dette illustrerer den mer sentrale rollen private kontraktører har i kinesiske cyberoperasjoner, og hvordan de bidrar til og etterretningstjenester.
trusselaktører er imidlertid ofte særlig effektive i bruken av sosial manipulering, ettersom de
Offentlige organer
menneskerettighetsaktivister i Norge. Iranske
å øke kapasiteten til kinesiske sikkerhets-
utbredt i cyberkriminelle miljøer. Statlige
Teknologifirmaer Universiteter
rettet mot iranske dissidenter eller
element i vellykkede cyberoperasjoner i 2025. cyberaktører benytter seg av, men er også
Cybersikkerhetsfirmaer
hvor formålet er transnasjonal undertrykkelse
Også effektiv sosial manipulering var et sentralt Sosial manipulering er ikke bare noe statlige
Statlig trusselaktør
Cyberaktører fra Nord-Korea er kjente
Kunstig intelligens gir nye muligheter for cyberaktører
for kreativ sosial manipulering. I en
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 16
Kunstig intelligens (KI) øker statlige cyberaktørers
pågående kampanje mot norske og andre
evne til å gjennomføre cyberoperasjoner i Norge.
vestlige mål blir bedrifter manipulert til å
KI kan benyttes i alle fasene av et datainnbrudd
ansette nordkoreanske IT-utviklere. Både
og begrense behovet for menneskelige
rekrutteringen og selve arbeidet skjer
operatører. Bruk av KI har også et stort potensial
fra hjemmekontor, og trusselaktørene
innenfor sosial manipulering. Med KI-verktøy
bruker en rekke metoder, som falske
kan cyberaktører for eksempel lage falske
identitetspapirer, for å skjule hvor de
bilder, videoer, tekst eller lyd de kan bruke til
kommer fra. Bedriftene er derfor uvitende
å underbygge falske identiteter. Vi forventer
om opprinnelseslandet til personene de
at norske virksomheter i 2026 vil bli utsatt for
ansetter. Vi forventer at lønnsinntektene
cyberoperasjoner fra statlige cyberaktører hvor
nordkoreanske ansatte mottar gjennom
KI-verktøy er sentrale i gjennomføringen.
slike stillinger, går til å finansiere landets våpen- og atomvåpenprogram.
Proxyaktører bidrar til gjennomføring av cyberoperasjoner i Norge. Slike bidrag kan variere, fra faktisk gjennomføring av operasjoner på vegne av en etterretningstjeneste, til utvikling av verktøy som benyttes i cyberoperasjoner. Figur Getty / Dinamo Design
Trusselen fra statlige aktører
Rekruttering av menneskelige kilder
Fremmede staters etterretningstjenester vil også
statsborger som selv hadde tatt kontakt
i 2026 forsøke å rekruttere kilder og medhjelpere
med russiske og iranske myndigheter for
i Norge. Denne trusselen er størst fra russiske
å gi dem informasjon. Mannen ble i 2025
og kinesiske etterretningstjenester. Personer
dømt for grov etterretningsvirksomhet
med tilgang til sensitiv eller gradert informasjon
mot statshemmeligheter, men dommen
Kilden leverer regelmessig informasjon mot kompensasjon
og personer som har viktige roller og verv, er
er anket og dermed ikke rettskraftig.
Kilden kan utføre andre oppdrag som påvirkning av beslutningstakere eller befolkningen
spesielt utsatt for rekrutteringsforsøk. Personer
Saken er et eksempel på at kontakten
med familiær eller annen tilknytning til autoritære
noen ganger blir initiert av den som lar
Kontakten mellom kilden og etterretningstjenesten holdes fordekt ved bruk av ulike metoder både i det fysiske og det digitale rom
stater er også utsatt, ettersom tilknytningen
seg rekruttere.
Kilden utfører oppdrag for etteretningstjenesten
Rekruttering
åpner for et bredere spekter av både press og belønning. Rekruttering og kontaktetablering foregår
Rekrutterte personer kan bli bedt om å
både i det fysiske og i det digitale rom.
utføre en rekke ulike oppgaver, og over
Etterretningsoffiserer under dekke, noen
tid blir oppgavene ofte mer omfattende.
Kontakten/kilden er ikke alltid klar over hvem som er oppdragsgiver
under dekke av å være diplomat, vil forsøke å
I tillegg til gradert informasjon er utenlandske
rekruttere personer i Norge i 2026. Forsøkene
etterretningstjenester interessert i ugradert
Tilknytning til en etterretningstjeneste kan forbli fordekt
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 17
kan skje på seminarer, konferanser og andre
sensitiv informasjon. Rekrutterte personer
møteplasser for relevante fagmiljøer. Bruk av
kan også bli bedt om å rekruttere egne kilder,
sosiale medier er også en etablert metode for
og de kan få praktiske oppgaver som å kjøpe
utenlandske etterretningstjenester og gjør at
sanksjonsbelagte varer og installere teknisk
Bygge relasjon ved belønning/godtgjørelse (positive insentiver)
de kan nå ut til en større andel av befolkningen.
overvåkningsutstyr. Videre kan de få i oppdrag
Digital rekruttering er kostnadseffektivt
å utføre sabotasje, forstyrrende aktiviteter,
Benytte press/trusler/utnytte sårbarheter (negative insentiver)
og enkelt å utføre, uavhengig av om
voldshandlinger eller terror.
Kilden inngår samarbeid med etterretningsaktøren
Etablering av en relasjon
Høsten 2024 pågrep PST en norsk
etterretningsoffiseren befinner seg i Norge. Kontakt kan innledes ved bruk av falske kontoer på LinkedIn, gjennom tilsynelatende legitime henvendelser. Norske personer kan også bli
Kontaktetablering
utsatt for rekrutteringsforsøk når de oppholder
Fysisk (ofte på seminarer/konferanser)
seg i tredjeland. I dagens sikkerhetspolitiske
Digitalt (sosiale medier)
situasjon må norske borgere som oppholder
Etterretningsaktøren utgir seg gjerne for å tilhøre næringsliv/akademia
rekrutteringsforsøk. Det gjelder særlig personer
seg i Russland, forvente å bli utsatt for med påvirkningsmuligheter eller tilgang til informasjon av interesse.
Rekrutterte innsidere i norske virksomheter kan bli bedt om å fremskaffe informasjon om uenigheter, interne konflikter, misnøye og andre sårbarheter, for eksempel i rutiner, sikkerhetstiltak og IKT-infrastruktur. Slike sårbarheter kan bli utnyttet i fremtidige etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeoperasjoner.
Rekruttering av menneskelige kilder steg for steg. Figur Dinamo Design
Trusselen fra statlige aktører
Transnasjonal undertrykkelse
de internett som en plattform for å undertrykke
ved å skape uro og oppmerksomhet kan være ett av flere mål. Dette opplevde vi i 2025, da
Autoritære staters transnasjonale
motstandere. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med tiltakende konflikt mellom
en prorussisk hacktivistgruppe gjennomførte
Eksempler på indikatorer på fordekte
liberale demokratier og autoritære stater, kan de
en cyberoperasjon mot en norsk demning.
anskaffelsesforsøk kan være:
sistnevnte øke sin innsats for å stilne kritikere i
Operasjonen var lite sofistikert og hadde
andre land, særlig ved bruk av internett.
begrenset skadepotensial, men fikk likevel mye
• Det mangler informasjon om
undertrykkelsesaktivitet drives av en frykt for at opposisjon på sikt kan utfordre regimets maktposisjon. Særlig Kina og Iran, men også Russland, søker å forhindre ytringer som er kritiske til politikken deres, eller som kan skade
oppmerksomhet da aktøren omtalte hendelsen
omdømmet deres. Dissidenter og regimekritikere
Påvirkning
på sosiale medier.
er mest utsatt, men andre offentlige
Vi forventer at autoritære stater vil gjennomføre
Ulovlige anskaffelser av sanksjonert og eksport kontrollert teknologi
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 18
meningsbærere kan også rammes. Enkelte stater er villige til å ta stor risiko for å stilne politiske motstandere. De utøver transnasjonal undertrykkelse i form av press, trusler og i ytterste konsekvens dødelig vold. Dissidenter kan bli presset til å returnere til hjemlandet, for eksempel ved at familiemedlemmer som er igjen i hjemlandet, blir truet eller fengslet. Fremmede stater kan benytte sine diplomatiske representasjoner, tilreisende etterretningsoffiserer, organiserte kriminelle eller
påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026. Formålet vil være å sikre eget lands interesser, ofte på bekostning av norske interesser og det vestlige sikkerhetsfellesskapet. Påvirkningsoperasjoner gjennomføres både i det fysiske og i det digitale rom. De kan rette seg mot ulike målgrupper – fra diasporamiljøer til personer involvert i norsk politikk. Fremmede stater har en vedvarende interesse av å rekruttere og påvirke personer som har politisk innflytelse, formell eller uformell makt. Dette kan gjøres både gjennom
Norske virksomheter som utvikler, selger og forsker på teknologi med både sivile og militære bruksområder, vil fortsatt være utsatt for ulovlige anskaffelsesforsøk i 2026. Statlige trusselaktører benytter ulovlige, fordekte metoder i forsøk på å anskaffe norsk teknologi som er underlagt eksportkontroll og sanksjonsregelverk. Slike omgåelsesforsøk er kreative. For å
kritikere i Norge.
av trusler og i ytterste konsekvens gjennom
skjule den reelle sluttbrukeren benytter
Trusselaktørene oppsøker og filmer eller
målrettede svertekampanjer. Personer rekruttert
trusselaktørene ofte mellomledd i tredjeland som
av fremmede etterretningstjenester kan bli
mottakere av eksporterte varer. Mellomleddene
instruert til å påvirke beslutninger i det skjulte.
videresender så varene ulovlig til eksempelvis
fotograferer deltakere på demonstrasjoner og menneskerettighetsarrangementer for å kartlegge kritikere. De benytter også cyberoperasjoner for å innhente data om miljøer av interesse. Dette gjør de blant annet ved å spre skadevare via linker til nyhetsartikler, kulturelle videoer og annet innhold som kan vekke
Både Russland og Kina har et omfattende påvirkningsapparat bestående av blant annet sikkerhets- og etterretningstjenester, ulike myndighetsorganer og proxyaktører. De utvikler stadig nye teknikker for å produsere
over dem de vil ramme, eller deres familie, bruker
Å påvirke den allmenne meningsdannelsen
havn er oppgitt som sluttbruker. • Det bestilles uvanlig små eller store kvantum, eller kvantumet samsvarer ikke med formålet som er oppgitt. «Kjenn din kunde og teknologi» er et viktig prinsipp for å avdekke ulovlig anskaffelsesaktivitet.
teknologi og norske virksomheter er således utsatt for ulovlige anskaffelsesforsøk. Flere
sanksjonerte varer fra Norge via kinesiske
anskaffelsesforsøk er profesjonelt utført og
mellomledd. Mellomleddene kan være vitende
vanskelige å avdekke. Likevel blir mange
eller uvitende og fra en rekke land, også i Europa.
anskaffelsesforsøk forhindret takket være årvåkne norske virksomheter.
medføre en risiko. Norske virksomheter må
etterretningsaktør kan ha flere formål.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 19
betalingsmetoder er uvanlige. • Et spedisjonsfirma, et lager eller en
som er strengt sanksjonerte, forsøker å anskaffe
skal spre propaganda og desinformasjon.
Når trusselaktørene ikke har direkte innflytelse
fraktruter, deklarasjoner eller
utvikler seg stadig. Et bredt spekter av norsk
Henvendelser fra aktører i alle land kan derfor
En operasjon fra en fremmed stats
kunden. • Spesifikasjoner på emballasje,
samarbeider. Et eksempel er at russiske aktører,
videomateriale og ansettelse av influensere som
tilstedeværelsen av prominente lederskikkelser.
finnes ikke noe telefonnummer til
Trusselaktørers teknologibehov er varierte og
Omfanget av transnasjonal undertrykkelse grupper og individer er i offentligheten, og
nettsiden virker uprofesjonell. Det
flere mellomledd, og aktører fra ulike land
og spre påvirkningsmateriale. Dette inkluderer
i Norge påvirkes av hvor synlige kritiske
oppgitt).
Russland. Omgåelsesforsøkene kan involvere
interesse hos spesifikke målgrupper.
salg av falske brukerkontoer, produksjon av
adresse og telefonnummer er ikke • Kunden har ingen nettside, eller
personbasert relasjonsbygging, ved bruk
infiltratører i diasporagrupper til å stilne sine
sluttbrukeren i bestillingen (nettside,
dermed fokusere på indikatorer som kan avdekke henvendelser med særlig risiko for avledning til ulovlig aktivitet.
Trusselen fra statlige aktører
Russiske myndigheter
Forskningsmiljøer vil fortsatt være utsatt
av sikkerhetsmessig betydning. Vi har sett
Fremmede stater prøver ikke bare å få tak
eiendom i nærheten av norske militærbaser.
Illustrasjonen viser et fiktivt eksempel på hvordan statlige aktører benytter komplekse eierstrukturer for å fordekke sin involvering i sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. Eksempelet baserer seg på en sammensetning av ulike modus observert i Norge.
i fysiske varer, men også teknologien og
Gjennom slike eiendommer kan russiske
kunnskapen bak produkter med militær
aktører skaffe seg verdifull informasjon om
anvendelse. Målet er å styrke egen evne til
militære forhold.
Vi forventer at trusselaktører vil forsøke å
eierskap i sentrale virksomheter oppnår stater
Figur Getty / Dinamo Design
utnytte mulighetsrom tilknyttet blant annet
kontroll over verdikjeder og skaper ensidige
gjesteforelesningsordninger og tilganger til
avhengighetsforhold de kan bruke som
spesialisert forskningsinfrastruktur til å utføre
pressmiddel mot norske beslutningstakere.
Sikkerhetstruende økonomisk aktivitet
å utvikle og produsere slike produkter. For eksempel kan land som Kina eller Iran forsøke å tilegne seg teknologi fra norske forskningsog utviklingsmiljøer ved å skaffe seg tilgang til forskningsfasiliteter og fagmiljøer i Norge.
aktivitet utover det som er avtalt. Trusselaktører misbruker også data og informasjon delt i internasjonale forskningssamarbeid. At informasjonen skal utnyttes militært, er ikke nødvendigvis kjent for forskerne som deltar. Forskere ved norske institusjoner kan dermed være utsatt uten å vite det.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 20
Sikkerhetstruende økonomiske virkemidler Statlige trusselaktører vil i 2026 fortsette med fordekte pengestrømmer, investeringer og andre økonomiske virkemidler som kan true nasjonal sikkerhet. De bruker slike virkemidler for å få tilgang til teknologi, påvirke beslutninger og innhente sensitiv informasjon. Ved å kjøpe strategisk plassert eiendom kan statlige trusselaktører få tilgang til informasjon om norsk og alliert militær aktivitet, kritisk infrastruktur og andre forhold
tilfeller der personer knyttet til det russiske myndighetsapparatet har forsøkt å kjøpe
Statlige aktører benytter seg av tilsynelatende
Informasjon som kan være vanskelig å avdekke
normal forretningsaktivitet som oppkjøp og investeringer i norske virksomheter for å få kontroll over kritisk infrastruktur og innsikt i virksomhetenes beslutningsprosesser. Gjennom
Sanksjonert russisk oligark Daglig leder
Styreleder
Selskap i Asia
Fond i skatteparadis
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 21
Gjennom anbudsprosesser og leverandøravtaler kan trusselaktører skaffe seg informasjon om og tilgang til fysisk og digital infrastruktur. Når kinesisk teknologi blir brukt i kritisk infrastruktur, oppstår et mulighetsrom for informasjonsinnhenting, siden kinesiske selskaper plikter å samarbeide med kinesiske myndigheter og deres etterretningstjenester. Sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk kan være utfordrende å avdekke, ettersom
Informasjon som ofte er åpent tilgjengelig
Selskap basert i Europa
Forsøker å kjøpe 50 %
statlige trusselaktører på ulikt vis prøver å skjule at de er involvert i slik aktivitet. Samtidig Selskap i Norge
utnytter de det at aktiviteten beveger seg i en gråsone mellom det lovlige og ulovlige. Vi har sett flere eksempler på at russisk eierskap i norske virksomheter tilsløres gjennom komplekse eierstrukturer med investeringsfond og selskaper i flere land. De komplekse strukturene gjør det utfordrende å avdekke de reelle eierinteressene og hvem som har kontroll i norske selskaper.
Eiendom nær militære anlegg
Kritisk infrastruktur
Kapittel 02
Politisk motivert vold Terrortrusselnivået i Norge er MODERAT, det vil si
Terroraktiviteten i Vesten har de siste par
nivå 3 på terrortrusselskalaen (se side 7).
årene vært høyere enn på mange år. Selv om
Selv om vi er på MODERAT terrortrusselnivå, er terrortrusselbildet mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Det er også preget
en stor del av angrepsplanene, er det utfordrende å avdekke planene til enkeltpersoner.
av flere aktører med ulike motivasjoner. For
I dette kapittelet tar vi for oss de mest alvorlige
eksempel ser vi at statlige aktører, terror og
truslene innenfor politisk motivert vold i Norge:
organisert kriminalitet flyter sammen. Det gjør at
ekstrem islamisme og høyreekstremisme.
det kan være utfordrende å skille mellom terror
I tillegg omtaler vi antistatlig ekstremisme,
og annen kriminalitet i det tidlige forløpet av
ettersom det utviklet seg til å bli mer aktuelt
en hendelse.
gjennom 2025.
Radikalisering av mindreårige og unge voksne forblir en utfordring. Mange er sårbare på grunn av psykisk uhelse og utenforskap. Trusselbildet kompliseres ytterligere av at ideologi og voldsfascinasjon blandes sammen på en måte som gjør det vanskeligere å avdekke potensielle terrorhandlinger.
Illustrasjon Getty / Dinamo Design
sikkerhets- og etterretningstjenestene avverger
Med radikalisering mener vi en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i voldshandlinger for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Med ekstremisme mener vi aksept for eller støtte til bruk av vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Politisk motivert vold
Trusselen fra ekstrem islamisme
Hva er ekstrem islamisme? Ekstreme islamister aksepterer eller støtter bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse og ideologiske mål. Ekstreme islamister har andre oppfatninger av hva islam er, og hvordan islam skal praktiseres, enn det som er vanlig blant muslimer flest i Norge.
PST vurderer det som mulig at ekstreme
angrepsaktiviteten fortsatte i 2025. De fleste
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 22
I 2025 har både offisiell og sympatisørprodusert
vi forsøk på å danne grupper som forfekter
islamister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep
angrepsplanene blir imidlertid avverget av
propaganda fortsatt å oppfordre sympatisørene
ekstrem islamisme. Om det skjer, kan det skjerpe
i Norge i 2026.
sikkerhets- og etterretningstjenester.
til angrep og gitt operativ veiledning.
trusselbildet fordi det i ytterste konsekvens kan
Vi forventer fortsatt høy angrepsaktivitet i
Vi forventer at den høye angrepsaktiviteten i
Samtidig som terrororganisasjonene primært
Europa, særlig på grunn av situasjonen i Gaza
Europa vil fortsette i 2026. Det skyldes særlig den
vil ønske å inspirere sympatisører til terror,
og Midtøsten. Israels krigshandlinger i Gaza kan
radikaliserende effekten av Israels krigføring i
vil internasjonale ekstremistiske nettverk
inspirere nye aktører til å angripe israelske og
Gaza og påfølgende oppfordringer fra både IS og
fortsatt ha en intensjon om å rekruttere
Terrortrusselen er derfor i stor grad relatert
jødiske mål i Europa. En endring i aktørbildet kan
al-Qaida om å angripe blant annet israelske og
personer som allerede befinner seg i Europa.
til enkeltpersoner som gjerne har en uklar
innebære større usikkerhet om hvordan angrep
jødiske mål i Vesten. Slik vi vurderer det, vil den
Rekrutteringsforsøk vil som hovedregel være
tilknytning til nasjonale eller internasjonale
planlegges og gjennomføres.
negative påvirkningen på trusselbildet fortsette
opportunistiske og fokusere på å veilede,
nettverk, og som kan la seg inspirere og
selv om våpenhvileavtalen overholdes eller
eventuelt inspirere, sympatisørene.
rekruttere til terror. Dette gjør at trusselen blir mer
Radikalisering på internett, og særlig unge som konsumerer, produserer og deler ekstremistisk materiale, fortsetter å være en reell bekymring.
i Gaza inspirerer nye aktører til å angripe
Den høye angrepsaktiviteten i Europa forventes å fortsette
israelske og jødiske mål i Europa. Det er en ny
Terrortrusselen fra ekstrem islamisme kommer
angrepsaktivitet i Europa. Siden dette er nytt,
fra personer som sympatiserer med ideologien til de internasjonale terrororganisasjonene Den islamske stat (IS) og al-Qaida, eller fra personer
utvikling at personer som sympatiserer med eller har tilknytning til Hamas, inngår i mulig kan det bli vanskeligere å vite hvordan eventuelle angrep planlegges og gjennomføres. I tillegg kan Iran forsøke å benytte seg av proxyaktører
Tidligere etablerte grupper er lite aktive, men det
Selv om det ikke har blitt gjennomført ekstreme
vare ut 2026.
islamistiske terrorhandlinger i Norge siden 2022,
islamister er derfor vedvarende, til tross for at det fortsatt er få personer i Norge som støtter
provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av
Vi forventer at IS og al-Qaida i 2026 primært
Flere personer i Norge har forbindelser til
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 23
annet fordi de mener Vesten er i krig med islam og muslimer. Norge har bare sporadisk blitt nevnt spesifikt i internasjonale ekstremisters propaganda og retorikk, men inngår i fiendebildet som en del av Vesten. Norge har derimot en sentral plass i fiendebildet til norske ekstreme islamister. Ekstreme islamisters angrepsaktivitet i Vesten, og særlig i Europa, har økt markant etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og Israels påfølgende militæroperasjon i Gaza. Den høye
til å utføre terror. Årsaken er at særlig IS på ny er svekket i flere områder som følge av antiterroroperasjoner. IS-filialene som de siste årene har forsøkt å gjennomføre angrep i Europa,
europeiske og andre internasjonale ekstreme islamistiske nettverk. Slike nettverk kan potensielt be personer i Norge om å tilrettelegge for eller utføre terror. Alternativt kan nettverkene legge til rette for at personer i Norge får kontakt
IS i Khorasan-provinsen (ISKP) og IS i Somalia,
med andre som kan bistå dem i terrorhandlinger.
har midlertidig fått svekket angrepsevne. Al-
I Norge er det fortsatt ingen tydelige åpne fysiske
Qaida fortsetter på sin side å prioritere lokal vekst. Filialen deres på den arabiske halvøy (AQAP) har samtidig en vedvarende intensjon om å inspirere til eller legge til rette for angrep i Europa, hvis muligheten byr seg.
deradikaliserte. Denne situasjonen forventer vi vil
alvorlige bekymringer. Trusselen fra ekstreme
ekstrem islamisme.
vil forsøke å inspirere sympatisører i Europa
er lite som tilsier at veletablerte ekstremister er
jobber PST jevnlig med å avklare og forebygge
til dette.
har Vesten sentralt i sitt fiendebilde, blant
å begå terror.
Trusselen fra ekstreme islamister i Norge vedvarer
som er mobilisert av forhold de opplever som religionen islam og muslimer. Disse personene
utover landegrensene og styrket evne og vilje til
uforutsigbar og vanskeligere å avdekke.
krigen avsluttes. Vi ser også indikasjoner på at krigshandlinger
bidra til mobilisering, mer nettverksbygging
eller digitale ekstremistiske grupper med et felles mål. Mange ekstreme islamister er likevel
Terrortrusselen er derfor i stor grad relatert til enkeltpersoner som gjerne har en uklar tilknytning til nasjonale eller internasjonale nettverk, og som kan la seg inspirere og rekruttere til terror Det er mulig at enkelte norske ekstreme islamister forsøker å reise ut som fremmedkrigere i 2026. Vi forventer likevel fortsatt liten reell interesse for dette det neste året. Dette er positivt for terrortrusselen fordi fremmedkrigeraktivitet kan bidra til radikalisering, nettverks- og kapasitetsbygging. Samtidig kan selv enkeltpersoner som blir fremmedkrigere,
knyttet til hverandre i løsere ideologiske nettverk
gjøre trusselbildet mer alvorlig.
eller andre typer relasjoner, for eksempel via
Videre forventer vi at personer i Norge vil
slektskap, felles møtesteder, historiske nettverk eller tidligere terrorrelatert aktivitet. Tidvis ser
støtte terrorvirksomhet i andre land finansielt.
Tilfeldige sivile rammes oftest ved et ekstremt islamistisk terrorangrep Foto Lise Åserud / NTB
Politisk motivert vold
I stadig flere saker PST jobber med, ser vi at
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 24
foregå på digitale og fysiske arenaer som kan
personer sender penger til utlandet via digitale
overlappe og utfylle hverandre. I det fysiske
betalingstjenester, og i noen tilfeller er det
rom forventer vi at radikalisering blant annet vil
mistanke om at de som mottar pengene støtter
finne sted mellom venner, i familier, i fengsler og
terrorisme. Ikke alle tjenestetilbyderne plikter
på treningsarenaer, skoler og religiøse arenaer.
å rapportere til norske myndigheter. I tillegg vil
Aktiviteten foregår imidlertid i stor grad på nettet.
betalingstjenestene være i stadig endring. Vi
I nasjonale og transnasjonale digitale nettverk
forventer at denne utviklingen vil fortsette.
på krypterte plattformer kan brukerne opptre og
Trusselbildet i Norge kan endre seg raskt dersom det oppstår hendelser eller politiske saker som virker særlig provoserende på norske eller
kommunisere anonymt, samt bygge relasjoner og tillit som er nødvendig for terrorplanlegging og støttevirksomhet.
internasjonale ekstreme islamister. Propaganda
Støtte til og videreformidling av ekstrem
kan også påvirke hva som trigger enkeltpersoner,
islamistisk ideologi er noe mer utbredt enn for få
og kan være vanskelig å forutse. Eksempler
år siden. Sympatisørene viser generelt sin støtte
på triggerhendelser som kan virke negativt
på tvers av tidligere skillelinjer mellom IS og
på terrortrusselen, inkluderer norsk militær
al-Qaida, og de gjenbruker propaganda fra
deltakelse i muslimske land, oppfattet støtte til en
tidligere år. Dessuten kombinerer de gjerne
konflikt som resulterer i lidelser for muslimer, og
ideologi med argumentasjon basert på egne
hendelser som oppfattes som krenkelser av islam
opplevelser og holdninger. Noe av materialet
eller muslimer.
som konsumeres uttrykker en fascinasjon for
Vi forventer å se flere tilfeller av koranbrenning i Norge i 2026. De siste årene har koranbrenninger og opplevde krenkelser av islam fått begrenset offentlig oppmerksomhet.
vold. Ideologien er imidlertid fortsatt det sentrale utgangspunktet for radikaliseringsprosessen, eventuelt sammen med sekundære elementer som nettopp voldsfascinasjon.
Trusselbildet kan imidlertid endre seg raskt hvis
Vår bekymring er at enkeltpersoner på egen
oppmerksomheten om slike hendelser øker igjen.
hånd utvikler en terrorintensjon som følge av
Historisk har vi for øvrig sett at terrorhandlinger
at de er blitt eksponert for ekstrem ideologi,
som respons på oppfattede krenkelser av islam
voldsmateriale og et miljø som normaliserer
kan komme flere måneder og år etter de
holdninger om at vold er en legitim aksjonsform.
aktuelle hendelsene.
Eventuelle personlige sårbarheter, som psykisk uhelse, utenforskap eller livskriser, kan medvirke
Digitale plattformer fortsetter å være hovedarena for radikalisering og rekruttering
til at bekymringen øker.
Mye av aktiviteten blant ekstreme islamister
budskap som oppfordrer til terror. De vil fortsatt
i Norge i dag er relatert til radikalisering og
publisere propaganda på flere språk, og de vil
rekruttering. Radikaliseringen vil fortsatt
kontinuerlig tilpasse seg endringer på digitale
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 25
Terrororganisasjonene og sympatisørene deres vil også fremover produsere propaganda med høy grafisk kvalitet og klare, lettfattelige
Politisk motivert vold
plattformer. De vil benytte kunstig intelligens
og distribuerer tidvis grovt ekstremt islamistisk
(KI) til oversetting og til å produsere blant annet
materiale på populære digitale plattformer
video- og bildemateriale. Bare en liten del av
som TikTok, uten at materialet nødvendigvis
propagandamaterialet som produseres og deles i dag, er på norsk. Vi forventer imidlertid at ekstremistisk materiale vil bli oversatt til norsk
propaganda gjerne retter budskapet mot
i enkelttilfeller.
ungdom og formidler det på plattformer som
inneholder eksplisitte oppfordringer til vold.
Mål og handlemåte ved et eventuelt ekstremt islamistisk terrorangrep i Norge
Hva kan føre til at trusselen fra ekstreme islamister i Norge skjerpes?
Vi ser også at offisiell og sympatisørprodusert
En eventuell ekstrem islamistisk terrorhandling i
Hva som utløser at personer radikaliseres, og at
Norge vil mest sannsynlig bli utført av én eller få
enkelte ønsker å utføre terrorhandlinger, varierer
gjerningspersoner. De vil ofte være i kontakt med
og kan være utfordrende å forutse. Her fremhever
andre ekstremister i forkant av handlingen, enten
vi likevel tre forhold som kan skjerpe trusselen fra ekstreme islamister dersom de skulle inntreffe. • Triggerhendelser i eller relatert til Norge
særlig unge bruker.
Radikalisering blant unge ekstreme islamister er en utfordring
Aktiviteten blant de unge synes så langt
digitalt eller fysisk.
hovedsakelig å handle om å spre ideologi, gi
Ekstreme islamister i Vesten velger fortsatt i
Vi forventer at radikaliseringen av mindreårige
bekymringsfull, også fordi den sprer ekstrem
og unge voksne vil fortsette. PST har det siste
ideologi til andre unge i Norge som ikke tidligere
året iverksatt en rekke forebyggende tiltak
har vært eksponert for ekstremistisk materiale.
overfor personer i denne aldersgruppen. I noen
Vi ser blant annet noe innhold på norsk og at
tilfeller er bekymringen at de unge skal utvikle en
det spres via formater og plattformer som er
terrorintensjon. De unge konsumerer, produserer
tilgjengelige og attraktive for unge.
uttrykk for meninger og frustrasjon, søke etter fellesskap og oppnå anseelse. Den er likevel
hovedsak tradisjonelle angrepsmidler som kniv,
kan – dersom de får stor oppmerksomhet –
skytevåpen, improviserte eksplosive innretninger
føre til at Norge får en mer sentral posisjon i
(IED-er) og kjøretøy. Disse angrepsmidlene vil
fiendebildet til ekstreme islamister.
fortsatt være aktuelle i angrepsplanlegging, også i Norge. Vi ser for øvrig noe interesse for bruk av droner til både angreps- og rekognoseringsformål. Dessuten kan verktøy som utnytter kunstig intelligens, for eksempel såkalte KI-chatboter, bli brukt i forbindelse med angrepsplanlegging.
PST er bekymret for at unge som radikaliseres på nett kan utvikle en terrorintensjon.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 26
ekstreme islamistiske nettverk på fysiske og/eller digitale arenaer kan bidra til økt mobilisering og i ytterste konsekvens styrket evne og vilje til å begå terror. • Uttalelser og propaganda fra internasjonale terrororganisasjoner som eksplisitt
Ekstreme islamister anser alle mål i Vesten
oppfordrer til angrep mot Norge, kan bidra
som legitime. Vi forventer fortsatt at tilfeldige
til at antallet potensielle trusselaktører øker,
sivile er den gruppen som vil bli rammet oftest,
og gjøre Norge mer aktuelt som mål for
etterfulgt av politi- og forsvarspersonell.
både nasjonale og internasjonale ekstreme
Personer og institusjoner som oppfattes å krenke
islamister.
religionen islam, er også aktuelle mål. I tillegg Illustrasjon Getty / Dinamo Design
• Økt deltakelse i nasjonale eller internasjonale
har samlingssteder for LHBT+-personer blitt mer aktuelle mål de siste årene. Vi forventer at særlig israelske og jødiske mål blir utsatt for noe mer angrepsplanlegging det neste året enn det vi har sett tidligere. Siden 2014 har slike mål utgjort en liten andel av mål i angrepsplanlegging. Fra 2023 har derimot ekstreme islamister vist noe mer interesse for disse målene, i tillegg til kristne mål.
Politisk motivert vold
Trusselen fra høyreekstremisme PST vurderer det som mulig at høyreekstremister
Høyreekstrem angrepsaktivitet i Vesten vedvarer – flere mindreårige er involvert
Et enda mer mangfoldig og komplekst idélandskap
årsakene til at personer utvikler en aksept for
Høyreekstremisme omfatter et bredt spekter
voldsfascinasjon, som kommer før en ideologisk
voldsforherligende ideer uten en tydelig ideologi,
Den høyreekstreme angrepsaktiviteten i
av retninger. De siste årene har idélandskapet
overbevisning. Dette gjør trusselen mer
blant annet gjennom nettfora som forherliger
Vesten – det vil si gjennomførte og avvergede
utviklet seg til å bli enda mer mangfoldig og
uoversiktlig og uforutsigbar. Høyreekstremisme
grotesk vold. Trusselbildet kompliseres derfor av
terrorangrep – har ligget på et stabilt nivå
komplekst enn før. Mange som radikaliseres til
som fenomen blir også vanskeligere å avgrense,
at ideologi og voldsfascinasjon blandes sammen.
siden 2020. Vi forventer at det fortsatt vil
høyreekstremisme, inspireres nå i større grad
ettersom den ideologiske overbevisningen tidvis
Det gjør det mer krevende å peke på hva som er
være personer som forsøker å gjennomføre
av ulike bevegelser og fellesskap. Videre ser vi
kan fremstå som overfladisk. Sammenblandingen
den utløsende årsaken til at en person utvikler
høyreekstreme terrorangrep i Vesten fremover.
at flere som radikaliseres, henter inspirasjon fra
av ideer gjør også at personer som radikaliseres,
aksept for vold.
Antallet mindreårige som har vært involvert i
ideer som ikke har noen tydelig ideologi. Ideene
oftere faller i en gråsone mellom politiets og PSTs ansvarsområder. Dette gjør trusselbildet
Vi ser også en økning i antallet mindreårige
høyreekstrem angrepsaktivitet, har økt markant
finner de blant annet i nettfora som forherliger
mer komplekst.
gjerningspersoner som er involvert i
det siste året. Mindreårige var delaktige i
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 27
grotesk vold. Vår bekymring er at kombinasjonen
høyreekstrem angrepsaktivitet i Vesten.
bortimot 50 prosent av alle gjennomførte og
vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026. Flere som radikaliseres finner inspirasjon i
avvergede angrep i 2025; i årene før var andelen rundt 20 prosent. Radikalisering av mindreårige er et tema som har vært tatt opp ved flere anledninger de siste årene. At mindreårige nå også involveres i angrepsaktivitet i Vesten, er en bekymringsfull utvikling.
Utviklingen i høyreekstrem angrepsaktivitet i Vesten der mindreårige har vært involvert i perioden 20152025 Kilde Politiets sikkerhetstjeneste
ideologi kan føre til raskere radikalisering av sårbare enkeltpersoner. Tilhengere av ytre høyre viser stor bredde når det gjelder fremgangsmåter for å
Digitale plattformer vil fortsatt være
høyreekstremister er det både de som oppfordrer
hovedarenaen for rekruttering og radikalisering
til terror, de som gjennomfører terrorhandlinger,
til høyreekstremisme. Det er en arena hvor det er
og de som jobber mer langsiktig gjennom
lett å knytte kontakt, hente inspirasjon og spre
høyreekstreme grupper. I tillegg omfatter ytre
ekstremistisk materiale på tvers av landegrenser
høyre også høyreradikale aktører som handler
og kontinenter.
primært retter seg mot høyreekstreme miljøer, kan fremtidige terrorister også bli inspirert av
høyreradikale ideer. Enkelte kan finne inspirasjon og legitimitet i lovlige meningsytringer
som fremsettes.
Voldsfascinasjon eller ideologi – hva kommer først?
Den største terrortrusselen kommer fra aktører i digitale fora der det oppfordres til vold
oppnå det samfunnet de ønsker seg. Blant
bekymring for bruk av terror som fremgangsmåte
En annen faktor kan være en grunnleggende
Høyreekstremistenes grunntanke er ideen om at staten og folket skal være en homogen enhet. Denne tanken bygger på forestillingen om en felles «hvit rase» eller «hvite» kulturelle kjennetegn. Ideen underbygges av konspirasjonsteorier om at den «hvite rasen» og «hvite kulturen» er i ferd med å bli utslettet. De som ikke tilhører dette fellesskapet, blir ansett som en trussel.
av voldsforherligende ideer og høyreekstrem
innenfor demokratiske rammer. Selv om vår
vold. Én faktor kan være høyreekstrem ideologi.
Det mangfoldige idélandskapet gjør det vanskeligere å peke på hva som er de utløsende
Terrortrusselen fra høyreekstremisme vil særlig komme fra personer som deltar i digitale fora der det oppfordres til vold og terror. Spesielt er dette en utfordring i høyreekstreme transnasjonale fora der voldelig innhold florerer. I slike fora blir tidligere terrorister hyllet for sine gjerninger, og deltakerne oppfordres til nye terrorhandlinger. De får også veiledning i å bruke og produsere angrepsmidler og i hvordan de kan utføre terrorhandlinger. Vi mener at innholdet i disse foraene bidrar både til å radikalisere og til å styrke personers evne og vilje til å gjennomføre terrorhandlinger.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 28
Særlig beskyldes jøder, muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, myndigheter, politikere, tradisjonelle medier, LHBT+-personer og aktører på den politiske venstresiden for å stå bak en slik utslettelse. Høyreekstremister mener det er legitimt å utøve vold for å forhindre denne utslettelsen de opplever.
Politisk motivert vold
PST er stadig bekymret for nordmenn som deltar
identifiserer, er mindreårige gutter og unge menn
Det norske høyreekstreme aktørlandskapet – arenaer for rekruttering og radikalisering
som har blitt introdusert for høyreekstremisme
I Norge finnes det et fåtall fysiske og flere
i fora som forherliger vold og terror. Vi forsetter å identifisere nordmenn i slike fora. De fleste vi
gjennom digitale kanaler.
digitale møteplasser for høyreekstremister. De
Flere av gjerningspersonene bak gjennomførte
har ulik størrelse, organisering, aktivitetsnivå og
og avvergede høyreekstreme terrorangrep i
ideologisk forankring. Flere av dem har kontakt
Vesten har vært aktive i slike transnasjonale
med likesinnede i andre land.
digitale fora. Det er likevel viktig å understreke at
Etter vår vurdering utgjør det norske
potensielle terrorister ikke nødvendigvis deltar i slike fora; de kan også ha blitt radikalisert på andre måter.
høyreekstreme aktørlandskapet en mindre terrortrussel enn flere av de transnasjonale. Grunnen til det er at vi ikke ser oppfordringer til terror eller en tydelig vilje til å begå terror blant
Vi ser også at spillplattformer, som Roblox og Minecraft, har blitt aktuelle arenaer for høyreekstrem aktivitet. Spillplattformer er særlig relevante for rekruttering av mindreårige, ettersom mange mindreårige spiller på nett. Vi forventer at det digitale høyreekstreme landskapet vil være dynamisk. Grupper vil bli opprettet og nedlagt fortløpende. Høyreekstremister vil også bruke flere digitale plattformer, ofte samtidig. Åpne plattformer, som TikTok, bidrar blant annet til å spre propaganda og til at likesinnede får knyttet kontakt. Krypterte plattformer, som Telegram
norske aktører. Likevel er det vår vurdering at det norske høyreekstreme aktørlandskapet har betydning for rekruttering og radikalisering. De fysiske høyreekstreme gruppene vil fortsatt finnes, men vi forventer at de vil være få og små. For å skape grupper som varer over lengre tid, er de fysiske miljøene avhengige av lederfigurer eller enkeltpersoner som klarer å rekruttere, skape samhold og radikalisere. Parallelt med de fysiske gruppene vil det finnes en rekke digitale arenaer der norske høyreekstreme deler ideologi og propaganda. Vi forventer at mange av disse vil bli opprettet og
og Signal, har funksjoner som legger til rette for
nedlagt raskt, mens andre vil bestå over tid.
anonym og kryptert kommunikasjon. Vi ser også
Det er mange måter å bli radikalisert på. Én
at spillplattformer, som Roblox og Minecraft, har blitt aktuelle arenaer for høyreekstrem aktivitet. Spillplattformer er særlig relevante for rekruttering av mindreårige, ettersom mange mindreårige spiller på nett.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 29
mulig vei inn er å bli eksponert for høyreekstremt innhold på åpne sosiale medier. Derfra kan man bli sluset videre til mer ekstremt innhold på nye plattformer, noe målrettede algoritmer bidrar til. TikTok er en viktig inngangsport til
Radikalisering til høyreekstremisme skjer i stor grad på digitale plattformer. Foto Getty
Politisk motivert vold
høyreekstremisme. I tillegg er spillplattformer en
Høyreekstremister i Norge kan bli brukt som
Skytevåpen, IED-er og stikkvåpen er de
ville utføre terror. Hvordan høyreekstremister
sentral arena for rekruttering og radikalisering,
et ledd i statlig påvirkningsaktivitet. Særlig kan
angrepsmidlene som har vært mest benyttet
evner å utnytte slike hendelser eller
spesielt blant yngre personer. I starten kan
høyreekstreme digitale fora være egnede arenaer
i høyreekstrem terrorangrep i Vesten de siste
utviklingstrekk til å fronte sitt verdensbilde,
høyreekstremt innhold se ut som humor og virke
for å spre desinformasjon. Dette kan bidra til å
årene. Det forventer vi også at de vil være i
kan også ha betydning. Nye høyreekstreme
ufarlig, også for dem som i utgangspunktet ikke
nøre oppunder mistillit og dermed skape splid
2026. I tillegg kan brannstiftelse være et aktuelt
terrorangrep kan også inspirere enkelte til
søker etter slikt innhold.
rundt vestlige politiske institusjoner og
angrepsmiddel.
handling. Triggerhendelser kan inntreffe
Vi forventer at utfordringen med mindreårige og unge voksne som radikaliseres, vil vedvare. Flere av dem vil ha ulike former for sårbarheter, som psykisk uhelse og utenforskap. Blant de mindreårige og unge voksne ser sårbarheter ut til å spille en viktigere rolle for
liberale verdier.
Mål og handlemåte ved et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge
Enkelte høyreekstremister i Vesten vil vise interesse for ny teknologi til bruk i angrep. Vi forventer fortsatt en interesse for og forekomst av 3D-printede våpen. Det vil imidlertid fortsatt være krevende å lage funksjonelle improviserte skytevåpen med høy kapasitet
radikaliseringsprosessen enn ideologi. De er
En eventuell høyreekstrem terrorhandling i Norge
ved hjelp av 3D-teknologi. Droner har til nå
ofte drevet av en søken etter fellesskap, sosialt
vil mest sannsynlig bli utført av en enkeltperson.
vært lite benyttet, men kan være nyttige til
samhold og bekreftelse på egen verdi. Det kan gjøre dem mer mottakelige for ekstremistiske budskap. Trusselen kommer særlig fra enkeltpersoner som kan bestemme seg for å
Blant de mindreårige og unge voksne ser sårbarheter ut til å spille en viktigere rolle for radikaliseringsprosessen enn ideologi. De er ofte drevet av en søken etter fellesskap, sosialt samhold og bekreftelse på egen verdi.
Personer eller grupper som inngår i fiendebildet til høyreekstremister, er de mest utsatte terrormålene. Dette kan være personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, politikere, myndighetspersoner, LHBT+-personer, tradisjonelle medier og aktører på den politiske venstresiden. Økningen av mindreårige gjerningspersoner kan i større grad føre til angrep på steder der de ferdes, for eksempel skoler. Skoler kan være et
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 30
utføre en terrorhandling. Disse personene kan
kjent og lett tilgjengelig mål, der det også kan
ha ulik tilknytning til høyreekstreme nettverk.
oppholde seg grupper de har i sitt fiendebilde.
Særlig kan personlige forhold, som sårbarhet og livskriser, påvirke dem til å ville handle. Radikaliserte enkeltpersoner er alltid krevende for etterretnings- og sikkerhetstjenester å fange opp.
De mest sannsynlige formene for angrep er masseskadeangrep og målrettede drapsforsøk mot enkeltpersoner. Ulike former for skadeverk eller ødeleggelse av eiendom, bygg og anlegg er også aktuelle angrepsformer. Formålet vil være å utløse en «rasekrig» og samfunnskollaps.
rekognoseringsformål. Videre kan KI-verktøy bli brukt i angrepsplanlegging, først og fremst til innhenting av informasjon.
raskt og være vanskelige å forutse. Det gjør trusselbildet uforutsigbart, og trusselen fra høyreekstremister kan endre seg raskt. • En betydelig økning i antallet nordmenn som deltar i transnasjonale høyreekstreme fora der det oppfordres til vold: Slik deltakelse kan styrke personers evne og vilje til å begå terrorhandlinger og øke antallet potensielle trusselaktører. • Sammenblanding av voldsforherligende ideer og voldsfremmende høyreekstrem ideologi: Sammenblanding av groteske voldsuttrykk
Hva kan føre til at trusselen fra høyreekstremister i Norge skjerpes? Hva som utløser at personer radikaliseres, og at enkelte ønsker å utføre terrorhandlinger, varierer og kan være utfordrende å forutse. Her fremhever vi likevel tre momenter som kan føre til at terrortrusselen fra høyreekstremister skjerpes i 2026: • Triggerhendelser: Hendelser eller utviklingstrekk i samfunnet som høyreekstremister opplever som en trussel mot «den hvite rase», kan trigge enkelte til å
og høyreekstrem ideologi, særlig ideologiske retninger som eksplisitt fremmer vold og terror, kan føre til en raskere radikalisering av særlig sårbare individer, der enkelte bestemmer seg for å begå en terrorhandling.
Politisk motivert vold
Antistatlig ekstremisme
Konspirasjonsteorier handler i stor grad om å finne forklaringsmodeller. Teoriene hevder at en elite eller mektig gruppe konspirerer, og det råder en forestilling om at disse sammensverger for å fremme en skjult plan eller agenda.
Altoppslukende konspirasjonsteorier radikaliserer
Antistatlige ekstremister har ikke én felles
I Norge ser vi to retninger innenfor antistatlig
radikalisere enkeltpersoner, også i Norge. Enkelte
overordnet ideologi, men danner fellesskap der
ekstremisme som kan akseptere, støtte og
antistatlige aktører fokuserer i økende grad på
de fremmer mistillit og alternative forklaringer
legitimere bruk av vold. Den ene retningen er
såkalt militant prepping. I andre vestlige land har
I kjernen av antistatlige overbevisninger ligger
i konspirasjonspregede teorier. De skiller seg
opptatt av konspirasjonsteorier om dypstaten
vi sett tilfeller av at antistatlige aktører bygger
store og altoppslukende konspirasjonsteorier.
dermed fra høyreekstremister og ekstreme
og andre altoppslukende konspirasjonsteorier.
kapasitet for å velte styresmaktene og avsløre
Konspirasjonsteoriene kan radikalisere og
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 31
islamister, som har en dypere ideologisk eller
Den andre retningen anser seg som suverene
den påståtte onde elitens skjulte planer. Etter
motivere personer som tror på dem til å
religiøs forankring. Vi ser fortsatt at antistatlige
borgere og mener at staten er illegitim og derfor
vår vurdering kan kapasitetsbygging og militant
utføre voldelige handlinger basert på deres
ideer delvis overlapper med høyreekstemt
ikke har grunnlag for å utøve makt. Retningene er
prepping forsterke en radikaliseringsprosess,
verdensbilde. Konspirasjonsteorier brukes
tankegods. Akkurat som høyreekstreme
imidlertid overlappende.
ettersom det kan styrke kombinasjonen av å
gjerne som enkle forklaringer på komplekse
arenaer kan også antistatlige arenaer bli brukt
problemstillinger og utviklingstrekk.
i statlige påvirkningsoperasjoner som kan spre desinformasjon via digitale fora.
Antistatlige aktører er ofte eldre enn de som radikaliseres til høyreekstremisme eller ekstrem islamisme. I tillegg har de ofte hatt en negativ opplevelse med myndighetene, og de har gjerne konsumert konspiratorisk innhold på nettet i flere år.
ha både kapasiteten til og intensjonen om å gjennomføre en politisk motivert voldshandling.
Alvorlighetsgrad og voldspotensial kan bli under kommunisert og misforstått
Fienden demoniseres
Antistatlige overbevisninger kan tidvis bli
Personer som fremstår som representanter
alvorlighetsgraden og voldspotensialet
for myndighetene, for eksempel politi og
i de ekstreme overbevisningene bli
myndighetspersoner, kan bli sett på som legitime
underkommunisert og misforstått.
mål for vold fra antistatlige aktører. For dem
Kombinasjonen av antistatlig ekstremisme og
som sympatiserer med antistatlige ideer, er
andre sårbarhetsfaktorer, som psykisk uhelse,
staten, «systemet» og myndighetsapparatet
kan sameksistere og forsterke voldsrisikoen.
fienden, gjerne omtalt som en ond elite som handler på bekostning av befolkningen. Ifølge
Dypstaten: Ideen om at myndigheter og samfunnstopper konspirerer med, eller jobber for, et hemmelig nettverk eller en skjult elite som ønsker å ta over makten i verden.
Suverene borgere: Ideen om at staten ikke har legitimt grunnlag for sin maktutøvelse, og at statens lover og regler er maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet.
forvekslet med vrangforestillinger. Da kan Militant prepping er når noen forbereder seg på voldelig forsvar mot myndighetene. Forberedelsene er forenelige med dommedagsfokuset i de antistatlige konspirasjonsteoriene.
sympatisørene består denne eliten av globalister, pedofile og satanister med onde intensjoner. Fienden omtales tidvis som så farlig og ond at noen til slutt mener at vold er nødvendig. Antistatlig ekstremisme er fortsatt et relativt marginalt fenomen i norsk kontekst. Etter pandemien har vi imidlertid sett at flere av de store konspirasjonsteoriene fortsetter å Myndigheter er sentrale i fiendebildet til antistatlige aktører Illustrasjon Getty / Dinamo Design
Kombinasjonen av antistatlig ekstremisme og andre sårbarhetsfaktorer, som psykisk uhelse, kan sameksistere og forsterke voldsrisikoen
Kapittel 03
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 32
Trusselen mot myndighetspersoner i Norge Myndighetspersoner har det øverste
Utenlandske myndighetspersoner på besøk i
beslutningsansvaret for områder som har stor
Norge kan ta med seg sitt nasjonale trusselbilde
påvirkning på menneskers liv. De får derfor mye
hit. Hvis de for eksempel representerer en
oppmerksomhet i ulike medier og blant folk.
internasjonal konflikt som vekker engasjement i
Beslutningsansvaret fører også til at bakgrunnen
Norge, kan de bli utsatt for digital hets og trusler
deres og personlige hendelser havner i søkelyset.
eller forsøk på å bli oppsøkt.
Derfor er myndighetspersoner utsatt for digital hets og trusler, hensynsløs adferd og potensielt mindre voldshandlinger. Det er lite sannsynlig at norske myndighetspersoner blir utsatt for alvorlige voldelige handlinger. De vil imidlertid bli utsatt for etterretningsvirksomhet.
Illustrasjon Getty / Dinamo Design
Myndighetspersoner er medlemmer av kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett samt representanter for tilsvarende organer i andre stater som oppholder seg i Norge. PST har et særskilt ansvar for å forebygge og etterforske trusler mot myndighetspersoner. Også partiledere og ledere for ungdomspartiene faller inn under PSTs ansvarsområde.
Med personlig motiverte trusselaktører mener vi personer som gjerne er opptatt av én bestemt sak som berører dem personlig. De er ofte svært frustrerte, uten at det ligger en ekstrem ideologi til grunn. Slike personer kan ha psykisk uhelse og vanskelige livsforhold.
Med verbal konfrontasjon mener PST trusler eller hets som blir ytret direkte til myndighetspersonen. Hvis adferden overfor myndighetspersonen er svært skremmende eller hensynsløs, vil det også falle inn under begrepet.
Trusselen mot myndighetspersoner i Norge
Hets og trusler på digitale arenaer leder ikke direkte til voldshandlinger
konspirasjonsteorier mot myndighetspersoner.
Det har ikke vært tilfeller av fysiske
utsatt for negativ oppmerksomhet. Fiendebildet
Myndighetshat på digitale arenaer kan bidra til
konfrontasjoner mot myndighetspersoner i
er imidlertid mangfoldig, og andre mål er i
radikalisering til høyreekstremisme og antistatlig
Norge på flere år. Vi forventer som nevnt noen
utgangspunktet mer utsatt.
ekstremisme. Myndighetshat i kombinasjon med
verbale konfrontasjoner fremover, og det er en
Når myndighetspersoner kommer i medias
konspirasjonsteorier eller høyreekstrem ideologi
risiko for at slike konfrontasjoner kan eskalere til
kan lede til voldsintensjon hos noen.
mindre voldshandlinger uten at det var hensikten.
søkelys i forbindelse med kontroversielle saker, kan det generere store mengder hets og trusler på digitale arenaer. Som oftest går hetsen og truslene over, men mot enkelte sentrale statsråder fremsettes hets og trusler kontinuerlig.
De fleste myndighetspersoner blir ikke utsatt for konfrontasjoner
PST har ikke observert at slik truende aktivitet
Når myndighetspersoner blir oppsøkt, er
leder til forsøk på eller planer om voldshandlinger.
det som oftest av politiske aktivister som
De aller fleste som fremsetter hets og trusler på digitale arenaer, er det vi kaller personlig motiverte trusselaktører.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 33
Myndighetspersoner og personer tilknyttet dem er utsatte mål for fremmede staters
Myndighetspersoner inngår i ekstremisters fiendebilde Som omtalt i kapittelet om politisk motivert vold
Dette skjer gjerne i forbindelse med offentlige
inngår myndighetspersoner i fiendebildet til flere
arrangementer, og aktivistene ønsker å komme
ekstremismeretninger.
nær myndighetspersonene for å ytre et politisk budskap. Vi forventer at aktivister fortsatt
truslene. Vi erfarer at disse trusselaktørene
vil forsøke å komme ansikt til ansikt med
sjelden har noe ønske om å begå vold, men heller
myndighetspersoner, men at intensjonen deres
et behov for å få utløp for frustrasjon.
vil være å ytre budskapet sitt uten bruk av vold.
Hets og trusler mot myndighetspersoner er en
Oppsøkende adferd fra politiske aktivister
vedvarende utfordring for demokratiet fordi det
kan oppleves ubehagelig og truende for
kan få myndighetspersoner til å kvie seg for å
myndighetspersonen. Slike hendelser kan
komme med ytringer, avstå fra arrangementer
påvirke hvordan de utfører arbeidsoppgavene
og trekke seg fra verv. Hets og trusler kan også
sine og bli regnet som verbal konfrontasjon.
hindre rekruttering til politikken, særlig blant
Vi forventer å se tilfeller av verbal konfrontasjon
de unge.
i 2026.
etterretningsvirksomhet i Norge. Trusselen er størst fra Russland og Kina, men også andre land driver med denne typen aktivitet. En utbredt form for etterretningsaktivitet er cyberoperasjoner, særlig i form av phishing. Phishingoperasjoner kan utføres
Blant høyreekstremister knyttes myndighetene
via e-post, SMS, sosiale medier eller andre
ofte til konspirasjonsteorier om at de jobber
kommunikasjonsplattformer. Formålet er å
i det skjulte for å utrydde «den hvite rase».
lure folk til å laste ned skadevare eller oppgi
Enkelte triggerhendelser kan aktualisere
innloggingsdetaljer. Konsekvensen kan være at
myndighetspersoner i det høyreekstreme
en aktør får tilgang til en myndighetspersons
fiendebildet.
private og profesjonelle korrespondanse,
Myndighetene er sentrale i fiendebildet til antistatlige ekstremister. Staten, «systemet» og myndighetsapparatet i stort omtales gjerne
kalender og kontakt-nettverk. Denne typen sensitiv informasjon kan bli misbrukt til både etterretnings- og påvirkningsoperasjoner.
som en ond elite som handler på bekostning
Myndighetspersoner er attraktive mål for
av befolkningen. Dagsaktuelle hendelser som
fremmede staters påvirkningsoperasjoner
kobles til konspirasjonsteorier, kan forsterke
både på grunn av tilgangene de har, og
En del personer ønsker å oppsøke medlemmer
mistilliten og dermed myndighetspersoners
som representanter for norsk politikk og
av kongehuset. Mange av disse personene har
posisjon i det antistatlige fiendebildet.
opinion. Statlige aktører kan forsøke å
psykisk uhelse. Når noen gjør slike forsøk, er det som regel fordi de vil be om hjelp; de har ingen intensjon om å begå vold. Noen kan også
Vi er bekymret for at hets og trusler på digitale
innbille seg at de står i en spesiell relasjon til den
arenaer over tid vil svekke tilliten til myndighetene
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 34
kongelige (såkalt fiksering). Kontaktforsøkene
og skape en intensjon om vold for enkelte.
retter seg i stor grad mot Slottet.
Ventilering på digitale arenaer kan gi grobunn for
en planlagt fysisk konfrontasjon.
er følelsesmessig engasjert i en enkeltsak.
PST og politiet undersøker de mest alvorlige
Myndighetshat på digitale arenaer kan radikalisere enkeltpersoner
Noen få sentrale politikere kan også bli utsatt for
Myndighetspersoner vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet
Myndighetspersoner inngår også i ekstreme islamisters fiendebilde – som representanter for Vesten. Hvis en myndighetsperson kommer med uttalelser eller knyttes til en triggerhendelse som bygger opp under forestillingen av Vesten som fiende av islam, kan myndighetspersonen bli
påvirke befolkningens tillit til politikere og politiske prosesser, for eksempel gjennom svertekampanjer, desinformasjon og forstyrrende aktivitet som er ment å skape uro. Påvirkning fra fremmede stater kan i ytterste konsekvens føre til økt polarisering og øke mengden trusler og hets mot myndighetspersoner.
Med fysisk konfrontasjon mener vi en konfrontasjon der det er fysisk kontakt mellom myndighetspersonen og trusselutøveren. Også kasting av gjenstander eller væske faller inn under begrepet.
PST Nasjonal trusselvurdering 2026 – del 35
EOS-tjenestene PST, Etterretningstjenesten og NSM Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har oppgaver og ansvarsområder som grenser til hverandre innenfor etterretning, overvåkning og sikkerhet (EOS) og kalles med en samlebetegnelse EOS-tjenester. De presenterer sine årlige offentlige vurderinger samtidig. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme samt trusler mot myndighetspersoner. Vurderingene skal bidra i utformingen av politikk og støtte politiske beslutningsprosesser. PSTs nasjonale trusselvurdering (NTV) er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet. Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlands etterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. I den årlige vurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges direktorat for nasjonal forebyggende sikkerhet. Tjenestens hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Gjennom rådgivning, kontrollaktiviteter, tilsyn, testing og forskning bidrar NSM til at virksomheter sikrer sivil og militær informasjon, systemer, objekter og infrastruktur med betydning for nasjonal sikkerhet. NSM er ansvarlig for et nasjonalt varslingssystem (VDI) som skal avdekke og varsle om cyberoperasjoner mot digital infrastruktur. NSM har også et nasjonalt ansvar for å koordinere håndteringen av alvorlige cyberoperasjoner. «Risiko»-rapporten er NSMs årlige vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet. Rapporten anbefaler tiltak og vurderer hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet i lys av det trusselbildet som er beskrevet av Etterretningstjenesten og PST.
Nasjonal trusselvurdering 2026 Publisert i Norge i 2026 for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pst.no Opplag: 4000 Bilder i publikasjonen er hentet fra: Getty / NTB Design og illustrasjoner: Dinamodesign.no Trykk: Konsis.no
pst.no