Helgeland tingrett: oppsigelse av rådmann ugyldig

HELGELAND TINGRETT

DOM

Avsagt: 21. 07.2021 i Helgeland tingrett, Brønnøysund

Saksnr.: 20-171024TVI-THEL/TBRO

Dommer: Kst. sorenskriver Terje Gerhard Andersen

Meddommere: Sissel Merethe Reinfjell Ann Lisbeth Reidun Jensen Skjelvik

Saken gjelder: Gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold

Helge Thorsen Advokat Jostein Nordbø

mot

Brønnøy kommune Advokat Solfrid Gunhild Vaage Haukaas

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse 1. Fremstilling av saken ..................................................................................................... 3 1.1. Kort om partene ...................................................................................................... 3 1.2. Ansettelsen og starten av arbeidsforholdet ............................................................. 3 1.3. «Havnesaken» ......................................................................................................... 4 1.4. Omorganiseringen av «ROP-tjenesten» samt sammenslåing av området Helse og velferd med området Pleie og omsorg ............................................................................. 11 1.5. Varslingssakene mot rådmannen .......................................................................... 14 1.6. Kommunens videre oppfølging ............................................................................ 18 1.7. Kommunestyret vedtar mistillit og deretter oppsigelse ........................................ 19 1.8. Søksmål og behandling av saken for tingretten .................................................... 28 2. Saksøkers påstand og påstandsgrunnlag ...................................................................... 29 3. Saksøktes påstand og påstandsgrunnlag....................................................................... 31 4. Rettens vurdering ......................................................................................................... 34 4.1. Oversikt ................................................................................................................. 34 4.2. Er Thorsen utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter varsling? ................................... 34 4.2.1. Rettslige utgangspunkt .................................................................................. 34 4.2.2. Den nærmere vurderingen ............................................................................. 35 4.2.3. Avsluttende merknader om varslingsspørsmålet ........................................... 36 4.3. Er Thorsen utsatt for rettsstridig suspensjon? ....................................................... 37 4.4. Gyldigheten av oppsigelsen .................................................................................. 39 4.4.1. Rettslige utgangspunkt .................................................................................. 39 4.4.2. Den konkrete vurderingen av oppsigelsesgrunnlaget .................................... 41 4.4.3. Saksbehandlingen .......................................................................................... 48 4.4.4. Samlet vurdering av oppsigelsens gyldighet ................................................. 50 4.5. Arbeidsgivers subsidiære krav om opphør ........................................................... 52 4.6. Erstatningskravet .................................................................................................. 53 4.6.1. Rettslige utgangspunkt .................................................................................. 53 4.6.2. Økonomisk tap............................................................................................... 53 4.6.3. Oppreisningserstatning .................................................................................. 54 4.7. Sakskostnader ....................................................................................................... 55

-2- 20-171024TVI-THEL/TBRO DOM

Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse av rådmann og krav om erstatning. Retten har kommet til at oppsigelsen er ugyldig, men at arbeidsforholdet likevel skal opphøre. Videre har retten kommet til at arbeidstaker skal tilkjennes kr. 1.200.000,- i erstatning for fremtidig økonomisk tap og kr. 50.000,- i oppreisningserstatning. Endelig har retten kommet til at hver av partene må bære sine egne sakskostnader.

1. Fremstilling av saken

1.1. Kort om partene

Helge Thorsen (heretter Thorsen, saksøker eller rådmannen) er 61 år og utdannet innenfor økonomi, regnskap, ledelse og kontraktsledelse. I tillegg har han en mastergrad i offentlig administrasjon og en mastergrad i juss. Thorsen har bred yrkeserfaring og hadde vært rådmann i to kommuner før han tiltrådte som rådmann i Brønnøy kommune sommeren 2019.

Brønnøy kommune har rundt 8000 innbyggere og 740 ansatte. Etter kommunevalget høsten 2019 ble Eilif Trælnes (SP) ordfører og Tore Tveråmo (H) varaordfører. Mandatfordelingen i kommunestyret ble slik: SP 11, H 4, FrP 1, AP 7, Rødt 2, SV 1 og V 1. Siv Therese Aglen (AP) er opposisjonsleder.

1.2. Ansettelsen og starten av arbeidsforholdet

Den 8. april 2019 ble Thorsen tilbudt stillingen som rådmann i Brønnøy kommune. Den formelle tiltredelsesdatoen ble satt til 1. august 2019, men allerede fra juni 2019 hadde Thorsen – i forståelse med sin daværende arbeidsgiver – en innkjøringsperiode i Brønnøy kommune hvor han alternerte mellom å være på rådhuset hhv. to og tre dager pr. uke.

I arbeidsavtalens punkt 5 er ansvars- og myndighetsområde definert slik:

«Rådmannen er øverste administrative leder av administrasjonen i Brønnøy kommune, jfr. Kommunelovens § 23. Rådmannen har ansvaret for at administrasjonen i kommunen til enhver tid fungerer hensiktsmessig. Stillingen som rådmann i Brønnøy kommune innehar i tillegg det ansvarsområde og de arbeidsoppgaver som overordnet myndighet til enhver tid tillegger stillingen. Særskilte prioriteringer og evalueringer drøftes med politisk ledelse med representant fra opposisjon eller gruppe oppnevnt av formannskapet minst en gang pr. år - eller når en av partene ber om det. Dette gjøres i tillegg til prioritering og

-3- 20-171024TVI-THEL/TBRO evaluering i forbindelse med vanlig saksbehandling i politiske organ - og rutinemessige rapporteringer.»

Kommuneloven av 2018 trådte i kraft høsten 2019 og benytter tittelen kommunedirektør på kommunens øverste leder. Kommunedirektørens myndighet og oppgaver er regulert i lovens § 13-1 og er i det alt vesentligste sammenfallende med § 23 i kommuneloven av 1992.

Ved utarbeidelsen av Thorsens arbeidsavtale benyttet Brønnøy kommune verken adgangen til åremålsansettelse eller adgangen til fraskrivelse av stillingsvernet mot etterlønn jf. hhv. arbeidsmiljøloven §§ 14-10 eller 15-16 annet ledd.

Før tiltredelsen var det avtalt at Thorsen skulle avvikle ferie fra 23. oktober til 2. desember 2019 på grunn av en allerede planlagt lengre seiltur utenlands.

1.3. «Havnesaken»

Brønnøy Havn KF (heretter havneforetaket) er et kommunalt foretak som står for den daglige driften av Brønnøy havn. Et kommunale foretak er ikke en egen juridisk person, men en del av kommunen som rettssubjekt jf. kommuneloven § 9-1 (2). Kommunen hefter følgelig for foretakets forpliktelser. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder jf. kommuneloven § 9-4. Styret velges av kommunestyret jf. kommuneloven § 9-5.

Daglig leder for Brønnøy havn er havnesjef Sølvi Helen Kristoffersen. Etter kommunevalget i 2019 ble Leif Morten Slotvik (H) ny styreleder for havneforetaket og Arvid Sandvær (SP) ble valgt til nestleder.

Entreprenørselskapet Søren Nielsen AS (heretter SNAS) vant i 2017 anbudet om å føre opp et nytt bygg for Brønnøysundregistrene. Det nye registerbygget skal eies av SNAS og leies ut til Brønnøysundregistrene. Bygget er på domstidspunktet under ferdigstillelse og er dels ført opp der hvor det tidligere registerbygget stod. Det var imidlertid behov for at det også ble bygget på det som frem til da hadde vært havneforetakets og kommunens grunn. I 2018 ble det derfor inngått en avtale mellom SNAS, Brønnøy kommune og havneforetaket hvoretter SNAS overtok eiendom fra kommunen og havneforetaket. Som oppgjør for dette forpliktet SNAS seg til å dekke prosjektering og oppføring av et havnebygg og et havnelager. SNAS forpliktet seg videre til å stille en bankgaranti på 40 millioner kroner som sikkerhet for oppfyllelsen av sine kontraktsforpliktelser. Bygningene skulle prosjekteres og oppføres i henhold til en kravspesifikasjon. For å styre prosjektet ble det i februar 2019 opprettet en byggekomité bestående av havnesjefen, leder og nestleder i havnestyret samt kommunens eiendomssjef Arnt-Ståle Sæthre og kommunens plansjef Gunvald Eilertsen.

-4- 20-171024TVI-THEL/TBRO Det hadde over tid vært diskusjoner om eiendomsforholdene i havnen mv. Dette kombinert med at kommunevalget hadde medført både ny ordfører og endring i havnestyret samt at kommunen hadde ansatt ny rådmann, ble det den 2. desember 2019 avholdt et møte hvor havnesjef Kristoffersen, havneforetakets advokat Gunnar Nerdrum Aagaard fra advokatfirmaet Østgård, styreleder Slotvik, nestleder Sandvær, ordfører Trælnes og Thorsen deltok. Formålet med møtet var å orientere kommunens politiske og administrative ledelse om aktuelle temaer knyttet til havneforetaket før det første møtet i det nye havnestyret den 3. desember 2019.

Det er på det rene at blant annet avtalen fra 2018 mellom SNAS, Brønnøy kommune og havneforetaket var tema i møte. Videre ble et notat av 29. november 2019 fra advokatfirmaet Østgård drøftet. I dette notatet konkluderes det med at byggekomiteen hadde fått et for omfattende mandat og at dette var å anse som en ulovlig delegering av havnestyrets myndighet. Under møtet oppfattet Thorsen, Trælnes og Sandvær at advokat Nerdrum Aagaard fremsatte en påstand om at kommunen/kommunens ansatte var «kjøpt og betalt» av SNAS samt at Kristoffersen gjentok dette i tillegg til at hun brukte ordet «kameraderi».

I havnestyremøtet den 3. desember 2019 ble byggekomiteen vedtatt oppløst med umiddelbar virkning.

Den 4. desember sendte Thorsen en e-post til havnesjef Kristoffersen og advokat Aagaard Nerdrum hvor han blant annet skrev:

«Møtet var et orienteringsmøte, der det fra havneledelsen sin advokat ble orientert om flere forhold. Noen av disse forholdene, inneholdt påstander om ulovligheter som Brønnøy kommune har foretatt seg. Det fremkom til dels svært alvorlig påstander mot ansatte i Brønnøy kommune. For den videre undersøkelse vil dette kreve en skriftlighet der påstandene dokumenteres, slik at disse kan etterprøves på en forsvarlig måte.»

[…]

«Påstand om inhabilitet, samrøre og kameraderi rettet mot eiendomssjef og plansjef i Brønnøy kommune – dette er en alvorlig påstand, og krever en skriftlig redegjørelse fra Advokat Gunnar Nerdrum Aagård».

Thorsen kontaktet også SNAS og informerte om hans oppfatning av hva som hadde blitt sagt på møtet den 2. desember 2019.

Ordfører innkalte det nye og gamle havnestyret, havnesjefen, varaordføreren og rådmann Thorsen til et møte den 11. desember 2019. I første del av møtet – som var åpent og hvor

-5- 20-171024TVI-THEL/TBRO også pressen var til stede – ble blant annet havnestyrets oppløsning av byggekomiteen drøftet. Deretter ble møtet lukket. Trælnes, Thorsen og Sandvær tok opp hva de mente hadde blitt sagt om «kjøpt og betalt» og «kameraderi» i møtet den 2. desember 2019. Styreleder Slotvik bestred at slike påstander hadde blitt fremsatt.

I brev av 13. desember 2019 anmodet Thorsen Fylkesmannen i Nordland om en juridisk vurdering av byggekomiteen. I brevet skriver Thorsen blant annet:

«Byggekomite sitt arbeide er tidvis blitt vanskeliggjort fra daglig leder i Havneforetaket. Det nye styret som hadde sitt første styremøte 3. desember 2019 fikk seg forelagt et notat fra Brønnøy Havn KF sitt advokatfirma Østgård som her konkluderer med at byggekomiteen har fått et «altomfattende mandat» og er derfor en ulovlig delegering av havnestyret sin myndighet.

[…]

Jeg som rådmannen og som selv er jurist, har vurdert notatet og konkluderer med at byggekomiteen sitt mandat gir ingen beslutningskompetanse tilknyttet havnekapitalen. Kompetansen er relativt begrenset, og må ses i sammenheng med den inngåtte avtalen med Søren Nilsen.

Oppføres havnebygget ihht. til detaljbeskrivelsen gitt i avtalen vil dette være uten kostnader for Brønnøy Havn KF. Byggekomiteene sitt økonomiske handlingsrom er da et null sum spill. I tillegg kommer det forhold at styre er representert med styreleder, og nestleder i tillegg til havnesjefen, samt at havnestyret som helhet er styringsgruppen.

For det forhold at byggekomiteen ikke klarer å få bygget innenfor den detaljbeskrivelsen, så må dette godkjennes av det sittende styret i Brønnøy Havn KF. Det blir da direkte villedende å påstå at mandatet til byggekomiteen er altomfattende og ulovlig.

[…]

Situasjonen mellom Brønnøy Havn KF og Brønnøy kommune er pt. anstrengt der ansatte i Brønnøy kommune blir beskylt for å løpe utbygger av Brønnøysundregistrene sitt ærende.

Rådmannen i Brønnøy kommune ber derfor Fylkesmann vurdere lovligheten av opprettelsen av byggekomite samt habilitets spørsmålet for kommunalt ansatte i byggekomiten.»

-6- 20-171024TVI-THEL/TBRO Fylkesmannens vurdering forelå den 11. mai 2020. Av denne fremgår:

«Fylkesmannen er kommet til at vi ikke vil foreta en lovlighetskontroll av havnestyrets vedtak om å opprette byggekomité. Dette fordi vi forstår at uenigheten ikke bare går på opprettelsen, men også på mandatet for komitéen, og at dette henger sammen. Fylkesmannen mener at tolking av mandatet og nærmere avklaring av dette, må skje av det organet som har gitt komiteen myndighet. Dersom man ikke er enig kan dette løftes opp til kommunestyret som øverste organ.»

Fylkesmannen ga også noen øvrige merknader som retten ikke finner grunn til å gå inn på.

Etter ordførerens initiativ ble det avholdt et møte på ordførerens kontor den 18. desember 2019 hvor ordføreren, varaordfører Tore Tveråmo (H), kommunestyremedlem Ørjan Moe (H), gruppeleder SP og nestleder i havnestyret Arvid Sandvær, assisterende rådmann Frank Nilsen og rådmann Thorsen deltok. Nok en gang ble påstandene om hva som hadde blitt sagt i møtet den 2. desember drøftet. I Thorsens egne notater fra møtet fremkommer følgende:

«Det ble avtalt i møtet at både gruppelederne og varaordfører skulle ta en prat med styreleder. Det må enten legges frem dokumentasjon på påstandene ellers må disse trekkes tilbake. Som en konsekvens må også forholdet til advokat firmaet avsluttes. Ordføreren er tydelig på at han forventer at beklagelsen kommer iløpet av morgendagen den 19. desember. Han ville selv ta kontakt med Havnesjefen for å forklare alvorligheten i dette.»

Den 18. desember 2019 besluttet kommunestyret revisjon av havneforetaket. Revisjonsoppdraget ble tildelt Revisjon Midt-Norge SA. Retten vil komme tilbake til denne revisjonen.

Den 19. desember 2019 tilskrev de tillitsvalgte for eiendomssjef Arnt-Ståle Sæthre og plansjef Gunvald Eilertsens ordføreren. I brevet redegjorde de for at de hadde registrert at det var fremsatt grove anklager mot deres medlemmer og at disse påstandene verken var dementert eller trukket tilbake. Videre fremholdt de tillitsvalgte:

«Vi forventer at dersom det fremkommer uregelmessigheter i et arbeidsforhold håndteres dette etter lov og avtaleverk. Dersom påstandene skulle vise seg å være riktige forutsetter vi at politimyndighetene etterforsker saken og kommer med sin konklusjon.

Vi kan ikke akseptere at våre arbeidsgivere fremsetter beskyldninger i offentlighet uten at dette får konsekvens for den det gjelder. Konsekvensene av sakens

-7- 20-171024TVI-THEL/TBRO håndtering, så langt, er etter vår oppfatning en omdømmemessig katastrofe for Brønnøy kommune.

[…]

Vi krever at påstandene om kjøpt og betalt, slik det fremstår i media, må avklares uten ugrunnet opphold.»

Samme dag hadde Thorsen et møte med de tillitsvalgte hvor saken ble drøftet.

I Thorsens egen logg fra denne perioden skrev han fredag 20. desember 2019:

«Det kom ingen dokumentasjon, eller beklagelser den 19 des. Ordfører gav dem utsatt frist til den 20. desember. Det kom noen få linjer i en epost skrevet inn i brevet fra Rådmannen, dette inneholdt ingen beklagelser eller tilbaketrekkes av påstander, det var heller ingen dokumentasjon på påstanden.

Sett i lys av utviklingen som har vært, også med hensyn til ansatte, har ordfører og rådmann ingen annen handlingsrom enn å anmelde disse påstandene. Det vil da være opp til politiet å etterforske disse.»

Slik anmeldelse ble inngitt samme dag. Anmeldelsen ble signert av ordføreren, men var ført i pennen av Thorsen og bærer overskriften «Anmeldelse – uriktige påstander». Innledningsvis i anmeldelsen vises det til hvem som var tilstede i møtet den 2. desember 2019. Videre heter det:

«Møtet var et orienteringsmøte, der det fra havneledelsen gjennom sin advokat ble orientert om flere forhold. Noen av disse forholdene, inneholdt påstander om ulovligheter som Brønnøy kommune, og ansatt i Brønnøy kommune hadde foretatt seg. Påstandene ble fremsatt av Brønnøy havns sin advokat Gunnar Nerdrum Aaagaard og havnesjef Sølvi Kristoffersen. Innholdet i disse påstandene var at tidligere havnestyret, og byggekomite oppnevnt av havnestyret for oppføring av nytt havnebygg var «kjøpt og betalt» av Søren Nilsen AS.

Det ble også påstått at Brønnøy Kommune, men sine handlinger knyttet til et makebytte med Søren Nilsen AS, har forringet havnekapitalen vesentlig, og dermed brutt lov om havner og farvann § 48. Fra Advokat Gunnar Nerdrum Aaagaard og havnesjef Sølvi Kristoffersen ble det antydet et beløp på kr. 25 mill.

Det er svært alvorlig påstander mot ansatte i Brønnøy kommune, og Brønnøy kommune. Rådmannen har bedt om dokumentasjon på disse påstandene, slik at disse kan etterprøves på en forsvarlig måte. Brønnøy kommune har ikke mottatt noe

-8- 20-171024TVI-THEL/TBRO dokumentasjon på forholdene. Der er sendt brev til havnas advokat, havnestyret og havnesjefen om dokumentasjon. Forst for å dokumentere var satt til den 17. desember.

Undersøkelser som Brønnøy kommune har foretatt internt, gir ikke grunnlag til å tro at disse påstandene medfører riktighet. Påstanden sin karakter er likevel så alvorlig at Brønnøy kommune må anmelde forholdet.»

Politiet henla saken den 23. desember 2019 med henleggelseskode 106; «henlagt, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.»

Den 5. februar 2020 sendte styreleder Slotvik, som også er vararepresentant for Høyre til kommunestyret, en e-post til ordfører Trælnes, varaordfører Tveråmo, kommunestyrerepresentantene Ørjan Moe (H), og nestleder i havnestyret Sandvær (SP). I e-posten omtaler Slotvik den pågående revisjonen av havnen (som retten vil komme tilbake til nedenfor) og rådmannens uttalelser om havneforetaket i ulike fora mv. Videre fremholdes:

«Det er ingen grunn til a ha tillit til rådmannen. Heller motsatt. Jeg mener det ovenstående er mer enn nok til at politisk ledelse går til Rådmannen og ber ham avslutte sitt ansettelsesforhold med BK. At han lurer ordfører til a signere på en anmeldelse mot havnesjef og advokat på bevisst uriktig grunnlag og uten at den påståtte handling er straffbar burde være grunn nok. Det er sterk grunn til a tvile bade på rådmannens motiver og hans kompetanse.»

SNAS tok den 19. februar 2020 ut søksmål mot havnesjef Kristoffersen og advokat Nerdrum Aagaard med påstand om erstatning for ærekrenkende uttalelser. Ved Helgeland tingretts dom av 2. juni 2021 ble Kristoffersen og Nerdrum Aagaard frifunnet i det retten kom til at SNAS ikke hadde sannsynliggjort at de saksøkte under møtet den 2. desember 2019 hadde fremsatt ærekrenkende utsagn om SNAS.

Kommunens anmeldelse og SNAS´ søksmål ble viet betydelig oppmerksomhet i lokalpressen og etter hvert kom det frem at havnesjef Kristoffersen hadde foretatt et skjult opptak av møtet den 2. desember 2019. På dette opptaket fremkommer verken ordene «kjøpt og betalt» eller «kameraderi». Den 25. eller 26. februar ble lydopptaket avspilt i et møte hvor ordfører Trælnes, varaordfører Tveråmo, kommunestyrerepresentant Moe, styreleder Slotvik og nestleder Sandvær var tilstede. Da Thorsen ble kjent med dette, klaget han den 27. april 2020 de nevnte personer inn for Datatilsynet i det han anførte at avspillingen innebar et personvernbrudd overfor ham.

-9- 20-171024TVI-THEL/TBRO I et oppslag den 5. mars 2020 skrev Brønnøysunds Avis om Thorsens anmeldelse til Datatilsynet, den forutgående politianmeldelsen og forholdet mellom kommunen og havneforetaket. Fra avisens intervju med Thorsen hitsettes:

«Rådmannen er oppgitt over situasjonen. – Jeg er oppgitt over handlemåten til styret og havnesjefen. – Ser du for deg noen løsning på konflikten slik den er nå? – Løsningen er politisk. Jeg har ikke myndighet over havna. Jeg hadde aldri akseptert om andre ansatte under min myndighet hadde gjort noe slikt som dette i et møte. – Du sier i klartekst at du ville sagt opp havnesjefen om du hadde anledning?

– Det hadde vært aktuelt å vurdere det.»

Den 27. april 2020 fremmet havnesjef Sølvi Kristoffersen et varsel mot Thorsen. Så vidt retten forstår er dette varselet ennå ikke ferdig behandlet av kommunen.

Revisjon Midt-Norge SA gjennomførte forvaltningsrevisjon av havneforetaket i perioden januar 2020 til april 2020. I forvaltningsrapporten som forelå i mai 2020 stiller revisor seg på flere punkter kritisk til hvorledes havneforetaket blir ledet og drevet, blant annet påpekes manglende etterlevelse av budsjettrammer og reglene for offentlige anskaffelser. Retten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette utover å gjengi revisors anbefaling til Brønnøy kommune:

«  Styret i Brønnøy havn KF og Brønnøy kommune må sørge for at gamle konflikter  mellom Brønnøy havn KF og Brønnøy kommune finner en løsning  Styret i Brønnøy havn KF og Brønnøy kommune bør sammen be Kystverket om bistand til å avklare forhold omkring havnekapital og eiendommer  Styret i Brønnøy havn KF må sørge for at havneforetaket utnytter de mulighetene som ligger i avtalen med Søren Nielsen AS  Brønnøy havn KF bør sørge for at regelverket om offentlig anskaffelser følges  At styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter,  økonomiplan og årsbudsjett samt øvrige vedtak og styringssignaler fra kommunestyret  At rådmannen bruker møte- og taleretten i styret i det kommunale foretaket.»

På bakgrunn av de funn som ble gjort under forvaltningsrevisjonen, klagde Thorsen på vegne av Brønnøy kommune – og uten at han hadde forelagt dette for verken ordføreren eller kommunestyret – den 11. juni 2020 havneforetaket inn for KOFA. Thorsen fremholdt at havneforetaket hadde brutt anskaffelsesreglene ved kjøp av advokattjenester fra Advokatfirmaet Østgård, arkitekttjenester og ingeniørtjenester. Thorsen frafalt etter hvert de to sistnevnte forholdene da disse var klart foreldet. Ved vedtak av 18. september 2020

- 10 - 20-171024TVI-THEL/TBRO avviste KOFA også klagen på kjøp av advokattjenester. Avvisningen var dels begrunnet med at klagefristen var oversittet og for de deler hvor klagefristen ikke var oversittet lå anskaffelsen under lovens terskelverdier.

1.4. Omorganiseringen av «ROP-tjenesten» samt sammenslåing av området Helse og velferd med området Pleie og omsorg

Brønnøy kommunes Rus og psykiatritjeneste, den såkalte «ROP-tjenesten» ble i 2015 flyttet fra Helse og velferdsområdet og over til Oppvekstområdet. Vinteren 2020 igangsatte rådmannen et arbeid med å se nærmere på organiseringen av ROP-tjenesten. Personalsjef Gerd-Solveig Bastesen hadde i den anledning et møte med de tillitsvalgte i februar og det var avtalt et nytt møte med de tillitsvalgte over påske, den 14. april 2020.

Den 12. mars 2020 stengte Norge ned som følge av koronapandemien. I perioden 12.-18. mars 2020 gjennomførte Thorsen en ROS-analyse av ROP-tjenesten. Han hadde også kontakt med kommunelegen og ordføreren om dette spørsmålet.

Klokken 07:43 den 18. mars 2020 sendte han nedenstående e-post merket «ROP» til oppvekstsjef Cathrine Theting og leder for Barne- og familietjenesten Sturla Ditlefsen med personalsjef Bastesen i kopi. Ditlefsen – som i linje var direkte underordnet Theting – hadde lederansvaret for lederen av ROP-tjenesten, Kim Andre Mørk. Mørk stod ikke som mottaker av e-posten.

«Hei dere Vi står ovenfor en langvarig og utmattende situasjon som ikke kommer å gå over i nær framtid.

Vi må ta grep knyttet til denne tjenesten - Hjemmesykepleien/ helse må ruste seg til en helt annerledes hverdag. Dere setter i gang nødvendige tiltak for at denne tjenesten overføres til Helse.

Jeg snakker ikke her om drøfting eller prosesser. Dette gjennomføres i løpet av uka. Og så får vi ta nødvendige prosesser i etterkant.»

Som konsekvens av koronapandemien hadde kommunen opprettet et beredskapsteam hvor både kommunens øverste ledelse og eksterne instanser som f.eks. politiet deltok. Kl. 08.00 den 18. mars 2020 var det møte i dette beredskapsteamet hvor blant annet oppvekstsjef Theting deltok. I møtet informerte Thorsen om at ROP var besluttet overført helseområdet med umiddelbar virkning.

- 11 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Thorsen og assisterende rådmann Frank Nilsen gjennomførte et møte med hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Randi Bugten og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund Heidi K Sæthre den 20. mars 2020. Av møteprotokollen fremkommer det:

«Rådmannen informert på møte at han med virkningsdato fra 19. mars har overført hele ROP-tjenesten til Helse og Omsorg. Tove Karin Solli har fått oppdraget om å gjennomføre det praktiske rundt denne overføringen. Tove Karin Solli blir etter dette også leder for ROP tjenesten.

Begrunnelsen for overføringen er at det i lengre tid har vært uklare grensesnitt mellom ROP tjenesten og øvrige helsetjenester.

Norge og Brønnøy kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til utbruddet av Korona viruset. Det er blant annet pekt på at tjenestene innen rus og psykiatri må forberede seg på økte behov der det vil være flere som har behov samtidig.

Rådmannen har bruket styringsretten for å gjennomføre denne endringer og dermed ruste tjenesten for en krevende hverdag.

Endringene er også delvis initiert fra fagforeningene der de i lenger tid har uttrykt bekymring for kvaliteten i tjeneste.»

Den 23. mars 2020 innkalte Thorsen områdesjef for Pleie og omsorg, Tonje Johansen til et møte hvor hun ble informert om at Pleie og omsorg skulle slås sammen med området Helse og velferd. Dette ville for Johansens vedkommende innebære at hun ble underlagt lederen for Helse og velferd Tove Karin Solli. Personalsjef Bastesen deltok også på møtet.

Senere samme dag gjennomførte Thorsen og assisterende rådmann Frank Nilsen et nytt møte med hovedtillitsvalgte Sæthre og Bugten. Av protokollen fra møtet – som er ført i pennen av Sæthre og benevnt drøftingsprotokoll fremkommer det:

«Rådmannen informert på møte at han med virkningsdato fra 25 mars vil slå sammen Helse og velferd/ Pleie og omsorg til Helse og Omsorg. Tove Karin Solli har fått oppdraget om å gjennomføre det praktiske rundt denne sammenslåingen: Tove Karin Solli blir etter dette leder for Helse og Omsorg. Tonje Johansen vil etter dette få rolle som assisterende Helse og omsorgssjef.

Begrunnelsen for overføringen Norge og Brønnøy kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til utbruddet av Korona viruset. Dette vil utfordre Brønnøy kommune, og det er behov for en sterk ledelse av Helse og Omsorgstjenestene i Brønnøy kommune.

- 12 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Rådmannen har bruket styringsretten for å gjennomføre denne endringer og dermed ruste tjenesten for en krevende hverdag.»

Den 24. mars 2020 valgte lederen for ROP-tjenesten Kim-André Mørk å si opp sin stilling og ba om å få gå tilbake til sin tidligere stilling som helsearbeider.

Den 26. mars 2020 innkalte rådmannen kommunens ledergruppe til møte den påfølgende dag med følgende agenda: «Jeg får tilbakemeldinger på at prosesser (les ROP, Helse og omsorg) har skapt utrygghet og ryktespredning. Jeg kaller derfor inn til møte slik at vi kan klarere opp i dette.» I møtet ba Thorsen den enkelte leder til å tilkjennegi hvorvidt de hadde tillit til ham eller ei. Gjennomgående ga lederne tilbakemelding om at prosessen som ledet til endringen av ROP-tjenesten ikke hadde vært god.

Omorganiseringen av ROP ble tatt opp som en ekstra orienteringssak i formannskapsmøtet den 30. mars 2020. I en etterfølgende interpellasjon skrev gruppeleder for AP, Siv Aglen følgende om rådmannens redegjørelse i formannskapsmøtet den 30. mars 2020:

«I redegjørelsen fra rådmann ble denne hastige omorganiseringa delvis begrunnet i Koronakrisa og behovet for en helhetlig ledelse. I tillegg ble det begrunnet med utfordringer innen ROP-tjenesten. Vi mener deler av møte burde ha vært lukket, da noen av de opplysninger og bekymringer vi i formannskapet fikk presentert var direkte knyttet til ansatte i kommunen. Dette er spesielt uheldig når man i ettertid erfarer at dette ikke er opplyst om hos de det gjelder, og fordi det er opplysninger og påstander som det er stor uenighet om i organisasjonen. Her bør ordfører og rådmann snarest ta kontakt med de ansatte som ble berørt å beklage sin oppførsel. Slik oppførsel fra kommunens ledelse skaper kun utrygghet og frykt blant kommunens ansatte og er veldig skadelig for vår evne til å levere gode tjenester til våre innbyggere.»

Den 30. april 2020 fattet kommunestyret følgende vedtak:

« 1. Organisasjonsendring av ROP-tjenesten reverseres straks. 2. Sammenslåing av Helse og Velferd gjøres om fra en permanent til en midlertidig organisasjonsendring. 3. Begge sakene utredes på korrekt vis og tas opp til ny behandling. Dette betyr at man gjennomfører nødvendig dialog med de ansatte som beslutningen berører og at det drøftes med tillitsvalgte i henhold til avtaleverket. 4. Ny organisering av tjenesten fremmes som sak/saker til kommunestyret når utredningene er utført.»

- 13 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Den 1. mai 2020 publiserte varaordfører Tore Tveråmo et blogginnlegg på Brønnøy Høyres nettside hvor han omtalte ROP-saken og forsvarte kommunestyrets reversering av rådmannens beslutning. Fra innlegget hitsettes:

«Bakgrunnen for vedtaket er svært enkel. Rådmannen tok seg til rette i slutten av mars da han gjennomførte en organisasjonsendring uten at verken tillitsvalgte eller politikere ble involvert. Dette er brudd på både Hovedavtalen og reglementet for vårt kommunestyre. Slik skal vi ikke ha det i Brønnøy. Høyre forventer at rådmannen både forstår og praktiserer avtaleverket. Det er kommunestyret som skal avgjøre hovedtrekk og struktur i hvordan våre tjenester skal være oppbygd. I ROP-saken er tillitsvalgte og politikere satt til side av rådmannen.

[…]

Det ble altså 17-10 i favør av reversering. Høyre respekterer naturligvis stemmegivningen, men vi er overrasket over at såpass mange fremdeles har en vente- og-se holdning, nå i påvente av en ekstern utredning.

For vår del var det nok nå.»

1.5. Varslingssakene mot rådmannen

På ettermiddagen den 18. mars 2020 ringte oppvekstsjef Theting til Thorsen og ba ham om å reversere beslutningen om å flytte ROP-tjenesten fra Oppvekst. Da Thorsen ikke ga uttrykk for at han ville reversere beslutningen, skrev hun et varsel som hun meldte inn neste dag. Theting har for retten forklart at hun ikke husker til hvem hun sendte varselet. Etter bevisføringen legger retten til grunn at varselet uansett etter kun kort tid kom til ordførerens kunnskap. Han kalte da Theting og Thorsen inn til et møte og kontaktet deretter rådmannen i Bodø med anmodning om å behandle varselet som setterådmann.

I samme periode gjorde en av de ansatte i ROP-tjenesten varaordfører Tveråmo oppmerksom på Thetings varsel. Den 23. mars 2020 tok han derfor kontakt med Theting. Theting sendte da en kopi av varselet til ham.

I varselet fremholdt Theting blant annet følgende:

«Det å beslutte uten å informere berørte ledere mener jeg vitner om mistillit til egne ledere og jeg opplever nå en manglende prosess, involvering og beslutning som for meg går på tvers av faglighet, lov- og avtaleverk, våre etiske retningslinjer og vår vedtatte lederstandard.»

- 14 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Theting ble etter hvert delvis sykmeldt og etter noen måneder sa hun opp sin stilling i Brønnøy kommune og tiltrådte en tilsvarende stilling i nabokommunen Sømna.

Personalsjef Bastesen tiltrådte sin stilling i Brønnøy kommune i januar 2020. Den 13. april 2020 tok hun kontakt med ordfører Trælnes pr. SMS og spurte hvorvidt et eventuelt nytt varsel på rådmannen også skulle sendes til setterådmannen i Bodø. Ordføreren ga da uttrykk for at han ønsket et møte med Bastesen før hun eventuelt sendte inn varselet. Et slikt møte ble gjennomført den påfølgende dag. Bastesen gikk da igjennom de punkter hun vurderte å varsle om. Samme dag innkalte Thorsen følgende hovedtillitsvalgte til et møte den 16. april 2021 kl. 10:00: Bodil Karijord Utdanningsforbundet, Heidi Sæthre Norsk Sykepleierforbund, Randi Bugten Fagforbundet og Helene Bendiksen Fagforbundet. På agendaen stod blant annet «Personaltjenesten.» Assisterende rådmann Frank Nilsen, men ikke personalsjef Bastesen var innkalt til. Bastesen ble derimot innkalt til et etterfølgende møte den 16. april 2021 kl.14:00. I dette møtet deltok foruten Bastesen og Thorsen også Bastesens tillitsvalgt Bodil Karijord og assisterende rådmann Nilsen. Av møtereferatet fremkommer det at man særlig drøftet avklaring av personalsjefens ansvarsområde og arbeidsoppgaver.

Den 17. april 2020 sendte Bastesen et varsel på rådmannen pr. e-post til ordfører Trælnes og varaordfører Tveråmo. Varselet som er datert den 16. april 2020 inneholder i alt elleve anklagepunkter mot rådmannen. Retten finner det ikke nødvendig å gjengi anklagepunktene utover varselets punkt 4 og punkt 10:

I punkt 4 fremholder Bastesen at hun opplevde at rådmannen satte henne på sidelinjen i forbindelse med omorganiseringen av ROP-tjenesten og at han i den forbindelse hadde sagt til de tillitsvalgte at Bastesen ikke var involvert i prosessen fordi han ønsket en rask prosess og at hun var for opptatt av formaliteter og prosesser.

Varselets punkt 10 hitsettes i sin helhet:

«Møte med hovedtillitsvalgte 16.04.20 Jeg ble på tirdag 14.04 satt på kopi på en e-post fra min tillitsvalgte til rådmannen der hun spør hvorfor personalsjefen ikke skal delta på drøftingsmøtet der et av temaene på agendaen er «Personaltjenesten».

Rådmannen svarte: «Nei dette er et møte som rådmannen har med tillitsvalgte. Ass. rådmann vil også være med.»

I dette møtet (jeg har fått informasjon fra sjokkerte tillitsvalgte) legger han ut for alle hovedtillitsvalgte som var til stede på møtet om at:

- 15 - 20-171024TVI-THEL/TBRO - Lederne i Eiendom og Oppvekst følte seg overkjørt i forbindelse med omplassering av ansatt. - Personalsjefen ikke har myndighet til a avgjøre saker og ting. Rådmannen skal ta endelig avgjørelse. - Rådmannen og ass. rådmann kommer til a ha oppfølgingssamtaler med personalsjefen i løpet av prøvetiden som hun er inne i. - Drøftingene ikke nødvendigvis skal ledes av personalsjefen, men koordineres av personalavdelingen. - Det ble satt opp to drøftinger om samme saker, noe som førte til dobbelt- og tidkrevende arbeid. - Det ikke er greit slik personalsjefen har handtert jobben sin. - Han har ikke vært borti tidligere at ledere ikke har funnet sin plass. - Det skal følges opp med jevnlige medarbeidersamtaler i løpet av prøvetida nå fremover med henne. - Vil at personal skal bistå under tilsetting, men skal ikke overta prosessen. Skal også ta kontroll ift. lønn, arbeidsavtaler m.m. - Rådmannen opplever ikke noen konflikt med personalsjefen, men hun gjør kanskje det. Gjelder det samme ift. Tove. - Personalsjefen har overkjørt ift. omstillingsprosess, men dette har blitt tatt opp. - Personalsjefen har ikke gjort det hun har fatt beskjed om ift. å opprette arbeidsavtale mellom Brønnøy kommune og Brønnøysundregistrene.

Jeg er sjokkert! Her utbroderer han sine meninger om meg som ansatt, ikke for min tillitsvalgte alene, men for alle tillitsvalgte, og gir konfidensiell informasjon om meg som ansatt. Han tar fram episoder som at ledere i Eiendom og Oppvekst følte seg overkjørt i forbindelse med omplassering av ansatt - saker som ble løst på kort tid etter oppklarende møte/-epost, og der de involverte lederne var fornøyde med situasjonen. Det ser ut som at han gjør hva han kan for a sverte meg overfor de hovedtillitsvalgte. Dette oppleves som mobbing og forferdelig trakasserende. Jeg føler meg trakket på av min egen leder! Jeg har gang på gang bedt om avklaringer på spørsmål vedr ansvar og rolleforståelse uten å ha fatt det. Han har ikke tatt sin rolle som min leder alvorlig, men spyr ut negative synspunkter på min utførelse av jobben som personalsjef.»

Bastesen ble nokså raskt sykmeldt 100 % og var ikke på arbeid igjen før etter at kommunestyret i november 2020 fratok Thorsen hans rett til å arbeide.

I samråd med ordfører Trælnes påtok varaordfører Tveråmo seg rollen som kontaktperson for Theting og Bastesen etter at de hadde varslet. Tveråmo har i retten forklart at han hadde 12-15 samtaler med Theting i tiden etter at hun varslet, men at han hadde lite kontakt med Bastesen, muligens fordi hun var sykmeldt gjennom hele perioden.

- 16 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Den 20. april 2020 fremsatte de fire hovedtillitsvalgte Bodil Karijord, Heidi Sæthre, Randi Bugten og Helene Bendiksen Vågen et varsel mot Thorsen.

Varselet knytter seg i det alt vesentligste til rådmannens uttalelser om personalsjefen i møte med dem den 16. april 2020. I varselet gjengis de punkter som er fremholdt i Bastesens varsel. Avslutningsvis i varselet skriver de tillitsvalgte:

«Konklusjon: Hovedtillitsvalgte sender varsel med bakgrunn i at vi mener rådmann Helge Thorsen har brutt taushetsplikten, etiske og moralske retningslinjer i arbeidslivet, med maten han har fremstilt personalsjef Gerd-Solveig Bastesen på i dette møtet. I tillegg har rådmannen i samme møte, også navngitt en ansatt som har betrodd seg til han om personalsjefen, og gjengitt samtalen. Dette mener vi er brudd på taushetsplikten.»

Slik retten forstår det, tok ikke rådmannen i Bodø umiddelbart tak i varslingssaken fra Theting, og da det nå forelå ytterligere to varslingssaker, ble rådmannen i Alstahaug oppnevnt som setterådmann for å behandle alle de tre varslene. Setterådmannen engasjerte deretter KS-Advokatene ved advokat Solfrid Vaage Haukaas og Cecilie R. Sæther til å saksbehandle varslene samt gi videre råd. KS-Advokatenes arbeid munnet ut i en rapport av 16. juni 2020. Denne er i det følgende benevnt «KS-rapporten».

I KS-rapporten konkluderes det med at rådmannen hadde misligholdt drøftingsplikten etter Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven kapittel 8. Videre konkluderer KS-advokatene med at:

«Rådmannen har opptrådt uklokt som leder ved sin hastbeslutning om å permanent flytte ROP-tjenesten fra oppvekst til helse. Hvordan han i ettertid håndterte situasjonen, er mer alvorlig. Vi ser lite spor av ydmykhet og evne til refleksjon, men et sterkt behov for å forsvare de valg han har tatt og tilbakevise det oppvekstsjefen kommer med. Slik saken har utviklet seg tror vi ikke rådmannen vil evne å bygge opp den tilstrekkelige tillit fra oppvekstsjefen.»

Fra den avsluttende oppsummeringen i KS-rapporten hitsettes:

«Etter vår oppfatning vil ikke rådmannen evne å bygge opp nødvendig tillit fra oppvekstsjefen, og antagelig også fra flere av de andre lederne i ledergruppen. Vi ser derfor at det kan bli utfordrende for rådmannen å få nåværende ledergruppe til å fungere. Det vises særlig til de uttalelser som fremkom i ledermøte 27. mars der spørsmålet om tillit ble stilt fra rådmannen. Det vil uansett være et behov for at det arbeides med, og er fokus på, arbeidsmiljøet til ledergruppen. Det bør vurderes ekstern bistand.»

- 17 - 20-171024TVI-THEL/TBRO For så vidt gjelder varselet fra personalsjef Bastesen konkluderer rapporten med at ti av de elleve anklagepunktene var forhold som var påregnelige i et arbeidsforhold og som dermed ikke kunne anses kritikkverdige i lovens forstand. Retten vil her bemerke at det som ble vurdert var om det forelå «kritikkverdige forhold» i varslingsreglenes forstand jf. arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Det ene punktet hvor KS-advokatene fant at det forelå slikt kritikkverdig forhold var møtet rådmannen hadde med de tillitsvalgte den 16. april 2020:

«Rådmannen gikk langt i å peke på personalsjefens mangelfulle fungering med utgangspunkt i utkast til stillingsbeskrivelse som ble fremlagt i møtet, som tok utgangspunkt i utlysningsteksten. Han kom med konkrete eksempler, og fortalte fra en fortrolig samtale med en av personalsjefens underordnede. Selv om rådmannen var frustrert over personalsjefens rolleforståelse og fungering, og dette ikke synes å være ubegrunnet, er det likevel svært uheldig at han tar dette opp med de tillitsvalgte på denne måten.»

[…]

«Under enhver omstendighet er vår vurdering at det er brudd på forvaltningsrettslige prinsipper å dele disse opplysningene med de tillitsvalgte uten at rådmannen engang hadde latt personalsjefen uttale seg om opplysningene i forkant. Dette var hans egen oppfatning av situasjonen, og personalsjefen hadde ikke fått uttale seg. Hun var heller ikke til stede så hun kunne ta til motmæle. De tillitsvalgte var heller ikke forberedt. Det er grunnlag for å rette kritikk mot rådmannen på dette punktet, og vi legger til grunn at dette er et kritikkverdig forhold.»

Thorsen har fremmet flere innvendinger mot KS-rapporten. Han har blant anført at det er mangelfullt at KS-advokatene ikke vurderte hvorvidt kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd hadde en handlingsplikt til å gjennomføre organisasjonsendring i ROP-tjenesten. Så vidt retten forstår, anfører Thorsen at han hadde en slik handlingsplikt, at denne ble forsterket som følge av den usikkerhet utbruddet av koronapandemien innebar og at handlingsplikten da gikk foran de arbeidsrettslige informasjons- og drøftelsesplikter.

For så vidt gjelder møtet med de tillitsvalgte den 16. april 2020, har han anført at de tillitsvalgte iht. den alminnelige arbeidsrettslige lojalitetsplikt hadde taushetsplikt om det som ble sagt på møtet og at han dermed ikke har opptrådt kritikkverdig.

1.6. Kommunens videre oppfølging

KS-rapporten ble behandlet i kommunestyret den 24. juni 2020 som fattet slikt vedtak:

- 18 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 1. Rapport etter undersøkelse av tre varslingssaker i Brønnøy kommune tas til etterretning.

2. Kommunen setter ned et arbeidsgiverutvalg som følger opp rådmannen og de forhold som er påpekt.

3. Kommunen innhenter ekstern bistand for videre rådgiving om samspill politikk/administrasjon, rolleavklaring mv.

Ordfører Trælnes, varaordfører Tveråmo og opposisjonsleder Aglen ble valgt som medlemmer av arbeidsgiverutvalget. Det ble også valgt et fjerde medlem som senere trakk seg av private årsaker og ble ikke erstattet.

Arbeidsgiverutvalget gjennomførte et møte med rådmannen den 10. juli 2020 hvor agenda var:

 Gjennomgang av resultatet av varslingssakene  Tanker om veien videre  Tillit

Ut fra referatet fra møtet synes det som om møtet i all hovedsak ble brukt til å høre rådmannens synspunkter på de forhold som drøftes og vurderes i KS-rapporten, rapportens konklusjoner og KS-Advokatenes arbeidsmetodikk. Det synes ikke som om det ble lagt noen felles konkret plan for å løse de utfordringer som rapporten adresserte.

I august-september 2020 var det dialog mellom partenes advokater. Den 12. september fremsatte kommunen følgende avtaleforslag:

« 1. Rådmannen fratrer 1. oktober 2020. 2. Rådmannens arbeidsforhold opphører 30. november 2021. Rådmannen innvilges studiepermisjon i perioden etter fratredelse til opphørstidspunktet. 3. Rådmannen innvilges etterlønn tilsvarende fire månedslønner.»

Noen omforent løsning ble imidlertid ikke nådd.

1.7. Kommunestyret vedtar mistillit og deretter oppsigelse

Den 30. september 2020 fattet kommunestyret slikt vedtak:

1. Brønnøy kommunestyre har ikke tillit til rådmann Helge Thorsen

- 19 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 2. Arbeidsgiverutvalget har mandat til å fortsette arbeidet med å avslutte rådmannens arbeidsforhold så snart som mulig, om nødvendig ved oppsigelse. 3. Gruppelederne holdes løpende orientert om arbeidet i arbeidsgiverutvalget.

Den 14. oktober 2020 ble det avholdt drøftelsesmøte jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. I arbeidsgivers referat fra møtet heter det følgende om bakgrunnen for at kommunen vurderte å bringe ansettelsesforholdet til opphør:

 I kommunen ønsker vi å legge vekt på relasjonsledelse  Vi ser at rådmannen ikke greier å spille de andre gode  Det "rauser på" med varslingssaker på rådmannen  Rådmannen greier ikke å avverge konflikter, de eskaleres heller, ref ROP-saken  Som politikere mener vi at rådmannen svikter når han ikke evner å reparere relasjoner  Oppvekstsjef ble syk og opplevde manglende oppfølging, hun bekrefter at hun sluttet pga. vanskelige forhold i ledergruppen  Mangelfull oppfølging også av personalsjefen, evner ikke å få henne tilbake i jobb  Vi mener at omdømmet til Brønnøy kommune er skadet.  Vi ser ikke at du evner å ta tak i problemer på en konstruktiv måte.  Konfliktnivået mellom Helse og Oppvekst eksisterte også tidligere, men du lykkes ikke å ta ned dette nivået  Personalfunksjonen fungerer ikke, er bare 1 (?) person der  Rådmannen har ikke sørget for oppdatert sykestatistikk i BK, hvordan kan det da jobbes med oppfølging?  Trepartssamarbeidet fungerer ikke. Tillitsvalgte får ikke svar på mail og møter de ber om. Tillitsvalgte har begynt å benytte postmottak ved en del henvendelser fordi henvendelser ikke besvares  Oppsummert; manglende tillit fra ledergruppen og de tillitsvalgte, du forholder deg ikke til hovedavtalen  Med så dårlige evner til å jobbe med relasjonsbygging, så ser vi politikere ikke hvordan du kan fortsette som rådmann.

Den 16. oktober 2020 publiserte kommunestyremedlem Mo og varaordfører Tveråmo et blogginnlegg på Brønnøy Høyres hjemmeside. Innlegget – som gjennomgående er svært kritisk til Thorsen avsluttes med: «Det er snart 1 år siden dagens kommunestyre ble konstituert. I dette året har det knapt vært anledning til å jobbe med politiske saker for å gjøre Brønnøy til en mer attraktiv kommune. Vi frykter at Brønnøys omdømme som bokommune og at kommunens ry som en god arbeidsgiver er svekket.».

Da partene ikke kom frem til noen omforent løsning, ble spørsmålet om oppsigelse av Thorsen berammet til politisk behandling i kommunestyret den 30. oktober 2020. På morgenen den 30. oktober forsøkte ordfører Trælnes å komme frem til enighet med

- 20 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Thorsen. Slik saken er opplyst for retten, ble de enige om en etterlønn på tre millioner kroner forutsatt kommunestyrets godkjennelse. Det kan synes som om at partenes advokater deretter snakket noe forbi hverandre. Skissen ble uansett aldri lagt frem for kommunestyret, som derimot behandlet spørsmålet om og oppsigelse og som fattet et enstemmig vedtak om å si opp Thorsen. I oppsigelsesbrevet som er skrevet samme dag, er det inntatt en utførlig begrunnelse for oppsigelsen. Fra denne hitsettes:

«Avviket mellom de forventinger kommunen med rette kunne stille til deg og din arbeidsutførelse er så stort at kommunen mener det foreligger saklig grunn for oppsigelse av deg som rådmann.

Som eksempler på forhold som danner grunnlaget er blant annet:

1. Det løpende personalansvaret

a) Ved hastebeslutning i e-posten av onsdag 18. mars 2020 kl. 0743 omorganiserte du Rus- og psykiatritjenesten (ROP- tjenesten) fra Oppvekst til Helse og velferd. Du skrev blant annet i eposten:

«Jeg snakker ikke her om drøfting eller prosesser. Dette gjennomføres i løpet av uka. Og så får vi ta nødvendige prosesser i etterkant.»

Din håndtering av omorganiseringen, og etterfølgende opptreden og oppfølging, har vært kritikkverdig. Oppvekstsjef Cathrine Theting varslet om disse forholdene. Cathrine Theting beskriver at hun har opplevd at situasjonen har vært krevende, både faglig og mellommenneskelig, etter at hun varslet. Du har ikke truffet tiltak eller på annen måte reparert samarbeidsutfordringene som fulgte etter dette, og spørsmålet om drift av ROP-tjenesten er fortsatt ressurskrevende for kommunen. Oppvekstsjefen har nå valgt å avslutte sitt arbeidsforhold i kommunen, i stor grad grunnet denne prosessen, din håndtering av utfordringer som oppstår i ledergruppen i etterkant og samarbeidsforholdet med deg etter hastebeslutningen. Dette har også skapt stor uro, både politisk og administrativt, og kommunen har brukt mye unødvendige ressurser på omorganiseringen av ROP-tjenesten, se punkt 2.

[…]

b) Gerd-Solveig Bastesen tiltrådte som personalsjef 2. januar 2020. Du deltok i tilsetting av henne, og har ikke kvalitetssikret arbeidsavtale og/eller fulgt opp personalsjefen på en tilfredsstillende måte i hennes prøvetid.

- 21 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Du har også, som hennes nærmeste leder, opptrådt på en lite ivaretakende og uklok og/eller kritikkverdig måte overfor henne ved flere anledninger. Det vises her til forhold påpekt i rapport av 16. juni 2020 inntatt i punkt 5 i bilag 5. Spesielt kritikkverdig var det at du gjennomførte et drøftingsmøte med de tillitsvalgte hvor du gjennomgikk hennes fungering, og kritiserte og utleverte henne overfor de tillitsvalgte. Bastesen hadde ikke fått anledning til å uttale seg om disse forholdene på en tilfredsstillende måte i forkant, og hun var ikke invitert til møtet med de tillitsvalgte. Bastesen varslet om disse forholdene, og har vært sykmeldt siden hun varslet. De tillitsvalgte varslet også om gjennomføringen av møtet, og pekte på at dette blant annet vanskeliggjorde et fremtidig samarbeid med personalsjefen. Du viser heller ikke i etterkant av dette møtet forståelse for at dette var kritikkverdig, og fremholder at de tillitsvalgte har vært illojale som delte det som fremkom i møtet.

c) Du besluttet sammenslåing av Helse- og velferd og Pleie og omsorg til Helse og omsorg med virkning fra 25. mars. 2020 uten tilstrekkelig dialog og drøfting med de berørte ansatte og de tillitsvalgte. Du informerte de tillitsvalgte om beslutningen den 23. mars, som du traff under henvisning til bruk av styringsretten. Tove Karin Solli fikk etter omorganiseringen ansvar for Helse og omsorg. Tonje Johansen, som frem til omorganiseringen var sjef for Pleie og omsorg, ble assisterende Helse- og omsorgssjef. Se også punkt 2.

d) Du sørger ikke for et tilfredsstillende samarbeid med de tillitsvalgte slik som er nødvendig for at intensjonene bak Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen skal oppfylles mellom partene. Du sørger ikke for at tillitsvalgte kalles inn til nødvendige drøftinger og forhandlinger, for eksempel knyttet til budsjettarbeid, lønnsforhandlinger og prosesser knyttet til organisatoriske endringer. Du kaller heller ikke tillitsvalgte inn til en rekke nødvendige samarbeidsmøter med tillitsvalgte på overordnet nivå, besvarer ofte ikke henvendelser som de tillitsvalgte sender deg og/eller svarer ikke innen rimelig tid på disse.

e) Du har ikke tatt nødvendige grep for å sikre at ledergruppen fungerer tilfredsstillende.

Du innkalte til ledermøte 27. mars 2020 med følgende agenda: «Jeg får tilbakemeldinger på at prosesser (les ROP, Helse og omsorg) har skapt utrygghet og ryktespredning. Jeg kaller derfor inn til møte slik at vi kan klarere opp i dette.»

- 22 - 20-171024TVI-THEL/TBRO I møtet ønsket du en tilbakemelding fra ledergruppen på om de hadde tillit til deg. Du fikk signaler fra ledere i møtet om at situasjonen ikke var tilfredsstillende, og et flertall av lederne uttrykt ikke eksplisitt tillit til deg.

Det fremgår følgende i referatet:

«Rådmannen tar selvkritikk på måten saken er håndtert på, og beklager at dette har resultert i utrygghet og at noen har oppfattet ham som truende i sin kommunikasjon. Rådmannen har samtidig behov for å få kunnskap om det som skjer for å kunne ta riktige grep og beslutninger. Rådmannen har tillit til alle i ledergruppen. [..] Gunvald oppfordret rådmannen til å oppsummere og konkludere på at saken/konflikten etter dette møtet vil bli styrt over på et mer konstruktivt spor. Rådmannen bekreftet dette.»

[…]

f) I din tilbakemelding til Arbeidsgiverutvalget på rapport av 16. juni 2020 erkjenner du at du har en splittet ledergruppe, og at dette skyldtes mangel på kommunikasjon. Du skriver også at du har et spesielt ansvar for dette. Du skriver:

«Jeg deler rapporten sitt syn på ekstern bistand. Men det er også slik at vi (les ledergruppen) og spesielt jeg som innehar den rollen som jeg har, har et spesielt stort ansvar for å løse opp i dette. Kulturen for lederskap er i Brønnøy kommune annerledes enn hva jeg er vant til, for meg har ledelse vært om å skape et miljø for å løse oppdraget. Her er ledergruppen splittet, men etter min mening vil det være å dra dette forlang hvis dette skal defineres som konflikter. Kulturutfordringer ja. [...] Jeg har ingen problem med å se at dette kan være utfordrende for alle parter som har vært involvert i dette. Mye av dette om mangel på kommunikasjon, samhandling. Dette går flere veier. Vi har etablerte kommunikasjonskanaler som med fordel kunne ha blitt benyttet bedre. I fortsettelsen må man være særs bevist på dette.»

[…]

Det fremgår av referat fra medarbeidersamtale med Arbeidsgiverutvalget av 10. juli:

«Rådmannen ser på evnen til å bygge tillit som viktigste egenskap/ferdighet i sin rolle. Dette vil han jobbe systematisk med å

- 23 - 20-171024TVI-THEL/TBRO styrke. I ledergruppen mener han at det må søkes ekstern hjelp for å oppnå bedre samhandling.

På konkret spørsmål om han gjennom sin lederstil har gjort egen ledergruppe god, så synes han ikke det. Ikke alle i ledergruppen har den samme forståelsen — dette kommer fram bl.a. i koronasituasjonen. Han tar beslutninger som rådmann med grunnlag i drøftinger med bl.a. ledergruppen.»

Kommunen kan ikke se at du systematisk har jobbet for å styrke tilliten til deg som leder eller bedret samhandlingen i ledergruppen mens du har vært kommunens øverste administrative leder.

[…]

2. Lede administrasjonen med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret gir

a) Du fremla ikke spørsmål om omorganisering av ROP-tjenesten og omorganisering innenfor helse/sammenslåing av Helse og velferd og Pleie og omsorg for kommunestyret i tråd med reglement for Brønnøy kommunestyre punkt 1. ferde ledd vedtatt 23. oktober 2019. Det fremgår av reglementet at hovedtrekkene/strukturen i kommunen skal avgjøres av kommunestyret.

b) Kommunestyret reverserte beslutningen om å hasteoverføre ROP- tjenesten fra oppvekst til helse. Videre omgjorde kommunestyret sammenslåingen innenfor helse fra permanent til midlertidig organisasjonsendring i kommunestyremøte 30. april 2020.

Kommunestyret vedtok følgende:

1. Organisasjonsendring av ROP-tjenesten reverseres straks. 2. Sammenslåing av Helse og Velferd gjøres om fra en permanent til en midlertidig organisasjonsendring. 3. Begge sakene utredes på korrekt vis og tas opp til ny behandling. Dette betyr at man gjennomfører nødvendig dialog med de ansatte som beslutningen berører og at det drøftes med tillitsvalgte i henhold til avtaleverket. 4. Ny organisering av tjenesten fremmes som sak/saker til kommunestyret når utredningene er utført.

- 24 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Setterådmann Arne Johansen fra Sømna anbefalte at ROP-tjenesten skulle overføres fra Oppvekst til Helse og omsorg i kommunestyremøte 24. juni 2020 samt at man iverksatte et utviklingsprosjekt hvor man blant annet skulle se spesielt på hvordan man sikrer bedre samhandling mellom Rop-tjenesten og øvrige tjenester. Agenda Kaupang bistår kommunen i utviklingsprosjektet for å omorganisere ROP-tjenesten, og pågår fortsatt.

[…]

3. Økonomistyring

a) Økonomistyringen av Brønnøy kommune er ikke tilfredsstillende under din ledelse. Like etter at du starte som rådmann uttalte du til formannskapet at kommunen kunne komme på Robeklisten allerede fra 2020 grunnet den økonomiske styringen og driften av kommunen. Likevel valgte du å legge frem et forslag til budsjett for 2020 uten nødvendige innsparingstiltak og uten nødvendig buffer i forhold til uforutsette utgifter.

b) Til tross for kommunens økonomiske situasjon, øker estimert merforbruk på årsbasis fra 6.6 millioner i første tertialrapport til 18.4 millioner i andre tertialrapport. I tillegg til dette kommer ekstraordinære utgifter i forbindelse med korona. Med utgangspunkt i et budsjett uten buffer burde du sikret at forbruk ble tilpasset de økonomiske rammene i denne perioden.

3. 4.* Samarbeid utenfor administrasjonen i Brønnøy kommune

a) Du sørger ikke for at det interkommunale samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Dette gjelder viktige tjenester som blant annet legevaktstjenester, hvor Brønnøy kommune er vertskommune. Blant annet tar du ikke tilstrekkelig initiativ til vertskommunedialog med nabokommunene.

b) Du utøvet tilsynsansvaret av Brønnøy kommunes havneforetak på en måte som har forsterket konflikter innad i kommunen. Som eksempler her er følgende:  Din medvirkning til at ordfører sendte anmeldelse til politiet for et forhold som  politiet ikke fant rimelig grunn til å undersøke om var et straffbart forhold  Klage til KOFA for forhold som er under terskelverdi eller hvor klagefristen hadde gått ut.

- 25 - 20-171024TVI-THEL/TBRO  Klage til Datatilsynet for avspilling av lydfil fra et møte blant annet med havnesjefen 2. desember 2019, hvor saken fortsatt er til behandling.  Anmodning om juridisk vurdering fra Fylkesmannen angående lovligheten av å opprette byggekomité og spørsmål om habilitet for kommunens ansatte, hvor Fylkesmannen kom til at dette måtte avgjøres av kommunestyret.

Dette er en forståelse av din rolle etter kommuneloven § 9-16 som er konflikteskalerende, og som bidrar på en negativ måte til at kommunestyret utøver eieransvaret og - interesser av Brønnøy havn KF på en tilfredsstillende måte.»

* = Punktet er i oppsigelsesbrevet angitt som punkt 3 og ikke 4. Dette er trolig en inkurie.

Avslutningsvis i oppsigelsesbrevet gis følgende oppsummering:

«Det stilles høye krav til en rådmann med slik erfaring og kompetanse som du skal ha. Til tross for at du i søknad og CV fremhevet gode samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter, og at du skal ha gode lederegenskaper, har du skapt splid i stedet for gode samarbeidsforhold i Brønnøy kommune. Du utviser videre kritikkverdig opptreden i enkelte saker. Videre har det skjedd flere brudd på grunnleggende spilleregler om medbestemmelse og utredningsplikten ved sentrale endringer. Du har heller ikke fremlagt saker som kommunestyret burde fatt seg forelagt i henhold til kommunens retningslinjer. Du har heller ikke en tilfredsstillende økonomistyring.

Spesielt alvorlig er det at du ikke synes å klare å reparere når du kommer i konfliktfylte samarbeidssituasjoner og/eller det er snakk om kritikkverdige forhold, og du insisterer på at du har rett i dine synspunkter i stedet for å søke løsninger. Du treffer heller ikke nødvendige tiltak etterkant av at det har oppstått konfliktfylte situasjoner eller samarbeidsutfordringer. Tvert imot skjer det konflikteskalering. Det har medført at kommunen i dag preges av stor uro og manglende samarbeid, og dette påvirker både ledelse, drift og utvikling av kommunen.

Disse forholdene, herunder konfliktene du står i, har påvirket ledelsen av Brønnøy kommune og samspillet mellom politikk og administrasjon/tillitsvalgte på en slik måte at dette rammer ledelse, utvikling og drift av kommunen, slik at du ikke ivaretar myndighet og ansvar etter kommuneloven § 13-1.

Kommunen har derfor ikke lenger tillit til deg som kommunens øverste administrative leder.»

- 26 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Thorsen mottok oppsigelsen den 2. november 2020. Samme dag sendte han en e-post til alle ansatte i Brønnøy kommune med følgende innhold:

«God morgen Fredags kveld sendt Brønnøy kommune ut følgende pressemelding: «Brønnøy kommune har i dag vedtatt oppsigelse av rådmann Helge Thorsen etter en grundig prosess i forkant av oppsigelsen. Partene har over lengre tid forsøkt å finne en løsning gjennom forhandlinger, og kommunen beklager at dette ikke har lyktes. Kommunen ser seg derfor nødt til å gå til oppsigelse av rådmannen. Kommunen håper med dette på å få ro i organisasjonen.» Jeg som rådmann vil beklage at saken har utviklet seg slik. Dette må imidlertid kommunestyret som arbeidsgiver bære ansvaret for. I denne saken har det vært en heksejakt, med direkte og indirekte mobbing av meg som rådmann. Slik jeg og min advokat, hele tiden lagt til grunn at det er ingen saklig grunn til oppsigelse. Slik denne saken er fremstilt fra politikerne, og i BA er det en forvrenging av det som er sant i saken. Jeg som rådmann, har det samme rettsvern som alle andre arbeidstakerne i Brønnøy kommune. Og det vil jeg forholde meg til framover. Og nok en gang, vil jeg beklager jeg at Brønnøy kommune, ved kommunestyret har satt organisasjonen Brønnøy kommune i denne situasjonen.»

Senere den 2. november 2020 innkalte arbeidsgiverutvalget Thorsen til et møte den 3. november 2020. I innkallingen ble det vist til Thorsens e-post til de ansatte og arbeidsgiverutvalget fremholdt følgende:

«Kommunen trenger en rådmann som kan drifte kommunen videre i den situasjonen kommunen har kommet i, og uten å involvere ansatte i oppsigelsessaken. På bakgrunn av oppsigelsesgrunnlaget, og denne mailen, ser Arbeidsgiverutvalget det som vanskelig at du leder kommunen i denne situasjonen. Arbeidsgiverutvalget frykter at det vil bidra til konflikter eller arbeidsmiljømessige belastninger som går utover andre ansatte dersom du fortsetter. Arbeidsgiverutvalget vurderer at det foreligger særlig tungtveiende grunner for fratakelse av dine arbeidsoppgaver som rådmann.

Arbeidsgiverutvalget vurderer å bruke styringsretten til å gi deg andre oppgaver i oppsigelsesperioden hvor du utfører oppgavene på hjemmekontor. Alternativt vurderer arbeidsgiver å frata deg rett og plikt til å arbeide som rådmann i oppsigelsesperioden.»

- 27 - 20-171024TVI-THEL/TBRO I møtet den 3. november 2020 ble det fra Thorsens side bestridt at det ville ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å frata ham hans arbeidsoppgaver, at en slik disposisjon vil være å anse som en de facto suspensjon og at lovens vilkår for dette ikke var oppfylt.

Den 4. november 2020 fattet kommunestyret slikt vedtak:

«Kommunestyret beslutter i medhold av styringsretten at Helge Thorsen fratas arbeidsrett og -plikt til å arbeide som rådmann i oppsigelsestiden fra denne dato, se oppsigelsesvedtak av 30. oktober 2020 i vedtak KS 77/20. Det vises til begrunnelse i saksfremlegget. Kommunestyret delegerer Arbeidsgiverutvalget myndighet til å følge opp de praktiske forhold vedrørende avslutningen.»

1.8. Søksmål og behandling av saken for tingretten

Den 25. november 2020 tok Thorsen ut søksmål mot Brønnøy kommune og nedla påstand om at oppsigelsen kjennes ugyldig samt krav om erstatning og tilkjennelse av sakskostnader. Han gjorde videre gjeldende sin rett til å stå i stillingen etter utløpet av oppsigelsestiden og frem til saken er rettskraftig avgjort jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 (2). Det ble samtidig varslet at Thorsen frem til utløpet av oppsigelsestiden (2. februar 2021) ville resignere for så vidt gjaldt arbeidsgivers styringsrettsbeslutning av 4. november 2020, men fastholdt at beslutningen var rettsstridig.

Brønnøy kommune innga tilsvar den 9. januar 2021. Kommunen påstod seg frifunnet og krevde seg tilkjent sakskostnadene. Kommunen la også ned subsidiær påstand om at arbeidsforholdet uansett må opphøre jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (1) annet punktum. Samtidig fremmet kommunen begjæring om at Thorsen måtte fratre sin stilling etter utløpet av oppsigelsestiden jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 (2) annet punktum.

Under saksforberedelsen inngikk partene avtale om at Thorsen ikke skulle møte på arbeid, men samtidig motta løpende lønn frem til fratredelsesbegjæringen var rettskraftig avgjort.

Ved daværende Brønnøy tingrett – nå Helgeland tingrett - sin kjennelse av 12. mars 2021 ble kommunens fratredelsesbegjøring tatt til følge. Thorsen påanket tingrettens kjennelse og den 3. mai 2021 forkastet Hålogaland lagmannsrett anken. Lagmannsrettens kjennelse ble ikke påanket.

Det var berammet rettsmekling den 16. mars 2021, men i det tingrettens kjennelse om fratreden ble avsagt, valgte Thorsen å trekke seg fra meklingen.

Hovedforhandling ble gjennomført over åtte rettsdager i perioden 31. mai – 9. juni 2021. Det ble avhørt 32 vitner og for øvrig ble det ført slike bevis som fremkommer av rettsboka.

- 28 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 2. Saksøkers påstand og påstandsgrunnlag

Saksøker har nedlagt slik påstand:

1. Brønnøy kommunes oppsigelse av Helge Thorsen kjennes ugyldig. 2. Helge Thorsen tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn. 3. Brønnøy kommune dømmes til å betale sakens omkostninger.

Til støtte for sin påstand har saksøker i hovedsak anført:

Oppsigelsen er ikke tilstrekkelig saklig begrunnet og hviler på utenforliggende hensyn. Dersom Thorsen ikke hadde tatt tak i forholdene ved havna hadde han ikke blitt sagt opp.

Det er ikke grunnlag for å kritisere Thorsen for måten han har utført sitt arbeid på: - Anmeldelsen i havnesaken skjedde i forståelse med ordføreren og det er han – og ikke Thorsen – som signerte anmeldelsen. Videre krevde de tillitsvalgte at kommunen agerte. Man kan ikke legge lokk på slike alvorlige forhold i en offentlig virksomhet. - Thorsen har ikke selv kontaktet media. - Klagen til KOFA bygger på de alvorlige funn som kom frem i forvaltningsrevisjonen. Motivasjonen for å klage Brønnøy havn inn for kommunen var å kunne etablere et ansvarsgrunnlag mot havnas advokat. KOFA har avvist klagen på formelle grunnlag og har ikke vurdert sakens realitet. - Thorsen kan ikke kritiseres for at han har brakt spørsmålet om avspilling av lydbåndopptaket inn for Datatilsynet. - Omorganiseringen av ROP var et krisetiltak under covid-19 pandemien. Endringen var nødvendig for å sikre lovpålagte tjenester til utsatte grupper. Organisasjonsendringen skjedde i nær dialog med ordføreren og kommunelegen. Endringen skulle vært drøftet med de tillitsvalgte i forkant. Dette er imidlertid dels reparert ved etterfølgende drøftelser, dels må beslutningen ses i lys av den handlingsplikt kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende også for så vidt gjelder sammenslåingen av områdene helse og velferd. - Thorsen har hatt et godt samarbeid med de tillitsvalgte. - Det var ikke kritikkverdig at Thorsens i møte med sin ledergruppe den 27. mars 2020 søkte å avklare om den enkelte leder fortsatt hadde tillit til ham. - Vedr. formannskapsmøtet den 30. mars 2020 er det dels uenighet om hva som rent faktisk ble sagt, og Thorsen hadde uansett bedt om at møtet gikk for lukkede dører. - Thorsen tok initiativ til igangsettelse av arbeidsmiljøundersøkelser. Han har ikke vært en belastning for arbeidsmiljøet.

- 29 - 20-171024TVI-THEL/TBRO - Thorsen igangsatte tiltak for å forbedre samarbeidet i ledergruppa ved både å engasjere Nord-Norsk lederutvikling og var i dialog med PWC. Dette arbeidet rakk han imidlertid ikke å ferdigstille som følge av oppsigelssaken. - For så vidt gjelder varslingssakene fra oppvekstsjefen og personalsjefen så er det kun Thorsens møte med de tillitsvalgte vedrørende personalsjefen som rapporten konkluderer med er kritikkverdig. De tillitsvalgte hadde imidlertid taushetsplikt om det som ble sagt i møtet. - For så vidt gjelder varslingen fra de tillitsvalgte så er denne ikke i tråd med de tillitsvalgtes forpliktelser etter hovedavtalen til å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsplassen. - Thorsen kan ikke kritiseres for at han har vært kritisk mot KS-advokatenes behandling av varslingssakene. - Det er ikke påvist mangler ved Thorsens økonomistyring. - Kommunen innhentet aldri ekstern bistand for å løse opp i konflikten til tross for at kommunestyret vedtok dette den 24. juni 2020. - Thorsen fikk aldri noen reell mulighet til å rette opp i de forhold som ble adressert i medarbeidersamtalen den 10. juli 2020. Forut for denne medarbeidersamtalen hadde Thorsen heller ikke fått noen konkrete tilbakemeldinger fra arbeidsgiver.

Oppsigelsesvedtaket lider av så mange saksbehandlingsfeil at dette må føre til at oppsigelsesvedtaket er ugyldig: - Det har ikke vært noen reelle drøftelser. - Politikerne har tatt direkte kontakt med ansatte. - Ordfører Eilif Trælnes, varaordfører Tore Tveråmo, og kommunestyrerepresentantene Arvid Sandvær og Ørjan Moe var inhabile i oppsigelssaken jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. - Kommunens prosessfullmektig advokat Solfrid Haukas var inhabil til å bistå kommunen i oppsigelssaken på grunn av hennes tidligere arbeid med varslingssakene og den kritikk Thorsen har fremsatt mot dette arbeidet forvaltningsloven § 6 annet ledd.

Oppsigelsen må anses som en ulovlig gjengjeldelse som følge av at Thorsen rettmessig har fremsatt følgende varsler: - Varsel til ordføreren om at havnesjefen og havneforetakets advokat hadde fremsatt korrupsjonsanklager mot ansatte i kommunen. - Varsel til kommunestyret i innstilligen til budsjettvedtak den 18 desember 2019 i sak 96/19 om at økonomi og virksomhetsplanen til Brønnøy havne KF ikke var i henhold til kommuneloven og finansforskriften. Det var urealisme i investeringsplanen og den manglet 120 millioner for å gå i balanse. I samme sak varslet også rådmannen om at finansiering av nytt havnebygg ikke var i henhold til avtalen som var inngått med SNAS.

- 30 - 20-171024TVI-THEL/TBRO - Varsel til Datatilsynet om ulovlig opptak og avspilling av lydopptak knyttet til møtet i havneforetaket den 2. desember 2019. - Varsel til formannskapet i møte den 30. mars 2020 om at Brønnøy kommune ikke hadde oppfylt forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Rådmannen varslet at det var det som var årsaken til den gjennomført omorganiseringen i rus og psykiatritjenesten (ROP). - Varsel til Statsforvalteren om at Brønnøy kommune ikke leverte forsvarlige tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Kommunestyrets vedtak av 4. november 2020 om å frata Thorsen hans arbeidsrett er en ulovlig suspensjon jf. arbeidsmiljøloven § 15-13.

Da oppsigelsen er ugyldig, har Thorsen rett til å fortsette i stillingen som rådmann i Brønnøy kommune jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (1). Det er verken faktisk eller rettslig grunnlag for kommunens subsidiære påstand om opphør jf. arbeidsmiljøloven § 15-12

(1)annet punktum. Subsidiært har Thorsen rett på erstatning for fremtidig økonomisk tap. Tapet må fastsettes til lønnstap frem til pensjonsalder samt pensjonstap. Erstatningen må fastsettes etter rettens skjønn.

Thorsen har rett på oppreisningserstatning for den usaklige oppsigelsen, den rettstridige gjengjeldelsen jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-5 og den ulovlige suspensjonen jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 jf. § 15-12 (1). I utmålingen av oppreisningserstatningen må det også hensyntas at han har vært utsatt for rettsstridig trakassering jf. arbeidsmiljøloven § 4-3. Oppreisningserstatningen må fastsettes etter rettens skjønn.

3. Saksøktes påstand og påstandsgrunnlag

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

1. Brønnøy kommunes frifinnes. 2. Subsidiært: Helge Thorsens arbeidsforhold opphører fra tidspunkt fastsatt etter rettens skjønn. 3. I begge tilfeller: Brønnøy kommune tilkjennes sakskostnader

Til støtte for sin påstand har saksøkte i hovedsak anført:

Oppsigelsen er saklig begrunnet jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 og det er ikke tatt utenforliggende hensyn. Saksbehandlingen er forsvarlig og vedtaket lider ikke av slike saksbehandlingsfeil som vil føre til ugyldighet. Vedtaket er derfor gyldig. Subsidiært må arbeidsforholdet uansett opphøre jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (1) annet punktum. Det vil være åpenbart urimelig at rådmannen får fortsette i sin stilling når et enstemmig kommunestyre har erklært mistillit mot ham.

- 31 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Om oppsigelsesgrunnlaget har kommunen særlig fremholdt: Kommunestyret har ikke lenger tillit til Thorsen. Retten bør være varsom med å overprøve denne vurderingen. Mistilliten er begrunnet i at Thorsen har utvist dårlig lederskap markant under det som kan forventes. Thorsens mangelfulle ledelse kommer særlig til uttrykk ved: - Hastebeslutningen om å omorganisere ROP og sammenslåingen av helseområdene ble besluttet og gjennomført av rådmannen uten å involvere eller drøfte saken med de berørte ledere, tillitsvalgte eller øvrig ledergruppe. Dette i strid med Hovedavtalens bestemmelser og kommunens interne retningslinjer. Organisasjonsendringen skapte uro både blant ansatte og ledere. - Thorsen har opptrådt uklokt og lite ivaretakende overfor både oppvekstsjef Theting og personalsjef Bastesen. Thorsen fremsatte alvorlig kritikk mot Bastesen i møte med de tillitsvalgte når hun ikke var til stede. - Thorsen fremmet kritikk av ledelsen og ansatte i ROP under det åpne formannskapsmøtet den 30. mars 2020. - Thorsens har ikke sørget for et samarbeid med de tillitsvalgte i tråd med Hovedavtalens bestemmelser. - Thorsens opptreden i møtet med ledergruppen den 27. mars 2020 opplevdes som splittende. Thorsen gjorde ikke nok for å styrke tilliten og bedre samhandlingen med ledergruppen. - Thorsens anmeldelse i havnesaken, samt klage til KOFA og henvendelsen til Fylkesmannen virker konflikteskalerende i stedet for samlende. - Thorsen mangler evnen til å lande konflikter og opptrer på en slik måte at konfliktene forsterkes. Han evner ikke å ta til seg kritikk, men bruker sine ressurser på å argumentere for at hans opptreden er riktig. - Thorsen arbeidet ikke tilstrekkelig dedikert og systematisk med økonomistyring - Anførselen om mangelfull oppfølging av interkommunalt samarbeid frafalles. - Det anføres ikke at det var kritikkverdig av Thorsen og klage inn avspillingen av lydbåndopptaket til Datatilsynet.

Om saksbehandlingen har kommunen særlig fremholdt: - Verken advokat Solfrid Haukas, ordfører Eilif Trælnes, varaordfører Tore Tveråmo eller kommunestyrerepresentantene Arvid Sandvær eller Ørjan Moe var inhabile i oppsigelssaken jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. For å konstatere inhabilitet må det foreligge «særegne forhold» jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det er ikke tilfelle i foreliggende sak. - Forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel og drøftelsesplikten i arbeidsmiljøloven § 15-1 er overholdt og saken var tilstrekkelig godt opplyst da oppsigelsesvedtaket ble fattet. - Saksbehandlingen er forsvarlig. - Dersom retten mot formodning skulle komme til at det foreligger saksbehandlingsfeil, så har dette ikke virket inn på vedtakets innhold. Vedtaket vil derfor fremdeles være gyldig jf. forvaltningsloven § 41.

- 32 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Thorsen er ikke utsatt for urettmessig gjengjeldelse ved varsling jf. arbeidsmiljøloven kapittel 2-A: - Han har ikke varslet om kritikkverdige forhold om havneforetaket. Det foreligger ikke kritikkverdige forhold i havneforetaket i lovens forstand. Utførelse av hans plikt etter kommuneloven § 9-16 er en del av hans arbeidsoppgaver som rådmann og utgjør ikke noe varsling i arbeidsmiljølovens forstand. For så vidt gjelder anmeldelsen så foreligger det heller ikke noe kritikkverdig forhold. Han mente selv at det ikke var grunn til å tro at ansatte i kommunen var korrupte. Han har heller ikke sannsynliggjort at det ble fremsatt korrupsjonsanklager i møtet den 2. desember 2019. Uansett var ordføreren selv tilstede på møtet. Forholdet var således kjent for ham og da kan Thorsens adressering av forholdet overfor ordføreren uansett ikke anses som en varsling. Oppsigelsen av Thorsen er dels begrunnet med hans konflikteskalerende håndtering av havnesaken, herunder anmeldelsen, men ikke det forhold at Thorsen var kritisk til havneforetakets økonomistyring osv. - Klagen til datatilsynet omhandler ikke «kritikkverdige forhold» i Brønnøy kommune, men handlinger som skjedde i et møte mellom kommunens politikere. Dette er forhold kommunen uansett ikke svarer for. I alle tilfelle er oppsigelsen ikke motivert ut fra det faktum at Thorsen klaget saken inn for Datatilsynet.. - Thorsen varslet ikke om kritikkverdige forhold vedrørende ROP-tjenesten. Han hadde selv det overordnede ansvaret for at kommunen kunne tilby forsvarlige tjenester iht. helse og omsorgstjenesteloven § 3-1. Utfordringene var kjent og ikke noe som først kom til overflaten gjennom Thorsens opptreden. Utfordringene innenfor sektoren var uansett ikke å anse som «kritikkverdige forhold» i lovens forstand.

Kommunestyrets vedtak av 4. november 2020 ble fattet i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Dersom beslutningen mot formodning skulle ligge utenfor styringsrettens rammer så er inngrepet uhjemlet, men det gjør det ikke til en de facto og ulovlig suspensjon etter arbeidsmiljøloven § 15-13. Arbeidsgiver har aldri ment å suspendere Thorsen og har heller ikke gjort det. Det er dermed ikke hjemmel for oppreisningserstatning.

Thorsen er ikke utsatt for trakassering jf. arbeidsmiljøloven § 4-3.

Dersom retten skulle komme til at Thorsen har rett på erstatning, må denne settes lavt som følge av Thorsens egne forhold.

- 33 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 4. Rettens vurdering

4.1. Oversikt

Saksøker har lagt saken bredt opp og flere av anførslene vil kunne få betydningen ved vurderingen av flere av kravene i saken. For eksempel vil anførselen om ulovlig gjengjeldelse kunne få betydning både ved vurderingen av erstatningskravet og ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig. Retten har imidlertid valgt å behandle hovedanførslene hver for seg, men da slik at det under de enkelte drøftelsene tidvis gjøres henvisning til relevante drøftelser under de andre hovedanførslene.

Under punkt 4.2 vil retten behandle anførselen om at Thorsen er utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Anførselen om at kommunestyrets vedtak av 4. november 2020 var en de facto ulovlig suspensjon behandles under punkt 4.3. Under punkt 4.4 behandles oppsigelsesspørsmålet mens arbeidsgivers subsidiære krav om fratreden behandles under punkt 4.5. Erstatningsutmålingen, herunder vurdering av anførselen om at Thorsen skal ha vært utsatt for trakassering gjøres under punkt 4.6 før retten i punkt 4.7 tar stilling til sakskostnadsspørsmålet.

4.2. Er Thorsen utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter varsling?

4.2.1. Rettslige utgangspunkt

Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstaker rett til å varsle om «kritikkverdige forhold» i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 oppstiller et vern mot gjengjeldelse - dvs. enhver ugunstig behandling av varsleren som følge av varslingen.

Formålet med varslingsreglene er at kritikkverdige forhold som er skadelig for den enkelte, virksomheten og/eller samfunnet skal kunne bli avdekket slik at man får gjort noe med problemet. I arbeidsmiljøloven § 2 A-4 er det gitt en ikke-uttømmende oversikt over hva som menes med «kritikkverdige forhold»: Fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerhet.

Faglige og politiske ytringer av mer generell samfunnsmessig art faller ikke inn under anvendelsesområdet for varslingsbestemmelsene. Slike ytringer vil imidlertid være vernet av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet, med de begrensninger som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten arbeidstakeren har overfor arbeidsgiveren jf. Prop. 74 L (2018- 2019) s. 51.

- 34 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Dersom en arbeidstaker legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, er det opp til arbeidsgiver å eventuelt sannsynliggjøre at dette ikke er tilfelle jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-4 (4).

Thorsen har anført at oppsigelsen av ham er en reaksjon på at han har varslet om det som etter hans vurdering er å anse som flere kritikkverdige forhold i Brønnøy kommune. Han anfører derfor at han har rett på oppreisningserstatning, og retten forstår hans innsigelser mot oppsigelsen slik at han også anfører at en oppsigelse som i realiteten er en rettstridig gjengjeldelse i alle tilfelle også er usaklig jf. arbeidsmiljøloven § 15-7.

Retten vil under punkt 4.2.2. vurdere de enkelte påståtte varslene og under punkt 4.2.3 gis noen samlede betraktninger om varslingsspørsmålet.

4.2.2. Den nærmere vurderingen

Thorsen har for det første anført at han varslet til ordføreren om at havnesjefen og havneforetakets advokat i møtet den 2. desember 2019 hadde fremsatt korrupsjonsanklager mot ansatte i kommunen.

Til dette har kommunen særlig anført at ordføreren var tilstede i møtet sammen med Thorsen, at han derfor var kjent med det forhold Thorsen varslet om og at dette derfor ikke er å anse som varsling i lovens forstand. Retten vil her bemerke at det at forholdet er kjent for arbeidsgiver ikke automatisk innebærer at man er utenfor varslingsreglene jf. blant annet LA-2009-57115.

Retten finner imidlertid for det første at eventuelle ytringer fremsatt av havnesjefen og havneforetakets advokat ikke kan anses som kritikkverdige forhold i virksomheten, for det annet er det i det hele tatt betydelig tvil om slike ytringer ble fremsatt. Retten viser her til at Helgeland tingrett i søksmålet mellom SNAS, havnesjefen og havneforetakets advokat kom til at SNAS ikke hadde sannsynliggjort at det ble fremsatt påstander om at kommunens ansatte var «kjøpt og betalt» mv. Det er etter dette ikke grunn til å tro at Thorsen har blitt utsatt for gjengjeldelse.

For det annet har Thorsen anført at han i innstilling til budsjettvedtak den 18. desember 2019 varslet kommunestyret om at havneforetakets økonomi- og virksomhetsplanen ikke var i henhold til kommuneloven og finansforskriften mv. Retten finner det klart at dette ikke kan anses som noe varsel i lovens forstand. Det å påpeke slike forhold ligger i kjernen av rådmannens arbeidsoppgaver. Det vil åpenbart være å strekke virkeområdet for varslingsreglene for langt å skulle la de omfatte slike forhold. Hensynene bak varslingsreglene slår rett og slett ikke til i slike tilfeller. Videre ligger man her tett opp til spørsmål knyttet til faglig uenighet, uenighet om disponeringer osv. som uansett faller utenfor det som etter loven må forstås som «kritikkverdige forhold.»

- 35 - 20-171024TVI-THEL/TBRO For det tredje har Thorsen anført at hans anmeldelse til Datatilsynet av at det ble foretatt et skjult opptak av møtet den 2. desember 2019 og den senere avspillingen av dette er å anse som et varsel i lovens forstand. For så vidt gjelder det at havnesjefen foretok et skjult opptak av møtet den 2. desember 2019, så finner retten at dette vanskelig kan sies å utgjøre kritikkverdig forhold i virksomheten. Slik saken er opplyst for retten, gjorde havnesjefen dette på eget initiativ og hun er ikke Thorsens overordnede. En slik enkeltstående opptreden kan etter rettens syn ikke sies å være et kritikkverdig forhold i Brønnøy kommune. Dersom dette hadde vært del av en mer systematisk opptreden blant de ansatte kunne dette muligens stilt seg annerledes. For så vidt gjelder den senere avspillingen av opptaket så skjedde dette i et møte blant kommunens politikere og retten finner det klart at dette er forhold som den enkelte politiker eventuelt selv må svare for, og ikke noe som utgjør et kritikkverdig forhold i virksomheten.

For det fjerde har Thorsen fremholdt at han har varslet til både formannskapet og statsforvalteren om at kommunen ikke oppfylte sine forpliktelser etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-1. Retten kan heller ikke se at denne anførselen kan føre frem. For det første kan retten ikke se at det er ført bevis for at kommunens organisering av ROP-tjenesten var lovstridig. For øvrig vurderer retten dette på samme måte som Thorsens anførsel om at han varslet til kommunestyret om havneforetaket økonomi- og virksomhetsplanen ikke var i henhold til kommuneloven og finansforskriften mv.

I tillegg til vurderingen av hvorvidt Thorsen har varslet i lovens forstand, må det etter rettens syn foretas en mer samlet vurdering hvor gjengjeldelsespåstandene holdes opp mot oppsigelsessaken for øvrig. Som retten vil komme tilbake til under punkt 4.3 nedenfor, har Thorsen etter rettens syn ved flere anledninger opptrådt på en måte som var egnet til å svekke kommunestyrets tillit til ham. I den grad Thorsen skulle ha varslet iht. lovens vilkår, finner retten det klart at oppsigelsen ikke kom som en reaksjon på dette, men på Thorsens utøvelse av hans stilling som rådmann. Arbeidsgiver har således uansett oppfylt sin bevisbyrde jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-4 fjerde ledd.

4.2.3. Avsluttende merknader om varslingsspørsmålet

Da retten har kommet til at Thorsen ikke er utsatt for urettmessig gjengjeldelse er det ikke grunnlag for å tilkjenne ham oppreisningserstatning etter arbeidsmiljøloven § 2 A-5. Det er heller ikke grunnlag for å anse oppsigelsen som en ulovlig gjengjeldelse og dermed usaklig.

Retten vil for øvrig bemerke: Det at Thorsen – som kommunens øverste administrative sjef – anser seg selv for å være en varsler synes søkt. Etter rettens syn befinner man seg her langt utenfor de forhold lovgiver har ment at varslingsreglene skal omfatte. Thorsens gjengjeldelsesanførsler fremstår som et forsøk å opparbeide seg immunitet mot en saklig

- 36 - 20-171024TVI-THEL/TBRO kritikk av hans lederstil, dette virker tilslørende og tenderer etter rettens syn i retning av misbruk av varslingsinstituttet.

4.3. Er Thorsen utsatt for rettsstridig suspensjon?

Thorsen har anført at han den 4. november 2020 ble utsatt for en de facto og ikke- formriktig suspensjon jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 og at dette er erstatningsbetingende.

Kommunestyrets beslutning innebar utvilsomt at Thorsen ikke lenger fikk utføre sitt arbeid, men kun mottok lønn. Rettsvirkningene var således de samme som ved en suspensjon. Ved avgjørelsen av om disposisjonen skal anses som en suspensjon, må det imidlertid anlegges en noe bredere vurdering.

Innføringen av suspensjonsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven av 2005 innebar en harmonisering med den lovfestede suspensjonsadgangen i statlig sektor og til dels kodifikasjon av en viss ulovfestet suspensjonsadgang i øvrige sektorer forbeholdt de tilfeller «det var grunn til å anta at arbeidstakeren hadde gjort seg skyldig i forhold som kunne lede til avskjed» jf. Jan Fougner Norsk arbeidsrett 2019 punkt 41.1 nr. 1. I lovforarbeidene – Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 252 – er det redegjort nærmere for suspensjonsbestemmelsens formål og virkeområde:

«Departementet foreslår å lovfeste regler om suspensjon som skal gjelde i samtlige sektorer i arbeidslivet. jf forslag til § 15-13. Det legges til grunn at arbeidsgivere i visse særlige tilfeller vil kunne ha et beskyttelsesverdig behov for øyeblikkelig å kunne pålegge arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet midlertidig. Behovet oppstår gjerne i tilfeller der arbeidstakeren er mistenkt for økonomiske eller andre misligheter i tjenesten, og hvor suspensjon kan være nødvendig for å hindre at arbeidstaker får anledning til å fortsette det mislige forhold eller forspille bevis. Mistanke om straffbare volds- eller sedelighetsforbrytelser kan tilsi at det er nødvendig å ta arbeidstaker midlertidig ut av tjenesten av hensyn til virksomhetens anseelse og tillit blant kunder og andre publikumsgrupper. Man kan også ellers tenke seg at arbeidstaker ved sine handlinger skaper en slik tillitssvikt at utestenging er nødvendig av hensyn til fortsatt hensiktmessig drift eller for å sikre interne samarbeidsforhold.

Etter departementets syn vil det være en fordel om det i lov fremgår klart for begge parter i hvilke tilfeller arbeidsforholdet kan suspenderes fremfor at arbeidsgiver eventuelt straks måtte gå til avskjed. En avskjedsbeslutning som eventuelt trekkes tilbake antas i enda større grad enn en suspensjon å kunne være ødeleggende for et eventuelt fortsatt samarbeids- og tillitsforhold, og vil kunne være en større belastning for en arbeidstaker enn suspensjon.

[…]

Etter departementets syn er det viktig at suspensjonsinstituttet forbeholdes de alvorlige misligholdstilfeller. Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at vilkåret for suspensjon bør være at det foreligger begrunnet mistanke om grovt

- 37 - 20-171024TVI-THEL/TBRO pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som kan medføre avskjed. Dette er i tråd med vilkåret i tjenestemannsloven § 16.»

Det følger direkte av ordlyden i kommunestyrevedtaket at beslutningen om å ta fra Thorsen hans arbeidsrett og –plikt i oppsigelsestiden er fattet med hjemmel i styringsretten. Utover de faktiske virkningene av vedtaket, er det ikke noe ved den faktiske situasjonen som tilsier at kommunen mente at man var i et suspensjonstilfelle. Det er ikke anført fra kommunens side at Thorsens e-posten av 2. november 2020 utgjorde et mulig avskjedsgrunnlag og det var heller ikke behov for å gjøre ytterligere undersøkelser. Dersom man skulle rubrisere dette som en de facto suspensjon, ville konsekvensen blitt at alle disponeringer fra arbeidsgivers side som innebærer fratakelse av arbeidsrett uten videre skal vurderes etter de materielle vilkår og saksbehandlingskrav arbeidsmiljøloven § 15-13 oppstiller. Det er etter rettens syn ikke rettskildemessig dekning for en slik utvidelse av virkeområdet for suspensjonsbestemmelsen.

Det foreligger dermed ingen urettmessig suspensjon som kan gi grunnlag for oppreisningserstatning. Kommunestyrets beslutning om å frata Thorsen arbeidsretten i oppsigelsestiden må da etter rettens syn vurderes som en styringsrettsbeslutning.

Rammene for arbeidsgivers styringsrett har utviklet seg gjennom rettspraksis hvor den helt sentrale dom er Rt. 2000 s. 1602 («Nøkk-dommen»). Det er ingen lovbestemmelse som direkte hjemler et oppreisningsansvar ved arbeidsgivers overskridelse av styringsrettens rammer. Da retten har kommet til at oppsigelsen er ugyldig, skal det imidlertid på det grunnlag utmåles en oppreisningserstatning jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (2). I den samlede helhetsvurdering retten må gjøre ved utmålingen av oppreisningserstatningen, vil det være relevant å vektlegge en eventuelle styringsrettsoverskridelse fra arbeidsgivers side. Selv om retten vil komme tilbake til den konkrete erstatningsutmålingen i punkt 4.5.3 nedenfor, finner retter det hensiktsmessig å drøfte spørsmålet om overskridelse av styringsrettens rammer her.

Det rettslige utgangspunkt er klart: Thorsen hadde etter arbeidsavtalen rett til både å motta lønn og å utføre sitt arbeid i oppsigelsestiden. Gjennom rettspraksis har det imidlertid utviklet seg en snever adgang til å endre eller frata arbeidstaker arbeidsoppgaver i oppsigelsestiden. Retten viser her til Rt. 2009 s. 1183 avsnitt 27:

«Det er på det rene at en oppsagt arbeidstaker innenfor oppsigelsestiden ikke kan fratas retten til lønn. Selv om arbeidsmiljøloven ikke inneholder noen regler om det, må det imidlertid unntaksvis – også innenfor oppsigelsestiden – være adgang til å frata en oppsagt arbeidstaker arbeidsoppgavene, jf. RG-1996-202. Vurderingstemaet må her i utgangspunktet være det samme som ved pålegg om fratreden etter oppsigelsestidens utløp, men slik at det for fratakelse av arbeidsoppgavene innenfor oppsigelsestiden må kreves at det foreligge særlig tungtveiende grunner som taler for det. På samme måte

- 38 - 20-171024TVI-THEL/TBRO som etter § 15-11 må det ved vurderingen av om arbeidstakeren skal fratas arbeidsoppgavene, blant annet tas hensyn til om arbeidstakeren kan omplasseres.»

Under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen har det fra kommunens side vært anført at Thorsen ble tilbudt en annen stilling i kommunen. Det er imidlertid ikke gjort noen forsøk på bevisføring rundt dette. Samtidig er det ikke fra Thorsens side eksplisitt bestridt at han skal ha fått et slikt tilbud. Sett hen til at det i vårt tilfelle er snakk om virksomhetens øverste leder, finner retten at det ikke er av avgjørende betydning hvorvidt Thorsen ble tilbudt en annen stilling eller ikke. Rådmannen er ikke bare virksomhetens øverste leder, men også bindeleddet mellom administrasjonen og politisk ledelse. Det vil etter omstendighetene kunne være fullstendig lammende for kommunen dersom en rådmann som et samlet kommunestyre har sagt opp, skal fortsette i sin stilling. Enda tydeligere blir dette når rådmannen søker å involvere de ansatte i sin oppsigelsessak slik retten vurderer at Thorsen gjorde ved e-posten av 2. november 2020. Retten viser for øvrig til de tilsvarende betraktninger som tingretten gjorde ved behandlingen av kommunens fratredelsesbegjæring jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 (2) annet punktum og som lagmannsretten sluttet seg til.

Retten finner etter dette at kommunestyrets beslutning om å frata Thorsen hans arbeidsrett i oppsigelsestiden var rettmessig og den gir da ikke grunnlag for oppreisningserstatning, verken med hjemmel i suspensjonsbestemmelsen eller ved utmålingen av erstatning for ugyldig oppsigelse.

4.4. Gyldigheten av oppsigelsen

4.4.1. Rettslige utgangspunkt

Retten skal prøve lovligheten av kommunestyrets oppsigelsesvedtak av 30. oktober 2020. Retten kan prøve kommunestyrets lovtolkning, om det faktum som er lagt til grunn for vedtaket er korrekt og oppfyller lovens vilkår (subsumsjonen) samt kommunens saksbehandling. Retten kan ikke prøve fullt ut om oppsigelse burde vært gitt dersom lovens vilkår er oppfylt (det frie forvaltningsskjønnet), men kun om det er utøvd såkalt myndighetsmisbruk, dvs. usaklig, vilkårlig eller sterkt urimelig skjønnsutøvelse.

Selv om retten ikke kan prøve det frie forvaltningsskjønnet, ligger det i saklighetskravet i arbeidsmiljøloven § 15-7 et rimelighets- og forholdsmessighetskrav. Dette kan retten prøve fullt. Retten viser her til Rt. 1984 s. 1058 (1067) hvor Høyesterett uttalte: «Det er etter min mening domstolenes oppgave å prøve om regelen er riktig anvendt i det konkrete tilfellet. Dette innebærer at domstolene kan prøve om oppsigelsen bygger på et riktig og fyldestgjørende faktisk grunnlag, om den begrunnelse som ligger til grunn bygger på relevante argumenter, om vurderingen har tilstrekkelig bredde, således også om

- 39 - 20-171024TVI-THEL/TBRO avveiningen omfattet de rimelighetshensyn som her gjør seg gjeldende i forhold til arbeidstakeren.»

Om den nærmere forståelsen av arbeidsmiljøloven § 15-7 har Høyesterett i Rt. 2009 s. 685 avsnitt 52 uttalt at bestemmelsen gir «anvisning på en konkret skjønnsmessig avveiing av virksomhetens og den ansattes interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør. Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner.»

Ved oppsigelse av øverste administrative leder i en kommune må det etter rettens syn gjøres noen modifikasjoner av ovennevnte rettslige utgangspunkt.

For det første må arbeidsgiver kunne stille strengere krav til ledere - og i særdeleshet øverste leder - enn ansatte i lavere eller underordnede stillinger jf. blant annet HR-2019- 928-A avsnitt 117 og 1997 s. 1128 (1133). Det at det kan stilles høyere krav til ledere, vil igjen føre til at terskelen for hva som anses som saklig grunn for oppsigelse senkes.

For det annet vil det både for private og offentlige virksomheter være helt avgjørende at man har en leder som oppfyller de forventninger virksomheten med rimelighet har satt til lederen. Hensynet til virksomheten vil derfor som det klare utgangspunkt måtte veie tyngst og det blir tilsvarende mindre rom for å vektlegge individuelle rimelighetshensyn hos lederen.

For det tredje er ansettelses- og oppsigelseskompetansen overfor rådmenn lagt til kommunestyret jf. kommuneloven § 13-1. Dette får etter rettens vurdering særlig betydning i to henseender: For det første vil dette medføre enkelte saksbehandlingsmessige utfordringer ved at den eller de som rent faktisk skal håndtere oppsigelsessaken – i vårt tilfelle arbeidsgiverutvalget – løpende må søke avklaring og kompetanse hos kommunestyret. For det annet vil manglende tillit hos kommunestyret i utgangspunktet utgjøre et saklig grunnlag for å bringe en rådmanns arbeidsforhold til opphør. Mistilliten må dog ha et faktisk og saklig grunnlag. Demokratihensyn tilsier imidlertid at domstolene bør være varsomme med å overprøve hvor mye som skal til før et kommunestyre kan erklære mistillit som igjen kan føre til oppsigelse av arbeidsforholdet.

Saksbehandlingen skal prøves etter de eksplisitte saksbehandlingskrav som arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven oppstiller samt alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og de alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling som saklighetskravet i arbeidsmiljøloven § 15-7 forutsetter. Disse regelsettene og prinsippene er til dels overlappende.

Det er kommunen som har bevisbyrden for det faktum oppsigelsen bygger på jf. HR-2019- 928-A avsnitt 52. Dersom det foreligger feil i beslutningsgrunnlaget gjelder en forholdsvis

- 40 - 20-171024TVI-THEL/TBRO streng bevisbyrde for at oppsigelse ville vært gitt dersom de faktiske forhold hadde vært kjent og vurdert, jf. Rt. 1999 s.184 (Gummihanske) og Rt. 2015 s. 1332 (Gresvig) avsnitt 36.

Ved prøving av om arbeidsgiver har lagt til grunn korrekt faktum, er det det faktum slik det forelå på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn, jf. Rt. 1988 s. 664 (s. 669). Det er likevel adgang til å ta hensyn til nye bevis som kaster lys over situasjonen på vedtakstidspunktet, jf. HR-2012-2398-P avsnitt 81.

4.4.2. Den konkrete vurderingen av oppsigelsesgrunnlaget

4.4.2.1. «Havnesaken»

Det fremkommer av punkt 3 b i oppsigelsesbrevet at oppsigelsen til dels er begrunnet med at Thorsen etter kommunens vurdering utøvet sitt tilsynsansvar overfor havneforetaket på en måte som forsterket konflikter innad i kommunen. Thorsen har på sin side anført at oppsigelsen dels skyldes at han - i likhet med opposisjonen i kommunen - har stilt seg kritisk til hvordan havneforetaket ble driftet og styrt.

Kommunestyrerepresentant Magne Gunnar Solbakk (AP) forklarte i retten at forholdet til havneforetaket over tid har vært krevde og skaper klare konfliktlinjer i kommunen. Under kommunestyrets arbeid med oppsigelsessaken var han derfor tydelig på at det var særdeles viktig at rådmannens innstilling til havnen som sådan ikke ble vektlagt ved vurderingen av om hans arbeidsforhold skulle bringes til opphør. Dette fikk Solbakk tilslutning for.

Retten finner det klart at oppsigelsen av Thorsen ikke er motivert av at han stilte kritiske spørsmål ved blant annet havneforetakets økonomistyring. Kommunen vil til syvende og sist være ansvarlig for havneforetakets økonomiske forpliktelser, og Thorsens oppfølging av havneforetaket ligger etter rettens syn i kjernen av det ansvar en rådmann har innen de rammer som kommuneloven § 9-16 setter. Revisjonsrapporten fra Revisjon Midt-Norge indikerer etter rettens syn at det var god grunn til å stille seg kritisk til hvorledes havneforetaket blir driftet og styrt.

Retten finner det like klart at oppsigelsen til dels er begrunnet med hvordan Thorsen håndterte det allerede anstrengte forholdet til havneforetaket slik det også fremkommer eksplisitt i den samtidige begrunnelsen for oppsigelse. Retten deler Thorsens syn på at dersom man tenker seg «havnesaken» bort så er det grunn til å tro at man ikke ville endt opp i en oppsigelsessak. Retten er imidlertid enig med kommunen i at det er grunnlag for å kritisere hvordan Thorsen har håndtert forholdet til havneforetaket.

Det er rettens vurdering at Thorsen i ettertid - og ikke minst under hovedforhandlingen – har forsøkt å distansere seg fra kommunens politianmeldelse den 20. desember 2019. I sin

- 41 - 20-171024TVI-THEL/TBRO partsforklaring søkte Thorsen etter rettens syn å skyve ansvaret for anmeldelsen fullt og helt over på ordføreren. Det er det ikke faktisk grunnlag for. Både ut fra de samtidige skriftlige dokumenter fra perioden forut for anmeldelsen, herunder Thorsens egen logg, vitneforklaringene fra ordføreren og nestleder i havnestyret Arvid Sandvær, sitter retten igjen med et helt klart inntrykk av at det var Thorsen som var «arkitekten» bak anmeldelsen. Det var også han som førte den i pennen. Slik retten vurderer bevisene, er det ikke sannsynlig at anmeldelsen hadde blitt inngitt dersom det ikke hadde vært for Thorsen.

Anmeldelsen fremstår for retten som meningsløs og savner ethvert rasjonelt motiv. Dersom man tolker anmeldelsen etter sin ordlyd – hvilket vil være det naturlige utgangspunkt – synes det klart at det som anmeldes er at det er fremsatt uriktige påstander jf. anmeldelsens overskrift: «Anmeldelse – uriktige påstander.» Det å fremsette belastende ytringer man ikke har faktisk dekning for, kunne tidligere utgjøre straffbar ærekrenkelse, men med virkning fra 1. oktober 2015 ble ærekrenkelser avkriminalisert. Dette er således ikke lenger et forhold som kan forfølges av påtalemyndigheten.

I retten fremholdt Thorsen at anmeldelsen ble inngitt fordi han oppfattet at det i møtet ble fremsatt påstander om grov korrupsjon blant kommunens ansatte og at så vidt alvorlige forhold i en offentlig virksomhet ikke kan feies under teppet. Retten viser her også til siste avsnitt i anmeldelsen hvor det står: «Undersøkelser som Brønnøy kommune har foretatt internt, gir ikke grunnlag til å tro at disse påstandene medfører riktighet. Påstanden sin karakter er likevel så alvorlig at Brønnøy kommune må anmelde forholdet.» Thorsen har i tillegg fremholdt at de tillitsvalgte presset på for at «forholdet» skulle anmeldes.

Thorsens forklaring fremstår konstruert. Når kommunen etter sine egne undersøkelser ikke finner at det er grunnlag for de påståtte korrupsjonsanklagene, har man heller ingen legitim interesse i å anmelde forholdet. En slik anmeldelse kan etter omstendighetene tvert imot være straffbar jf. straffeloven §§ 224 og 225.

Retten kan ikke se at de tillitsvalgtes brev av 19. desember 2019 oppstiller noe ubetinget krav om at kommunen må anmelde saken. I alle tilfelle finner retten det klart at rådmannen ikke kan løpe fra sitt ansvar ved å skyve de tillitsvalgte foran seg.

Anmeldelsen fremstår videre som uklok, tatt i betraktning det anstrengte forhold retten har forstått det var mellom deler av kommunens politiske og administrative ledelse og havneforetaket. Det synes som om den eneste løsningen Thorsen så for seg var at de påståtte påstandene enten ble dementert eller underbygget med dokumentasjon. En tredje løsning fremstår som klart mer adekvat, nemlig å akseptere havnesjefens forklaring om at hun ikke hadde fremsatt korrupsjonsanklager. Det sentrale måtte for rådmannen være å få avklart hvorvidt havnesjefen og havnens advokat mente at kommunens ansatte var korrupte. Når det fremkommer at de mener at de aldri har fremmet slike anklager, burde rådmannen ha lagt denne saken død. Retten er enig med kommunen i at Thorsens

- 42 - 20-171024TVI-THEL/TBRO opptreden virket konflikteskalerende. Dette forsterkes ved at Thorsen etter bare noen dager etter møtet den 2. desember 2019 også kontaktet SNAS om saken.

Det er rettens vurdering at Thorsens unødige konfliktskapende opptreden igjen vanskeliggjorde kommunens mulighet til å føre en effektiv kontroll og indirekte styring av havneforetaket jf. kommuneloven § 9-16.

Retten finner det videre uheldig at Thorsen klager havneforetaket inn for KOFA. Den adekvate fremgangsmåte måtte etter rettens syn være å benytte sin mulighet for indirekte styring etter kommuneloven § 9-16. Manglende etterlevelse av anskaffelsesreglene bør søkes løst gjennom havneforetakets internkontrollarbeid jf. kommuneloven § 9-13. Havnestyret – som er politisk oppnevnt – skal føre kontroll med at daglig leder etterlever bestemmelsene om internkontroll. Retten kan heller ikke se at et ønske om å skaffe et ansvarsgrunnlag mot havneforetakets advokat gjør at en klage til KOFA fremstår som rasjonell bruk av kommunens ressurser og rådmannens tid. For så vidt gjelder rådmannens anmodning til Fylkesmannen den 13. desember 2019 om lovlighetskontroll av opprettelsen byggekomiteen mv. fremstår dette på tilsvarende vis som en lite rasjonell ressursbruk, uten at retten kan se at dette i utstrakt grad gir grunnlag for å kritisere rådmannen.

Endelig finner retten det uheldig at Thorsen uttalte til Brønnøysunds Avis i mars 2020 at det ville ha vært aktuelt å vurdere oppsigelse av havnesjefen dersom hun lå under hans ansettelsesmyndighet.

Samlet sett er det rettens klare oppfatning at Thorsen har håndtert forholdet til havneforetaket på en slik måte at dette ga kommunestyret saklig grunnlag for kritikk av ham. Thorsens opptreden var etter rettens syn også egnet til å svekke kommunestyrets tillit til ham.

4.4.2.2. Omorganiseringen av ROP-tjenesten og sammenslåingen av Helse- og velferd med Pleie og omsorg

Det er enighet mellom partene at Thorsen ikke overholdt Hovedavtalens og arbeidsmiljølovens informasjons- og drøftelsesbestemmelser da han besluttet å flytte ROP- tjenesten fra Oppvekstområde. Iht. reglement for Brønnøy kommunestyre skulle også omorganiseringene vært fremlagt for kommunestyret.

Thorsen har fremholdt at endringene var nødvendige for å sørge for at kommunen oppfylte sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (3) og – så vidt retten forstår – at dette suspenderte kommunens forpliktelser etter hovedavtalen og arbeidsmiljøloven kapittel 8. Retten finner det klart at denne anførselen ikke kan føre frem. Etter bevisføringen er det mye som taler for at det var behov for å endre organiseringen av ROP- tjenesten. Det er imidlertid ikke ført bevis for at organiseringen av ROP-tjenesten var

- 43 - 20-171024TVI-THEL/TBRO lovstridig. Selv om så skulle ha vært tilfelle, kan retten ikke se at dette ville ha gitt rettslig grunnlag for å gjennomføre en permanent organisasjonsendring uten å etterleve lovens og tariffavtalens krav om medbestemmelse. Kommunen kunne trolig ha gjennomført midlertidige og helt konkrete tilpasninger i enkelttilfeller i sitt tjenestetilbud som følge av koronasituasjonen uten å komme i konflikt med drøftingsreglene, men det var ikke det Thorsen gjorde.

Retten kan heller ikke se at man var i en situasjon hvor brudd på medbestemmelsesreglene kunne repareres ved etterfølgende «drøftinger.»

Retten finner det videre uklokt at Thorsen ikke avventet det møte personalsjef Bastesen allerede hadde avtalt med de tillitsvalgte den 14. april 2020. Beslutningen synes også tynt fundert i det han bygget denne på en ROS-analyse han selv hadde utført uten bistand eller involvering av andre. Det at han hadde drøftet forholdene i ROP-tjenesten med kommunelegen og muligens også med ordføreren, endrer ikke dette. Videre er det rettens vurdering at Thorsen satte personalsjefen til side i denne prosessen uten at det er gitt noen god forklaring for dette.

Thorsen har med styrke fremholdt at utbruddet av koronapandemien innebar at kommunen og samfunnet var i en ekstraordinær og krevende krisesituasjon. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Men, nettopp når man leder en stor virksomhet i en slik situasjon er det viktig at man opptrer på en slik måte at man får de ansatte med seg. Thorsens beslutning om å omorganisere ROP-tjenesten førte etter rettens syn til det motsatte. Dette ble forsterket da han i det åpne formannskapsmøte den 30. mars 2020 søkte å forsvare sin disposisjon ved til dels å fremholde kritikk mot de ansatte i ROP-tjenesten.

Det er rettens forståelse at sammenslåingen av områdene Helse- og velferd og Pleie og omsorg ikke avstedkom de store reaksjoner i organisasjonen, men at Thorsen også her misligholdt medbestemmelsesreglene og kommunens interne retningslinjer.

Det er etter rettens vurdering grunnlag for å kritisere Thorsens utøvelse av lederrollen både i forbindelse med flyttingen av ROP-tjenesten og ved sammenslåingen av områdene Helse- og velferd og Pleie og omsorg. Thorsens opptreden var etter rettens syn også egnet til å svekke kommunestyrets tillit til ham.

4.4.2.3. Varslingssakene

Varselet fra oppvekstsjef Cathrine Theting gir etter rettens syn ikke mer grunnlag for kritikk mot Thorsen enn det retten har konkludert med under punkt 4.4.2.2 ovenfor.

For så vidt gjelder varslingssaken fra personalsjef Bastesen, finner retten at det er grunnlag for betydelig kritikk av Thorsen for gjennomføringen av møtet med de tillitsvalgte den

- 44 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 16. april 2020. Det å fremsette alvorlig kritikk mot personalsjefen bak hennes rygg vil effektivt kunne undergrave hennes legitimitet overfor de tillitsvalgte. Det at disse påstandene ble fremsatt i et – etter Thorsens vurdering – fortrolig møte, endrer ikke dette. Dersom Thorsen hadde noe å utsette på Bastesens arbeidsutøvelse skulle han ha tatt dette direkte med henne. Det å bli utlevert av sin leder på denne måten innebærer etter rettens syn en krenkelse av Bastesens integritet og verdighet jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 (1). Thorsens opptreden i denne saken var etter rettens syn klart egnet til å svekke kommunestyrets tillit til ham.

Varselet fra de tillitsvalgte er i det vesentligste sammenfallende med varselet fra Bastesen og gir etter rettens syn ikke grunnlag for ytterligere kritikk av Thorsen utover det som er fremholdt ovenfor.

Selv om det er grunnlag for til dels skarp kritikk av Thorsen, er det etter rettens vurdering uheldig at to høyt plasserte ledere i kommunen velger å angripe utfordringene gjennom å «varsle». Utfordringene var ikke større enn at Theting og Bastesen burde ha søkt å løse disse gjennom dialog med Thorsen, eventuelt med bistand fra sine fagforeninger. Det må etter rettens syn stilles strengere krav til lederes evne og vilje til å løse samhandlingsproblemer enn for mer underordnede ansatte. Det er ingen tvil om at kommunen befant seg i en krevende situasjon våren 2020. Gjennom å varsle på rådmannen vil rådmannen – med rette eller urette – rent faktisk til dels kunne bli satt på sidelinjen i sin egen organisasjon. Dette medførte klart en risiko for at kommunens evne til å løse sine oppgaver i den krisesituasjon som forelå ble svekket. Dette burde Theting og Basten i større grad ha tatt innover seg enn de synes å ha gjort. Retten gjør seg tilsvarende betraktninger om de tillitsvalgtes varsling.

4.4.2.4. Forhold som enten er frafalt, det ikke er ført tilstrekkelig bevis for eller som etter rettens syn ikke gir grunnlag for kritikk av rådmannen

Under hovedforhandlingen frafalt kommunen anførselen om at Thorsen ikke hadde sørget for at det interkommunale samarbeidet fungerte tilfredsstillende jf. punkt 4 a i kommunens begrunnelse for oppsigelsen. Det at arbeidsgiver i en oppsigelsesprosess påberoper seg oppsigelsesgrunnlag det ikke føres bevis for, må etter omstendighetene få betydning for vurderingen av oppreisningserstatningen. Retten vil komme tilbake til dette under punkt 4.6.3. Kommunen har også frafalt at det var kritikkverdig av Thorsen å klage avspillingen av lydopptaket inn for Datatilsynet.

Brønnøy kommune har etter rettens syn ikke ført tilstrekkelig bevis for at Thorsens økonomistyring ga grunnlag for oppsigelse. Økonomistyring er en av rådmannens kjerneoppgaver. Til tross for dette må kommunens bevisføring på dette punktet betegnes som svært fragmentarisk. Bevisføringen gir ikke retten mulighet til en tilstrekkelig

- 45 - 20-171024TVI-THEL/TBRO forsvarlig vurdering av anførselen. Kommunen bærer selv risikoen for hvorledes den har valgt å legge opp bevisføringen.

Under hovedforhandlingen var det flere ganger et tema hvordan arbeidsmiljøet på rådhuset var våren og sommeren 2020. Opposisjonsleder Siv Aglen forklarte at hun fikk flere henvendelser om ugreit arbeidsmiljø på rådhuset. På rettens nærmere spørsmål om fra hvem hun hadde fått slike henvendelser, forklarte hun at hun hadde fått henvendelse fra kun en ansatt. Utover dette hadde hun fått innspill fra Bastesen og Theting etter at hun selv hadde tatt kontakt med dem.

Formannskapssekretær Aina Helen Slotterøy forklarte i retten at det i kommunestyremøtet den 30. oktober 2020 ble sagt at det var meldt inn sak om arbeidsmiljøet på rådhuset. Slotterøy, som er verneombud på rådhuset, ba da om å få ordet og redegjorde for kommunestyret at hun ikke var kjent med at det var meldt inn noen arbeidsmiljøsak på rådhuset utover at rådmannen selv hadde gitt uttrykk for at det burde gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse. I sin prosedyre antydet kommunens prosessfullmektig at det var grunn til å betvile riktigheten av Slotterøys forklaring. Retten finner på sin side ingen grunn til å betvile Slotterøys forklaring. Utover den arbeidsmiljøkrenkelse Thorsens møte med de tillitsvalgte den 16. april 2020 innebar overfor personalsjef Bastesen jf. punkt 4.4.2.3 ovenfor, er det etter rettens syn ikke ført tilstrekkelig bevis for at Thorsen skal ha opptrådt på en slik måte at ansattes arbeidsmiljø har blitt krenket.

Kommunen har kritisert Thorsen for at han i møte med ledergruppa den 27. mars 2020 over bordet krevde at den enkelte tilkjennega tillit eller mistillit til ham. Thorsen har underveis i oppsigelsesprosessen også tatt selvkritikk for dette. Retten ser ikke bort ifra at det kunne vært mer hensiktsmessig å heller tatt en samtale en til en med hver enkelt av medlemmene i ledergruppa i stedet for å «avkreve» tillit eller mistillit i åpent møte. Denne hendelsen har imidlertid etter rettens syn blitt vektlagt av kommunen i større grad enn det er grunnlag for. Den fremgangsmåte Thorsen valgte er ikke uvanlig, mens synes tvert imot å ha blitt nokså vanlig i større virksomheter. Retten vil videre bemerke at varslingssakene mot Thorsen nok har vanskeliggjort hans muligheter for å normaliseres situasjonen i ledergruppa. Han var også i gang med å engasjere PWC for dette arbeidet. Man kunne ikke med rimelighet forvente at dette arbeidet ble igangsatt sommeren 2020 og etter at kommunestyret den 30. september 2020 fattet mistillit er det forståelig at dette arbeidet rant ut i sanden. Endelig er det grunn til å nevne at arbeidsgiverutvalget aldri fulgte opp punkt 3 i kommunestyrets vedtak av 24. juni 2020.

Thorsens omorganiseringen av ROP-tjenesten og sammenslåingen av Helse- og velferd med Pleie og omsorg var klart ikke et positivt bidrag til arbeidsgivers forhold til de tillitsvalgte. Retten kan imidlertid ikke se at det er ført tilstrekkelig bevis for at Thorsen utenom de nevnte saker har misligholdt arbeidsgivers forpliktelser til å sikre medbestemmelse og samarbeid med de tillitsvalgte. Slik saken er opplyst for retten er det

- 46 - 20-171024TVI-THEL/TBRO heller ikke fremmet noen formell organisasjonsmessig sak fra foreningene med påstand om brudd på hovedavtalens bestemmelser etc.

4.4.2.5. Rettens øvrige merknader til oppsigelsesgrunnlaget

Retten legger etter bevisføringen til grunn at Brønnøy kommune stod overfor en rekke utfordringer da Thorsen overtok som rådmann sommeren 2019. Det var behov for en handlekraftig rådmann, og retten er ikke i tvil om at Thorsen nedla en betydelig arbeidsinnsats og at han viste handlekraft. Flere vitner har i retten særlig fremholdt at Thorsen på en svært positiv måte ledet beredskapsteamet som ble nedsatt for å håndtere koronapandemien. Det at han trådte feil i forbindelse med omorganiseringen av ROP- tjenesten mv. endrer ikke dette.

Retten vil også fremheve at ordfører Trælnes i sin forklaring ga uttrykk for at han opplevde samarbeidet med Thorsen som meget bra. Thorsen selv ga også uttrykk for at samarbeidet med ordføreren var godt.

Det er noe spesielt at en rådmann som får de beste skussmål av ordføreren blir sagt opp. Selv om Thorsen etter rettens vurdering opptrådt uklokt på en rekke punkter, er det rettens vurdering at sakskomplekset til dels ble hauset opp og etter hvert kom ut av proporsjoner. Særlig varslingssakene synes å ha vært en katalysator. Som retten har vurdert under punkt 4.4.2.3 begrenser varslingssakene seg i realiteten til å omhandle «ROP-saken» og Thorsens behandling av personalsjef Bastesen.

Thorsen har videre – og i motsetning til deler av arbeidsgiverutvalget (som retten vil komme tilbake til under punkt 4.4.3 nedenfor) – forholdt seg til de formelle linjer kommuneloven forutsetter.

Thorsen har fremholdt at oppsigelsen fremstår uforholdsmessig. Retten er ikke enig i det. Thorsen må – som følge av sin til tider ukloke opptreden – selv bære en del av ansvaret for at det endte med oppsigelse. Videre er det etter rettens syn mindre rom for individuelle rimelighetsbetraktninger når det dreier seg om virksomhetens øverste leder. Det vises for øvrig til de momenter som retten har trukket frem i den konkrete erstatningsutmålingen under punkt 4.6.2 nedenfor.

Retten kan heller ikke se at oppsigelsen skal anses usaklig som følge av manglende advarsler. Saklighetskravet i arbeidsmiljøloven oppstiller ikke noe absolutt krav om at en arbeidstaker må ha blitt gitt skriftlige advarsler før en oppsigelse gis jf. blant annet HR- 2018-492-U. Ganske særlig vil dette gjelde overfor virksomhetens øverste leder.

- 47 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 4.4.3. Saksbehandlingen

Retten finner ikke at det er grunnlag for å kritisere KS-advokatenes arbeid med varslingssakene.

Det er enighet mellom partene om at oppsigelsesbrevet er formriktig og mottatt av Thorsen.

Etter bevisføringen legger retten til grunn at varaordfører Tveråmo gikk inn som en kontaktperson for oppvekstsjef Theting og personalsjef Bastesen etter at de hadde varslet. Det er noe uklart for retten hvorfor en slik løsning ble valgt. Løsningen var uansett uheldig. Retten vil her bemerke at oppfølgingen av varslingene som sådan alt var satt ut til en setterådmann og derfra til KS-advokatene. En leder – i dette tilfellet rådmannen – blir ikke automatisk inhabil til å opptre som arbeidsgiver overfor sin underordnede selv om sistnevnte har fremsatt et varsel om lederen. Selv om lederen ikke er inhabil vil det etter omstendighetene kunne være hensiktsmessig at den nærmere personaloppfølgingen delegeres, typisk til assisterende rådmann. Ved eventuell konstatering av inhabilitet måtte også et slikt oppfølgingsarbeid eventuelt overføres til en setterådmann, men ikke til politikerne.

Det at en politiker på denne måten gis en arbeidsgiverrolle overfor kommunens ansatte finner retten uryddig. Dette bryter etter rettens skjønn med prinsippet om målstyring og den «timeglassmodell» som ble innført med kommuneloven av 1992 og som også kommuneloven av 2018 bygger på. I NOU 1990:13 s. 137 er dette beskrevet slik:

«Sammenfatningsvis kan det uttrykkes slik: De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen bør gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan oppgavene skal løses, og slik at de folkevalgte organer fører kontroll med at utførelsen er i samsvar med de vedtak som er truffet.»

Dette klare skillet mellom hva som er politikernes og administrasjonens ansvarsområde blir ofte formulert slik: «Kommunestyret kjenner bare rådmannen». Politikerne skal altså ikke involvere seg direkte overfor kommunens ansatte.

Thorsen har anført at Tveråmo var inhabil både til å sitte i arbeidsgiverutvalget og til å delta i avstemningene i kommunestyret jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har

- 48 - 20-171024TVI-THEL/TBRO nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Forvaltningslovens habilitetsregler får anvendelse ikke bare på ansatte tjenestemenn, men også på kommunestyremedlemmer jf. blant annet RG 1994 s. 974

Så vidt retten forstår er inhabilitetsinnsigelsen både begrunnet med det oppfølgingsansvar Tveråmo tok overfor varslerne, det at Thorsen hadde klaget Tveråmo inn for Datatilsynet, Tveråmos ulike blogginnlegg om Thorsen, og at havnesaken gjorde at Høyres gruppe i kommunestyret tidlig ble negativt innstilt overfor Thorsen.

For retten blir spørsmålet om det foreligger «særegne forhold» som gjør Tveråmo inhabil. Etter rettens vurdering kan verken blogginnleggene eller det at Thorsen klaget Tveråmo inn for Datatilsynet kunne sies å utgjøre særegne forhold hos Tveråmo som vil lede til inhabilitet. Sagt på en annen måte: Retten sitter ikke igjen med det inntrykk av at Tveråmo hadde en personlig interesse i at Thorsen ble sagt opp. Det at han som politiker mente at Thorsens arbeidsforhold burde avvikles kan som utgangspunkt heller ikke føre til inhabilitet.

Habilitetsreglene skal imidlertid ikke bare hindre at enkeltvedtak er motivert ut fra tjenestemenns eller politikeres egeninteresse, men også sikre at berørte og publikum har tillit til at vedtaket bygger på saklige hensyn. Retten viser her til Torstein Eckhoff og Eivind Smith Forvaltningsrett 11. utgave s. 214:

«For det andre har det ikke bare betydning om de som opptrer på vegne av det offentlige, faktisk opptrer upartisk. Det er også viktig at folk har tillit til at de gjør det. Dette kan bidra til at de tør å gå til forvaltningen med sine saker, og ikke plages av mistanke at det blir gjort utrett mot dem. Det har også – forutsatt at tilliten er berettiget – betydning for forvaltingens legitimitet i befolkningen mer generelt, og dermed for dens mulighet til å nå sine mål.»

Bevisføringen etterlater retten det klare og utvetydige inntrykk av at det var Tveråmo og Aglen som etter medarbeidersamtalen den 10. juli 2020 presset på for at man skulle gå i retning av oppsigelse. Ordfører Trælnes mente i det lengste at man burde nøye seg med en advarsel og så vurdere saken igjen etter et halvt års tid. Da han etter hvert så at han ikke ville få flertall for en slik løsning, valgte også han å innstille på oppsigelse. Dette for å forhindre at kommunestyret fremstod splittet i saken.

Etter bevisføringen legger retten til grunn at arbeidsgiverutvalget ikke fulgte opp Thorsen noe mer etter medarbeidersamtalen den 10. juli, men at man deretter gjennom politiske sonderinger søkte å sikre flertall i kommunestyret for arbeidsgiverutvalgets innstilling.

- 49 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Saksfremleggene til kommunestyremøtene den 30. september og 30. oktober ble utarbeidet av arbeidsgiverutvalget og da av Tveråmo og Aglen i samarbeid med KS-advokatene. Dette sett i sammenheng med at Tveråmo i strid med «timeglassmodellen» fulgte opp varslerne og til tider hadde nokså tett kontakt med Theting, gjør at retten etter en samlet vurdering har kommet til at det foreligger «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.» Retten vil her understreke at retten med dette ikke har konkludert med at Tveråmo i sitt arbeid rent faktisk har tatt utenforliggende hensyn.

Tveråmo var etter dette inhabil til både å forberede oppsigelsessaken og til å delta i avstemningen i kommunestyret den 30. oktober 2020.

Som retten allerede har vært inne på under punkt 4.4.2.4 synes det som om også Siv Aglen søkte å innhente informasjon uformelt ved å ta direkte kontakt med kommunens ansatte. Retten finner også dette uryddig.

Etter rettens syn har Thorsen ikke ført tilstrekkelige bevis for at ordfører Eilif Trælnes eller kommunestyrerepresentantene Arvid Sandvær og Ørjan Moe var inhabile ved behandlingen av oppsigelsesvedtaket. Retten finner det videre klart at advokat Haukaas´ arbeid med varslingssakene og Thorsens kritikk av dette arbeidet ikke gjorde henne inhabil. Det er etter rettens syn ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse inhabilitetsanførslene.

Slik saken er opplyst for retten, ble arbeidsgiverutvalgets saksfremlegg til kommunestyremøtene den 30. september og 30. oktober 2020 ikke på forhånd forelagt Thorsen for uttalelse. Han ble heller ikke gitt anledning til å uttale seg direkte overfor kommunestyret. Etter rettens vurdering har kommunen med dette ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt Thorsens rett til kontradiksjon.

4.4.4. Samlet vurdering av oppsigelsens gyldighet

Retten har ovenfor konkludert med at Tveråmo var inhabil, at kommunens saksbehandling var uryddig ved at politikerne engasjerte seg direkte overfor kommunens ansatte og at Thorsens rett til kontradiksjon ikke på tilstrekkelig vis ble ivaretatt. Det foreligger således saksbehandlingsfeil. Dersom «det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» vil vedtaket likevel være gyldig jf. forvaltningsloven § 41.

Det er alminnelig antatt at inhabilitet raskt vil kunne føre til ugyldighet jf. Torstein Eckhoff og Eivind Smith Forvaltningsrett 11. utgave s. 214:

«At den som har truffet vedtaket, var inhabil, kan lett tenkes å ha påvirket resultatet. Men fordi det er viktig for tilliten til forvaltningen at habilitetsreglene overholdes,

- 50 - 20-171024TVI-THEL/TBRO kan det være grunn til å la brudd på dem medføre ugyldighet selv om det er forholdsvis lite sannsynlig at inhabiliteten kan ha påvirket utfallet. […] Men vi kan selvsagt ikke se helt bort fra kravet om mulig årsakssammenheng […] Dette kan bli avgjørende f.eks når vedtaket er truffet av et flertall i et kollegialt organ der bare ett medlem av mindretallet er inhabil.»

I vårt tilfelle er det kun Tveråmo som var inhabil og kommunestyret oppsigelsesvedtak var enstemmig. Hvorvidt inhabilitet hos en eller flere medlemmer av kommunestyret skal føre til ugyldighet er nærmere drøftet av Jan Fougner i Lov og Rett 1999/1 s. 3-23.

«I tilfeller hvor den inhabile har vært på vippen, bør resultatet være enkelt: Ugyldighet må uten videre bli følgen.

Hvor stemmegivningen til det inhabile medlemmet ikke har vært direkte avgjørende for utfallet, blir spørsmålet vanskeligere. Det er åpenbart for lettvint å konkludere med at den inhabile i et slikt tilfelle ikke har påvirket utfallet av avstemningen. Vedkommende kan ha innvirket på vedtaket på andre måter enn ved sin stemmegivning. Det enkelte medlems innflytelse kan bero på den politiske sammensetningen av kommunestyret og på vedkommendes personlige anseelse. Det er vel kjent at politikeres gjennomslagskraft varierer meget. Enkelte kan trollbinde en forsamling, mens andre knapt merkes. Det er imidlertid ugjørlig å trekke generelle slutninger utfra slike erfaringer.

Det sier seg selv at det er meget vanskelig for utenforstående å gjøre seg opp en sikker mening om hvilke medlemmer som tilhører den ene eller den andre gruppe når det gjelder overbevisningskraft. Det vil lett få et spekulativt preg og det vil være vanskelig å føre bevis. Castberg antok at ugyldighet alltid måtte bli resultatet når den inhabile har stemt med flertallet, med unntak for tilfelle hvor en avgjørelse er truffet «uten skriftlig eller muntlig forhandling på forhånd». Å oppstille en så generell regel er nok å gå for lagt.

Man kommer neppe utenom å foreta en konkret vurdering av hvorvidt den inhabile kan ha virket inn på utfallet av avstemningen. Det bør imidlertid kreves relativt lite forat et vedtak skal kjennes ugyldig hvor en av representantene som har stemt for, viser seg å ha vært inhabil.»

Etter en konkret vurdering mener retten det er en ikke for fjern mulighet for at Tveråmo kan ha virket inn på utfallet av kommunestyrets avstemning over oppsigelsesvedtaket. Som medlem av arbeidsgiverutvalget var han helt sentral ved utformingen av saksfremleggene for kommunestyret. Som varaordfører og gruppeleder for Høyre vil retten anta at hans standpunkt også øvde en viss innflytelse på andre kommunestyremedlemmer.

- 51 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Dette taler med styrke for at oppsigelsesvedtaket skal kjennes ugyldig og sammenholdt med kommunens manglende ivaretakelse av Thorsens rett til kontradiksjon, samt politikernes direkte kontakt med de ansatte, har retten kommet til at oppsigselsvedtaket er ugyldig.

Da oppsigelsesvedtaket skal kjennes ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til hvorvidt det var tilstrekkelig grunnlag for kommunestyrets mistillit til Thorsen.

4.5. Arbeidsgivers subsidiære krav om opphør

For det tilfellet at retten skulle dømme oppsigelsen ugyldig, har Brønnøy kommune fremsatt et subsidiært krav om at arbeidsforholdet uansett må opphøre jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (1) annet punktum. Bestemmelsen åpner for at retten etter påstand fra arbeidsgiver kan bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom det vil være «åpenbart urimelig» at arbeidsforholdet fortsetter.

Terskelen for å avsi dom for opphør av arbeidsforholdet på dette grunnlaget er høy og må bero på en «konkret avveining av partenes interesser» jf. Rt. 1988 s. 959. Hålogaland lagmannsrett har i LH-2006-128613 uttalt at bestemmelsen er «ment som en sikkerhetsventil fra det klare utgangspunkt om at arbeidsforholdet skal fortsette».

Retten har etter en slik vurdering kommet til at det vil være åpenbart urimelig om Thorsens arbeidsforhold som rådmann i Brønnøy kommune fortsetter. I denne vurderingen har retten særlig lagt vekt på at det er snakk om virksomhetens øverste leder og at et samlet kommunestyre har uttrykt mistillit mot rådmannen. En tilbakeføring av Thorsen i rollen som rådmann vil etter rettens syn innebære en overhengende fare for fortsatt uro i kommunen. Dette vil igjen kunne ramme kommunens innbyggere og særlig de svakeste i samfunnet som i det daglige er avhengig av kommunens tjenestetilbud. Dette veier klart tyngre en individuelle forhold på Thorsens hånd.

For øvrig vises det til rettens drøftelse av Brønnøy kommunes styringsrettsbeslutning under punkt 4.3 ovenfor hvor tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende.

Da Thorsen p.t. ikke står i stillingen, finner retten at opphørstidspunktet kan settes kort frem i tid. Retten finner at opphørstidspunktet rimelig kan settes til 1. august 2021 og avsier dom i tråd med dette.

Retten vil for ordens skyld bemerke at lagmannsrettens fratredelseskjennelse er rettskraftig. Det at retten nå fastsetter et tidspunkt for arbeidsforholdets opphører innebærer følgelig ikke at Thorsen har rett til løpende lønn frem til opphørstidspunktet.

- 52 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 4.6. Erstatningskravet

4.6.1. Rettslige utgangspunkt

Da oppsigelsen er ugyldig, har retten kommet til at Thorsen skal tilkjennes erstatning jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (2). Bestemmelsen åpner for tilkjennelse av erstatning for både økonomisk tap, jf. punkt 4.6.2 og erstatning for ikke-økonomisk tap, såkalt oppreisningserstatning jf. punkt 4.6.3 nedenfor. Fastsettelsen av erstatningen skal gjøres etter en bred rimelighetsvurdering hvor både forhold på arbeidstakers og arbeidsgivers side er relevante.

4.6.2. Økonomisk tap

Thorsen har mottatt løpende lønn frem til lagmannsrettens kjennelse ble rettskraftig, hvilket etter det opplyste skjedde under hovedforhandlingen. I juni utbetales feriepenger. Det skal etter dette utmåles erstatning for juli måned og fremover.

Thorsen har fremholdt at han skal tilkjennes erstatning for tapt lønn og pensjonsopptjening frem til pensjonsalder og da i størrelsesorden opp mot i underkant av 8,9 millioner kroner. Retten finner det klart at erstatningen må settes betydelig lavere.

Ved den konkrete vurderingen har retten for det første sett hen til at arbeidsforholdet kun hadde vart i knappe ett og et halvt år da Thorsen ble sagt opp. For det annet er rådmannsstilling en utsatt stilling hvor man som arbeidstaker etter rettens skjønn ikke kan gjøre regning med at man vil bli i stillingen frem til pensjonsalder. Dette innebærer etter rettens vurdering at det verken vil være rimelig, eller påregnelig å pålegge kommunen den fulle og hele risiko, verken for Thorsens lønnstap frem til pensjonsalder eller hans pensjonstap.

For det tredje – og som retten har vurdert under punkt 4.4.2 ovenfor er det på flere punkter grunnlag for å kritisere Thorsens. Han må således også bære en betydelig del av den økonomiske risiko avslutningen av arbeidsforholdet medfører.

For det fjerde finner retten det rimelig å legge vekt på at Thorsen er svært godt utdannet og har en bred yrkeserfaring. Retten vil derfor anta at Thorsen – til tross for sin alder – vil kunne skaffe seg nytt arbeid innen rimelig tid. Til dette har Thorsen anført at oppsigelsessaken – og den publisitet denne har medført – vil gjøre det vanskelig for ham å skaffe seg nytt arbeid. Retten har til en viss grad forståelse for synspunktet, men er usikker på hvor stor negativ effekt saken vil ha for ham all den tid retten dømmer oppsigelsen ugyldig. Uansett finner retten at også Thorsen må bære sin del av ansvaret for sakens publisitet. Han kunne ha valgt å akseptere kommunens sluttavtaletilbud av 12. september 2020 og dermed unngått at saken endte med oppsigelse og søksmål. Det er ikke uvanlig at

- 53 - 20-171024TVI-THEL/TBRO arbeidsforhold på et stillingsnivå som det her er snakk om avsluttes på denne måten og den sluttavtale kommunen tilbød Thorsen fremstår for retten som god.

Etter en samlet vurdering har retten kommet til at Thorsen skal tilkjennes en erstatning for fremtidig økonomisk tap på kroner 1.200.000,- tilsvarende tolv måneders lønn. Etter rettens syn ligger dette i samme sjikt som en normal etterlønnsklausul ved fraskrivelse av stillingsvernet.

4.6.3. Oppreisningserstatning

Retten har under avsnitt 4.2 og 4.3 kommet til at Thorsen verken er utsatt for ulovlig gjengjeldelse eller suspensjon. Oppreisningserstatningen skal derfor kun utmåles for den ugyldige oppsigelsen.

Thorsen har anført at retten ved utmålingen av oppreisningserstatningen også skal vektlegge at han har blitt utsatt for trakassering jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 (3). Så vidt retten forstår, bygger anførselen på at Thorsen mener seg trakassert av de uttalelser som varaordfører Tore Tveråmo og kommunestyrerepresentant Ørjan Moe i ulike blogginnlegg på Brønnøy Høyres hjemmeside har fremsatt om Thorsen. Til dette har Brønnøy kommune anført at kommunen som arbeidsgiver ikke er ansvarlig for hva politikerne måtte si i det offentlige ordskifte.

Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt kommunen er ansvarlig for politikernes ytringer. Dette da retten klart finner at ytringene verken i sin form og/eller etter sitt innhold utgjør trakassering i lovens forstand. Ytringene fremstår som saklig motivert kritikk av rådmannens utøvelse av sin stilling, og selv om kritikken til dels er krass kan den etter rettens syn verken anses å ha til hensikt eller virkning å krenke Thorsens verdighet jf. Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) kap. 25 s. 325. Dertil kommer at ytringene må tolkes i lys av politikernes ytringsfrihet jf. Grunnloven § 100. Kritikken er ikke skarpere enn det som må anses påregnelig for enhver rådmann.

Retten har kommet til at Thorsen skal tilkjennes en oppreisningserstatning for den ugyldige oppsigelsen jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (2). I den konkrete vurderingen har retten særlig lagt vekt på den uryddighet i saksbehandlingen som retten har drøftet under punkt 4.4.3, og at det i oppsigelsesvedtaket og under den senere saksforberedelsen er påberopt flere oppsigelsesgrunnlag som enten er frafalt under hovedforhandlingen eller som det er ført begrenset med bevis for. Retten har etter en samlet vurdering kommet til at oppreisningserstatningen skal settes til kr. 50.000,-.

- 54 - 20-171024TVI-THEL/TBRO 4.7. Sakskostnader

Retten har kommet til at oppsigelsesvedtaket er ugyldig og at Thorsen skal tilkjennes erstatning. Han må derfor anses for å ha vunnet saken jf. tvisteloven § 20-2 (2). Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 (1) har han dermed rett til erstatning for sine sakskostnader.

Advokat Nordbø har fremlagt en samlet sakskostnadsoppgave på kr. 747.498,-. Da Thorsen avslo Brønnøy kommunes forlikstilbud av 12. september 2020 - som i realiteten innebar 18 måneders etterlønn -, har retten kommet til at Brønnøy kommune skal fritas for sakskostnadsansvaret jf. tvisteloven § 20-2 (3) bokstav b annet alternativ.

Hver av partene skal etter dette dekke sine egne sakskostnader.

*****

Dommen er enstemmig.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang i kombinasjon med andre gjøremål i tingretten.

- 55 - 20-171024TVI-THEL/TBRO DOMSSLUTNING

1. Oppsigelsen av Helge Thorsen er ugyldig.

2. Helge Thorsens ansettelsesforhold i Brønnøy kommune opphører den 1. august 2021.

3. Brønnøy kommune betaler 1 200 000 – enmilliontohundretusen – kroner til Helge Thorsen som erstatning for fremtidig økonomisk tap. Beløpet betales innen to uker fra forkynnelse av dommen.

4. Brønnøy kommune betaler 50 000 – femtitusen – kroner til Helge Thorsen i oppreisningserstatning. Beløpet betales innen to uker fra forkynnelse av dommen.

5. Hver av partene bærer egne sakskostnader.

Retten hevet

Terje Gerhard Andersen

Sissel Merethe Reinfjell Ann Lisbeth Reidun Jensen Skjelvik

Veiledning om anke i sivile saker vedlegges.

- 56 - 20-171024TVI-THEL/TBRO Veiledning om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene.

Ankefrist og gebyr

Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar

Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken.

Hva må ankeerklæringen inneholde?

I ankeerklæringen må du nevne

- hvilken avgjørelse du anker

- hvilken domstol du anker til

- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

- hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt

- den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil

- hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre

Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten

Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig.

Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet.

Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken

Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

-1- 20-171024TVI-THEL/TBRO Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan du bare anke hvis du mener

- at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig

Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten.

Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling. Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

-2- 20-171024TVI-THEL/TBRO Veiledning om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene.

Ankefrist og gebyr

Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar

Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken.

Hva må ankeerklæringen inneholde?

I ankeerklæringen må du nevne

- hvilken avgjørelse du anker

- hvilken domstol du anker til

- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

- hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt

- den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil

- hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre

Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten

Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig.

Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet.

Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken

Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

-1- 20-171024TVI-THEL/TBRO Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan du bare anke hvis du mener

- at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig

Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten.

Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling. Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

-2- 20-171024TVI-THEL/TBRO Veiledning om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene.

Ankefrist og gebyr

Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar

Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken.

Hva må ankeerklæringen inneholde?

I ankeerklæringen må du nevne

- hvilken avgjørelse du anker

- hvilken domstol du anker til

- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

- hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt

- den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil

- hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre

Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten

Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig.

Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet.

Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken

Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen

-1- 20-171024TVI-THEL/TBRO Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan du bare anke hvis du mener

- at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig

Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten.

Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling. Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

-2- 20-171024TVI-THEL/TBRO