TNET-2025-71514: Hevingskjennelse ved forlik

Det eneste spørsmålet som fremgår av kjennelsen er om saken skulle heves etter partenes felles påstand. Dommen inneholder ingen realitetsbehandling av underliggende krav eller anskaffelsesrettslige spørsmål.

Kjennelsen er avsagt av Nedre Telemark tingrett 22. oktober 2025 i sak 25-071514TVI-TNET/TSKN. Saken er registrert som «Hevingskjennelse ved forlik». Maske AS var saksøker. Saksøkte var Porsgrunn kommune, Skien kommune, Drangedal kommune, Siljan kommune, Bamble kommune og Kragerø kommune. Det fremgår også at saken omfattet «II Motkrav», hvor Maske AS er oppført som saksøker og de samme kommunene som saksøkte. Domsteksten opplyser ikke hva tvisten materielt gjaldt, og den beskriver heller ikke faktiske forhold knyttet til kontrakt, konkurranse, anskaffelsesprosedyre eller påståtte regelbrudd. Ved prosesskriv innkommet henholdsvis 20. og 22. oktober 2025 nedla partene likelydende påstand om at saken skulle heves, og at partene skulle bære egne sakskostnader. Det fremgår videre at det ikke er begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse, og at partene har frafalt forkynning. En kopi av kjennelsen skulle sendes prosessfullmektigene til orientering.

Retten foretar ingen materiell prøving av kravene i saken. Kjennelsen er kortfattet og bygger på at partene gjennom prosesskriv har fremsatt likelydende påstand om heving av saken og om at hver part skal bære egne sakskostnader. Tingretten uttaler kun at den tar påstanden til følge.

Det fremgår ikke av kjennelsen hvilke underliggende rettsspørsmål som opprinnelig var reist, om saken hadde tilknytning til offentlige anskaffelser, eller om det forelå spørsmål om eksempelvis kontraktsbrudd, erstatning, avlysning, evaluering eller avvisning. Retten gir heller ingen vurdering av faktum, bevis eller rettsanvendelse utover å konstatere at partenes prosessuelle disposisjon skal gjennomføres.

Slik kjennelsen er utformet, er den derfor en ren prosessavgjørelse om heving ved forlik eller annet utenrettslig oppgjør mellom partene. Det er heller ingen nærmere begrunnelse knyttet til sakskostnader utover at retten følger partenes felles forslag om at partene bærer egne kostnader. Kjennelsen inneholder ingen rettslige premisser av betydning for tolkning av anskaffelsesregelverket, og den etablerer ingen føringer om lovligheten av partenes handlemåte i den underliggende tvisten.

For rettskildebruk er avgjørelsen derfor begrenset til å dokumentere at saken ble avsluttet uten realitetsavgjørelse. Den kan ikke brukes som kilde for materielle rettssetninger innen offentlige anskaffelser. Det eneste sikre utledbare punktet er at tingretten aksepterte partenes felles prosessuelle begjæring om heving og kostnadsordning.

Nedre Telemark tingrett hevet saken i samsvar med partenes likelydende påstand. Partene ble samtidig gitt medhold i at hver av dem skulle bære egne sakskostnader. Kjennelsen inneholder ingen avgjørelse av de underliggende kravene og ingen vurdering av eventuelle anskaffelsesrettslige spørsmål. Utfallet er derfor en prosessuell avslutning av saken, ikke en realitetsavgjørelse.

Avgjørelsen har begrenset rettskildemessig verdi i anskaffelsesrettslig sammenheng. Den viser at en sak kan avsluttes ved hevingskjennelse når partene i fellesskap ber om det, og at retten kan fastsette sakskostnader i tråd med partenes enighet. For databaser og rettskildebrukere er det viktig å merke seg at kjennelsen ikke sier noe om lovligheten av den underliggende anskaffelsen eller kontraktsgjennomføringen. Den egner seg derfor primært som prosesshistorikk, ikke som støtte for materielle rettsoppfatninger.